Har lenge hatt lyst til å besøke Flageborg.
Mye på grunn av at Akto fortalte at det var mye grommere enn hjemme hos ham. Noe jeg hadde vanskelig for å forstå etter demoen hans, iallefall på film. Trodde jeg. Men også etter uttalelsene på forumet og Flageborgs signatur.
Etter fire timer på toget fra Oslo, ble jeg plukket opp av Flageborg og Roko. Akto passet barn. Roko og Akto hadde allerede vært der i et par dager. Heldiggrisene.
Ble møtt av resten av familiene, og fikk servert pølse i brød, før vi tok turen opp på hemsen og inn i det aller helligste.
Plassen mellom lytteposisjon og fronthøyttalerne var mye mindre enn hva jeg trodde fra det jeg hadde sett på bildene. Sofaen er ikke mer enn omtrent 2,5 meter fra utstyrsrekka. På hver side av sofaen sto det en liggestol. (Nydelig sitte/liggekomfort.)
Selve rommet totalt sett er stort, da det er åpent bak sofaen ut til stua, hvor høyden under taket er opp til 5-6 meter. Det er skråtak i "lytterommet". Virker som om det gir meget gode akustiske forhold. Iallefall i Flageborgs tilfelle.
Oppsett
Stereoen består av en eldre Denon CD spiller. Tror den var omtrent ti år gammel. Modifisert med blant annet LC Audios XO-Clock.
Forstreker/forforsterker var i starten en god gammel Denon integrert fra begynnelsen av -90 tallet. En eldre Doxa 70watter drev B&W 801 Matrix.
Han har også noen "hjemmelagde" høyttalere basert på Beyma elementer. Heretter kalt BIF.
(Konstruert og laget på bestilling hos en utenlandsk høyttalerfabrikk for omtrent ti år siden). Tre åttetommere pluss diskant per fronthøyttaler. Det er også tilhørende centerkanaler og bakhøyttalere.
Det var også to andre DIY subber med hver sin 12-tommer der i tillegg til to stk SVS PB12+2
For å se film, koblet vi over på en 7x100watts Rotel forsterker.
Eldre NAD forsterkere driver bassene og BIFene. Tror det var NAD 104. (?)
I tillegg er det plassert en 18 tommer i puffen foran sofaen og to 15tommere i sofaen, for vibrasjoner. Disse jobber kun på film, og kun under 80Hz. De ble drevet av en 100 watts forsterker. Tror jeg. (Mye å holde styr på ...)
Jeg hadde med meg en Naim CD spiller for å prøve den i anlegget. Vi AB testet litt etterhvert.
Ellers har Flageborg en Dantax DVD-spiller, LCD-prosjektor og et 72 tommers lerret.
Lyd tokanal:
Vi spilte over 90 % to kanals musikk. I starten spilte bare 801, tror jeg. Dette foregikk på Denon forsterkeren. Fikk ikke helt grepet om hva som spilte når, fordi de forskjellige høyttalerne i oppsettet er så bra integrert. Selv når du satt til venstre eller høyre for Matrixene, kunne du høre på musikk i stereoperspektiv. Tydeligvis god spredning på 801M.
Vi spilte iallefall uten SVS i starten. Det som slo meg først var hvor realistisk og autoritært det spilte. Det var bra dynamikk selv ved lave nivåer. Når det ble spilt høyt, mistet det aldri kontrollen, ble spisst eller rotete nedover i frekvens.
Trodde ikke 801 kunne gå så dypt som de gjorde, men det var informasjon hele veien ned i bånn. Skarpe S-er er ikkeeksistrende, annet enn på et mp3-spor vi spilte.
Jeg hadde med blant annet Keith Jarret - The Köln Concert. (Solo piano, live med applaus). Applaus er ofte vanskelig å gjengi, fordi det ofte får en hul og nasal klang. Ikke her. Her låt det utrolig dynamisk og live. Helt rått.
En annen skive jeg hadde med, var Antonio Fercione - Live. (Dette er en super gitarist som klimprer litt på en klassisk gitar - du kan lytte til musikken hans her Det spilte levende og du kunne "se" Señor Forcione foran deg, litt til venstre for midten.
Lyden av stårstrengene var krisp og herlig. Du kunne kjenne anslagene fysisk i kroppen ved litt pådrag. (Omtrent så høyt at du ikke kunne prate normalt med hverandre.)
På U2 - One (Fra Achtung Baby) så hørte du hvordan Bono spyttet i mikrofonen og bevegde leppene rett før han trakk pusten. Jeg hørte at han hadde drukket litt for mye melk til frokost. Slike mikodetaljer har jeg ikke hørt før. Moro.
På Surfing With Tha Ailien med Joe Satriani er gitaren til tiden ganske skrikete, og det var det, men ikke slik at det ble ubehagelig å høre på. Helt rått.
Opplevelse multikanal:
Nå koblet vi over på Rotelforsterkern. Den framsto som litt lysere i klangen enn Denonen, og med noen mindre lydbilde.
På film ble sofa/puffsystemet og BIFene koblet inn. BIFene spilte sammen med B&W på film, og alt var tydeligvis nøye kalibrert, for det var vanskelig å vite hva som spilte når, som jeg skrev tidligere.
Vi startet med begynnelsen på War Of The Worlds, for å riste litt løs. BIFene har kompresjonsdiskant, som bidrar til økt dynamikk til film. Nær glass knuses, skal det låte skarpt. Og det gjorde det.
Når uværet kom tok det helt av, det ristet så heftig at jeg ikke klarte å konsentrere meg. Satt og lo i flere minutter. Dette var helt sinnsvakt.
Så spilte vi Flight Of The Phoenix. Møkkafilm, men om jeg hadde hatt en stor VVS eller to, så hadde nok denne stått i hylla mi også. Fyttigrisen som det ristet. *drewl*
Så fortsatte vi med konsertDVDer. Vi spilte blant annet Billy Idol, tatt opp på en nattklubb et eller annet sted. Fantastisk lydkvalitet. Når han gitaristen dro noen riff, kjente du vibrasjonene fra kassegitarn i hele kroppen.
Det bygynte å bli seint, og vi var på konsert helt til dattera til Flageborg kom opp og sa hun ikke fikk sove. (Kan forstå det jeg, for hele huset ristet. . .)
Jeg fikk ligge over på sofaen, of sov som en stein. Kanskje det var alkoholen?
Morgenen etter fikk vi servert nydelig frokost, og fantastisk eggerøre. Etter frokosten var det opp på hemsen igjen. Vi AB-testet min CD-spiller mot Flageborgs. Jeg opplevde min spiller å ha noe mer kontroll i de dypeste tonene, noe bedre plassering, bedre utklinging i toppen, men en litt kjøligere mellomtone enn Denonen. Denon-spillern hadde litt kraftigere bassgjengivelse og større rom, kanskje ikke så mye i bredden, men mye dypere enn Naim-spillern. Hvilken som er best, får være opp til den enkelte.
Vi spilte diverse musikk, og satt hovedsaklig å nøt. Fy faan for et komplett anlegg. Det kan spille alle stilarter på en utrolig realistisk måte.
Til slutt vil jeg si at det er desidert den beste musikkopplevelsen jeg har hatt så langt. Det var komplett på alle måter.
Takk til Flageborg med familie for stor gjestfrihet og et flott opphold i Arendal.
-Christian
Mye på grunn av at Akto fortalte at det var mye grommere enn hjemme hos ham. Noe jeg hadde vanskelig for å forstå etter demoen hans, iallefall på film. Trodde jeg. Men også etter uttalelsene på forumet og Flageborgs signatur.
Etter fire timer på toget fra Oslo, ble jeg plukket opp av Flageborg og Roko. Akto passet barn. Roko og Akto hadde allerede vært der i et par dager. Heldiggrisene.
Ble møtt av resten av familiene, og fikk servert pølse i brød, før vi tok turen opp på hemsen og inn i det aller helligste.
Plassen mellom lytteposisjon og fronthøyttalerne var mye mindre enn hva jeg trodde fra det jeg hadde sett på bildene. Sofaen er ikke mer enn omtrent 2,5 meter fra utstyrsrekka. På hver side av sofaen sto det en liggestol. (Nydelig sitte/liggekomfort.)
Selve rommet totalt sett er stort, da det er åpent bak sofaen ut til stua, hvor høyden under taket er opp til 5-6 meter. Det er skråtak i "lytterommet". Virker som om det gir meget gode akustiske forhold. Iallefall i Flageborgs tilfelle.
Oppsett
Stereoen består av en eldre Denon CD spiller. Tror den var omtrent ti år gammel. Modifisert med blant annet LC Audios XO-Clock.
Forstreker/forforsterker var i starten en god gammel Denon integrert fra begynnelsen av -90 tallet. En eldre Doxa 70watter drev B&W 801 Matrix.
Han har også noen "hjemmelagde" høyttalere basert på Beyma elementer. Heretter kalt BIF.
Det var også to andre DIY subber med hver sin 12-tommer der i tillegg til to stk SVS PB12+2
For å se film, koblet vi over på en 7x100watts Rotel forsterker.
Eldre NAD forsterkere driver bassene og BIFene. Tror det var NAD 104. (?)
I tillegg er det plassert en 18 tommer i puffen foran sofaen og to 15tommere i sofaen, for vibrasjoner. Disse jobber kun på film, og kun under 80Hz. De ble drevet av en 100 watts forsterker. Tror jeg. (Mye å holde styr på ...)
Jeg hadde med meg en Naim CD spiller for å prøve den i anlegget. Vi AB testet litt etterhvert.
Ellers har Flageborg en Dantax DVD-spiller, LCD-prosjektor og et 72 tommers lerret.
Lyd tokanal:
Vi spilte over 90 % to kanals musikk. I starten spilte bare 801, tror jeg. Dette foregikk på Denon forsterkeren. Fikk ikke helt grepet om hva som spilte når, fordi de forskjellige høyttalerne i oppsettet er så bra integrert. Selv når du satt til venstre eller høyre for Matrixene, kunne du høre på musikk i stereoperspektiv. Tydeligvis god spredning på 801M.
Vi spilte iallefall uten SVS i starten. Det som slo meg først var hvor realistisk og autoritært det spilte. Det var bra dynamikk selv ved lave nivåer. Når det ble spilt høyt, mistet det aldri kontrollen, ble spisst eller rotete nedover i frekvens.
Trodde ikke 801 kunne gå så dypt som de gjorde, men det var informasjon hele veien ned i bånn. Skarpe S-er er ikkeeksistrende, annet enn på et mp3-spor vi spilte.
Jeg hadde med blant annet Keith Jarret - The Köln Concert. (Solo piano, live med applaus). Applaus er ofte vanskelig å gjengi, fordi det ofte får en hul og nasal klang. Ikke her. Her låt det utrolig dynamisk og live. Helt rått.
En annen skive jeg hadde med, var Antonio Fercione - Live. (Dette er en super gitarist som klimprer litt på en klassisk gitar - du kan lytte til musikken hans her Det spilte levende og du kunne "se" Señor Forcione foran deg, litt til venstre for midten.
På U2 - One (Fra Achtung Baby) så hørte du hvordan Bono spyttet i mikrofonen og bevegde leppene rett før han trakk pusten. Jeg hørte at han hadde drukket litt for mye melk til frokost. Slike mikodetaljer har jeg ikke hørt før. Moro.
På Surfing With Tha Ailien med Joe Satriani er gitaren til tiden ganske skrikete, og det var det, men ikke slik at det ble ubehagelig å høre på. Helt rått.
Opplevelse multikanal:
Nå koblet vi over på Rotelforsterkern. Den framsto som litt lysere i klangen enn Denonen, og med noen mindre lydbilde.
På film ble sofa/puffsystemet og BIFene koblet inn. BIFene spilte sammen med B&W på film, og alt var tydeligvis nøye kalibrert, for det var vanskelig å vite hva som spilte når, som jeg skrev tidligere.
Vi startet med begynnelsen på War Of The Worlds, for å riste litt løs. BIFene har kompresjonsdiskant, som bidrar til økt dynamikk til film. Nær glass knuses, skal det låte skarpt. Og det gjorde det.
Når uværet kom tok det helt av, det ristet så heftig at jeg ikke klarte å konsentrere meg. Satt og lo i flere minutter. Dette var helt sinnsvakt.
Så spilte vi Flight Of The Phoenix. Møkkafilm, men om jeg hadde hatt en stor VVS eller to, så hadde nok denne stått i hylla mi også. Fyttigrisen som det ristet. *drewl*
Så fortsatte vi med konsertDVDer. Vi spilte blant annet Billy Idol, tatt opp på en nattklubb et eller annet sted. Fantastisk lydkvalitet. Når han gitaristen dro noen riff, kjente du vibrasjonene fra kassegitarn i hele kroppen.
Det bygynte å bli seint, og vi var på konsert helt til dattera til Flageborg kom opp og sa hun ikke fikk sove. (Kan forstå det jeg, for hele huset ristet. . .)
Jeg fikk ligge over på sofaen, of sov som en stein. Kanskje det var alkoholen?
Morgenen etter fikk vi servert nydelig frokost, og fantastisk eggerøre. Etter frokosten var det opp på hemsen igjen. Vi AB-testet min CD-spiller mot Flageborgs. Jeg opplevde min spiller å ha noe mer kontroll i de dypeste tonene, noe bedre plassering, bedre utklinging i toppen, men en litt kjøligere mellomtone enn Denonen. Denon-spillern hadde litt kraftigere bassgjengivelse og større rom, kanskje ikke så mye i bredden, men mye dypere enn Naim-spillern. Hvilken som er best, får være opp til den enkelte.
Vi spilte diverse musikk, og satt hovedsaklig å nøt. Fy faan for et komplett anlegg. Det kan spille alle stilarter på en utrolig realistisk måte.
Til slutt vil jeg si at det er desidert den beste musikkopplevelsen jeg har hatt så langt. Det var komplett på alle måter.
Takk til Flageborg med familie for stor gjestfrihet og et flott opphold i Arendal.
-Christian


