Pikant sak: Audiophile 24kt gull CD er mastret fra 80-talls digitalmastertape

[Espen R]

Det er ikke første gang jeg refererer til Steve Hoffman forum. Men denne tråden er interessant.
http://www.stevehoffman.tv/forums/showthread.php?t=203582&page=24

Moroa begynner på side 24 i tråden.
Jamie Tate sitter til daglig bak mixebordet og har mixet flere album som har stukket av med grammy priser. Han har avslørt at Simon & Garfunkel 24kt gold album som er utgitt på den audiophile labelen Audio Fidelity er fra en kopi av en digitalmastertape produsert på midten av 80-tallet for den originale Columbia CD'en.
Men Audio Fidelity har merket CD'en med store bokstaver: FROM THE ORIGINAL MASTER TAPES.
Prisen på denne "audiophile" gold CD'en er 30 dollar.

Sannsynligvis er denne digitalmasteren fra mid 80-tallet heller ikke produsert fra den originale 2-spors analogmasteren, fordi disse tapene var slitt/ ikke kunne finnes i arkivene på dette tidspunkt. Svært mye av S & G materiale utgitt på digital er fra båndkopier. Og når man i tillegg tenker på hvilken oppløsning A/D konverterne hadde på 80-tallet, så må man jo føle seg litt lurt når man kjøper AF discen.

Jeg kjøpte et par discer i denne serien fra Audio Fidelity, men var ikke fornøyd med lydkvaliteten, så det sluttet jeg med.

 

[Espen R]

 

[Hedde]

Jøss, dette var jo rene trilleren. Rart at et audiofilmerke kan tillate seg at slike påstander blir stående uten gode svar. Det er jo som å skyte seg selv i foten. Ser at tråden ble stoppet og det er jo forsåvidt greit siden poenget bare ble tværet ut. En liten skandale for audiofile innspillinger vil jeg si!

 

[mteinum]

En liten skandale for audiofile innspillinger vil jeg si!

Vel.... det er vel å bruke en litt for stor kam.

 

[lydbjørn]

Som sagt tidligere, Verden vil bedras, og noe av platebransjen er som sagt pil råtten :'(

 

[Vidar P]

.. En liten skandale for audiofile innspillinger vil jeg si!

Bare for å flisespikke; dette er ikke en skandale for audiofile innspillinger, det er en misforståelse og en begrepsforvirrelse antakelig. Dette er ikke en audiofil innspilling overhodet, aldri ment å være det, men en audiofil gjenutgivelse. Innspillingen er slik den er den.

Selv kjøpte jeg The Searchers fra Audio Fidelity, på LP riktignok, og jeg er svært begeistret for hvordan den låter! Dette er glimrende musikk med suveren 60-talls pop-sound som låter så "live" og flott som det er mulig å tenke seg fra disse innspillingene. Man kvekker til hver gang det slås på skarptromma, og klangen er så naturlig at det setter standard cd-utgivelser totalt i skyggen. Anbefales virkelig.

http://store.acousticsounds.com/d/16816/The_Searchers-The_Collection-180_Gram_Vinyl_LP

 

[Espen R]

.. En liten skandale for audiofile innspillinger vil jeg si!

Bare for å flisespikke; dette er ikke en skandale for audiofile innspillinger, det er en misforståelse og en begrepsforvirrelse antakelig. Dette er ikke en audiofil innspilling overhodet, aldri ment å være det, men en audiofil gjenutgivelse. Innspillingen er slik den er den.

Vidar, hvis du leser tråden så sies det at det er bortimot umulig at AF CD'en ikke kan være noe annet enn fra denne digitalmasteren fra 80-tallet (som er EQ'et litt av masteringteknikeren til AF). Dette fordi Jamie har scoppet signalet. Og han vet hva han snakker om, han jobber med dette til daglig.

Og hvis du da mener noe annet enn at dette er å føre folk bak lyset, så vet ikke jeg.

 

[Hedde]

En liten skandale for audiofile innspillinger vil jeg si!

Jeg legger meg paddeflat for kritikk om både stor kam og begrepsforvirringer. Dette er selvsagt ingen liten skandale som jeg skrev Audiofile gjenutgivelser (se...jeg har lært) var hva det handlet om.......ingen skandale...kansje en bitteliten.... Men hva er vitsen når det kansje bare er lureri når man merker slike med "from the original master tapes". Man blir liksom litt skuffa når man blir forført.

 

[Wright]

Vidar, hvis du leser tråden så sies det at det er bortimot umulig at AF CD'en ikke kan være noe annet enn fra denne digitalmasteren fra 80-tallet (som er EQ'et litt av masteringteknikeren til AF).

Om jeg oppfattet Vidar P rett tror jeg han sikter til at dette ikke er en audiofil innspilling, der «audiofile kvaliteter» har vært sentrale i den opprinnelige innspillingen, men en audiofil gjenutgivelse der man har forsøkt å trekke mest mulig ut av de opprinnelige opptakene.

Selv om jeg tildels blir litt desillusjonert av å se slike svindelforsøk kan jeg ikke si jeg er sjokkert eller klarer å bry meg voldsomt – mange av disse audiofile innspillingene og gjenutgivelsene låter direkte umusikalsk i mine ører uansett.

 

[mteinum]

Jeg legger meg paddeflat

Nå er det vel heller rett og rimelig at det er AF som gjør det - en forklaring fra den kanten er å forvente.

--

og velkommen til galehuset ;D

 

[baluba]

Og når man i tillegg tenker på hvilken oppløsning A/D konverterne hadde på 80-tallet, så må man jo føle seg litt lurt når man kjøper AF discen.

16 bit, samme oppløsning som min DAC klarer å spille av. Til noen tiere mer enn hva originale koster hadde jeg kjøpt den, for gull er litt fjongt. Og kanskje det har en bitteliten effekt, uten at jeg tror den er spesielt merkbar. Så hvorvidt jeg vil kalle det svindel avhenger ganske mye av pris.

 

[Vidar P]

Vidar, hvis du leser tråden så sies det at det er bortimot umulig at AF CD'en ikke kan være noe annet enn fra denne digitalmasteren fra 80-tallet (som er EQ'et litt av masteringteknikeren til AF).

Om jeg oppfattet Vidar P rett tror jeg han sikter til at dette ikke er en audiofil innspilling, der «audiofile kvaliteter» har vært sentrale i den opprinnelige innspillingen, men en audiofil gjenutgivelse der man har forsøkt å trekke mest mulig ut av de opprinnelige opptakene.

Det er helt korrekt Wright, og det er følgelig liten grunn til evt oppgitthet i innlegg over. Jeg er fortsatt ved mine fulle fem, og jeg tror Espen misforsto poenget mitt

Innspillingen er en gammel analog innspilling, og det er slik den er. Det er ikke en innspilling man vil kalle en audiofil innspilling, men en helt ordinær plateinnspilling. Det er gjenutgivelsen dere klager på. Jeg påpekte simpelthen at det er forskjell på innspilling og gjenutgivelse.

Hvorså gjenutgivelsen av S&G er gjort under falsk flagg har jeg ingen formening om, men det kan godt hende. Har ikke hørt den engang. Noterte for ordens skyld at jeg har en veldig god LP fra dette firmaet (The Searchers), så de har visst både gode og dårlige produkter da skjønner jeg.

 

[Espen R]

Vidar, hvis du leser tråden så sies det at det er bortimot umulig at AF CD'en ikke kan være noe annet enn fra denne digitalmasteren fra 80-tallet (som er EQ'et litt av masteringteknikeren til AF).

Om jeg oppfattet Vidar P rett tror jeg han sikter til at dette ikke er en audiofil innspilling, der «audiofile kvaliteter» har vært sentrale i den opprinnelige innspillingen, men en audiofil gjenutgivelse der man har forsøkt å trekke mest mulig ut av de opprinnelige opptakene.

Det er helt korrekt Wright, og det er følgelig liten grunn til evt oppgitthet i innlegg over. Jeg er fortsatt ved mine fulle fem, og jeg tror Espen misforsto poenget mitt

Innspillingen er en gammel analog innspilling, og det er slik den er. Det er ikke en innspilling man vil kalle en audiofil innspilling, men en helt ordinær plateinnspilling. Det er gjenutgivelsen dere klager på. Jeg påpekte simpelthen at det er forskjell på innspilling og gjenutgivelse.

Hvorså gjenutgivelsen av S&G er gjort under falsk flagg har jeg ingen formening om, men det kan godt hende. Har ikke hørt den engang. Noterte for ordens skyld at jeg har en veldig god LP fra dette firmaet (The Searchers), så de har visst både gode og dårlige produkter da skjønner jeg.

Ok Vidar. Jeg fikk med meg i første innlegget at du ikke mente at denne innspillingen ikke har audiofile kvaliteter.
Men hvilke innspiller har det, og hvilke kriterier legges til grunn? Jeg drømmer om en state-of-the-art DSD transfer av Bridge Over Troubled Water, fordi denne har mye atmosfære og overtoner som kommer godt frenm ved DSD. BOTW fikke en grammy for best engineered album i 1970. Men er det en audiofil innspilling i dagens målestokk? Neppe. Men hvis jeg hadde kjøpt denne til 30 dollar og i posten til norge fått vite at denne er fra en digitalmastertape fra 80-tallet, da hadde jeg blitt lite blid. Jeg har ennå den gamle utgaven av BOTW fra 80-tallet, jeg trenger den ikke en gang til, med gullbelegg på.

 

[Espen R]

Og når man i tillegg tenker på hvilken oppløsning A/D konverterne hadde på 80-tallet, så må man jo føle seg litt lurt når man kjøper AF discen.

16 bit, samme oppløsning som min DAC klarer å spille av. Til noen tiere mer enn hva originale koster hadde jeg kjøpt den, for gull er litt fjongt. Og kanskje det har en bitteliten effekt, uten at jeg tror den er spesielt merkbar. Så hvorvidt jeg vil kalle det svindel avhenger ganske mye av pris.

Selv om specsen på 80-tallets A/D convertere var 16 bit, leverte de i praksis rundt 14-15 bit. Så du kan gjerne ha en CD-spiller med 16 bit D/A, men du får jammen ikke bedre oppløsning av den grunn.

 

[Hedde]

Det er litt interesant å lese i den opprinnelige Hoffmanforum-tråden at det ikke er kvaliteten eller om det er ett dårlig eller godt produkt som diskuteres. Det virker faktisk som om den nye utgivelsen kan ha noe for seg sånn reint lydmessig siden den har fått litt eq i forhold til 80-tallsutgivelsen. Det som virker å "irritere" er at den selges under falsk markedsføring hvor man hentyder til at den nye utgivelsen er gjennomarbeidet fra orginal master med allt hva det har å si for kvalitet. Eller hva vi som kunder tror det har å si for kvaliteten.

 

[Espen R]

Det skal også sies at rent juridisk har AF sitt på det tørre. Selv om du utgir en plate hvor tapen er en kopi av en kopi av en kopi av en kopi, så er den brukte tapen til syvende og sist fra den originale 2-spors mixen.

Men det er ikke det jeg og de leste andre forbinder med "From the origial master tapes". Derfor er dette å føre folk bak lyset.

 

[Hedde]

Det skal også sies at rent juridisk har AF sitt på det tørre.

Jeg sjekket hjemmesida til Audio Fidelity og sakser fra "about us":

Our 24K+ compact discs reproduce the ultimate sound of a classic recorded performance without the irregular plated surfaces of standard aluminum discs. Our 24K+ series brings you classic music in deluxe packaging with see-through slip cases. We only use the master mix played back on a specially constructed playback deck. Here's where the PLUS comes in: The analog masters are put through our new proprietary analog to digital converter which reinforces the resolution of the original masters adding true "breath of life" to the music. Without any further sonic manipulation the master is shipped directly to the manufacturing plant for etching in "real time" onto the glass surface by laser. The end result of this unique mastering process is a compact disc with the warm sound of the original analog master tape combined with a genuine 24 karat gold surface free of any type of physical defect making our 24K Gold CD series truly one of a kind.

Min utheving. Bare juks og fanteri med andre ord og tvilsomt om det har det juridiske på det tørre. De er vell strengt tatt tatt i løgn dersom personer på SH forumet har rett. Styr unna dersom det ikke kommer en rask oppfølger på SH forum som forklarer dette. Vi kan ikke ha å gjøre med ett firma som lurer og forleder kundene. [ironi]Det skulle tatt seg ut i denne hobbyen.[/ironi]

 

[lydbjørn]

Har prøvd å forklare dette i en annen tråd, men uten noen særlig respons :'(

Så klart man må bruke hva man har av gamle taper (innspillinger), og så klart man skal respektere de fleste utgivelser, men å "male" de gull farget, gi de ut som de-luxe, eller Collector utgivelser er ikke særlig kunde vennlig, for de som allerede har de gamle utgivelsene (se tråden, hva synes dere vi skal styre unna av CD-er med dårlige innspilinger).

Som mange har påpekt tidligere, blodfansen blir jo sittende med mange av de samme utgivelsene i en reissue, eller i en vanlig re-utgivelse!

Har en del "gullplater", de-luxe og Collector utgivelser som er meget bra, så Verden er ikke helt hel svart!

 

[Vidar P]

Dette er ikke det samme som du tok opp i din tråd flinkgutt. Dette er mistanke om seiling under falsk flagg, en utgivelse som hevder å være noe den ikke er; det du tok opp var mer i retning av at ikke alle ny-/gjenutgivelser hadde ny/bedre lydkvalitet selv om det var ny-/gjenutgivelser; du kalte det reissuer; og det ble det lest slik at du ikke så forskjellen på en remaster, remix eller annen endring og en ny-/gjenutgivelse av eksisterende/opprinnelig mastermateriale (reissue). Stor forskjell.

 

[lydbjørn]

Er klar over det, og kom vel litt skeivt ut i den forrige trådens start, men mente noe al`a dette som nå blir diskutert her

 

[Vidar P]

Men dette er jo en sak hvor man hevder å ha remasteringer fra originale mastertaper, underforstått analoge førstegenerasjons mastere (som mange selskaper bruker); men så er den kanskje fra en senere digital remaster. Om jeg ikke har misforstått? Man kunne da med fordel ha presisert at det er fra originale digitale mastere kanskje. Men vi som har gjort et antall treff-og-bomkjøp med plater vet at dette begynner å bli bransjenorm; man må lese det som står mellom linjene, det som er usagt, det som står med liten skrift om du vil.

Dette blir noe helt annet enn en gjenutgivelse av en tidligere utgivelse med et eller annet additivt salgsargument som ikke går på det lydtekniske, f.eks Collectors Edition, ny coverart, bonusspor osv.

Man forventer at når en utgivelse annonseres å være remasteret fra originale mastere så mener man de opprinnelige masterene. Men kaller man det reissue, collectors edition, extended issue incl bonus tracks, deluxe, gold cd etc så forventes det ikke automatisk at masterene er andre enn tidligere mastere. Jeg tror hele forskjellen har å gjøre med forståelse av begreper og hele prosessen med å fremstille en CD/LP etc.

 

[lydbjørn]

Prøvde å belyse et tilsvarende problem i tråden ER DETTE SVINDEL, men er enig i at helt likt, er det jo ikke, men måtte uansett bruke et sterkt forstørrelseglass og mye lys, for å avsløre mange av reissue utgivelsene!

 

[baluba]

Det er vel nettopp bruken av ordet svindel som gjør at vi trekker litt på det. Svindel er noe det ropes om titt og ofte på hobby-fora som dette, enten det er foto, hifi eller annet utstyr. Ordet sitter rett og slett litt for løst for meg, i og med at svindelen er litt vanskelig å definere. Vi som har samlet i mange år har jo mange ganger kommet over de samme platene med forskjellig cover, for eksempel. Bare det å forandre coveret er et kjøpsargument for en blodfan, så de synes nok disse svindlene er topp. Jeg vil oppfordre til å vise litt moderasjon i omgang med ordet svindel, for det er mildt sagt ganske diffuse tilfeller i en romslig gråsone. Og jeg tror ikke noen hadde tapt en svindelsak i retten med det materialet.

På den annen side så er det greit å advare mot slike utgivelser, spesielt i de tilfellene der lyden har blitt dårligere med årene. Jeg tror mange skulle ønske at Hiatts "Bring The Family" ble relansert, basert på de originale digitale mastrene fra åttitallet. Dagens remaster er regnet for å være betydelig dårligere. Det som har slått meg i det siste er hvor gode gamle mastere ofte er. Mitt inntrykk fra den tiden ser ut til å svært ofte skyldes avspiller mer enn innspilling. Så at i enkelte (langtfra alle) tilfeller kan den originale masteren fra 198x være å foretrekke. Ditt aktuelle tilfelle vet jeg ingenting om. Og det får uansett være en annen debatt, og den har vi kjørt mange ganger.

 

[lydbjørn]

Så klart man hadde tapt i en rettsak, hvis man hadde fremmet ordet "svindel" som et godt argument, men ordet "svindel" er vel bare benyttet for å provosere!

Man får jo et produkt, Cd eller LP platene er jo ekte ;D

 

[Espen R]

Men dette er jo en sak hvor man hevder å ha remasteringer fra originale mastertaper, underforstått analoge førstegenerasjons mastere (som mange selskaper bruker); men så er den kanskje fra en senere digital remaster. Om jeg ikke har misforstått?

Oppklaring. Denne "audiophile" gold CD'en fra Audio Fidelity er fra den samme digitalmasteren som Columiba Records (før SONY overtok selskapet) brukte for å lage den første CD utgaven. Men "digitalmaster" menes i denne sammenheng den ferdige digitale produksjonsmasteren som sendes til CD fabrikken for trykking av CD'er.
Denne digitalmasteren kan være:
- en U-matic tape (som var vanlig på den tiden)
- et annet profesjonelt lagringsmedie
- en CD-R (som jeg tror ikke var kommet på den tiden)
- Eller at Audio Fidelity har gått i bruktplatesjappa og kjøpt den gamle CD'en fra 80-tallet. Dette er da "digitalmasteren" som Kevin Gray har brukt som utgangspunkt for å legge på litt EQ og gjenutgi på nytt.

 

[Dan Dare]

Nå har jeg skaffet meg denne 24kt. gold cd'en og spillt gjennom den noen ganger.
Hvis jeg ser bort ifra alle de teorier og konspirasjoner som fremlegges i denne tråden (og på Steve Hoffmans forum) så forteller mine ører meg at dette er den beste utgivelsen av "PSRT" som jeg har hørt. Jeg sammenligner da med orginal-cd'en fra 80-tallet og den remastrede cd'en fra 00-tallet.
Vinyl har jeg ikke tilgang til så det har jeg ikke sammenlignet med.
Har noen andre i denne tråden hørt denne cd'en i 24kt. gold pressing eller er alle opphengt i hvorvidt denne er mastered fra "original master tapes" eller om den er mastered fra andre kilder?
Jeg er selvsagt enig at det er misvisende når omslaget tydelig viser "from original master tapes" men er ikke hovedsaken hvordan sluttresultatet blir?

Orginal-cd'en fra 80-tallet er dårlig å høre på, remasteren fra 00-tallet er bedre. Denne nye 24kt. gold utgaven er markant mye bedre enn 00-remasteren og det forholder jeg meg til.

Er det andre som har hørt denne så kom gjerne med innspill.

 

[Espen R]

Jamie Tate som avslørte at det er brukt samme digitalmaster som for original CD'en på 80-tallet sier også, som deg, at den nye låter klart bedre enn den gamle. Dette bl.a fordi den er tweaket med på en god måte.

 

[nma]

Det er ikke poenget. Det er vel over enhver tvil at med originalmasteren som utgangspunkt, så kunne lyden vært ganske mye bedre.
Nå er det heldigvis slik at svært mange tidlige CD-utgivelser låter svært godt.

 

[baluba]

Jamie Tate som avslørte at det er brukt samme digitalmaster som for original CD'en på 80-tallet sier også, som deg, at den nye låter klart bedre enn den gamle. Dette bl.a fordi den er tweaket med på en god måte.

Hvis lyden er klart bedre ser jeg ikke problemet i det hele tatt lenger. Samma hoen hvilken master det er sålenge det låter betydelig bedre enn tidligere utgivelser. Da er det en audiofil utgivelse. At den kunne vært enda bedre er ingen grunn til å kalle det en svindel. Det ville det kun vært hvis det låter dårligere eller make. Det kan jo også hende at de originale analoge mastrene er i for dårlig stand, eller at det kun finnes slitte kopier tilgjengelig. Jeg vil tro at det i mange tilfeller finnes originalmastre på analogt bånd som er blitt såpass forvitrede at en digital kopi fra åttitallet er redningen. I så måte tror jeg vi skal være glad for at digitalsystemet kom før taper fra femti og sekstitallet begynte å forringes. Det er nok mange reutgivelser på vinyl i fremtiden som må presses fra en digital master som er remastret for vinyl. Jeg har ikke hørt om spesifikke tilfeller på det siste, men vi vet tross alt at mange originale mastre er ødelagt av tidens tann. Noen forsvinner også, noe det også finnes endel eksempler på.

 

[Anonym]

Det er litt artig at trådstarter må lese på et forum at albumet låter dårlig før han kan beskrive lyden som dårlig på et annet forum....

 

[Espen R]

Jamie Tate som avslørte at det er brukt samme digitalmaster som for original CD'en på 80-tallet sier også, som deg, at den nye låter klart bedre enn den gamle. Dette bl.a fordi den er tweaket med på en god måte.

Hvis lyden er klart bedre ser jeg ikke problemet i det hele tatt lenger. Samma hoen hvilken master det er sålenge det låter betydelig bedre enn tidligere utgivelser. Da er det en audiofil utgivelse. At den kunne vært enda bedre er ingen grunn til å kalle det en svindel.

Jeg har aldri hørt en mid 80-talls A/D transfer som låter bra i en absolutt kontekst. Dette fordi mid 80-talls A/D convertere ikke var bra, derfor kan ikke sluttresultatet bli spesielt bra.
Det som ikke er bra i denne saken er at de med store fete bokstaver skrev på coveret:FROM THE ORIGINAL MASTER TAPES

 

[Espen R]

Det er litt artig at trådstarter må lese på et forum at albumet låter dårlig før han kan beskrive lyden som dårlig på et annet forum....

??

Poenget mitt i denne tråden er å gjøre folk oppmeksomme på at man ikke alltid får hva produktet gir seg ut for å være. Et middelmådig produkt i fancy forkledning.

 

[Espen R]

Her er coveret til de kommende utgivelser fra Audio Fidelity.

Hvilken tekstbit er nå borte fra coveret i forhod til tidligere utgaver? ;D
(det sise at teksten nå er borte for godt)

Tips: se nøye på bildet på side 1 i tråden ;D

 

[Espen R]

Svar: From The Original Master Tapes

 

[mteinum]

Tips:

CDUniverse har Talking Book til $24, rett over $30 ink frakt til Norge

http://www.cduniverse.com/productinfo.asp?pid=8222586

 

[Espen R]

Saken er altså den at eieren av AF har gått ut med en erklæring om at dem ikke alltid vil bruke de originale masterbånd, rett og slett fordi dem ikke får tilgang. Stevie Wonder er blant dem som ikke lett gir fra seg originalmastertaper.

Når det gjelder de tittler som er mastret av Steve Hoffman, kan man ta det ganske for gitt at mastertaper er brukt. Jeg tror Hoffman stiller dette som en betingelse.

Rebell Yell sier Hoffman kommer til å låte noe ulikt alle andre utgaver, han vil gjenskape den lyden som produsenten hadde en intensjon om da albumet ble produsert. Jeg tror jeg kommer til å handle denne.

 

[Vidar P]

Svar: From The Original Master Tapes

Hva er en mastertape? Det fins tolkningsmuligheter her. Og det utnyttes av bransjen.

Det er mye juks med det der. Nær sagt enhver som f.eks digitalt remasterer en tape kan kalle det "From the Original Master Tapes", og på spørsmål argumentere med at det faktisk er fra deres originale digitale mastere. En gjenganger i bransjen, så det er best å være kritisk. Audio Fidelity er neppe de eneste; andre så som f.eks Sundazed osv skryter også av mastering fra "The Original Masters" på noen av utgivelsene ser jeg, men jeg er ikke overbevist om at de spiller med åpne kort, og at de mener de originale analoge session-masterne.

 

[Espen R]

Svar: From The Original Master Tapes

Hva er en mastertape? Det fins tolkningsmuligheter her. Og det utnyttes av bransjen.

Ja.

Men for vanlige stereo CD/SACD/LP'er av analogt materiale vil de aller, aller fleste tolke dette som den originale 2-spors mixen. Den tapen som multitracken er mixet ned til. Dette er da den originale stereo mastertapen.

Men at kopier av 2-spors mixen kan låte fremragende, det kan den absolutt. Det kommer an på...

 

[Vidar P]

.. Men for vanlige stereo CD/SACD/LP'er av analogt materiale vil de aller, aller fleste tolke dette som den originale 2-spors mixen. Den tapen som multitracken er mixet ned til. Dette er da den originale stereo mastertapen…

Det kan man gjerne tolke det som, men det blir naivt gitt hvordan deler av bransjen har praktisert det. Og det er denne naiviteten, evt tilliten til rettskaffenheten i bransjen om du vil, som kan utnyttes.
Det er et mangfold av alternative tolkninger som kan være holdbare forsåvidt, i dagens praksis, siden det ikke er noen "beskyttet" klassifisering. F.eks kan den originale digitale masteren lett kalles den originale masteren, en n'te-generasjons arbeidskopi fra den originale masteren kan også med litt godvilje sies å ha sitt opphav i den originale masteren… osv osv. Det er tydeligvis ikke regler eller gode nok standarder for slikt.

 

[Espen R]

Vi er enige, Vidar. Mange i bransjen bruker "from the original master tapes" ganske lempfeldig. De vet det selger, på samme måte som "re-masters" på coveret også solger godt, uten at den jevne mann vet hva som ligger i begrepet.