Hei.
For noen motbydelige stykker retorikk. Alle med mer enn to hjerneceller skjønner at sannheten ligger et sted mellom Fossens
kooperative anvendelse av Janteloven;
"det våre forfedre gjorde var ikke verdt en dritt - så du skal ikke tro du er noe",
til den mer perifere motstandsmannens glorifisering av egen innsats - for å få seg damer (fitte) - og generell kred - i årene etter
krigen. Av de to ytterlighetene foretrekker jeg faktisk juksemotstandsmannens retorikk - som i hvert fall hadde et mål som i
hvert fall de hetroseksuelle av oss kan forstå. Vi må spørre oss selv hva som er Fossens mål.
Hvorfor ønsker han å marginalisere norsk krigshistorie (helt tilbake til vikingtiden) - og dermed norsk kultur - på en slik måte?
Er han svensk? Eller bare en PR-kåt faen som er ute etter å lage bølger? Eller er det noe annet som ligger som grunn?
Denne undergravelsen av egen kultur er Fossen langt fra alene om. Vi ser det igjen og igjen. Fra
kultur"eliten".
Se hvordan korstogene i dag omtales - av et bortimot samlet historikerkorps - som
"en gjeng røvere som reiste for å plyndre
noen stakkars jøder og muslimer". I sin samtid - og fram til midten av 1800-tallet ble korsfarerne ansett som helter som kjempet
for oss (de kristne) mot dem (muslimene). Korsfareren
Richard Løvhjerte fremstilles alltid som en helt i britisk folklore - til tross
for at han var "en fiende av britene"; en Normanner (frankofisert nordmann) - i motsetning til sin bror
Johan (John) Uten Land som
alltid fremstilles som "bad guy" (noe han visseligen var - ref. Robin Hood og Magna Carta). Richard var konge av England og trengte
vel strengt talt ikke å reise på røvertokt for å rane noen skarve jøder og muslimer?). Igjen ligger sannheten mellom disse to ytter-
lighetene, men jeg er ganske overbevist om at de fleste historikerne tar feil når de prøver å sette seg inn i tankerekken til korsfarerne
for bortimot 1000 år siden.
En annen historisk karakter som har blitt marginalisert, for ikke si demonisert - er
Vlad Tepes. En mann som i sin samtid ble omtalt
som Europas redningsmann - mannen som stoppet muslimsk fremrykning i øst. Etter at hans ettermæle ble behandlet av den engelske
forfatteren Brad Stoker på 1800-tallet, ble erverdige Vlad omgjort til tidenes verste monster; den blodsugende vampyren
Dracula.
Eller hva med britisk kolonialisme. Hvordan en liten øy i nordsjøen kunne legge under seg enorme landområder til det kulminerte under
dronning Victoria - da en av fire mennesker på jorden og 20 % av landområdene var underlagt Storbrittania. Der kolonialistene sikkert
var umåtelig stolte av egen innsats og helt overbevist om at de gjorde det beste for menneskeheten. Så etter siste krig og imperiets
fall blir fortidens helter redusert til kynisk utbyttere som bare ønsket å mele egen kake. Så vi alle kan ta del av skammen over hvor
dårlig
vi (kolonistene - også "kolonimakten" Norge selvfølgelig) behandlet
dem. Skam dere over den kulturen som frambrakte menneske-
hetens største imperium - bare fordi man var politisk ukorrekte etter dagens normer.
Jeg mener vi ser et mønster her. Det er sterke krefter som ønsker å undergrave norsk og vestlig kultur. Jeg kjenner ikke noe særlig til
Fossen, men jeg ville ikke bli veldig overrasket om han er en sterk tilhenger av det mislykkede sosiale eksprimentet; kalt multikulturisme.
Der kultur er kultur - og gulost er gulost osv. En gren der svenskene virkelig er verdensmestere.
Jeg er stolt av å være norsk. Jeg er stolt av vår historie fra før vikingtid og fram til i dag. Selv vikingtiden er jeg stolt av - til tross
for de umenskelige våre forfedre stod for (som slavehandel) - i forståelse av at dette var en helt annen virklighet styrt av helt andre
moralske retningslinjer enn de vi har i dag.
Jeg er stolt av norsk krigsinnsats - med en far som satt tre år i leir (tysklandsstudent) og en bestefar som satt fire år i leir (krigsfange).
Jeg er stolt av en onkel som ble dømt til døden for spionasje - men ble benådet i ellefte time takket være sin brors innsats (se NRK-
dokumentaren: Brødre i Krig"). Jeg er stolt av en annen onkel som var med i motstandsbevegelsen selv om han bare var 15 år i 1945.
Jeg er stolt av en venninde av min mor som fortalte om distrubusjon av (kommunistisk) motstandspropaganda med resulterende fengsling,
tortur, dødsstraff og heldig timing i forhold til krigslutt. Jeg er stolt av mine bestemødre som skaffet mat på bordet opp gjennom krigsårene
til tross for den innsats det innebar. General Fleicher. Tungtvannsabotørene. Oslogjengen. Osvaldgjengen. Krigsseilerne. Osv. Osv.
Jeg er derimot svært lite stolt av å kalle meg landsmann med Fossen. Hadde landet vårt vært befolket med denslags ryggmargsløse kryp
under krigen hadde det ikke vært noen motstandskamp. En feig faen som tydligvis ikke har skjønt en dritt. Sånn gikk det sist han prøvde seg:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Gunnar-Sonsteby---Fossen-gar-rett-i-vannet-6606234.html
Nå prøver han seg igjen - i visshet om at han ikke mer motstand derfra. Fy faen...
mvh
Gunnar Brekke