PLATESMAKING: Fire 70-tallshelter og et lite storband

PS-0925XS (1 of 2).jpg


I dagens Platesmaking er det mye musikk fra helter som hadde sin storhetstid på 70-tallet. Bortsett fra en utgivelse, som har hentet musikalsk materiale fra middelalderen og gjort noe veldig spennende ut av det.

YES – CLOSE TO THE EDGE – SUPER DELUXE EDITION. Steven Wilson`s 2025 album mixes.
Dette endrer rekkefølgen

Først et lite hjertesukk. Jeg er en ganske mye over middels ihuga Yes-fan, og følger med interesse med på når prog-entusiaster rangerer Yes-albumene gjennom historien på Youtube. Og nesten uten unntak blir Close to the Edge kåret til tidenes beste Yes-album, til min store forargelse. Og med min utpregede hang til ordspill tenker jeg «Close to the Edge tidenes beste? Høh – not even close…!» For alle prog-entusiaster bør da kunne høre med et halvt øre at Close to the Edge ikke er i nærheten av Relayer som tidenes beste Yes-album. Selv Tales From Topographic Ocean er bedre enn Close to the Edge, men da kan jeg begynne å rydde plass på bronsje-pallen til CthE. Og så er det faktisk mer konsensus rundt omkrig om at Awaken er tidenes beste Yes-låt, og det inkluderer meg selv, til tross for at et bonusspor på den utgivelsen jeg skriver om nå puster den tett i nakken. Da snakker vi om Heart of the Sunrise, som opprinnelig kom på studioalbumet Fragile. Men det er et annet kapittel.

Men nå sporet jeg litt av allerede før start, for selvfølgelig er Close To The Edge et historisk Yes-album, og var en slags milepel i 1972 som markerte at Yes endelig hadde blitt et fullblods Prog-band, med det episke tittelsporet som strekker seg over en hel LP-side, og to spor på side B. For øvrig samme struktur som Relayer to år senere.

Når man ser at en utgivelse smykker seg med Super Deluxe Edition, er det fort gjort å bli litt sur, og tenke at det er det noen som skal skumme litt ekstra fløte på historiske utgivelser. Helt til man oppdager at det er Steven Wilson som står bak. Jeg har i skrivende stund bare tilgang til den digitale strømmeutgaven av utgivelsen, men fysisk utgivelse inneholder 1 LP, 5 CDer og en Blu-ray. Sistnevnte inneholder multikanalsmikser i Dolby Atmos og DTS HD.

Den første CDen inneholder en remastret utgave av den opprinnelige miksen, mens CD 2 inneholder en remix av Steven Wilson. Og selv om CD 1 er en selvfølge som referanse, er det fra nå av SW-remiksen på CD 2 som gjelder som Close to the Edge for meg. Og som rettferdiggjør at denne utgivelsen faktisk kan puste Relayer med sin krevende lydkvalitet i nakken. CD 3 inneholder en del interessante tilstøtende låter fra perioden, der America og Starship Trooper er blant de beste i mine ører.

CD 4 og 5 er fra en konsert i Rainbow Theatre 16 desember 1972, et konsertlokale der også det nederlandske prog-bandet holdt sin legendariske konsert At the Rainbow, som etterpå ga tidenes beste Focus-album.

I tillegg til den heller pompøse Wakeman-låten Excerpts from The Six Wifes of Henry VIII fra et av hans single-album fra tiden rett før- og etter han forlot Yes for første gang etter at Tales From Topographic Ocean var ferdigstilt, er det en masse supplerende Yes-låter fra perioden frem til 1972. Høydepunktet for meg er absolutt Heart of the Sunrise som jeg omtalte lenger oppe. Denne liveversjonen er ikke nødvendigvis bedre enn studioversjonen på Fragile, men den er en annerledes og interessant versjon av en av tidenes beste Yes-låter. Og så gir den en blendende åpenbaring av hvorfor Chris Squire var historiens desidert ledende prog-bassist.

Lyden
Lyden på Det som er CD 2, og som består av Steven Wilson remixes er utsøkt, og et virkelig løft sammenlignet med den originale utgivelsen.

Ukens plate

Jeg hadde egentlig tenkt at enten Jethro Tull eller FriEnsemblet sine utgivelser skulle få tildelt tittelen Ukens Plate, og vaklet litt mellom disse to. Men i siste øyeblikk ble jeg oppmerksom på Close To The Edge Super Delucxe Edition, og da var løpet kjørt. Og samtidig er en sekser på terningen uunngåelig.

Les hele platesmakingen med total 5 utgivelser hos Audiophile.no

PS-0925XS (2 of 2).jpg
 

Kommentarer

Bulter

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.02.2003
Innlegg
1.813
Antall liker
3.753
Strålende omtale! Tales From Topographic Oceans er selvfølgelig den beste Yes-utgivelsen 😉
 

Karl_Erik

Hi-Fi freak
Ble medlem
31.10.2002
Innlegg
2.441
Antall liker
1.315
Torget vurderinger
1
Strålende omtale! Tales From Topographic Oceans er selvfølgelig den beste Yes-utgivelsen 😉
Strålende - jeg liker klare og stekrke utsagn :)
Men hva tenker du om Relayer oppe i det hele?
 

Pedal

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.02.2007
Innlegg
6.517
Antall liker
5.467
Torget vurderinger
1
Strålende omtale! Tales From Topographic Oceans er selvfølgelig den beste Yes-utgivelsen 😉
Når jeg leser disse «Desert Island Album» artiklene tenker jeg alltid på Tales From Topographic Oceans. At den skulle toppe min liste. Albumet jeg aldri har blitt klok på. Men som eneste album på en øde øy, så kanskje. Kanskje.
 

Pedal

Hi-Fi freak
Ble medlem
08.02.2007
Innlegg
6.517
Antall liker
5.467
Torget vurderinger
1
Ellers er jeg ganske på linje med trådstarter. Jeg digger Rick Wakeman (solo), men synes kirkeorgelet hans blir litt for pompøst for den tighte sounden til Yes. Synes både Tony Kaye og Patrick Moraz kler Yes bedre. Min liste ser derfor slik ut:
Relayer
The Yes Album
Close to the Edge
Fragile
Going For The One
 

Karl_Erik

Hi-Fi freak
Ble medlem
31.10.2002
Innlegg
2.441
Antall liker
1.315
Torget vurderinger
1
Her må jeg melde pass, Karl Erik. Jeg falt av Yes etter «Tales», ELP etter «Brain Salad» og Genesis etter «The Lamb».
Ok. Når det gjelder studioalbum fra ELP er jeg enig, selv om trippelalbumet Welcome back my friends.. som kom like etter Brain Salad etter mitt syn er tidenes beste ELP-album. Å kåre det beste studioalbumet av ELP frem til Brain Salad er derimot en veldig krevende øvelse - alle er veldig bra, og med til dels forskjellige kvaliteter.

Når det gjelder Genesis ble det selvfølgelig et paradigmeskifte etter The Lamb, da Peter Gabriel forsvant. Men jeg har sansen for mye av det Genesis gjorde i ettertid også.
 

xerxes

Æresmedlem
Ble medlem
08.01.2005
Innlegg
13.490
Antall liker
9.810
Sted
Holmestrand
Ok. Når det gjelder studioalbum fra ELP er jeg enig, selv om trippelalbumet Welcome back my friends.. som kom like etter Brain Salad etter mitt syn er tidenes beste ELP-album. Å kåre det beste studioalbumet av ELP frem til Brain Salad er derimot en veldig krevende øvelse - alle er veldig bra, og med til dels forskjellige kvaliteter.

Når det gjelder Genesis ble det selvfølgelig et paradigmeskifte etter The Lamb, da Peter Gabriel forsvant. Men jeg har sansen for mye av det Genesis gjorde i ettertid også.
Langt på vei enig.
Selv har jeg elsket ELP siden vi fikk en langhåret progrockende klasseforstander i niende klasse. Han samlet på almanakker og snudde min musikkverden oppned med Lucky Man og The Tank fra albumet «Emerson, Lake & Palmer», for så å forsegle det hele med «Tarkus».
For meg så har ELP på mange måter vært veien inn mot andre musikalske uttrykksformer som for eksempel jazz og klassis, men kanskje særlig forskjellig folkemusikk.
Merkelig nok.
 

Karl_Erik

Hi-Fi freak
Ble medlem
31.10.2002
Innlegg
2.441
Antall liker
1.315
Torget vurderinger
1
Ellers er jeg ganske på linje med trådstarter. Jeg digger Rick Wakeman (solo), men synes kirkeorgelet hans blir litt for pompøst for den tighte sounden til Yes. Synes både Tony Kaye og Patrick Moraz kler Yes bedre. Min liste ser derfor slik ut:
Relayer
The Yes Album
Close to the Edge
Fragile
Going For The One
Hvis jeg skulle utvidet min liste til 5 plater, ville jeg støtt på dilemmaet "hva med 90125?". Jeg syns det er et knakende godt album, men det er jo ikke helt ordentlig Yes. I hvert fall ikke prog-rock. til nød kanskje ...ehhh... prog-pop.
Hvis vi Voker 90125 vil min liste bli ganske lik din, men der Tales erstatter The Yes Album.

Når det gjelder Rick Wakeman syns jeg kanskje noe av det han gjorde på synth var mest krevende, med utagerende oktav-store pick-bend. Jeg har opp igjennom vaklet en del på mitt syn på Wakeman. Da det foregikk på begynnelsen- og midten av 70-tallet syns jeg han var enorm, og kjempet med Keith Emerson om å være den største prog-tangentisten. I ettertid syns jeg det var veldig befriende da han fikk avløsning av Patric Moraz på Relayer, og skulle gjerne hørt en videreutvikling av det samarbeidet. I nyere tid har det kommet en god del skrekkelig klisjefylt fra Rick Wakeman, og jeg har lurt på hva som har foregått.
 

Karl_Erik

Hi-Fi freak
Ble medlem
31.10.2002
Innlegg
2.441
Antall liker
1.315
Torget vurderinger
1
Å kåre det beste studioalbumet av ELP frem til Brain Salad er derimot en veldig krevende øvelse - alle er veldig bra, og med til dels forskjellige kvaliteter.
Selv om det er utypisk- og ikke nødvendigvis det beste ELP-albumet, fikk jeg lyst til å fremheve "Pictures at an Exhibition". Det fikk meg til å gjenoppta min interesse for klassisk musikk generelt, og Mussorgsky spesielt. Og så snublet jeg over en annen spennende moderne tolking med synth av japanske Tomita i 1977, som også er veldig interessant. For ganske kort tid siden ble jeg forresten klar over at Ravel ikke er den eneste som har orkestrert dette verket - han var faktisk ikke engang først.
 

Tweedjakke

Hi-Fi freak
Ble medlem
29.01.2008
Innlegg
5.736
Antall liker
6.178
Sted
Fjøresteinane
Eg er nok langt mindre blodfan av Yes enn mange, så for meg har Close to the Edge ein spesiell plass berre fordi det er det Yes-albumet eg har høyrt mest på (og det første eg kjøpte, trur eg). Høyrer på den nye "Super Deluxe"-utgåva no (via Apple Music), og er imponert over kor mykje betre den nye SW-remixen høyrest ut.
 

xerxes

Æresmedlem
Ble medlem
08.01.2005
Innlegg
13.490
Antall liker
9.810
Sted
Holmestrand
Selv om det er utypisk- og ikke nødvendigvis det beste ELP-albumet, fikk jeg lyst til å fremheve "Pictures at an Exhibition". Det fikk meg til å gjenoppta min interesse for klassisk musikk generelt, og Mussorgsky spesielt. Og så snublet jeg over en annen spennende moderne tolking med synth av japanske Tomita i 1977, som også er veldig interessant. For ganske kort tid siden ble jeg forresten klar over at Ravel ikke er den eneste som har orkestrert dette verket - han var faktisk ikke engang først.
Me too!
Mussorgsky og Tomita!
 

Bulter

Hi-Fi freak
Ble medlem
18.02.2003
Innlegg
1.813
Antall liker
3.753
Ok. Når det gjelder studioalbum fra ELP er jeg enig, selv om trippelalbumet Welcome back my friends.. som kom like etter Brain Salad etter mitt syn er tidenes beste ELP-album.
Helt enig, «Ladies and Gentlemen» må med!
 

Informasjon om bruker

Audiophile.no
Bransjemedlem
Medlem siden
Antall liker
1.308
Link til alle artikler
496
Audiophile.no sine annonser
Audiophile.no
Gamle radioar – Stig Arne si dagbok april 2025

Gamle radioar – Stig Arne si dagbok april 2025

  • 0
Er gamle radioar på moten att? Me let samlarar vera samlarar, og bryr oss berre om ein ting: Lyden. Og i ølspalta har me 4 boksar og ei tuteflaske. Bang & Olufsen Beomaster 900 (1964-1970) Kva i...
Fortsett
Audiophile.no
Klimax Solo 500 – Ny nestkommanderende monoblokk fra Linn

Klimax Solo 500 – Ny nestkommanderende monoblokk fra Linn

  • 3
I begynnelsen av 2024 lanserte Linn en ny flaggskipforsterker, og nå følger den skotske produsenten opp med en nestkommanderende forsterker. Klimax Solo 500 er navnet, og Linn-kjennere ser...
Fortsett
Audiophile.no
600-serie - Nye flaggskipforsterkere fra Mark Levinson

600-serie - Nye flaggskipforsterkere fra Mark Levinson

  • 1
Den amerikanske HighEnd-produsenten Mark Levinson har avduket en nye HighEnd-serie. 600-serien overtar stafettpinnen øverst i hierarkiet etter 500-serien, som til nå har vært det ypperste fra...
Fortsett
Audiophile.no
CLARITY 4.2 – Ny uvanlig stativmodell fra RADIANT ACOUSTICS

CLARITY 4.2 – Ny uvanlig stativmodell fra RADIANT ACOUSTICS

  • 8
I fjor lanserte Radiant Acoustics den oppsiktsvekkende stativhøyttaleren Clarity 6.2. Nå kommer en enda mer oppsiktsvekkende lillebror, med modellbenevnelsen Clarity 4.2. Det vil si – det er...
Fortsett
Audiophile.no
TEST: Marantz Model M1- Varulv i lammeklær

TEST: Marantz Model M1- Varulv i lammeklær

  • 0
Marantz Model M1 ble lansert for et år siden sammen med storebror Model M4. Vi har hatt Model M1 på en grundig test sammen med stativhøyttalerne Polk R200. I slutten av mai lanserte Marantz den...
Fortsett
Audiophile.no
HARMAN kjøper Sound United, med B&W, Denon og Marantz

HARMAN kjøper Sound United, med B&W, Denon og Marantz

  • 5
HARMAN har i går lagt ut en melding om at de kjøper Sound United fra Masimo Corporation for 350 Mill. USD. I pressemeldingen er det positivt bekreftet at overdragelsen inkluderer merkene Bowers &...
Fortsett
Topp Bunn