Y
ymir
Gjest
hei
Har prøvd et større Honda aggregat ;D med og uten skilletrafoen (med spenningstabilsator).Resultat ble som naboen (Siv.ing. ved Statkraft) sa,dårligere enn nettet.
Har prøvd et større Honda aggregat ;D med og uten skilletrafoen (med spenningstabilsator).Resultat ble som naboen (Siv.ing. ved Statkraft) sa,dårligere enn nettet.
Hvis du ikke har sett dårlig nettspenning før så anbefales virkelig et aggregat! Enkelt av dem leverer omtrent firkant ut! (I motsetning til sinus)Skink_123 skrev:Hva med et eget diselaggregat på utsiden?xerxes skrev:
- Ble medlem
- 11.02.2002
- Innlegg
- 2.867
- Antall liker
- 1.100
Kan du opplyse 5 av dette drøsset med kjedelige effekter som skyldes 10000 stk panelovner a 1000W som slår inn helt vilkårlig?pkpk skrev:
Y
ymir
Gjest
pkpk skrev:
Hei
Vil vel tro at det er termostaten som er problemet,mere enn lasten.Så da er det vel slik her og at "ting var bedre før".dvs. før vi fikk tremostat styrte ovner,dimmere etc.
Ohmsk motstand,kjedelig?Nå er det en mannsalder siden jeg satt på skulebenken og lærte om fasevinkler,Cos phi og powerfaktor,men kjedelig syntes jeg ikke det var.
Med denne hobbyen er det da greit å vite at nettet belastes med ren Ohmsk motstand (R) samt induktiv og kapasitiv motstand =impedans (Z)
Cos phi finner en da med å dele R med Z. Dette er viktig og innteressant,spesielt når en i tillegg til å være audiophil også interesserer seg for sammenhengen lydkvalitet og spenningskalitet.
Når ein har vært så "heldig" som meg som har kommet ut for ekstrem varianten (r) av dårlig spennigskvalitet,vil jeg si at det har vært lærerikt å nøste opp sammenhengen,og dermed forstå litt om hvorfor det til tider kan låte dårlig både hos meg og ANDRE,sjølv om jeg ikke kommer helt i mål pga. FOR lite utdannelse.
Problem med strøm til anlegget er nok mye større enn dei fleste er klar over! her en tråd jeg hadde gående vedr. støyproblemer på nettet i huset p.g.a utelysene i gatestubben der jeg bor.
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=33536.40
Nå er utelysene koblet på en annen kurs og ting er blitt bedre, men..... Har merket at lydkvaliteten har til tider blitt dårligere i perioder igjen. Spenningen inn har også sunket fra 235-245 til ned mot 220V. det er mer "trafostøy" i diskant/mellomtone enda jeg bruker PS-Audio PPP til alle komponentene som går til diskant/mellomtone. Det viste seg vel tidligere at PPP ikke "renset" denne typen støy.
Nå kommer vel Post og teletilsynet på en ny måling så jeg får vel prøve å få dem til å ta en spenningsanalyse?
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php?topic=33536.40
Nå er utelysene koblet på en annen kurs og ting er blitt bedre, men..... Har merket at lydkvaliteten har til tider blitt dårligere i perioder igjen. Spenningen inn har også sunket fra 235-245 til ned mot 220V. det er mer "trafostøy" i diskant/mellomtone enda jeg bruker PS-Audio PPP til alle komponentene som går til diskant/mellomtone. Det viste seg vel tidligere at PPP ikke "renset" denne typen støy.
Nå kommer vel Post og teletilsynet på en ny måling så jeg får vel prøve å få dem til å ta en spenningsanalyse?
Så lenge de kobler inn og ut på tilfeldige tidspunktet vil støybidraget bli marginalt i tillegg til at Ohmsk last demper overharmoniske. Strømkvaliteten er bedre i vinterhalvåret av den grunn.pkpk skrev:
N
nb
Gjest
Frekvensen skal være innenfor området 49.9 - 50.1 Hz om jeg husker riktig. Nettfrekvensen i Norge er noe av det mest stabile som finnes, all roterende masse i kraftsystemet går med samme hastighet (frekvensen) så det skal en del til for å endre den nevneverdig.Man skrev:
N
nb
Gjest
Gjentar her et fantastisk svar fra NVE, det var Audiomix som fikk den, det ble postet i en diskusjon om man kunne overlate noe så kritisk som styring av rotasjonshastigheten til platespillere til noe så billig som den norske nettfrekvensen:
<i>
Hei Hans,
under har jeg satt opp noen momenter om frekvens og frekvensregulering.
En slik forklaring kan gjøres på flere nivåer og detaljeringsgrader. Jeg er usikker på hvor langt inn i materien du ønsker å gå, men jeg har satt opp en "halvlang" versjon.
Norge er tilknyttet et felles nordisk (Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark) synkront kraftsystem. I hele dette sammenkoblede systemet er det til enhver tid samme frekvens.
I dette systemet er det historisk (fra kraftsystemet ble etablert) valgt en systemfrekvens på 50 Hz. Dette er et valg man gjør på lik linje med valg av systemspenning. Når først valget er gjort, dimensjoneres anleggene for de gitte systemparameterne. De drives mest optimalt ved systemparameterne.
Når et kraftverk startes opp, slippes det på vann på turbinhjulet til generatoren roterer i riktig/dimensjonert hastighet som ut fra viklinger/poler i maskinen tilsvarer en produksjon av kraft ved 50 Hz. Generatoren kan da fases inn på kraftnettet, og rotoren kan magnetiseres slik at det blir produsert strøm i generatoren som kan sendes ut på kraftnettet. Generatorene som produserer kraften er i all hovedsak synkrongeneratorer, og de vil når de først er koblet til nettet "henge med" i riktig hastighet og frekvens.
I kraftsystemet må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Frekvensen kan sees på som en signalbærer, som forteller alle punktene i hele kraftsystemet samtidig hvordan denne balansen er. Når forbruket øker, går frekvensen ned. Generatorene går da tunglastet. Når forbruket går ned, øker frekvensen. Generatorene går da lettlastet.
De fleste generatorene har turbinregulator som kan stilles slik at hver generator automatisk bidrar med litt mer produksjon dersom det er underskudd i kraftsystemet, og som regulerer ned litt produksjon dersom det er oversudd i kraftsystemet. Dette kalles innstilling av aggregatets statikk, og er kraftsystemets automatiske frekvensregulering - kalles ofte for frekvensstyrt normaldriftsreserve. Denne oppgaven er fordelt ut på så godt som alle generatorene, og det er derfor ikke en maskin som har hovedansvaret her. Normaldriftsreserven har en forhåndsfastsatt innstilling som gjør at den gir sitt bidrag (mer produksjon/mindre produksjon) lineært i frekvensområdet 49,9 - 50,1 Hz. Det er et felles nordisk krav om at det skal være minst 600 MW produksjon som automatisk blir regulert ved en endring av frakvens på +/- 0,1 Hz. Norges andel av dette er ca. 200 MW.
I utgangspunktet balanseres kraftsystemet ut time for time gjennom det markedskrysset som etableres på kraftmarkedsplassen Nord Pool Spot, men dette gjøres noen timer før selve driftstimen. Frem til og i løpet av driftstimen skjer det alltid endringer som gjør at det er behov for den automatiske normaldriftsreserven. Statnett, som den systemansvarlige i kraftsystemet, følger kontinuerlig balansen i systemet gjennom frekvensen. Når frekvensen nærmer seg yttergrensene (49,9 / 50,1 Hz) der generatorene har bidratt med (brukt opp) all sin frekvensstyrte normaldriftsreserve, er det systemansvarliges oppgave å manuelt gjenopprette frekvensreservene. Dette gjøres ved manuelt å beordre opp- eller nedkjøring av produksjon som produsentene har meldt inn til et regulerkraftmarked. Den automatiske reguleringen skjer momentant, mens den manuelle kan ta opp mot 15 minutter å få aktivert fullt ut. Den automatiske reguleringen skjer lineært, og trenger ingen "tilbakestilling" for å fungere på ny. Så fort den manuelt regulerte produksjonen blir aktivert, gjenopprettes de automatiske reservene tilsvarende.
I tillegg til frekvensstyrt normaldriftsreserve, finnes det også en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve som løser ut minst 1000 MW (ca. 300 MW i Norge) lineært i frekvensområdet 49,9 til 49,5 Hz. Denne fungerer helt likt som normaldriftsreserven, men har som formål å balansere kraftsystemet ved utfall av viktige linjeforbindelser eller store produksjonsenheter. For å unngå at man "spiser" av reservene som skal håndtere utfall, er det derfor viktig at systemansvarlig alltid prøver å holder frekvensen innenfor 49,9 - 50,1 Hz. Det er imidlertid ikke alltid like lett ved store å raske endringer som skjer, f.eks. lastøkningsperioden tidlig på morgenen.
Dersom utfallet er så stort og omfattende at frekvensen synger lenger ned enn 49.5 Hz, vil det etter hvert også bli koblet ut forbruk ved hjelp av vern som løser ut på en forhåndsinnstilt lav frekvens.
Så svar på spørsmålene blir at referansen på 50 Hz er et valg av systemfrekvens. Nøyaktigheten ligger normalt innenfor 49,9 - 50,1 Hz, men kan i enkelte situasjoner gå utenfor dette båndet.
Kraftsystemet kan imidlertid kjøres på andre frekvenser enn det som er systemfrekvensen. Det skjer særlig ved utfall av linjer som skaper egne "øyer" i kraftsystemet. Disse "øyene" må kjøres i separatdrift (forutsatt at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor det aktuelle området). Uten frekvensreferanse til storsystemet blir som oftest ett aggregat innenfor området stilt om slik at turbinregulatoren omstilles fra å gi et marginalt bidrag ved frekvensendringer til å kjøre sin produksjon med referanse i en gitt/innstilt frekvens (50 Hz). I slike situasjoner får man ett referansekraftverk, mens de andre kraftverkene bidrar på samme måte som før. I slike situasjoner (avhengig av referansekraftverkets størrelse) er det også mye vanskeligere å holde frekvensen helt opp til 50 Hz.
Håper dette besvarte spørsmålene. Dersom det er behov for flere detaljer om frekvensreguleringen, kan det være lurt å ta direkte kontakt med Statnett v/Landssentralen for å få alle detaljer.
mvh
Roar Kristensen
Nettseksjonen
NVE
Og et lite tillegg:
Hei igjen,
Driftsforstyrrelsesreserven går (som angitt) fra 49,9 til 49,5 Hz, og tar over der normaldriftreserven er uttømt ved 49,9 Hz. Frekvensstyrt utkobling av forbruk går først ut på enda lavere frekvenser.
I tillegg til å følge med den momentane frekvenser, følger også systemansvarlig med på akkumulert tidsavvik grunnet lav/høy frekvens over tid. Dette tidsavviket sjekkes ved hjelp av en elektrisk klokke (styrt av nettfrekvensen) og et signaler fra et atomur. Tidsavviket skal ligge innenfor +/- 30 sek. Ut over denne referansen tror jeg ikke det er noen "referanse" på frekvensen. Hele det nordiske systemet er sammenkoblet, og har aldri vært utsatt for hendelser som gjør at man må starte opp alt fra bunnen av. Historisk valg systemfrekvens, kraftsystemet totale rullende masse og tilhørende balansering vha automatiske og manuelle grep som igjen styrer frekvensen mot 50 Hz er vel det nærmeste man kommer referanse (men dette har jeg ikke fintenkt så mye på). Generatorer som stopper, startes opp igjen ved å synkronisere dem inn på nettet og slik fortsetter det til evig tid.
Roar
Det ender til slutt med referanse til et "atomur". I praksis er det helt sikkert tilstrekkelig nøyaktighet på vår 50Hz nettfrekvens.
</i>
<i>
Hei Hans,
under har jeg satt opp noen momenter om frekvens og frekvensregulering.
En slik forklaring kan gjøres på flere nivåer og detaljeringsgrader. Jeg er usikker på hvor langt inn i materien du ønsker å gå, men jeg har satt opp en "halvlang" versjon.
Norge er tilknyttet et felles nordisk (Norge, Sverige, Finland og Øst-Danmark) synkront kraftsystem. I hele dette sammenkoblede systemet er det til enhver tid samme frekvens.
I dette systemet er det historisk (fra kraftsystemet ble etablert) valgt en systemfrekvens på 50 Hz. Dette er et valg man gjør på lik linje med valg av systemspenning. Når først valget er gjort, dimensjoneres anleggene for de gitte systemparameterne. De drives mest optimalt ved systemparameterne.
Når et kraftverk startes opp, slippes det på vann på turbinhjulet til generatoren roterer i riktig/dimensjonert hastighet som ut fra viklinger/poler i maskinen tilsvarer en produksjon av kraft ved 50 Hz. Generatoren kan da fases inn på kraftnettet, og rotoren kan magnetiseres slik at det blir produsert strøm i generatoren som kan sendes ut på kraftnettet. Generatorene som produserer kraften er i all hovedsak synkrongeneratorer, og de vil når de først er koblet til nettet "henge med" i riktig hastighet og frekvens.
I kraftsystemet må det alltid være balanse mellom produksjon og forbruk. Frekvensen kan sees på som en signalbærer, som forteller alle punktene i hele kraftsystemet samtidig hvordan denne balansen er. Når forbruket øker, går frekvensen ned. Generatorene går da tunglastet. Når forbruket går ned, øker frekvensen. Generatorene går da lettlastet.
De fleste generatorene har turbinregulator som kan stilles slik at hver generator automatisk bidrar med litt mer produksjon dersom det er underskudd i kraftsystemet, og som regulerer ned litt produksjon dersom det er oversudd i kraftsystemet. Dette kalles innstilling av aggregatets statikk, og er kraftsystemets automatiske frekvensregulering - kalles ofte for frekvensstyrt normaldriftsreserve. Denne oppgaven er fordelt ut på så godt som alle generatorene, og det er derfor ikke en maskin som har hovedansvaret her. Normaldriftsreserven har en forhåndsfastsatt innstilling som gjør at den gir sitt bidrag (mer produksjon/mindre produksjon) lineært i frekvensområdet 49,9 - 50,1 Hz. Det er et felles nordisk krav om at det skal være minst 600 MW produksjon som automatisk blir regulert ved en endring av frakvens på +/- 0,1 Hz. Norges andel av dette er ca. 200 MW.
I utgangspunktet balanseres kraftsystemet ut time for time gjennom det markedskrysset som etableres på kraftmarkedsplassen Nord Pool Spot, men dette gjøres noen timer før selve driftstimen. Frem til og i løpet av driftstimen skjer det alltid endringer som gjør at det er behov for den automatiske normaldriftsreserven. Statnett, som den systemansvarlige i kraftsystemet, følger kontinuerlig balansen i systemet gjennom frekvensen. Når frekvensen nærmer seg yttergrensene (49,9 / 50,1 Hz) der generatorene har bidratt med (brukt opp) all sin frekvensstyrte normaldriftsreserve, er det systemansvarliges oppgave å manuelt gjenopprette frekvensreservene. Dette gjøres ved manuelt å beordre opp- eller nedkjøring av produksjon som produsentene har meldt inn til et regulerkraftmarked. Den automatiske reguleringen skjer momentant, mens den manuelle kan ta opp mot 15 minutter å få aktivert fullt ut. Den automatiske reguleringen skjer lineært, og trenger ingen "tilbakestilling" for å fungere på ny. Så fort den manuelt regulerte produksjonen blir aktivert, gjenopprettes de automatiske reservene tilsvarende.
I tillegg til frekvensstyrt normaldriftsreserve, finnes det også en frekvensstyrt driftsforstyrrelsesreserve som løser ut minst 1000 MW (ca. 300 MW i Norge) lineært i frekvensområdet 49,9 til 49,5 Hz. Denne fungerer helt likt som normaldriftsreserven, men har som formål å balansere kraftsystemet ved utfall av viktige linjeforbindelser eller store produksjonsenheter. For å unngå at man "spiser" av reservene som skal håndtere utfall, er det derfor viktig at systemansvarlig alltid prøver å holder frekvensen innenfor 49,9 - 50,1 Hz. Det er imidlertid ikke alltid like lett ved store å raske endringer som skjer, f.eks. lastøkningsperioden tidlig på morgenen.
Dersom utfallet er så stort og omfattende at frekvensen synger lenger ned enn 49.5 Hz, vil det etter hvert også bli koblet ut forbruk ved hjelp av vern som løser ut på en forhåndsinnstilt lav frekvens.
Så svar på spørsmålene blir at referansen på 50 Hz er et valg av systemfrekvens. Nøyaktigheten ligger normalt innenfor 49,9 - 50,1 Hz, men kan i enkelte situasjoner gå utenfor dette båndet.
Kraftsystemet kan imidlertid kjøres på andre frekvenser enn det som er systemfrekvensen. Det skjer særlig ved utfall av linjer som skaper egne "øyer" i kraftsystemet. Disse "øyene" må kjøres i separatdrift (forutsatt at det er tilstrekkelig produksjonskapasitet innenfor det aktuelle området). Uten frekvensreferanse til storsystemet blir som oftest ett aggregat innenfor området stilt om slik at turbinregulatoren omstilles fra å gi et marginalt bidrag ved frekvensendringer til å kjøre sin produksjon med referanse i en gitt/innstilt frekvens (50 Hz). I slike situasjoner får man ett referansekraftverk, mens de andre kraftverkene bidrar på samme måte som før. I slike situasjoner (avhengig av referansekraftverkets størrelse) er det også mye vanskeligere å holde frekvensen helt opp til 50 Hz.
Håper dette besvarte spørsmålene. Dersom det er behov for flere detaljer om frekvensreguleringen, kan det være lurt å ta direkte kontakt med Statnett v/Landssentralen for å få alle detaljer.
mvh
Roar Kristensen
Nettseksjonen
NVE
Og et lite tillegg:
Hei igjen,
Driftsforstyrrelsesreserven går (som angitt) fra 49,9 til 49,5 Hz, og tar over der normaldriftreserven er uttømt ved 49,9 Hz. Frekvensstyrt utkobling av forbruk går først ut på enda lavere frekvenser.
I tillegg til å følge med den momentane frekvenser, følger også systemansvarlig med på akkumulert tidsavvik grunnet lav/høy frekvens over tid. Dette tidsavviket sjekkes ved hjelp av en elektrisk klokke (styrt av nettfrekvensen) og et signaler fra et atomur. Tidsavviket skal ligge innenfor +/- 30 sek. Ut over denne referansen tror jeg ikke det er noen "referanse" på frekvensen. Hele det nordiske systemet er sammenkoblet, og har aldri vært utsatt for hendelser som gjør at man må starte opp alt fra bunnen av. Historisk valg systemfrekvens, kraftsystemet totale rullende masse og tilhørende balansering vha automatiske og manuelle grep som igjen styrer frekvensen mot 50 Hz er vel det nærmeste man kommer referanse (men dette har jeg ikke fintenkt så mye på). Generatorer som stopper, startes opp igjen ved å synkronisere dem inn på nettet og slik fortsetter det til evig tid.
Roar
Det ender til slutt med referanse til et "atomur". I praksis er det helt sikkert tilstrekkelig nøyaktighet på vår 50Hz nettfrekvens.
</i>
Som du selv ser av svaret til NVE, så er dette mulig når det tekniske utstyret som "passer" på går defekt og/eller enkeltstående "øyer" blir overbelastet. Jeg aner ikke selv, men gjengir kun det jeg ble fortalt. (og ja, jeg ble forundret selv når han presiserte at også frekvensen gikk urovekkende mye ned)nb skrev:
N
nb
Gjest
Jeg tipper nettfrekvensen i seg selv er mye mer nøyaktig enn hva noen klarer å stille en platespiller til å være. Der man kan regulere hastigheten blir det jo gjort på "øyet" med stroboskop.Skink_123 skrev:
Y
ymir
Gjest
HeiJK skrev:
Det er IKKE Post og teletilsynet sitt ommråde ang. spenningskvalitet.Du skal hendvende deg til Nett eiger og skrive en formell klage.Netteiger skal da foreta en spenningsanalyse i henhold til NVE sine rettningslinjer.
STOL IKKE PÅ NETTEIGERS SVAR PÅ AT ALT ER OK. Noter tidspunkt på når målingen startet og ble avsluttet,(Klokkeslett og dato).Få kopi av måleresultat.Dersom det ikke blir bedre:KLAG TIL NVE.
Y
ymir
Gjest
Man skrev:
Hei
Frekvensen er normalt ikke noe problem,bortsett fra de gangene noen områder ikke er på "SAMDRIFTEN",dvs. de er på "ØYDRIFT".
Har hatt mye moro med vinylsnurrere når område var/er i "øydrift".(Har tilgang til å få vite når og hvor lenge).Da blir det sjøsyke fioliner :-X ;D
Y
ymir
Gjest
Også når en hiver på et smelteverk som trekker (litt usikker) kansje 60-70 MW (1997-98) i tilleg til 4500 innbyggere og annen industri?Og det finnest en del av disse stedene som lever av, i dag små fossefall (ca.1000 TWt årlig)og kraftkrevende industri.Er som sagt litt usikker på tallene.Anonym skrev:
N
nb
Gjest
Det er bygget ut litt over 120TWh årlig produksjon i Norge, så et fossefall på 1000 TWh årlig ville være et virkelig enormt fossefallymir skrev:
For at du skal få sjøsyke filoiner må frekvensen variere, det holder ikke at den avviker fra nøyaktig 50Hz. Så mye roterende masse som det er selv i øydrift skal det mye til at frekvensen varier nevneverdig. Jeg har i alle fall betydelig større tro på stabiliteten til noen titalls tonn roterende masse enn jeg har på min egen innstilling av platespillerhastighet.
Jeg kjenner noen som har en platespiller beregnet på amerikansk frekvens (60Hz). Den er ganske interessant å spille musikk på.
Y
ymir
Gjest
nb skrev:Det er bygget ut litt over 120TWh årlig produksjon i Norge, så et fossefall på 1000 TWh årlig ville være et virkelig enormt fossefallymir skrev:
For at du skal få sjøsyke filoiner må frekvensen variere, det holder ikke at den avviker fra nøyaktig 50Hz. Så mye roterende masse som det er selv i øydrift skal det mye til at frekvensen varier nevneverdig. Jeg har i alle fall betydelig større tro på stabiliteten til noen titalls tonn roterende masse enn jeg har på min egen innstilling av platespillerhastighet.
Jeg kjenner noen som har en platespiller beregnet på amerikansk frekvens (60Hz). Den er ganske interessant å spille musikk på.
Baklager,dårlig research,5 stasjoner,12 aggregat på tilsammen 1200 GWh.Det er litt forskjell det