Nei, sånt som solid vs stranded eller sølv vs kobber i senterleder eller rhodium vs gull vs sølv som kontaktmateriale har egentlig ikke noe å si. Det høres fint ut i reklamen og kan sikkert være et godt argument for å skru opp prisene, men egentlig er dette ganske enkelt. Dette er en digital overføring, så det er bare bitfeil, jitter og jordstøy som kan påvirke.
Båndbreddebegrensninger runder av flankene på signalet, og på grunn av hvordan S/PDIF-formatet er definert, vil det føre til litt jitter på mottakerenden. Nuller og enere påvirkes ikke likt, for å si det enkelt. Hvis det blir for ille vil ikke mottakeren henge med og du får bitfeil og dropouts. Du bør ha minst 6-10 MHz båndbredde for å være sikker, selv om et vanlig CD-signal bare er 2x16x44,1 = 1 411 kHz. Det er sneglefart for en moderne digitaloverføring, så hvilken videocoax som helst er mye bedre enn hva som er nødvendig med hensyn til båndbredde. Du får 75 ohm coax med båndbredder på 5-600 MHz til ti kroner meteren. Legger du på til 30-40 kr meteren får du kabel med 1 GHz båndbredde. Det er 1 000 MHz og 1 000 000 kHz, minst hundre ganger mer enn hva som trengs for å være sikker på å unngå jitter i selve kabelen. Riktignok vil solid core gjerne ha noe høyere båndbredde enn stranded, men dette er allerede på såpass høyt nivå at det ikke har noen praktisk betydning.
Det andre som kan gå galt er jitter på grunn av refleksjoner som danner stående bølger i kabelen og kan påvirke mottakerens oppfatning av eksakt når signalet går fra lav til høy og motsatt. Det motvirkes med presis impedans i kabel og termineringer. Standarden sier 75 ohm, men vanlige RCA-plugger ligger i praksis et sted rundt 25 ohm. RCA-pluggene er det svakeste punktet i en vanlig S/PDIF-overføring. (XLR-pluggene i en AES/EBU-overføring er ikke stort bedre.) De Canare-pluggene er faktisk 75 ohm, og som du ser av databladet oppnås det med noen innvendige muffer og plugger i kontakten. BNC-plugger er derimot standardisert til 75 ohm, så den opplagte løsningen for å gjøre dette riktig er BNC-kontakter i hver ende og en 75-ohms videocoax med stor båndbredde. Det koster kanskje en hundrelapp å lage en state-of-the-art DIY-kabel.
Den siste problemstillingen er jordstøy. En ubalansert signaloverføring leser differansen mellom signal og jord, og hvis den jordreferansen driver og rører på seg, så kan det oppstå unøyaktigheter i signaltolkningen. Det kan føre til tidsvariasjon med overgangene mellom lav og høy (jitter igjen), eller at det lager bakgrunnsstøy i de analoge kretsene etter selve D/A-konverteringen. Måten å løse det på er enten å ha lavest mulig seriemotstand i skjermen på coax'en, eller enda bedre: å koble sammen chassis på apparatene med en separat jordledning med grovt tverrsnitt, sånn at de eventuelle jordstrømmene går utenfor signalkablene. Det koster ikke stort, det heller.