Norsk Statsborgerbok I-V

[vredensgnag]

Jeg liker å lese i mitt eksemplar av Norsk Statsborgerbok.



Dette er et kompendium på i alt fem bøker, tilsammen på under tusen sider. Enkelt sagt er det en fyldestgjørende bruksanvisning for Norge.

Språket er krystallklart, begrepsbruken er utviklende - innsikten som etterlates er sterk. Og så slår det meg: hvorfor måtte jeg få denne av en lærer da jeg var yngre? Her har vi fått nok telefonkataloger slengt etter oss i årtier til å avskoge et fylke, kunne vi ikke også fått Norsk Statsborgerbok?

For dette er et fantastisk verk.

Bind I - Forfatning og Forvaltning, 148 sider
Bind II - Kommunalforvaltning, 197 sider
Bind III - Almindelig Lov og Ret, 218 sider
Bind IV - Samfundsøkonomi, 203 sider
Bind V - Formularbok, 167 sider

I løpet av disse velskrevne og krystallklare sidene får man et godt begrep om hvordan et samfunn fungerer, og hvilke tradisjonsgrunnlag det bygger på. Det avklares hvordan ulike aspekter ved styre og stell er kommet til, og det belyses hvilke rettigheter individet har i møte med det organiserte samfunnet og dets andre individer.

Jeg kan sitte og måpe over hvor enkelt og liketil momenter fremsettes, og ser samtidig noe sterkt vokse frem gjennom sidene - for dette er en bruksanvisning som maner til sammenhold, til enhet og til vilje til å ta del i en felles skjebne.

Jeg hentet boken frem for å lese sidene om Provianteringsraad, etter at det i media kom frem at Norges kornlagre er tomme (eller omgjort til hybler.)
En gang var det en selvfølge at land holdt seg med proviantforråd, med tanke på uår og krig, men det hørte også til en tid der man ikke hadde dagens internasjonale transportsystemer og der krig var en mer jevnlig foreteelse enn hva vi har sett på disse kanter på lang tid.

"Provianteringsraadene, som under Verdenskrigen var saa vigtige institutioner, har nu tapt det væsentlige av sin betydning, og mange tegn tyder paa, at de om ikke lang tid kan ventes helt ophævet."
De påfølgende sidene med bestemmelser hensetter en til en annen tid og andre bekymringer, og man får mye å tenke over.

På sidene før bestemmelsene om provianteringsrådene beskrives norsk alkohollovgivning, og i stor utstrekning går denne ut på å gjøre omsetning av alkohol så vanskelig, besværlig, dyrt og pariahstemplet som overhode mulig. Man kan humre mens man leser bestemmelsene, men også lese mellom linjene om et pietistisk folk i strid med seg selv mens det prøver å balansere mellom Gud og det folkelige.

Men dette er bare to brådykk i et skattekammer av en bruksanvisning over et lands gjøren og laden, selve samfunnslimet som gjør dem innenfor landets grenser til et folk. Jeg savner slikt i dag.

Her er en sterk formulering, som handler om nasjonsdefinisjon:

Norske undersåtter er ganske visst underkastet norsk statsvilje, selv om de opholder sig i utlandet. Men statens tvangsmyndighet er begrenset til territoriet. På den annen side er det kun den norske stat, som på norsk territorium kan utøve høihetsrett.

Mye å tenke på, bare i disse korte linjene.

Jeg anbefaler at man kjøper et eksemplar av denne fantastiske boken. Kun å oppdrive gjennom antikvarer, men verdt jakten.

Norsk Statborgerbok Bind I-V, under redaktion av Ekspeditionschef Carl Platou
Gyldendal, 1929.

 

[Cobra2]

Finnes sikkert i oppdatert utgave...(kun oversatt til "uleselige" språk)
;D

Arne K

 

[Slubbert]

Jeg kan sitte og måpe over hvor enkelt og liketil momenter fremsettes, og ser samtidig noe sterkt vokse frem gjennom sidene - for dette er en bruksanvisning som maner til sammenhold, til enhet og til vilje til å ta del i en felles skjebne.

Frysninger, høres ut som et propagandaverk forfattet mens AP fremdeles var Sovjetorientert.

 

[vredensgnag]

Denne boken er nok så partipolitisk nøytral som det er mulig å få noe til å bli, Slubbert. Det er en bruksanvisning, ikke en pamflett. Den beskriver hvordan ting fungerer.

Samlingskraften jeg ser i boken kommer fra hvordan demokratiske idealer er omsatt i praksis, og hvordan denne praksisen beskrives på en måte som er forståelig.

Ellers betviler jeg sterkt at regjeringen Hornsrud i løpet av sitt korte virke fra slutten av januar til midten av februar 1928 rakk å forestå igangsetting av arbeidet bak Norsk Statsborgerbok.

Det at ekspedisjonssjef Platou hadde gjort en innsats på De uavhengiges liste under 20-årene var nok en grunn til at han fikk denne redaksjonsoppgaven.

;D

 

[Audiophile-Arve]

Denne boken er nok så partipolitisk nøytral som det er mulig å få noe til å bli, Slubbert. Det er en bruksanvisning, ikke en pamflett. Den beskriver hvordan ting fungerer.

Samlingskraften jeg ser i boken kommer fra hvordan demokratiske idealer er omsatt i praksis, og hvordan denne praksisen beskrives på en måte som er forståelig.

Ellers betviler jeg sterkt at regjeringen Hornsrud i løpet av sitt korte virke fra slutten av januar til midten av februar 1928 rakk å forestå igangsetting av arbeidet bak Norsk Statsborgerbok.

Det at ekspedisjonssjef Platou hadde gjort en innsats på De uavhengiges liste under 20-årene var nok en grunn til at han fikk denne redaksjonsoppgaven.

;D

Det kan sjå ut som unge Slubbert er ein smule historielaus i sine AP-kommunist-konspirasjonsteoriar.

 

[Wright]

Apropos institusjonshistorie, antikvariater og Hornsrud-regjeringen: Norges Banks Historie av Nicolai Rygg (sentralbanksjef 1920-46) er verdt en titt. To bind, spesielt det første (utgitt 1918) er interessant, om enn en smule anakronistisk.

(Men styr unna hans Norges Bank i Mellomkrigstiden -- dette er et forblindet forsvarsskrift direkte uegnet for alt annet enn seriøse sentralbank- og historiografinerder.)

 

[Slubbert]

Det kan sjå ut som unge Slubbert er ein smule historielaus i sine AP-kommunist-konspirasjonsteoriar.

Såvdt meg bekjent var det på 30-tallet at AP de facto gikk fra revolusjonært til reformistisk, de var vel med i Comintern før den tid. Og orienteringen mot vest/USA ble vel for alvor sementert under Gerhardsen og Lie etter krigen. Ser ikke hvordan dette er spesielt oppsiktsvekkende eller konspiratorisk, det var etter krigen at Europa ble delt mellom kapitalistiske vest og kommunistiske øst.

Jeg kjenner uansett ikke verket, men formuleringer som "ta del i en felles skjebne" og "norske undersåtter er ganske visst underkastet norsk statsvilje" rister jeg på hodet av uavhngig av dets bakgrunn.

 

[vredensgnag]

Det kan sjå ut som unge Slubbert er ein smule historielaus i sine AP-kommunist-konspirasjonsteoriar.

Såvdt meg bekjent var det på 30-tallet at AP de facto gikk fra revolusjonært til reformistisk, de var vel med i Comintern før den tid. Og orienteringen mot vest/USA ble vel for alvor sementert under Gerhardsen og Lie etter krigen. Ser ikke hvordan dette er spesielt oppsiktsvekkende eller konspiratorisk, det var etter krigen at Europa ble delt mellom kapitalistiske vest og kommunistiske øst.

Jeg kjenner uansett ikke verket, men formuleringer som "ta del i en felles skjebne" og "norske undersåtter er ganske visst underkastet norsk statsvilje" rister jeg på hodet av uavhngig av dets bakgrunn.

Her er det bare å riste løs, Slubbert. Nå er Folkeretten slik laget, utover hva de enkelte nasjoner måtte finne på å bestemme i tillegg. Men lovene er det bare å gjøre om på! Start et parti, sett i gang.
Som du sikkert kjenner til hadde ikke AP videre innflytelse på 20-tallet. Partiet ble pent utmanøvrert når Hornsrud dannet regjering i '28, men de kom sterkere tilbake utpå 30-tallet.

At staten håndhever maktmonopol for å kunne uttrykke sin statsvilje burde ikke komme som en overraskelse på noen. Det er selve grunnstenen i nasjonsdefinisjonen. Og jammen blir ikke denne statsviljen også projisert utenlands, innimellom.

 

[pemek]

Jeg liker å lese i mitt eksemplar av Norsk Statsborgerbok.
velskrevne og krystallklare sidene får man et godt begrep om hvordan et samfunn fungerer, og hvilke tradisjonsgrunnlag det bygger på...

Verket summerer vel viktige momenter fra den norske nasjonalstatens glad-dager da man trodde at et vakkert oppbygd samfunnssystem skulle ivareta enkeltmennesket, ulike gruppers behov og nasjonens forhold til andre stater. Nasjonalfølelse, lovverk og forvaltning skulle smelte sammen til et større hele.

Spennende å se om statsborgerboken overhodet reflekterer over ideen om nasjonens enhet? Selv om det ikke er et enkelt forhold mellom disse tingene, hadde jo ideen om nasjonalstaten i seg endel uheldige konsekvenser. Ti år før 1929 hadde Tyrkia tvangsdeportert og tatt livet av 1.5 mill osmanske armenere fordi de ikke passet inn i den nye tyrkiske nasjonalstaten. Seinere så man hva som hendte i Tyskland, Sovjet, eks. Jugoslavia og forsåvidt i mindre ekstrem grad i Norge gjennom behandlingen av
samer, tatere og kommunister.

 

[vredensgnag]

Verket summerer vel viktige momenter fra den norske nasjonalstatens glad-dager da man trodde at et vakkert oppbygd samfunnssystem skulle ivareta enkeltmennesket, ulike gruppers behov og nasjonens forhold til andre stater. Nasjonalfølelse, lovverk og forvaltning skulle smelte sammen til et større hele.

Siden du ikke har lest verket får dine antagelser stå for din egen regning. Men for å berolige deg kan jeg fortelle at det langt fra gjør noen av disse tingene som du nevner.
Det er - som beskrevet et par ganger - en bruksanvisning. Hvordan fungerer et menighetsråd? Hva gjør en klokker? Hvordan ordner man en begravelse? Hvilke plikter har politiet i forhold til ulike forbrytelser du kan ha blitt utsatt for? Hvordan fungerer statsøkonomien? Hvordan kalkuleres et budsjett? Hvordan er kommunens styre og stell organisert, fra minste til høyeste nivå? Hvor går grensene mellom kommune, fylke og sentrale myndigheter? Hvordan skriver jeg et brev til sesjonsrådet og ber om utsettelse etter å ha fått innkalling (formularboken inneholder hundrevis av ulike utkast til brev til den som skal kommunisere med ulike).
Hvordan går jeg frem om jeg er blitt utsatt for forsøk på det jeg mener er urettmessig oreigning?

Osv.

Og del 1 begynner altså med en gjennomgang av Forfatning (tenk grunnlov) og forvaltning (tenk styre og stell.) Fint å kjenne til slikt.

 

[pemek]

Ok - en bruksanvisning for hvordan en god borger ter seg. Jeg var egentlig nysgjerrig på hvor sterkt de bakenforliggende premissene for forholdet mellom nasjonen og enkeltmennesket kom til uttrykk. I mellomkrigstiden hadde man jo mange uavklarte spørsmål knyttet til etnisitet, globalisering, mobilitet osv.

Tilfeldigvis kom jeg nettopp over Soldathåndboken fra samme tid og ble slått av hvor rart de tenkte på den tiden.

 

[vredensgnag]

Eller hvor rart vi tenker på denne tiden? ;D

Si at noen HiFi-entusiaster sitter og funderer på å starte et politisk parti, hvor går man for å finne ut alt som må til fra første registrering, innhenting av signaturer, tilmeldinger, forberedelse av valglister, osv.
Og hvordan går man egentlig inn og gjør godkjente endringer i en valgliste ved et valg, om man skulle ønske det? Så man ikke risikerer at seddelen forkastes fordi man har gjort feil. Hva med å klage på skatten, hvordan gjør man det mest effektivt, så riktig instans får ild under baken?
Og hvordan var det nå egentlig man inngikk en tariffavtale? Hvordan starter man en privatbank?

Statsborgerboken har svaret.

Advokater mislikte boken. Det burde finnes noe tilsvarende på nett - like oversiktlig og likevel dekkende.

;D

 

[Gjestemedlem]

Advokater mislikte boken. Det burde finnes noe tilsvarende på nett - like oversiktlig og likevel dekkende.

Kanskje du kan søke IN om stotte til et digitaliseringsprosjekt? Får du med en masterstudent med it-bakgrunn som har pønsket ut en ny måte å tagge og indeksere teksten, så her du sikret jobb de neste 6-7 år.

Ellers her vi jo kortversjonen her: (for barn og konservative)

 

[vredensgnag]

6-7 år? Her gjelder det å tyne prosjektet så lenge som mulig. Og redaksjonen må da lett kunne fylle minst en etasje i et romslig kontorbygg.
Etter at jeg leste om en komite i Hellas som var blitt nedsatt for å verne om en innsjø som var tørket ut for flere tiår siden, der medlemmene fortsatt var i full aktivitet, har jeg skjønt hva som gjelder.

Du ville likt Statsborgerboka, Gjestemedlem. Jammen en av de få bøkene jeg har bladd i der det står noe interessant på hver eneste side, og det er ikke dårlig. (Kunstnerrett, rettens opphør, dokumentfalsk, om veivesenets styre, prestenes lønningsmåte - jeg stikker fingeren inn blant sidene på måfå!)

 

[Gjestemedlem]

6-7 år? Her gjelder det å tyne prosjektet så lenge som mulig. Og redaksjonen må da lett kunne fylle minst en etasje i et romslig kontorbygg.
Etter at jeg leste om en komite i Hellas som var blitt nedsatt for å verne om en innsjø som var tørket ut for flere tiår siden, der medlemmene fortsatt var i full aktivitet, har jeg skjønt hva som gjelder.

Du ville likt Statsborgerboka, Gjestemedlem. Jammen en av de få bøkene jeg har bladd i der det står noe interessant på hver eneste side, og det er ikke dårlig. (Kunstnerrett, rettens opphør, dokumentfalsk, om veivesenets styre, prestenes lønningsmåte - jeg stikker fingeren inn blant sidene på måfå!)

Jojo, men blir det ikke litt som å lese et leksikon fra perm til perm da? Kanskje greit som et oppslagsverk, men det er jo en risiko for at ting kan ha forandret seg på 90 år også.

Copyrighten er vel gått ut på denne så det er vel bare å scanne og legge ut pdf filer hvis man gidder. Det tar vel en god ettermiddag/kveld med en ikke alt for treg scanner.

 

[vredensgnag]

Skaff din egen. ;D

Som jeg skrev i første innlegg: "for dette er en bruksanvisning som maner til sammenhold, til enhet og til vilje til å ta del i en felles skjebne."

Så en reportasje der folk skulle synge noen strofer fra nasjonalsangen - de fleste bommet. Furutrær bet over landet og det ble saget i natten.

I en annen diskusjonstråd her inne tillot jeg meg å spørre hva det er vi eventuelt ville vært villige til å ofre alt for å bevare, her i det norske, annet enn våre dype navler. Denne boken er en håndbok i demokrati, og dets utøvelse - samt en veiviser for den som måtte ønske å forandre på ting i styre og stell, fra det lille i et klubbråd til det helt store: en grunnlovsendring.
Kjenner man samfunnets spilleregler godt nok, så tror jeg man også blir en sterkere del av samfunnet, at man føler seg både delaktig og medskyldig, om så er.

Men la det ligge, nå skal jeg lese om trygg etablering av ammunisjonsdeponier.

 

[Gjestemedlem]

Skaff din egen. ;D

Hvis hensikten er folkeopplysning så er det vel litt mye å forvente at antikvariatene skal ha tilstrekkelig med slike på lager til å gjøre noen videre forskjell. Biblioteket har ikke denne på sin liste heller. Men som med alt annet, kunnskap om systemet er makt. Og man mister makt hvis alle andre får makt også.

Som jeg skrev i første innlegg: "for dette er en bruksanvisning som maner til sammenhold, til enhet og til vilje til å ta del i en felles skjebne."

Ja, best å holde innholdet hemmelig da.

Så en reportasje der folk skulle synge noen strofer fra nasjonalsangen - de fleste bommet. Furutrær bet over landet og det ble saget i natten.

I mange land må barna stare dagen med salmesang eller hyllest til stat og store leder, synge nasjonalvisen og slikt. Jeg tror jeg foretrekker generell nynning fra halve befolkningen når JVE skal synges.

Men la det ligge, nå skal jeg lese om trygg etablering av ammunisjonsdeponier.

Hm, meldt deg inn i Tjen Folket nå? :

 

[vredensgnag]

Betviler sterkt din leseferdighet når min oppfordring om at dette burde ligge på nett tolkes som at jeg ønsker at det skal holdes hemmelig. ;D
Men jeg bruker ikke en dag (eller mer) på å scanne tusen sider for deg.

 

[Gjestemedlem]

Betviler sterkt din leseferdighet når min oppfordring om at dette burde ligge på nett tolkes som at jeg ønsker at det skal holdes hemmelig. ;D
Men jeg bruker ikke en dag (eller mer) på å scanne tusen sider for deg.

tsk, en side om dagen så er du ferdig utpå nyåret i 2013 en gang. Greit med en hobby.


Denne er jo kjekk også:

http://www.amazon.co.uk/How-write-how-book/dp/0955555701

 

[vredensgnag]

Dersom folk flest kjenner til hvordan et samfunn fungerer, og hvordan de kan få innflytelse i samfunnet, kan vi regne med at løsningene skapes lokalt, og at ansvaret tas lokalt.
Vi lever i et samfunn der ansvaret er vannet ut og løsningene er dårlige fordi de er så dårlig tilpasset virkeligheten, samme hvor godt de støtter overordnede teorier.

Vi har selv tillatt ting å skje "over våre hoder" fordi vi ikke visste at det kan være opp til oss. Naturligvis er dette i manges interesse, men er det i folk flests interesse?

 

[Gjestemedlem]

Dersom folk flest kjenner til hvordan et samfunn fungerer, og hvordan de kan få innflytelse i samfunnet, kan vi regne med at løsningene skapes lokalt, og at ansvaret tas lokalt.
Vi lever i et samfunn der ansvaret er vannet ut og løsningene er dårlige fordi de er så dårlig tilpasset virkeligheten, samme hvor godt de støtter overordnede teorier.

Vi har selv tillatt ting å skje "over våre hoder" fordi vi ikke visste at det kan være opp til oss. Naturligvis er dette i manges interesse, men er det i folk flests interesse?

Vi har et representativt demokrati, og brorparten av representantene er forhåndsbestemt av partiene selv. Det er ikke nødvendig for massene å være informerte for at dette skal fungere. Jeg vet ikke engang om det er ønskelig. For hva er vel en dårligere kombinasjon enn en folkflestelig masse med ignoranter med reell makt?

Jeg heller mer til tanken om å redusere disse selvvalgte politikernes makt, eller i det minste overføre mer makt til lokale organer og fjerne mye av sentralstyringen av samfunnet fra partikontorene på stortinget. Men det er ikke uten svakheter det heller. Det kan få mange pussige utslag.

Kanskje det viktigste egentlig er at folk tror at de har innflytelse og makt. Det er bedre at de er fornøyde med det enn at de virkelig har innflytelse. For jo mer inkluderende et demokrati er, jo mer får alle de uopplyste og de enkle å si. Det er en grunn til at vi har yrkespolitikere. Det er et fag på linje med mye annet.

Men det burde kanskje være et krav at politikerne hadde et minimum av skolering og utdannelse.

 

[vredensgnag]

Det fornøyelige er henvisningene til Atens demokrati, og hvordan vårt eget kommer derfra. Sludder.
Riktignok var Aten en stat der det var avgrenset hvem som hadde innflytelses- og stemmerett, men det utgjorde tross alt over 80.000 borgere, hvilket er respektabelt for en gammel bystat. Disse pliktet å på kort varsel kunne tre inn i alle viktige samfunnsposter, som ble fordelt på rundgang. Selv de aller høyeste funksjonene i samfunnet ble omfordelt slik, så utenlandske besøkere (utenbyske) kunne oppleve å bli hilst av helt andre noen uker etter enn dem som først tok dem imot, uten at det hadde skjedd noen revolusjon i mellomtiden.
Det var en samfunnsplikt å være orientert om styre og stell.

Og her har du nok rett, Gjestemedlem, det er da det siste dagens profesjonelle paradepolitikere kunne tenke seg, at folk fikk det for seg at de lett kunne byttes ut.

 

[Gjestemedlem]

Det fornøyelige er henvisningene til Atens demokrati, og hvordan vårt eget kommer derfra. Sludder.
Riktignok var Aten en stat der det var avgrenset hvem som hadde innflytelses- og stemmerett, men det utgjorde tross alt over 80.000 borgere, hvilket er respektabelt for en gammel bystat. Disse pliktet å på kort varsel kunne tre inn i alle viktige samfunnsposter, gikk på rundgang. Selv de aller høyeste funksjonene i samfunnet ble omfordelt slik, så utenlandske besøkere (utenbyske) kunne oppleve å bli hilst av helt andre noen uker etter enn dem som først tok dem imot, uten at det hadde skjedd noen revolusjon i mellomtiden.
Det var en samfunnsplikt å være orientert om styre og stell.

Og her har du nok rett, Gjestemedlem, det er da det siste dagens profesjonelle paradepolitikere kunne tenke seg, at folk fikk det for seg at de lett kunne byttes ut.

Jeg vi tippe at de fleste politikerne på stortinget er der etter å ha havnet på sikre plasser på sine lister. Jeg har ikke sett noe tall på dette, men er det usannsynlig at det kan dreie seg om 2/3?

I så fall blir for det meste valgene rene formaliteter når det kommer til reell makt. De samme personene sitter der uansett. Det er riktignok litt usikkerhet i hvilken komite de havner i, og deres innbyrdes maktbase. Men totalt sett er det den samme gjengen som sitter der, og all makt samles jo i den sal.

Dette er forsåvidt ingen kritikk mot vårt politiske system, for det funger bra. Men det viser vel at det er mye viktigere å stille formelle krav til politikerne om deres utdanning og kunnskaper enn det er å prøve å gjøre noe med velgermassen.

Velgerne blir uansett sett på som en masse av partiene, og den påvirkes ved medieomtale, reklamekampanjer og generelle stemninger og begivenheter. Som enkeltperson er enhver velger ytterst uviktig. Den eneste måten individer kan få tilbake makt er hvis stortinget fjerner lover som reguler dem. Og det skjer vel ikke ofte, men nye kommer til stadig vekk, og som borger blir man litt mer umyndiggjort hver gang.

 

[vredensgnag]

I den anledning var det tydelig at folk flest ikke forstår seg på hvordan et valg skal gjennomføres, da det nærmest ikke kom noen innsigelser på forslaget om at man skulle ha elektroniske valg i Norge.

Neste steg blir så å ta partienes gjennomsnitt i opinionsmålingene over siste tolv måneder, og fordele mandatene etter disse. Da slipper vi å arrangere valgdag og folk kan glede seg over åpne pol.

 

[baluba]

Det kan sjå ut som unge Slubbert er ein smule historielaus i sine AP-kommunist-konspirasjonsteoriar.

Såvdt meg bekjent var det på 30-tallet at AP de facto gikk fra revolusjonært til reformistisk, de var vel med i Comintern før den tid. Og orienteringen mot vest/USA ble vel for alvor sementert under Gerhardsen og Lie etter krigen. Ser ikke hvordan dette er spesielt oppsiktsvekkende eller konspiratorisk, det var etter krigen at Europa ble delt mellom kapitalistiske vest og kommunistiske øst.

Jeg kjenner uansett ikke verket, men formuleringer som "ta del i en felles skjebne" og "norske undersåtter er ganske visst underkastet norsk statsvilje" rister jeg på hodet av uavhngig av dets bakgrunn.

Såvidt meg bekjent har du nå mistet enhver troverdighet i din raljering over APs kommunistiske konspirasjon, i og med at det er ungdomsskolekunnskap at Det norske arbeiderparti brøt med Kommintern i 1923, og ikke ti år senere slik du antar. Det bruddet førte til dannelsen av Norges kommunistiske parti, som representerte kommunismen i Norge fram til dannelsen av SUF ml på slutten av sekstitallet. Som igjen førte til at kommunistene ble splittet i to leirer, NKP og AKP ml.

Edit: Slikt må en antikommunist som krever å bli tatt på alvor vite, for kunnskap om fienden må være et minstekrav når det argumenteres mot valgte fiende. Jeg ble faktisk litt overrasket over at du ikke visste det.

 

[Slubbert]

^ Beklager min manglende hukommelse for eksakte årstall, men uansett er ikke dette spesielt relevant for trådens anliggende. Og hva i alle dager menes med "APs kommunistiske konspirasjon"?

 

[baluba]

^ Beklager min manglende hukommelse for eksakte årstall, men uansett er ikke dette spesielt relevant for trådens anliggende. Og hva i alle dager menes med "APs kommunistiske konspirasjon"?

Den stadige koblingen mellom AP og kommunismen som foregår her på HFS, Hegnar Online og db.no etc. Det raljeres over den kommunistiske regjeringen vår hele tiden fra folk som åpenbart ikke har virkeligheten på sin side.

Frysninger, høres ut som et propagandaverk forfattet mens AP fremdeles var Sovjetorientert.

+

Såvdt meg bekjent var det på 30-tallet at AP de facto gikk fra revolusjonært til reformistisk, de var vel med i Comintern før den tid.

er et par enkeltstående sitater som kan tolkes i den retningen, men i ettertid kan jeg egentlig ikke huske at du har vært i den kategorien som raljerer over kommunistene i AP. Derfor frikjenner jeg deg momentant, for det er kanskje andre her inne som passer mye bedre til en slik beskrivelse. Beklager det. Det var en lite gjennomtenkt stempling av deg.

Men ubetydelig er ikke ti år i denne tråden når skriften som diskuteres er fra 1929, og dermed ikke kan ha noe som helst med AP å gjøre i praksis. Det er heller ikke ubetydelig i den mest turbulente perioden i europeisk politikk. Det virker som om det finnes en refleks hos endel som automatisk gir AP skylden for alt som er vondt og galt her til lands. Sett bort fra været, men gi anti-apene litt tid så finner de sikkert ut at det også er de rødgrønnes feil. : Det skaper en refleks hos mange som meg som ikke synes at demagogisk fordømmelse av politiske fiender ikke passer seg, slik som å kalle de rødgrønne kommunister og FrP nazister. Vi er litt for voksne til slikt på HFS.

 

[vredensgnag]

Hmmm. Selv stemmer jeg ikke AP, men er uten å nøle villig til å gi partiet skylden for mye som er godt her i landet ...

 

[baluba]

Hmmm. Selv stemmer jeg ikke AP, men er uten å nøle villig til å gi partiet skylden for mye som er godt her i landet ...

Da er vi to, og sikkert mange flere også (her på HFS) som ikke gidder å forvrenge virkeligheten for å få et billig poeng i samfunnsdebatten på HFS. Uten å stemme på AP av den grunn. Eller noen som helst annen grunn, for denslags skyld.

 

[Slubbert]

Den stadige koblingen mellom AP og kommunismen som foregår her på HFS, Hegnar Online og db.no etc. Det raljeres over den kommunistiske regjeringen vår hele tiden fra folk som åpenbart ikke har virkeligheten på sin side. (...) Det skaper en refleks hos mange som meg som ikke synes at demagogisk fordømmelse av politiske fiender ikke passer seg, slik som å kalle de rødgrønne kommunister og FrP nazister. Vi er litt for voksne til slikt på HFS.

Bare sånn for ordens skyld:

Det er latterlig å hevde at Norge er et tilnærmelsesvis kommunistisk land; Norge er fredelig, har et funksjonelt rettsvesen og generelt god ivaretagelse av rettssikkerhet og eiendomsrett. Det er lite eller ingenting kommunistisk/sosialistisk ved Norge; styret her er uendelig langt unna det man finner i slakterhusene som har (eller har hatt) en reell sosialistisk styreform.

Norge er ikke sosialistisk. Norge er sosialdemokratisk; et system som kan fungere tilfredsstillende i korte perioder, gitt en rekke forutsetninger så som en liten og (etnisk, kulturelt og verdimessig) homogen befolkning, høy konformitetsgrad, høy generell tryggetsfølelse, høy grad av skjerming fra omverdenen, liten vilje til selvrealisering, allmenn underdanighet og høy tillit til myndighetene. Dette begynner allerede å knake i fundamentet som følge av bitte litt fremmedkulturell innvandring og en tilgang til inntrykk og meninger fra andre steder i verden som ikke fantes tidligere. Jeg spår for de neste decennier en større grad av konflikter mellom fremmedfiendtlige og innvandrere, en gryende sensur av internett og åpne medier for å skjerme nordmenn fra potensielt destabiliserende inntrykk, en økende grad av livsstilsregulering for å begrense galopperende velferdskostnader, samt en stadig økende grad av politikerforakt og mistillit til lovgivende myndigheter. Dette er en dekadens som har begynt, er irreversibel og vil tilta i stadig sterkere grad. Befolkningen har blitt mindre homogen, mer selvbevisst og mindre skjermet fra omverdenen, altså har forutsetningene begynt å forvitre.

Sosialisme er noe helt annet, at SV kaller seg "sosialistisk" er landets største politiske bløff. I et sosialistisk system finnes ingen privat eiendomsrett, mens privat eiendomsrett i Norge faktisk er vernet sterkere enn de aller fleste andre steder. I et sosialistisk system er eierskapet over produksjonsmidlene, forvaltningen og som en forlengelse hver enkelts liv og leve, kollektivisert i et flertallets diktatur. I et sosialdemokrati er velferdstilbudene sosialistiske, men verdiskapningen er i høyeste grad kapitalistisk.

Hvis Norge var sosialistisk ville du i skrivende stund rotet i grøftekanten etter ihjelkjørte grevlinger til middag, istedet for å surfe på nettet med en ny PC. Hvis verden var sosialistisk ville grevlingene rotet etter restene av deg.

Nei Norge er ikke fritt, det er imidlertid enda lenger fra å være sosialistisk. Cuba er sosialistisk, selv om lillebror Castro nå har myknet opp litt og fraveket prinsippet om lik lønn for alt arbeid.

Regjeringen, inkludert "Sosialistisk Venstreparti", er sosialdemokratisk og ikke sosialistisk.(...) Ingen partier på det norske storting er sosialistiske (i realiteten er samtlige sosialdemokratiske), RV på den annen side er sosialistisk, så også AKP, NKP osv.

Ok, så SV har etterhvert blitt sosialdemokratisk og ikke sosialistisk...

Venstre blir vel typ. betegnet som et sosialliberalt parti, selv om de ikke fremmer noen liberale standpunkter feks. i narkotikapolitikken, kulturpolitkken eller mot reguleringsregimene. FrP har alle kjennetegn til et neokonservativt parti; høye offentlige utgifter og store løfter om hva staten skal ordne kombinert med skatteletter, drakonisk kriminalitets- og innvandringspolitikk og prioritering av sysselsetting over budsjettbalanse. SV har ikke liberale yver for fem øre, SV er et radikalt sosialdemokratisk parti for rivjernsfeminister og metrofile tøffelhelter.

 

[baluba]

..., men i ettertid kan jeg egentlig ikke huske at du har vært i den kategorien som raljerer over kommunistene i AP. Derfor frikjenner jeg deg momentant, for det er kanskje andre her inne som passer mye bedre til en slik beskrivelse. Beklager det. Det var en lite gjennomtenkt stempling av deg.

Bare for ordens skyld...

 

[Slubbert]

^ Polariseringen og usakliggjøringen av den politiske debatten er del av fundamentknakingen jeg ser konturene av, og nevnte i innlegget av 22/9-08 sitert over.

 

[baluba]

^ Polariseringen og usakliggjøringen av den politiske debatten er del av fundamentknakingen jeg ser konturene av, og nevnte i innlegget av 22/9-08 sitert over.

Da er vi strengt tatt ganske enige.
Det er ikke hyggelig å bli beskyldt for å ha holdninger som man tar avstand fra.

 

[Slubbert]

^ Spesielt fornøyd med siste setningen i det innlegget. 8)

 

[Audiophile-Arve]

Ut frå ovanståande innlegg gjer eg meg nokre tankar om i kva grad det er grunnlag for bind VI no snart....

 

[KJ]

Ut frå ovanståande innlegg gjer eg meg nokre tankar om i kva grad det er grunnlag for bind VI no snart....

WikiNorge tror jeg er opptatt.

mvh
KJ

 

[Gjestemedlem]

I den anledning var det tydelig at folk flest ikke forstår seg på hvordan et valg skal gjennomføres, da det nærmest ikke kom noen innsigelser på forslaget om at man skulle ha elektroniske valg i Norge.

Det har helt klart sine fordeler. Den eneste ulempen jeg kan se er at det vil være vanskeligere for enkelte å holde valget hemmelig, men det finnes sikkert greie praktiske løsninger på det også.

Neste steg blir så å ta partienes gjennomsnitt i opinionsmålingene over siste tolv måneder, og fordele mandatene etter disse. Da slipper vi å arrangere valgdag og folk kan glede seg over åpne pol.

Dette kan gjøres på en bedre måte. Alle borgere kan ha sin konto på Altinn eller noe slikt, der man har sin stemme stående til enhver tid. Da blir denne stemmen værende inntil man endrer den. Endringen kan man gjøre f.eks. opptil en gang i måneden. Sammensetningen av Stortinget kan til enhver tid representere summen av stemmer. Man kan fremdeles velges for 4 år av gangen, men ikke alle blir byttet ut til samme tid. Man kan se for seg utskifting av 1/8 av Stortinget to ganger i året. Da får man en vekslende kontinuitet uten å lage det helt store sirkuset ut av valgkamper og valgbegivenheter.

 

[Audiophile-Arve]

I den anledning var det tydelig at folk flest ikke forstår seg på hvordan et valg skal gjennomføres, da det nærmest ikke kom noen innsigelser på forslaget om at man skulle ha elektroniske valg i Norge.

Det har helt klart sine fordeler. Den eneste ulempen jeg kan se er at det vil være vanskeligere for enkelte å holde valget hemmelig, men det finnes sikkert greie praktiske løsninger på det også.

Eg trur nettopp dette vil verte svært vanskeleg å få til. Kva med ektefeller som forlangar å sjå på når det stemmast?

 

[vredensgnag]

Gjennomfører man elektroniske valg vil årsaken til at man har frie valg med stemmeseddel bli glemt. Før slike kjøpte man stemmer, tvang man folk til å stemme på bestemte måter, og i tillegg så var man flinke til å både bytte ut og miste stemmer.

Valg ved oppmøte sikrer at rett person stemmer; avstemming mot et manntall sikrer at man stemmer kun én gang (og ikke tar alle familiens stemmer til gode for sitt parti, for eksempel); og gir i tillegg et fysisk papirspor som "regnskapsmessig" kan kontrolleres ved spesielt liten forskjell i stemmetall til ulike partier.

Elektroniske valg kan manipuleres så lett at man kan begynne å le når man ser på hvordan det gjøres. Her er et eksempel med en stemmemaskin som faktisk brukes nå, og det er en maskin som brukes i stemmelokalene. I enkelte amerikanske stater fikk man folk til å akseptere at det ikke skulle være et "paper trail", at alle stemmer skulle registreres i maskinen elektronisk, og overføres til totalisator vha minnepinne. Princeton University tok en kikk på den maskinen:

 

[Slubbert]

Avbrekk fra alvoret.