Plater som låt dårlig i gamle dager, men glimrende i dag.

[lyntoft!]

Hei.
Husker fra ungdommen, før jeg hadde kunnskap om om riktig platespiller oppsett, var det alltid noen plater jeg kviet meg for å sette på.
Ganske enkelt fordi det ikke låt bra.

Et godt eksempel er Genesis Live fra 73, dette uavhengig av om det var snakk om original Charismaen eller den noe senere reissue`n avbildet her :

Nå i dag er dette en av mine absolutt mest spilte plater.
Fortsatt langt i fra noen super produksjon, men for en følelse og ikke minst fremførelse.

Sikkert andre som har fått lignende aha opplevelser med andre utgivelser ?

Jørgen

 

[bluesbreaker]

Vi spilte musikken fordi den var god på 70 og 80 tallet. Uansett hvordan det låt...

Man kan likevel bli forbløffet over hvor bra noe låter i dag når det er investert en del i platespilleren .
Gamle plater blir ofte som å høre de på nytt. Veldig moro.

Denne f,eks.

Den låt vel aldri dårlig, men har fått nytt liv.
Cleminsons gitarriff på Midnight Moses er uhorvelg fett.

 

[Cash 63]

Som Blusern sier så tenkte jeg ikke over om det låt bra eller dårligt den gangen, men er idag imponert hur bra produktion det er på mye av det som var ferskvare den gangen.

som disse bla

 

[Steinar_Lund]

Enig med bluesbreaker. Da jeg var enda yngre enn jeg er i dag, var liksom ikke lydkvalitet noe tema. Jeg kjøpte den musikken jeg likte, og ga beng i lyden. Og trivdes med dét. Trolig fordi anlegget mitt ikke klarte å skille mellom god og dårlig lyd. Hehe.

 

[Steinar_Lund]

Som Blusern sier så tenkte jeg ikke over om det låt bra eller dårligt den gangen, men er idag imponert hur bra produktion det er på mye av det som var ferskvare den gangen.

som disse bla

Tiltredes! Nå er ikke jeg noen vinyl-mann - holder meg til CD. Jeg har masse CD-utgaver av musikk fra 60-tallet, og takket være tips fra bl.a. lars_erik, er mange av dem utgaver fra CD-ens barndom. Og også jeg er blitt imponert over kvaliteten på produksjonen fra den gangen.

 

[nlykke]

Morsomt tema. Etter alle disse årene med utvilkling av anlegget og med gode og mindre gode ideèr for å komme til bedre lyd, vil jeg si at nesten alle de gamle klassikerne i platesamlingen spilles på en vesentlig bedre måte idag enn tidligere. Kvaliteten var nok mye bedre enn hva jeg trodde før! Det skal nevnes at det bestandig har vært kvalitets forskjeller på innspillinger. . .

 

[Goggen8]

Tenkte aldri over at det var noe spesielt med lydkvaliteten på f.eks. Cat Stevens (Tea For The Tillerman og Teaser and Firecat), Fleetwood Mac (Rumours), Zappa (Apostrophe), Steely Dan (Aja, Groucho m.fl.), The Police-skivene, Slow Train Coming med Dylan, The Clash (London Calling), Alan Parsons Project (Tales..., I Robot m. fl.), Dire Straits eller de to første Iron Maiden-skivene.

Ble litt som å oppdage disse platene på nytt...

 

[Pink_Panther]

Jeg har aldri spilt plater kun på grunn av god lyd, jeg har heller aldri latt være å spille plater på grunn av dårlig lyd. For meg har alltid musikken vært det viktigste, god lyd har kun vært en bonus.

 

[Steinar_Lund]

Jeg har aldri spilt plater kun på grunn av god lyd, jeg har heller aldri latt være å spille plater på grunn av dårlig lyd. For meg har alltid musikken vært det viktigste, god lyd har kun vært en bonus.

A riveting read! Som jeg skulle skrevet det selv. Følgelig kan det ikke gjøres bedre . Skjønt, jeg må innrømme at jeg noen ganger har kjøpt utgaver med presumptivt god lyd, av samme innspillinger. Bonus, som du sier.

Kun én gang har jeg kjøpt et album utelukkende på grunn av lyden. Det var en CD med orgelverker av Liszt, der lyden i følge Gramophone var i "demonstration class". Jeg tror at jeg aldri har hørt cd-en helt gjennom.

 

[Hornlyd]

Hmm. Jeg synes Born In The USA låt bedre når jeg var 15 år gammel med platespiller kontra CD, inntill jeg for et par år siden fikk tak i en gammel pent brukt vinylversjon, da orket jeg å spille platen fra start til slutt.