Diverse Ord og uttrykk fra ditt hjemsted.

[TT.]

Fra Askim:
trebånner = tresko
hælj=helg
rein = ren eller regn
ærbe = arbeid
kønn = korn
ælj = elg
duggurd = formiddagsmat ca kl. 11.00, mellom frokost ca kl. 6.00 og middag kl. 12.00
vælva= veltet
bælgodt = kjempegodt
fævlæne = fuglene
auer = øyer (til å se)
au = også
jammenimæ = et forsterkende ord som vi i dag ville sagt virkelig eller sannelig.
ælva= elven

 

[jorwed_]

I tillegg: Brojse = henge etter bussen/ en lastebil, eller Graakallbanen.

B[/QUOTE]
I Bergen kalte vi det "Å sjanke"

 

[TT.]

I Oslo, der jeg vokste opp, kanskje mer slang, men moro alikevel:
het det å henge etter biler eller annet :å tesjke
OBOS Kake - sukkerbit
bæser - pupper
bæseguri - jente med store pupper
pakimærsj: Japsebil
epa: harry (billigdritt)
Tefoff - Tøy,frik og farger - person med palestinaskjerf og venstrevridde holdninger
døvebukser -jente med trange bukser ( kan lese på leppene )
Høyvannsbukser - bukser som er for korte, blir ikke våte ved høyvann
Rubelpurke - Lada Volga eller annen Østeuropeisk kjøretøy
Bøs/Bøsing - en som ikke er med på moroa, treiging

 

[Vintage Silver Pioneer]

Å tesjke ( henge etter biler ) heter " å kjanke" i Bergen.

 

[Vintage Silver Pioneer]

Flere fra Bergen :

Pikken - Leke sisten
Haltepikken - Leke sisten hinkende
Rekel - Lang, henglste unggutt
Reddafis - Reddhare
Gnitapung - Gjerrigknark
Kromler - Smuler
Han hinn - Han andre

 

[leifen]

Fra Ytre Vikna:

Tåttasamt - Det går sakte/kronglete

 

[Retep]

Å tesjke ( henge etter biler ) heter " å kjanke" i Bergen.

I Ørsta heite det å dingle..

 

[Syncrolux]

Nå vart je stønntrøtin

 

[Gjestemedlem]

Bal - Bale

Jeg liker dette uttrykket.

Det betyr slite, ha problemer med ..

Også brukt slik... "Det gikk i bal for ham" - = Han fikk problemer og det stoppet litt opp.

"Det var litt bale" - vanskelig

Også en variant er

"ke du baler med?" - hva holder du på med?

 

[Latentfreak]

Jepp. Me brukte å leikeslåss midt i vegen på Vallabøen slik at bilane måtte stoppe, so kunne dei hine lure sej bak og dingle når bilane drog laust igjen;D (svar til Reptep som ej forste e frå Ørsta!)

 

[Gjestemedlem]

Et ord jeg finner artig er et som ikke er mye brukt her, men som har sin brukk litt lenger inne i osterfjorden i alle fall.

Å grisle

Å holde på med noe

Hva er det du grisler med?

Hva holder på på med, men en implikasjon om at det sikkert ikke er noe viktig.

 

[Asbjørn]

thaihllat = lite til kar, som er det motsatte av
karravole = litt vel mye til kar (som mange trøndere er)

Det er noen bokstaver som ikke er oppfunnet ennå for å skrive den første der riktig, ja. Jeg ville vel forsøkt med noe i retning av "tahljåt". Den lj-lyden er viktig. Det er mange gode skjellsord som starter med "tahlj-", hvordan det enn staves. "Tahljstaur", for eksempel. Da levnes det ikke mye ære.

Jeg mener at "karravolin" også er et ord i Bohuslänsdialekten (Tanum), med samme betydning der som i Trøndelag.

 

[Midas]

thaihllat = lite til kar, som er det motsatte av
karravole = litt vel mye til kar (som mange trøndere er)

Det er noen bokstaver som ikke er oppfunnet ennå for å skrive den første der riktig, ja. Jeg ville vel forsøkt med noe i retning av "tahljåt". Den lj-lyden er viktig. Det er mange gode skjellsord som starter med "tahlj-", hvordan det enn staves. "Tahljstaur", for eksempel. Da levnes det ikke mye ære.

Ja, dette er ett av trønderordene jeg sitter igjen med etter 12 års opphold. Feiler totalt i alle forsøk på uttale!

 

[Retep]

Jepp. Me brukte å leikeslåss midt i vegen på Vallabøen slik at bilane måtte stoppe, so kunne dei hine lure sej bak og dingle når bilane drog laust igjen;D (svar til Reptep som ej forste e frå Ørsta!)

Kanskje me he leikeslosst. ..
Bodde på vallabøen ja.
Spes va det kjekt å dingle på vei heimatt frå skulen nedi vik. Den bakken opp va longe.

 

[Medlem-]

slåk = stor bil ala amerikansk dollarglis

 

[Medlem-]

Blørepåk = Vater

 

[TT.]

Det ble kuk i kortene - det ble bare rot

 

[kjellben]

"Sjetta e tyijnn når ho reijnn oppover bakkan". Om folk som er "sosser" eller er "fin på det".

Palle

 

[Steinar_Lund]

Hånstaur! Det er visstnok et uttrykk fra Trøndelag som brukes for å omtale en person i ikke videre rosende ordelag.
Personlig trodde jeg dette ordet betegnet en form for gapestokk. En staur som var banket ned i bakken, med kjetting og et kjekt lite halsbånd. Så kunne stakkaren stå der og ta seg ut mens forbipasserende kunne si sin hjertens mening om ham.

 

[Asbjørn]

Neida, det beskriver figuren selv. Ganske vanlig ord for en som har dummet seg ut uten helt å forstå hvorfor alle ler, men som bare står der med fårete uttrykk som en annen... hånstaur. Håntre forekommer også, men da om kvinnelige utgaver.

Mulig du er inne på noe likevel, for uttrykket brukes gjerne når noen har satt seg selv i en virtuell gapestokk og om personer som ofte kommer i den situasjonen.

Et ord jeg av og til føler behov for er kukåt. Det beskriver noe som er tungvint til det infernalske, muligens gjort slik med vilje. Plasseringen av tennplugg #4 (og mye annet) på en Citroën DS 23, for eksempel. Et annet eksempel på korrekt bruk av glosen: https://nb-no.facebook.com/CapriClubNorge/posts/270149903109603

 

[TT.]

Her jeg bor sier de "jeg skal tenke pått" "jeg vet ikke hva jeg skal gjøre mett" så sier de "Ho" istedet for hun. "Huser" istedet for husker.

Hvor? Indre Østfold, fra Hobøl i vest (grenser til Ski) til Marker i øst (grenser til Värmland, Sverige). Jo lenger øst man kommer, jo mer bredt blir dialekten og det blir dessuten fler ord

 

[Steinar_Lund]

Hehe. I Hallingdal, der kona er fra, har de uttrykk som "ho Arne" og "kokande kaldt". Og "snugge attå", som visstnok betyr å rydde, vaske.

 

[Audiophile-Arve]

Mor mi har uttrykket "ei melkekyr" om ei jente som alltid skal gjere ting på sin måte...

Ein bræl er ein bortskjemd person som grin seg til vilja si stadig vekk.

Barsteikjen er ein person som er sta, lite samarbeidsvilleg og gjerne litt brælete. Upåliteleg når det gjeld detaljane, gjer det berre på sin måte.

Å gjere nokon ei "prette" har eg høyrt brukt i to motsette tydingar; anten å gjere dei ein teneste, eller eit peik av eitt eller anna slag.

Elles ser eg at objektsformene er i ferd med å forsvinne.
"Han slo henne" vert no erstatta med "Han slo ho." og "Ho slo han" har tatt over for ho slo 'nå (forkorting for "honom"), som det heitte i mine yngre dagar.

 

[Asbjørn]

Hehe. I Hallingdal, der kona er fra, har de uttrykk som "ho Arne" og "kokande kaldt". Og "snugge attå", som visstnok betyr å rydde, vaske.

Jeg vet ikke hvordan det er i andre dialekter, men i Trøndelag finnes det fortsatt en dativ-form som gjør at ting tilsynelatende endrer kjønn. Kasuset styres av preposisjonen, som på tysk, men noen ganger av verbet. F eks:
"hain Ola tok beinast vein heim"
"du må gå på veja, Ola"
"du må hæls n Kari å a Per"

Min gamle onkel på 85 år bruker fortsatt dativ i dagligtale: "de gjikk et rådyr nepå ekrom". Hos yngre brukes det nok mest for komisk effekt og i enkelte faste uttrykk. Kasuset vokativ (tiltaleform hvor siste konsonant i et navn droppes - "hain Jens Bakken", "hør hær, du Bakke", "et tu, Brute?") finnes visstnok også, men for å finne en lys levende bruker av det skal man nok lete nokså langt oppi dalom.

 

[Sluket]

"Et'n mye så drit'n mye!" Visdomsord fra Vestre Gausdal.

 

[Steinar_Lund]

Et annet uttrykk fra Hallingdal: Bløyg! Jeg vet ikke eksakt hva det betyr, men kona benytter uttrykket hyppig hvis vi blir utsatt for en sjåfør som ikke kjører akkurat som VI vil! Hehe. Så det er neppe et rosende begrep.

 

[Pink_Panther]

"I sta/ i sted" er vel mest brukt om nær fortid. Enkelte steder heromkring blir det brukt om nær fortid. "Ikke mas, jeg skal gjøre det i sta"

 

[Pommeroy]