Kanskje sette seg bittelitt inn i forholdene i USA før man starter en tråd om Obama inne eller ute?
G. Bush en ny periode? (Disse er begrenset til to).
Republikanerne sensurerer ikke media som de vil - men mediaeierne (uavhengig av partifarge) kan nok ha interesse av å bevare sine økonomiske interesser, så slik sett tenderer de mot å være velvilligere innstilt til"low-taxation, small gov't" politikere. Slubbert er fullstendig på jordet når det gjelder amerikanske mediekonserners påstått pro-demokrater innstilling.
Tapet i MA var meget interessant, men skyldes i stor utstrekning også indre stridigheter mellom demokrater i vestlige deler av delstaten og Boston demokrater. Boston-demokratenes favoritt vant ikke primaries, og Coakley var veststatskandidaten, som dermed ikke fikk støtte av Boston-maskineriet. (Yes, typisk skyte seg i foten løsning ...)
Så Scott Brown øynet en mulighet, og brukte denne godt. Coakley viste seg å ta for gitt at hun skulle vinne, og kom overhodet ikke i kontakt med velgerne i bykretsene.
Men her er det forunderligste med ditt innlegg: "mindretallsregjering."
Demokratene leder stort i Representantenes Hus, og har 18 seters overvekt i Senatet, selv etter at Brown kommer inn. Det er et større flertall i Senatet enn republikanerne har hatt på noe tidspunkt siden 1923. Men demokratene har valgt å gå inn på en "bi-partisan" linje i forhandlingene i Senatet, der Bush/Cheney ikke nølte et sekund med å bruke "reconciliation-regelen" som gjorde det mulig å få gjort vedtak med 51 stemmer i Senatet.
Mens altså demokratene har ønsket å få til bred støtte for de ganske omfattende endringene de ønsket å gjennomføre, og dermed har føyd seg for "the filibuster proof 60 votes in the Senate."
Ellers vil jeg påpeke at regjeringen i et land nok er uavhengig av den lovgivende forhandlingen. I Norge er det rimelig vanlig med mindretallsregjeringer som likevel er beslutningsdyktige, men her kan en regjering kastes på mistillit. Det er ikke mulig i USA, der må man vente til neste presidentvalg, såfremt presidenten ikke begår overtramp som berettiger at Senatet starter riksrettsforhandlinger.
La meg få legge til mitt synspunkt på Obamas ledelsesstil hittil. Den passer bedre i en sportsklubb enn for en nasjon som USA. Han kom inn i Det hvite hus med usannsynlig stor politisk kapital, og har nå skuslet den vekk på å forsøke å få til en koalisjon med republikanere som ikke kan fordra tanken på at Obama sitter i Det hvite hus.
Dersom Obama ikke endrer kurs bråkjapt, så blir han i likhet med Carter en én-terminspresident - og spørsmålet er om det ikke er for sent. Vanlige amerikanske velgere kan ikke fordra at han ikke har straffet Wall Street, men i stedet nærmest ses å ha belønnet dem som er ansvarlige for finanskrisen med "bail-outs" og annen støtte. Og det at han har Geithner og Summers som sine økonomiske rådgivere ses som en total kapitulasjon til Wall Street og "the banksters."
Så det var fint med dette varselskuddet. Også fint at Lieberman ikke lenger er Senatets 60. stemme ... Det ga ham altfor stor makt.
Det var alt herfra.