For halvannen måned siden fant jeg ut at jeg hadde lyst til å høre om mine gamle høyttalere (Monitor 9) var så bra som jeg huska, og kjøpte derfor en billig klasse D forstker fra Amazon, for bluetooth-strømming av Spotify.
Om jeg hadde hatt særlig mye hår, ville jeg fått bakoversveis av kvaliteten. Jeg hadde jo til og med vurdert tidligere å selge unna de høyttalerne som bare tok plass i bunnen av et skap, og hadde tenkt at de små Logitech-høyttalerne jeg har kobla på PC'en ikke var så verst. Men det var de!
Alt var fantastisk i flere uker.
Men, og det er alltid et "men", bassen var litt mager. Trykkammer-høyttalere sjøh. Måtte skru opp litt volum og booste bass på forsterkeren, for å høre den. Jeg er ikke så opptatt av å spille høyt, for selv om dette er i en kjeller, så er det rekkehus og naboer. Dette var et dilemma, å få bedre bass uten å rive hus, og jeg begynte å tenke over fantasifulle løsninger, som for det første skulle være billig, og for det andre plasseringsvennlig, da jeg syntes jeg hadde lite plass.
Grubla lenge over å kjøpe et par brukte bokhylle-høyttalere, kjøpe en til forsterker-dings fra Amazon, splitte signalet, mekke på delefilter i det nye settet, så det bare bidro på mellomtone og /eller bare bass, og så videre. Masse tenking og søking på nettet. Kanskje bygge noe selv? Så var det et problem med at jeg har flere lydkilder, spesifikt en bærbar CD/kassett/radio-spiller fra Elkjøp.
Så jeg oppretta bruker, og stilte spørsmål her inne om passive velgere. For preamp var dyrt, og jeg hadde jo dessuten lite plass. Jeg fikk gode svar, det var ikke der problemet lå.
For så var det et par andre ting. For det første ønsker jeg å fortsatt kunne regulere diskant og bass, og for det andre å ha hodetelefonutgang i løpet etter nevnte regulering. Jeg hadde nå gått over til en rimelig DAC kobla til stasjonær PC, og slutta å strømme bluetooth fra telefonen. Jeg mente godt å høre forskjell.
Mer grubling, og stadig mer sinnrike konstruksjoner med separate hodetelefonforsterkere og sånt.
Det var først for en uke siden det gikk opp for meg, at prosjektet med go'lyd i kjelleren holdt på å bli nok et av disse prosjektene som er så typisk meg, at det skal mekkes og testes og forskes, og mest sannsynlig ende med at jeg går totalt lei, og returnerer til de to gamle høyttalerne, etter å ha laget et avfallsproblem i tillegg. Selv om jeg fikk til noe, ville i beste fall bli et kabel-helvete og et komplisert oppsett mht. hva som sendte signal hvor, og hvilke knotter som påvirket hvilken utgang, etc.
Jeg hadde samtidig siktet meg inn mot et par BW på FINN i størrelse stor bokhylle (50 cm høy) som jeg innså jeg ville måtte sette ved siden av pulten, kanskje lage stativer til, som rene bass-drivere, eller som erstatning for mine gamle høyttalere som enn så langt fikk plass på pulten, på hver side av dataskjermen.
Det som dermed gikk opp for meg, var to ting.
Først at jeg så absolutt har plass til gulvhøyttalere, som forhåpentligvis fullt ut dekker mitt behov for mer areal i bass og mellomtone. Ønsket meg alltid slike da jeg var fattig student på 80- og 90-tallet.
Og for det andre, at i stedet for å lage en underlig "høkkert-løsning" (som vi sier i Trøndelag), så kunne jeg faktisk unne meg en skikkelig forsterker også.
Så poenget er, iallefall når det gjelder meg, så har jeg en tendens til å tenke komplisert først, spesielt når jeg tar utgangspunkt i begrensninger som egentlig ikke er reelle.
Jeg håper, i nøkternhetens navn, at det ikke er flere uventede "men" i nær framtid. Har nok tenkt at jeg burde fått meg en CD-spiller bedre enn den bærbare dingsen fra Elkjøp, og kanskje en kassettspiller også. Problemet, om det nå er et problem, er at jeg har i betydelig grad endra musikksmak siden 80-tallet, og kanskje bare en fjerdedel av mine 70 kjøpte kassetter er interessant. Alt finnes dessuten på Spotify. For CD er det litt flere som er interessante, men fortsatt mye jeg ikke bryr meg om nå,
Alt dette har skjedd på kort tid.
Kona ble litt syrlig da jeg sa jeg hadde kjøpt nye golvstående høyttalere, noe sånt som hva skal du med det, osv, men det gikk fort over.
Det egentlige spørsmålet er, er jeg ute på en "farlig" vei? Er det sånn det begynner??

Om jeg hadde hatt særlig mye hår, ville jeg fått bakoversveis av kvaliteten. Jeg hadde jo til og med vurdert tidligere å selge unna de høyttalerne som bare tok plass i bunnen av et skap, og hadde tenkt at de små Logitech-høyttalerne jeg har kobla på PC'en ikke var så verst. Men det var de!
Alt var fantastisk i flere uker.
Men, og det er alltid et "men", bassen var litt mager. Trykkammer-høyttalere sjøh. Måtte skru opp litt volum og booste bass på forsterkeren, for å høre den. Jeg er ikke så opptatt av å spille høyt, for selv om dette er i en kjeller, så er det rekkehus og naboer. Dette var et dilemma, å få bedre bass uten å rive hus, og jeg begynte å tenke over fantasifulle løsninger, som for det første skulle være billig, og for det andre plasseringsvennlig, da jeg syntes jeg hadde lite plass.
Grubla lenge over å kjøpe et par brukte bokhylle-høyttalere, kjøpe en til forsterker-dings fra Amazon, splitte signalet, mekke på delefilter i det nye settet, så det bare bidro på mellomtone og /eller bare bass, og så videre. Masse tenking og søking på nettet. Kanskje bygge noe selv? Så var det et problem med at jeg har flere lydkilder, spesifikt en bærbar CD/kassett/radio-spiller fra Elkjøp.
Så jeg oppretta bruker, og stilte spørsmål her inne om passive velgere. For preamp var dyrt, og jeg hadde jo dessuten lite plass. Jeg fikk gode svar, det var ikke der problemet lå.
For så var det et par andre ting. For det første ønsker jeg å fortsatt kunne regulere diskant og bass, og for det andre å ha hodetelefonutgang i løpet etter nevnte regulering. Jeg hadde nå gått over til en rimelig DAC kobla til stasjonær PC, og slutta å strømme bluetooth fra telefonen. Jeg mente godt å høre forskjell.
Mer grubling, og stadig mer sinnrike konstruksjoner med separate hodetelefonforsterkere og sånt.
Det var først for en uke siden det gikk opp for meg, at prosjektet med go'lyd i kjelleren holdt på å bli nok et av disse prosjektene som er så typisk meg, at det skal mekkes og testes og forskes, og mest sannsynlig ende med at jeg går totalt lei, og returnerer til de to gamle høyttalerne, etter å ha laget et avfallsproblem i tillegg. Selv om jeg fikk til noe, ville i beste fall bli et kabel-helvete og et komplisert oppsett mht. hva som sendte signal hvor, og hvilke knotter som påvirket hvilken utgang, etc.
Jeg hadde samtidig siktet meg inn mot et par BW på FINN i størrelse stor bokhylle (50 cm høy) som jeg innså jeg ville måtte sette ved siden av pulten, kanskje lage stativer til, som rene bass-drivere, eller som erstatning for mine gamle høyttalere som enn så langt fikk plass på pulten, på hver side av dataskjermen.
Det som dermed gikk opp for meg, var to ting.
Først at jeg så absolutt har plass til gulvhøyttalere, som forhåpentligvis fullt ut dekker mitt behov for mer areal i bass og mellomtone. Ønsket meg alltid slike da jeg var fattig student på 80- og 90-tallet.
Og for det andre, at i stedet for å lage en underlig "høkkert-løsning" (som vi sier i Trøndelag), så kunne jeg faktisk unne meg en skikkelig forsterker også.
Så poenget er, iallefall når det gjelder meg, så har jeg en tendens til å tenke komplisert først, spesielt når jeg tar utgangspunkt i begrensninger som egentlig ikke er reelle.
Jeg håper, i nøkternhetens navn, at det ikke er flere uventede "men" i nær framtid. Har nok tenkt at jeg burde fått meg en CD-spiller bedre enn den bærbare dingsen fra Elkjøp, og kanskje en kassettspiller også. Problemet, om det nå er et problem, er at jeg har i betydelig grad endra musikksmak siden 80-tallet, og kanskje bare en fjerdedel av mine 70 kjøpte kassetter er interessant. Alt finnes dessuten på Spotify. For CD er det litt flere som er interessante, men fortsatt mye jeg ikke bryr meg om nå,
Alt dette har skjedd på kort tid.
Kona ble litt syrlig da jeg sa jeg hadde kjøpt nye golvstående høyttalere, noe sånt som hva skal du med det, osv, men det gikk fort over.
Det egentlige spørsmålet er, er jeg ute på en "farlig" vei? Er det sånn det begynner??