Oasen

[Artanis]

Skolekor er koselig svart-hvitt. Ordet kortrapp fikk nå en ny betydning.

Husker du når du hørte Carmina Burana Bergfinn? Jeg sang i koret i Carl Orffs Carmina Burana i Aulaen tidlig på 90-tall med Resa Agahmir som dirigent mener jeg. Kan være litt av en tilfeldighet.

 

[Bergfinn]

Husker ikke eksakt årstall, Artanis.
Det er godt mulig det var tidlig 90-tall, og samme konsert.
Storslagent var det iallefall.

Hadde en periode på denne tiden jeg hørte mye klassisk musikk; Kor, kammermusikk, barokk og mye annet. Da er det greit å bo i Oslo med god tilgang på mangt og variert tilbud av konserter. Har vært på en del konserter fra da Arve Tellefsen startet opp kammermusikkfestivalen her. Mye variert og flott musikk.

 

[Artanis]

Morsomt. Det skjer mye fint i Tigerstaden ja.

 

[Harald HM]

Vi har vel alle våre guilty pleasures. At Chicago 17 er et av mine absolutte favorittalbum er en av mine. Sjangeren er softrock og vi er i 1984 og bandet Chicago gir ut albumet som blir deres mestselgende med fire singler som nådde topp 30 på Billboard.

For Chicagofans er det ofte albumene fra 70-tallet som ses på som den musikalske storhetstiden, men jeg er nok for alltid fortapt i 17

Pussig sammentreff, Artanis. Eneste Chicago LPen jeg har er 17. Var faktisk innom og lyttet på den her om dagen. Fenger fortsatt, ja.

ANM: og du av alle; Demis Roussos. Ja, ja, det kan vel skje noen og enhver. Har faktisk en CD i hylla. Og på 70-tallet var det jo perioder man hørte på sånt noe. Blir vel noen flashbacks hvis man setter på CDen nå...

 

[Harald HM]

Consierto de Aranjuez med Paco de Lucia er flott. Har dessverre bare et samlealbum med Allegro con Spirito, men skal ta tipset ditt om hele konserten fra TIDAL, S/H

Står å lese fra samlealbumet at komponisten av CdA, Joaquin Rodrigo, overvar PdL og Orquesta de Cadaques under opptakene. Kommentaren skal ha vært: Ingen har spilt konserten min med så mye følelse (passion) og intensitet. Går vel ikke å få et bedre kvalitetsstempel, skulle jeg tro

 

[Olav2]

@Svart-hvitt: du skal heller ikke utelukke at lytte-moduset man er i i bilen har noe å si. Å lytte i bil har noe zen- eller mindfullness-aktig over seg. Man konsentrerer seg om musikken med halvt øre, fordi man også må følge med på veien. Jeg lurer på om dette halvkonsentrerte lyttemoduset, der man er tilstede men likevel ikke føler at man trenger å nilytte, faktisk kan gi større musikalsk nytelse enn den andektige nilyttingen som ofte er et av utslagene av audiophilia nevrosa.

Dessuten er det umulig å bryte opp musikklyttingen med å gå inn på HFS for eksempel. Det skal man heller ikke utelukke at kan ha positive musikalske konsekvenser.

I tillegg lurer jeg på, jeg som jo er svak for rundtstrålende høyttalere og/eller musikk i flere kanaler, om ikke bilstereo-anlegg noen ganger kan oppleves som mer behagelige og naturlige enn klassiske audiofile hifi-anlegg. Det er fordi det kommer musikk fra flere kanter - foran, bak, siden, osv - og ikke bare rett forfra, slik som med konvensjonelle forover-fyrende hifianlegg. Slik er det også i større grad i live-settinger. Refleksjonene gjør at man er omgitt av musikk, det fyrer ikke mot deg fra to punkter til høyre og venstre.

Jeg synes faktisk jeg flere ganger har lest om audiofile som undrer seg over at de liker så godt å høre på musikk i bil... og ikke skjønner hvorfor. Lurer på om det kan være helt naturlige grunner til det

 

[baluba]

Consierto de Aranjuez med Paco de Luca er flott. Har dessverre bare et samlealbum med Allegro con Spirito, men skal ta tipset ditt om hele konserten fra TIDAL, S/H

Står å lese fra samlealbumet at komponisten av CdA, Joaquin Rodrigo, overvar PdL og Orquesta de Cadaques under opptakene. Kommentaren skal ha vært: Ingen har spilt konserten min med så mye følelse (passion) og intensitet. Går vel ikke å få et bedre kvalitetsstempel, skulle jeg tro

Fra før av har jeg Narciso Yepes versjon, som av mange var regnet som referansen selv om det ikke er full konsensus om slikt. Men for tre år siden (eller var det i forfjor) kjøpte jeg denne med Paco de Lucia i en kiosk i Albir. Har spilt den noen få ganger, og er vel også av den oppfatning at den er en fin tolkning. Mer temperamentsfull og muligens mer virtuos enn Yepes versjon på DGG, og kanskje litt mindre kantete? Blir nok litt smak og behag, men hvis maestroen selv er såpass fornøyd så skal den snart få en ny gjennomspilling. Jeg liker også det litt fyrrige.

 

[ANM]

....mindfullness-aktig

Jeg visste det! En lurer alltid på hvilke man diskuterer med. Der fikk jeg plassert deg!

 

[Olav2]

....mindfullness-aktig

Jeg visste det! En lurer alltid på hvilke man diskuterer med. Der fikk jeg plassert deg!

Haha... most def! Jeg er en buddhist-munk in disguise!

 

[Artanis]

På generelt grunnlag anbefaler jeg deg å søke svaret i psykologien og filosofien svart-hvitt. Et kreativt uttrykk er en komuniskasjonsform mellom skaper og mottaker som kun kan forståes gjennom mottaksapparatet.

Paca de Lucia sin versjon er nydelig. Gil Evans som tidligere er nevnt i tråden har gjort et flott arrangement av Concierto de Aranjuez som anbefales varmt.

 

[baluba]

Miles' Sketches of Spain-variasjon er et must i enhver samling. På åttitallet opplevde forresten verket en renessanse som brass-arrangement.

 

[Artanis]

Miles' Sketches of Spain-variasjon er et must i enhver samling. På åttitallet opplevde forresten verket en renessanse som brass-arrangement.

Interessant, vet du hvem som skrev og spilte brassarrangementet?

 

[Artanis]

Introen på Chic Coreas låt Spain er forresten også hentet fra Rodrigos nevnte stykke. Leken intro i denne versjonen.

 

[baluba]

Miles' Sketches of Spain-variasjon er et must i enhver samling. På åttitallet opplevde forresten verket en renessanse som brass-arrangement.

Interessant, vet du hvem som skrev og spilte brassarrangementet?

Nei, men jeg husker at blant annet et lokalt brassband her spilte det. Det het Aranjuez Mon Amour eller noe slikt som brassarrangement. Og det bringer meg inn på denne versjonen, som jeg antar gav melodien sin franske tittel.

Og når det kommer til messingblås så må vi heller ikke glemme Herb Alperts Tijuana-discoversjon fra 1978...

 

[Artanis]

Miles' Sketches of Spain-variasjon er et must i enhver samling. På åttitallet opplevde forresten verket en renessanse som brass-arrangement.

Interessant, vet du hvem som skrev og spilte brassarrangementet?

Nei, men jeg husker at blant annet et lokalt brassband her spilte det. Det het Aranjuez Mon Amour eller noe slikt som brassarrangement. Og det bringer meg inn på denne versjonen, som jeg antar gav melodien sin franske tittel.

Og når det kommer til messingblås så må vi heller ikke glemme Herb Alperts Tijuana-discoversjon fra 1978...

Populært stykke og et sterkt tema kan vi kunkludere. Herb Alpert sin har jeg ikke hørt før.

 

[Artanis]

"Derek Paravicini" et musikalsk geni

Har lyst til å dele en dokumentar om et musikalsk geni som er blind, autist og lider av store lærevansker. Noen av de musikalske evnene hans har jeg ikke sett tidligere. Fascinerende på en god og positiv måte.

 

[Artanis]

Trøst til de som ikke kunne gå på konsert på Cosmopolite i kveld.

 

[baluba]

Har lyst til å dele en dokumentar om et musikalsk geni som er blind, autist og lider av store lærevansker. Noen av de musikalske evnene hans har jeg ikke sett tidligere. Fascinerende på en god og positiv måte.

Jeg tok meg bare tid til å hoppe litt i programmet, og det er virkelig et ekstraordinært talent vi har med å gjøre her. Det finnes under 100 autistiske savanter i verden, og han er utvilsomt en av dem. Dette skal jeg se senere når jeg får tid.

 

[Harald HM]

Trøst til de som ikke kunne gå på konsert på Cosmopolite i kveld.

Til tross for alle fordeler; nå føler jeg på ulempen ved å ha bosatt seg i provinsen. Hadde jeg vært nærmere hadde jeg også vært på Cosmopolite i går, Artanis. Men har ennå godt i minne DW's Acoustic Band på C i mars '15, var det det? Tom Kennedy var jo med den gangen også. Og Makoto Ozone. Med bl a god B3-lyd fra tangentene. Og for en trommeslager DW er. Forstår ikke hvordan han får trommestikkene til å bevege seg på den måten

 

[Artanis]

Har lyst til å dele en dokumentar om et musikalsk geni som er blind, autist og lider av store lærevansker. Noen av de musikalske evnene hans har jeg ikke sett tidligere. Fascinerende på en god og positiv måte.

Jeg tok meg bare tid til å hoppe litt i programmet, og det er virkelig et ekstraordinært talent vi har med å gjøre her. Det finnes under 100 autistiske savanter i verden, og han er utvilsomt en av dem. Dette skal jeg se senere når jeg får tid.

Jeg ble veldig fasinert og anbefaler å se hele.

 

[Artanis]

Trøst til de som ikke kunne gå på konsert på Cosmopolite i kveld.

Til tross forrge alle fordeler; nå føler jeg på ulempen ved å ha bosatt seg i provinsen. Hadde jeg vært nærmere hadde jeg også vært på Cosmopolite i går, Artanis. Men har ennå godt i minne DW's Acoustic Band på C i mars '15, var det det? Tom Kennedy var jo med den gangen også. Og Makoto Ozone. Med bl a god B3-lyd fra tangentene. Og for en trommeslager DW er. Forstår ikke hvordan han får trommestikkene til å bevege seg på den måten

Du må nok flytte tilbake ja. ;-) Har man frikveld finnes det alltid noe som foregår.
DW er fantastisk. Synes han kler Stern sin sound og låter som hånd i hanske. Hørte duoen på Cosmopolit på 90 tallet en gang. Da visste jeg ikke hvem Stern var og var der for DW. Den dagen ble en Stern fan født.

 

[Artanis]

Flere har ytret ønske om at jeg skal dele litt om hvor jeg står når det kommer til lyd. Jeg har som mange andre før meg gått gradene fra tenåringsanlegget og brukt litt tid på å eksprimentere frem min lyd.
Essensen i min lyd er at utstyret formidler Oasen i hvert enkelt lydspor. Det er lagt masser av tid og kjærlighet inn i hver eneste musikkproduksjon. De aller fleste musikere og teknikere har gjort seg flid med valg av instrumenter, mikrofoner med tilhørende preamper og annet studioutstyr. Lyden av de eldgamle kompressorene, analoge miksere og EQboksene som ofte koster det hvite ut av øyet liker jeg å få servert i lytteposisjon. Det handler litt om å beholde den tilførte varmen eller sjelen som noen vil kalle det fra studio. Varme uten tap av detaljer, luft eller dynamikk. Et viktig element handler om god impulsrespons fra høyttaler og rom, et annet er å ha overskudd ved x-max i driverene og nok overskudd av power fra forsterkerene. Til slutt litt tuning på øret av øvre mellomtone. Liker å holde det enkelt.