Diverse OpenAI - sjukt imponerende AI

[Hardingfele]

Det er uansett ikke det rimeligste svaret på spørsmålet som stilles. Komma brukes i så fall for å gruppere tusener så å tolke 2,9 som 29 er uansett rart.

Amerikanere jeg korresponderer med stusser voldsomt om jeg bruker komma til desimaler.

«what kind of notation is that?»
Men jeg syns jo en ai bør vurdere spørsmålsstillerens bakgrunn og justere i forhold, når det gjelder IPOP.

 

[weld77]

Amerikanere jeg korresponderer med stusser voldsomt om jeg bruker komma til desimaler.

«what kind of notation is that?»
Men jeg syns jo en ai bør vurdere spørsmålsstillerens bakgrunn og justere i forhold, når det gjelder IPOP.

Jeg får i mitt profesjonnelle virke oppgitt en del datoer som har stor betydning for hva svaret skal være, og hva som menes om noen f.eks skriver 9/5/28 er greit å få presisert, altså om det er 9 mai 2028 eller 5. september 2028.

 

[Tweedjakke]

Amerikanere jeg korresponderer med stusser voldsomt om jeg bruker komma til desimaler.

Punktum istdf komma som desimalteikn er nesten den einaste amerikanske notasjonen eg har sans for (sidan komma ofte skil ulike element i ei mengde).

Men det er uansett litt rart at det er så vanskeleg, og uvanleg, å kombinera moderne KI med den “analytiske” KI-en frå 1970/80-talet (tenk Prolog).

 

[Asbjørn]

Det Eneste Riktige datoformatet er selvsagt DD.MM.YYYY HH:MM:SS, men det er ille nok å overbevise svenskene om det samme. I internasjonal kommunikasjon bokstaverer jeg gjerne måneden for å slippe uklarhet, enten Mar 10, 2024 (amerikansk) eller 10-mar-24.

Selv bruker jeg gjerne punktum som desimalskille, har satt opp Excel og lignende med det både privat og på jobb. Jeg er nok skyldig i av og til å skrive desimaler med punktum her inne også, f eks 3.14, fordi jeg synes tegnsettingen i setningen som helhet blir mer lesbar da. Jeg kan selvsagt skrive 3,14, men det blir to kommaer etter hverandre og kan leses som en opplisting; 3, og dessuten 14.

Jeg bruker gjerne mellomrom for tusener, f eks 1 234 567.89, igjen fordi jeg synes teksten blir mer lesbar slik, men det er jo mulig jeg ender opp med en idiosynkratisk standard helt for meg selv.

 

[Asbjørn]

Men det er uansett litt rart at det er så vanskeleg, og uvanleg, å kombinera moderne KI med den “analytiske” KI-en frå 1970/80-talet (tenk Prolog).

Det er to helt ulike ting. 1970-tallets AI («ekspertsystemer») var i prinsippet en eneste lang IF … ELSEIF .. ENDIF i kode. De slet fælt hvis de støtte på noe programmereren ikke hadde forutsett. «Sorry, can you rephrase that question?» Dagens AI’er forstår heller ikke bæret, men de vil bløffe seg videre med stor selvtillit, omtrent som en ungdomsskoleelev som ikke har lest leksene sine.

Å kombinere det vil kreve at man først legger en modul som parser og «forstår» spørsmålet, for så å bruke helt ulike algoritmer avhengig av om det ber om et korrekt svar eller inviterer til synsing og bullshit.

 

[Tweedjakke]

Det Eneste Riktige datoformatet er selvsagt DD.MM.YYYY HH:MM:SS,

Vi er så heldige at ISO8601 definerer eit glimrande, fleksibelt og internasjonalt datoformat, eintydig for både menneske og maskin. Diverre er det uvanleg mykje plunder å få moderne datamaskiner til å bruka dette.

 

[Tweedjakke]

Dagens AI’er forstår heller ikke bæret, men de vil bløffe seg videre med stor selvtillit, omtrent som en ungdomsskoleelev som ikke har lest leksene sine.

Hehe. Minner meg delvis om å prøva å spørja om vegen i Midtausten (det det vert rekna for grovt ufint å seia “du, det veit eg ikkje”, men ingen kan lesa kart).

 

[Asbjørn]

Vi er så heldige at ISO8601 definerer eit glimrande, fleksibelt og internasjonalt datoformat, eintydig for både menneske og maskin. Diverre er det uvanleg mykje plunder å få moderne datamaskiner til å bruka dette.

Ja, du sier noe. YYYY-MM-DD HH:MM:SS.SSSS er enda mer logisk, mer signifikante siffer før mindre signifikante, helt gjennomført.

 

[Hardingfele]

Det Eneste Riktige datoformatet er selvsagt DD.MM.YYYY HH:MM:SS, men det er ille nok å overbevise svenskene om det samme.

I kontraktsmøte med dem vi kjøpte gården av: Vad är det numret?»
Det er et norsk personnummer svarte megleren.
Norrmän!!!

Enda «konstigare». I Sverige kan både kjøper og selger stå av et eiendomskjøp helt frem til kontrakten er signert. Bud er ikke bindende og salgsaksept er også uten binding.
«Vad säger du? Har ni bindande bud? Tokigt.»

 

[Asbjørn]

Eiendomsoverdragelse i Sverige er litt annerledes, ja. Risiko fordeles også annerledes. Når man har signert ligger risikoen for eventuelle skjulte feil på kjøperen med mindre man kan bevise at selger bevisst underslo vesentlige opplysninger. Kjøper kan med fordel hyre inn en besiktningsman for å få en tilstandsrapport før signering. I mitt tilfelle var den rapporten 16 sider lang med alle påviste feil og mangler. Vi hadde vel sett det meste selv, men det hadde en annen tyngde å sende kopi til selger og megler og si «du, den prisen du hadde tenkt å få…»

Men man har da vel svensk personnummer, bankkonto, mobilt bank-id og Swish også.

 

[FilmusBeinhardsen]

Ja, du sier noe. YYYY-MM-DD HH:MM:SS.SSSS er enda mer logisk, mer signifikante siffer før mindre signifikante, helt gjennomført.

Det gjer sortering av dokument og filar generelt mykje enklare. Men eg gløymer alltid å bruka det sjølv.

 

[PederP]

Copilot-funksjon kan bli første steg mot virkelighetens «Idiocracy»

Malin Eriksen Birkelund i Atea skriver at selv om KI vil tjene oss på mange ulike måter, stiller hun spørsmål ved hvordan teknologien påvirker selvbestemmelse, beslutninger og evne til kritisk tenkning.

www.digi.no

 

[PederP]

 

[PederP]

 

[Asbjørn]

^ Denne er like gammel som meg:

Eliza, a chatbot therapist

OK, så ChatGPT er blitt en del bedre enn den. Noe har da skjedd på 60 år, tross alt, men mennesket har kanskje ikke endret seg så mye.

ELIZA - Wikipedia

en.wikipedia.org

ELIZA's creator, Weizenbaum, intended the program as a method to explore communication between humans and machines. He was surprised and shocked that individuals, including Weizenbaum's secretary, attributed human-like feelings to the computer program.[3] Many academics believed that the program would be able to positively influence the lives of many people, particularly those with psychological issues, and that it could aid doctors working on such patients' treatment.[3][13] While ELIZA was capable of engaging in discourse, it could not converse with true understanding.[14]However, many early users were convinced of ELIZA's intelligence and understanding, despite Weizenbaum's insistence to the contrary.[6]

 

[PederP]

Kunstig intelligens: – Som leder skal man være oppmerksom på at det kan bli guttastemning

Innholdet er laget av menn. Algoritmene er laget av menn. Kan kvinnelige KI-forbilder snu trenden?

www.forskning.no

 

[Hardingfele]

Jeg fikk anledning til å dra en spøk på en komponists bekostning, da jeg holdt på med tre reklamefilmer i Tyskland, i München. Han var usedvanlig ufordragelig da vi møttes til brief og jeg skulle formidle hva jeg ville ha av musikk på filmene. Jeg har selv tendens til å kunne fremstå arrogant, skal ikke nekte for det, men sammenlignet med toneskriveren var jeg en sølle amatør, en nybegynner, i kunsten å begå von oben mot dem man omgås.
Vi møttes tidlig i prosessen og han trakk seg tilbake til sine noteark og dukket ikke opp igjen før jeg skulle redigere filmene, noen uker etter.
Da var jeg så heldig at jeg kunne høre musikken han hadde spilt inn, gjennom et åpent vindu i redigeringshuset, mens jeg stod utenfor og snakket med produceren. Stykket ble spilt to ganger mens jeg stod og nøt høstsolen.
Jeg gikk inn og hadde gjettet rett, komponisten ventet på meg, sammen med redigereren. Han var klar til å spille av musikken jeg allernådigst skulle få anvende på reklamefilmene.
Til mitt hell så jeg et noteark ligge ved siden av redigereren. Jeg plukket det opp og plystret nonsjalant musikkstykket jeg hadde hørt gjennom vinduet, lett og enkelt, og la arket fra meg. Herr Komponist kikket på meg med store øyne:
"Do you read music?"
"Of course."
Jeg kunne selvsagt ikke plystret musikken utfra hans nedtegnelser, men plystret det jeg hadde hørt. Redigereren skjulte et smil. Og da komponisten dro sa han: Du aner ikke hvor mange som vil kjøpe meg en øl når jeg forteller om dette.

Musikkomponister har tunge tider nå. AI genererer symfonier, og musikk til film (og stjeler friskt fra kjente stykker, men gjør det om, som da dokumentaren Praying for Armageddon plutselig hadde en lang parafrase av 2. sats i Schuberts Piano Trio i E-dur.)

Og nå er det location-jegere og settbyggere som vil slite. AI brukes for å lage bakgrunner, og disse kan genereres slik at man kan illudere kamerabevegelser uten problemer.

Gratis redigeringsprogrammer som CapCut utnytter mulighetene. Her bakgrunnsgenerering, uten green-screen.

 

[1/2 Tam]

AI generert Depeche Mode låt, nesten skremmende bra...

 

[Asbjørn]

Denne var også litt morsom.

MIT License text becomes viral “sad girl” piano ballad generated by AI

"Permission is hereby granted" comes from Suno AI engine that creates new songs on demand.

arstechnica.com

Det er ennå mye artifakter i den vokalen, men det vil vel komme seg etterhvert. Jeg mistenker at AI-generert musikk nokså fort vil få en «peak of inflated expectations» etterfulgt av «valley of disillusionment». Deretter stabiliserer det seg vel på et eller annet nivå. Muzak on tap, f eks.

Link videre fra artikkelen over:

 

[coolbiz]

En kollega av meg laget denne snutten med Suno AI. Tror ikke han gjorde så mye mer enn å spesifisere ønsket musikkstil, og skrive et par vers av teksten (på tysk, forøvrig). Suno gjorde resten.

Stor kunst er det ikke, men jeg har hørt langt værre på P4.

https://suno.com/song/33a4ba9c-e8dc-4098-94de-9b2a115de547/