Politikk, religion og samfunn Norsk helsevesen - dårligst i verden, eller?

[MORNING STAR]

Hva er egentlig galt med norsk helsevesen?
Eller hva er galt med systemet som regjerer landet, nedbygging på alle områder av samfunnet.
Utlendinger chatter på nettet om hvis en blir kreftsyk i norge så får en ikke god nok behandling,
og bare satt til å vente på døden.
Mens i land som ikke en gang er på FN`s liste over I-land, der får en kreftsyk stilt diagnose kjapt,
og blir satt til nøvendig behandlig for sykdommen.
Jeg tror på dette for en ser i media at utallige ikke får stilt diagnose før etter 6 mnd er gått.

 

[Zomby_Woof]

Dårligst i verden? Fint utgangspunkt for en balansert diskusjon.......

 

[Pink_Panther]

Helsevesenet er ikke 100% bare 99,999% Media (VG, Dagbladet, TV2) er fantastisk flinke til å lete opp den 0.001% som ikke får riktig behandling og slå det opp med store bokstaver. Jeg, eller rettere sagt familie rundt meg, har hatt mye med helsevesenet å gjøre de siste 25 år og det har kun vært positive opplevelser.
Slutt å lese VG/DB og få et bedre liv.

 

[Voff]

Norge har ikke lengre råd til et godt helsevesen eller gode veier og infrastruktur fordi den øvre mellomklasse har bevilget seg selv midlene. Sjekk lønnsutviklinga til denne samfunnsklassen de siste ti åra. For å finansiere denne bevilgningen til de som har mye fra før, betaler man mindre til de som gjøre de basale tingene (som å fylle igjen hull i veiene); gjerne via konkuranseutsetting eller å ganske enkelt droppe det. Slik øker forskjellene i Norge.
I et land der det er et krav at et gjennomsnitts lærerpar skal være millionærer er de ikke råd til gode veier eller et godt helsevesen for å si det enkelt.

 

[Milenko]

Har hatt veldig mye å gjøre med helsevesen og nav osv. de siste årene og jeg har ingenting å klage på.
Utrolig mange flinke folk som jobber rundt omkring, tror nok desverre at det er som nevnt den ene 0,1 prosenten vi får høre om og som blir blåst stort opp i media.
Selv om jeg er langtidssykmeldt har min familie og jeg fortsatt det jeg vil kalle et liv med normal norsk velferd, i mange land er man prisgitt arbeidsgivers forsikringsselskap, jeg har fortsatt den samme boligen osv.

Selv ble jeg sendt til sykehus på mandag med en tarmbetennelse, blodprøver ble tatt, de var ikke bra så det ble tatt en benmargsprøve også på mandag, tirsdag morgen fikk jeg beskjed om at jeg hadde leukemi og etter å hatt litt tid med nærmeste familie sammen med lege og sykepleie som hjalp meg med å bringe budskapet videre ble jeg sendt med ambulanse til st. olavs hospital (ankom dit ca. 14.00) hvor de har ekspertisen på denne formen for kreft. Der tok de flere prøver for å finne ut nøyaktig hvilken form for leukemi jeg hadde. Fikk svar og meget god informasjon om hva som skulle skje fremover på onsdag og torsdag startet cellegiftbehandlingen...

Så det kan gå meget raskt i helsenorge også, problemet er vel at det er for få av de positive opplevelsene som kommer frem i media

Mvh.
Pasient

 

[nb]

USA er selvsagt verst, de bruker nesten dobbelt så stor andel av BNP på helse som alle andre land det er relevant å sammenligne med uten at det er noe som tyder på at de får mer igjen for pengene enn andre, snarere tvert imot.

 

[Spiralis]

Kjip sak milenko, men som du sier er du i de beste hender så dette burde gå bra!
Uansett vil jeg ønske deg god bedring og så god påske som mulig !

 

[Pink_Panther]

Leit, Milenko, men kjemp i vei så går det bra. Wenche Foss sa vel noe slikt som at det er ikke sykdommen som er værst, det er ordet kreft. For 30 år siden.

 

[Mbare]

Har slettet ett innlegg.

 

[Milenko]

Dette var forøvrig nesten to år siden, glemte å nevne det...
Går fortsatt til behandling og kan ikke si noe negativt etter snart to år

 

[HC]

Ville kun frem til at man kunne spart landet for mye om folk stumpet røyken. :-\

Om og eventuelt hvor mye man ville spart vet man ikke da staten ikke var interessert i å vite hva røyking koster Norge.

 

[Griffenfeldt]

Moderator taklet ikke fakta på bordet, så beklager så meget.. Ytringsfriheten og sannheten er det visst ikke plass til på nettfora.. Ville kun frem til at man kunne spart landet for mye om folk stumpet røyken. :-\

Og hvis alle hadde spist sunt, trent regelmessig, parkert bilen og sluttet å nyte alkohol hadde vi vært i mål.
Det er ikke bare tobakk som er snarveien inn i trygdekassen eller varig utmelding av folkeregisteret.

 

[nescafe]

Har hatt veldig mye å gjøre med helsevesen og nav osv. de siste årene og jeg har ingenting å klage på.
Utrolig mange flinke folk som jobber rundt omkring, tror nok desverre at det er som nevnt den ene 0,1 prosenten vi får høre om og som blir blåst stort opp i media.
Selv om jeg er langtidssykmeldt har min familie og jeg fortsatt det jeg vil kalle et liv med normal norsk velferd, i mange land er man prisgitt arbeidsgivers forsikringsselskap, jeg har fortsatt den samme boligen osv.

Selv ble jeg sendt til sykehus på mandag med en tarmbetennelse, blodprøver ble tatt, de var ikke bra så det ble tatt en benmargsprøve også på mandag, tirsdag morgen fikk jeg beskjed om at jeg hadde leukemi og etter å hatt litt tid med nærmeste familie sammen med lege og sykepleie som hjalp meg med å bringe budskapet videre ble jeg sendt med ambulanse til st. olavs hospital (ankom dit ca. 14.00) hvor de har ekspertisen på denne formen for kreft. Der tok de flere prøver for å finne ut nøyaktig hvilken form for leukemi jeg hadde. Fikk svar og meget god informasjon om hva som skulle skje fremover på onsdag og torsdag startet cellegiftbehandlingen...

Så det kan gå meget raskt i helsenorge også, problemet er vel at det er for få av de positive opplevelsene som kommer frem i media

Mvh.
Pasient

Meget triste nyheter Unner virkelig ingen kreft! Jeg fikk diagnosen testikkelkreft i januar i fjor, og opplevde i likhet med deg at ting gikk fort unna ved St.Olavs Hospital. Ingenting å klage på med fortgangen i ting eller behandlingen. Får VIRKELIG håpe at du blir helt frisk igjen, fortest mulig!
All mulig hell og lykke!

Mvh Frode

Edit; så innlegget ditt lenger ned i tråden nå - godt å høre

 

[nb]

Moderator taklet ikke fakta på bordet, så beklager så meget.. Ytringsfriheten og sannheten er det visst ikke plass til på nettfora.. Ville kun frem til at man kunne spart landet for mye om folk stumpet røyken. :-\

Høyst diskutabelt, i Nederland, hvor det er lov å undersøke slikt ordentlig, har de funnet ut at det lønner seg for det offentlige at folk røyker. De dør tidligere, så mindre utgifter til pensjoner og helseutgiftene de pådrar set ville kommet på et senere tidspunkt uansett, pluss at staten drar inn et lass av avgifter knyttet til tobak.

Ikke enkelt dette. I Norge ser man kun på utgiftene men "glemmer" de enorme inntektene og besparelsene det offentlig også får.

 

[Spiralis]

Mulelid, PM er på vei !

 

[norcad]

Ble positivt overrasket over folks holdning og erfaring med helsevesenet i denne tråden. Mulig det kan være noe geografisk avhengig her i landet, men jeg kjenner flere kreftpasienter som har fått stillt diagnosen altfor sent, og ventet altfor lenge i kø på behandling.
Det er jo ikke akkurat gunstig at ting tar tid når det er en så alvorlig sykdom inne i bildet.
MEN når rett diagnose har blitt stillt og behandlingen starter har jeg bare hørt lovord om.

Utfra de historiene jeg personlig har hørt fra kreftpasienter og deres nærmeste er jeg overbevist om at dødeligheten for denne sykdommen kunne vært redusert her i landet. Og som verdens rikeste land burde vi være best!

Vil understreke at det ikke er de ansatte innen helsevesenet som er årsaken........

 

[Pedal]

Det beror vel litt på hvor du bor hen i vårt langstrakte land. Apparater, personell og kompetanse er ikke likt fordelt regionalt og kommunalt.

 

[Mbare]

Slettet ett innlegg, redigert et annet - kommentarer til moderering tas ikke i den tråden det blir moderert.

 

[Ketil]

Utlendinger chatter på nettet om hvis en blir kreftsyk i norge så får en ikke god nok behandling, og bare satt til å vente på døden.

Dilemmaet som har vært diskutert en del er når legevitenskapen gjør fremskritt betyr det samtidig at flere kan behandles, men samtidig betyr det økte utgifter til behandling og spørsmålet blir da hvor grensen skal gå i forholdet behandling vs. utgifter. Spesielt vil dette gjelde avanserte typer behandling som er svært kostbare og som kanskje bare kan garanteres suksess i et mindretall tilfeller. Mitt inntrykk er at det på sett og vis eksisterer en stilltiende avtale om å la pasientens alder og fysiske tilstand være en avgjørende faktor i spørsmålet vedrørende i hvor stor grad man skal tilby ressurskrevende og kostbar behandling. Spørsmålet blir da hvorvidt dette rent etisk kan sies å være en forsvarlig tankegang.

En eldre person som får konstatert f.eks. en alvorlig kreftsykdom som kan behandles, men der behandlingen vil være svært kostbar og ressurskrevende og man i tillegg ut fra personens generelle helsetilstand anslår at vedkommende uansett kanskje bare vil ha et fåtall år igjen å leve kontra en yngre person med samme diagnose men der antall leveår etter remisjon er vesentlig større; vil det ut fra en slik situasjon være etisk forsvarlig å avvise behandling til den ene, men ikke til den andre?

I et system som det norske der alle i prinsippet har rett til likebehandling kan det ved nærmere ettersyn se ut som om dette prinsippet bare eksisterer i ideéll form og ikke pragmatisk.

Så har man altså det amerikanske helsesystem som alle på venstresiden lar seg indignere av gang på gang for dets forskjellsbehandling ut fra økonomisk perspektiv. Men er det rent etisk noe dårligere enn det norske? Innen denne type helsesystem hvor behandling er basert på innbetaling av helseforsikring vil den eldre personen i eksemplet over faktisk få behandling så lenge han har betalt sin helseforsikring, mens den yngre med samme diagnose kan oppleve å bli stående uten behandling hvis han ikke har.

To forskjellige systemer, men kan det ene utropes til etisk mer forsvarlig enn det andre?

 

[Gjestemedlem]

Det største problemet med den norske helsemodellen er uviljen til å bruke de tilbud og kapasiteter som faktisk eksisterer. Det er blitt en prinsipp at det offentlige i minst mulig grad skal bruke private klinikker enten i Norge eller naboland, men nesten utelukkende satse på utbygging av offentlige løsninger. Det fører ofte til årelange køer for pasienter som trenger en operasjon. Disse køene er ønskelige av politiske årsaker, da de brukes som brekkstang og pressmiddel til å få større overføringer og kapasitet på de offentlige sykehusene. Grei nok med en overordnet målsetning at disse skal ha kapasitet til å utføre alt, men pasientene vil oppleve å bli brukt som gisler i denne politiske tautrekkingen om helsemidler. Det er alvorlig og trist på det personlige plan, og elendig samfunnsøkonomi.

Alternativet for dem som venter er å betale for operasjoner av egen lomme. Men det forutsetter gjerne at man har god økonomi, og det får således ganske usosiale konsekvenser. Ganske ironisk all den tid det gjerne er dette som er hovedargumentet for den ensidige satsingen på offentlig kapasitet.

Jeg har forøvrig ingenting i mot god kapasitet i det offentlige, men er sterk motstander av at man ikke finner alternative løsninger for dem som står i kø og på ventelister kun for å bruke deres situasjon som politisk pressmiddel. For faren er jo at hvis køene forsvinner og folk blir opererte og friske, så mister man kanskje litt av viktigheten med å satse ensidig på de offentlige sykehusene.

 

[Decoman]

Jeg tenker at det er noe i dette som en svensk tegneserietegner viste en gang i et bilde.
Et barn spør sin far om hva sosialdemokrati er for noe, og får til svar at sosialdemokrati er at alle skal ha det like ille.

Poenget var nok, f.eks at man tenker at dét man skal kunne kalle velferd for pasienter i helsevesenet, at det er styrt av minstemål. Og jeg tror nok, at man med dette ganske enkelt ikke vil kunne få god behandling, fordi en god behandling nok måtte innebære et bredt spekter av forhold som inkluderer oppfølging, serviceinnstilling og relevant informasjon.

At man ikke får behanding i tide veit jeg lite om, men er redd for at skulte prioriteringer gjør at folk diskrimineres av bestemte grunner og behandles ulikt.

Jeg var hos fastlegen for et par år siden da jeg var bekymret for at jeg kanskje var i fare for å utvikle diabetes og ønsket å ta en blodprøve for å avkrefte mistanken, men ble overrasket over hvor likegyldig den kvinnelige fastlege-vikaren synes å være.

 

[Gjestemedlem]

Jeg var hos fastlegen for et par år siden da jeg var bekymret for at jeg kanskje var i fare for å utvikle diabetes og ønsket å ta en blodprøve for å avkrefte mistanken, men ble overrasket over hvor likegyldig den kvinnelige fastlege-vikaren synes å være.

Nå er jo de fleste fastleger private aktører da. Men det eneste de trenger å gjøre er å skrive en rekvisisjon til deg for alt av blodprøver du måtte ønske uten at det koster deg en krone. Og det koster faktisk en del hvis man skal ha litt ymse mens man er i siget. Jeg bodde en stund i Tyrkia og i løpet av den tiden skule jeg ta noen blodprøver som etterkontroll til en operasjon. Langt å reise hjem bare for dette så jeg hørte med en lokal klinikk om å få dem der. Det viste seg å være ganske mange tusen kroner å spare på å reise hjem til Norge og ta dem her og så reise tilbake. Så da gjorde jeg da, og fikk en liten nordenferie på kjøpet.

Så hvis du sliter med å få fastlegen til å rekvirere en blodprøve til deg, eller ta den selv, ville jeg nok ganske snart byttet lege. Hvis det bare var vikaren, så var det jo ikke så farlig.

 

[Milenko]

Ofte tror jeg at mange må vente unødig lenge i visse kreft tilfeller pga. feildiagnosisering av fastlege i mange tilfeller. Jeg ble syk med tarmbetennelse mens min fastlege hadde ferie, ringte legevakt flere ganger pga. magesmertene og fikk beskjed om at det nok bare var en forstoppelse og råd for det, var til to leger på legevakt, samme svar i tilegg til en lege et annet sted i landet (ferie og familie bryllups tid) med samme diagnose, kraftig forstoppelse. Bestilte time hos fastlegen min første dag han var tilbake på jobb og ble sporenstreks kjørt med ambulanse til sykehus hvor de oppdaget leukemien. Så det er nok mye feil diagnosering ute og går, i tilegg vet jeg at en del venter i det lengste med å oppsøke lege fordi de rett og slett er redde for å få en kreft diagnose...

Det finnes garantert bedre tilbud rundt omkring for behandling, men de koster skjorta også...
Har du hatt en liten fillesykdom som ikke har noe med din sykdom å gjøre kan du i tilfeller se langt etter at forsikringsselskapet tar regningen. Har du ikke forsikring...sorry mac...brekker du hånda i usa uten forsikring kan det bli en meget dyr ferie...

England har vel også gratis helsevesen, men hvordan det står seg opp mot vårt tør jeg ikke si noe om, ikke enkelt å delta i en debatt når den informasjonen man sitter med kommer fra filmer og bøker av Michael Moore...

Samtidig har jeg hørt skrekk historier fra folk som har blitt henvist av fastlege til spesialister som finnes på enkelte sykehus og har blitt tilbudt f.eks. en bihule operasjon og at det koster så og så mye etter at samme spesialist like før har sagt at det ikke er grunnlag for operasjon...

 

[totte]

Neppe dårligst i verden. Heller blant de beste.

Å organisere noe så stort som et lands helsevesen i vår tid, der "alt" er mulig (diagnostisering opg behandling) hvis det finnes ressurser og "alle" er pasienter dersom man legger lista for utrednings- og behandlingsbehov lavt nok er ingen enkel sak. Man har kanskje ikke funnet den optimale modellen i Norge i dag, men at norsk helsevensen er under u-landsnivå, og rett og slett elendig: Mener trådstarter eller noen andre virkelig det? Sånn på ordentlig?

 

[HC]

Det største problemet med den norske helsemodellen er uviljen til å bruke de tilbud og kapasiteter som faktisk eksisterer. Det er blitt en prinsipp at det offentlige i minst mulig grad skal bruke private klinikker enten i Norge eller naboland, men nesten utelukkende satse på utbygging av offentlige løsninger.

Dette erfarte jeg da min far ble syk (kreft). Han fikk både rask diagnose og behandling i Norge men det fantes et bedre alternativ i Sverige. Dette var imidlertid det norske helsevesen lite interessert i og skulle han til Sverige måtte han betale selv. Jeg tipper prisen ikke hadde blitt stort annerledes om Norge hadde betalt for behandlingen i Sverige men det fantes ingen rutiner eller særlig vilje til det.

 

[baluba]

Vi har fått et tilfelle av MS i slekten (inngiftet). Det har vært en lang og tornefull vei til å få godkjent stamcelle-behandling i Sverige, men nå har myndighetene gitt etter. Ofte må noen gå foran og ta kampen for å skape en praksis på forskjellige områder, men det er spesialtilfeller der slikt forekommer. Ting tyder på at også den formen for praksis i behandling av pasienter kommer til å snu i riktig retning nå, i og med at min familie har opplevd det.

Men alt i alt har vi et godt helsevesen. Sammenlignet med Italia så er det lettere å slippe til på offentlig legevakt der nede, men for oss som bor i byer er det ikke så mye dyrere å gå til en privat som Volvat. Da er det ikke så mye å kritisere for. Det at folk ofte ikke er opplyste nok om sine muligheter (gå på Volvat for influensaen for eksempel) kan ikke helsevesenet ta ansvar for. Noe må vi som borgere også ta ansvaret for, blant annet å holde oss selv informert om mulighetene våre.

Eneste tilfelle jeg synes er virkelig kritikkverdig i min familie var når en person i familien fikk tuberkulose for noen få år siden. Det ble avvist som mageproblemer og andre mindre viktige problemer fram til vedkommende reiste til Italia og gikk til legen. Der ble det øyeblikkelig misstanke om tub, og direkte til smittevernsykehus det bar. Og der ble personene værende i måneder. Egentlig burde jo dette ha blitt oppdaget i Norge, og det er ren tilfeldighet at legevaktens unnfallenhet ikke endte med at jeg også ble smittet. Jeg tror kanskje vi ikke er forberedt godt nok på at folk i dag reiser over alt, og at troen om at tuberkulose ikke finnes i Norge er forferdelig blåøyd og urealistisk. Tub kommer til å få spre seg i Norge hvis vår erfaring er vanlig praksis.

 

[bambadoo]

Nå sogner nok du til Haugesund sykehus baluba og der har det skjedd litt av hvert klanderverdig.
Fikk også et tilfelle av MS. (min næreste person) og der har forsåvidt sykehuset gjort jobben sin.
Tanta mi døde foresten under en rutineoperasjon på Haukeland. (fikk luft i blodet). Far min skulle ta en strålingskur på Haukeland (han hadde ei dårlig hofte som han hadde klagd mye over på lokalsykehuset men de fant ingenting). Da han skulle på stråling på Haukeland fant de ut etter 30min at kreften hadde spist opp nesten hele hofta og de ordnet operasjon innen dagen etter.
Så det er veldig forskjell på sykehusene kan man si.

En jeg kjenner måtte fjerne det ene øyet grunnet en feil også. Samme lokalsykehuset.

 

[baluba]

Nå sogner nok du til Haugesund sykehus baluba og der har det skjedd litt av hvert klanderverdig.
Fikk også et tilfelle av MS. (min næreste person) og der har forsåvidt sykehuset gjort jobben sin.
Tanta mi døde foresten under en rutineoperasjon på Haukeland. (fikk luft i blodet). Far min skulle ta en strålingskur på Haukeland (han hadde ei dårlig hofte som han hadde klagd mye over på lokalsykehuset men de fant ingenting). Da han skulle på stråling på Haukeland fant de ut etter 30min at kreften hadde spist opp nesten hele hofta og de ordnet operasjon innen dagen etter.
Så det er veldig forskjell på sykehusene kan man si.

En jeg kjenner måtte fjerne det ene øyet grunnet en feil også. Samme lokalsykehuset.

Slaktehuset i Haugesund, som vi pleide å si på åttitallet. Men de var ikke synderen her, for her soknes det til Oslo. Tror det var Rikshospitalet som var sykehuset her, og at de som måtte nedkjempes faktisk var på departementshold.

 

[rumath]

Har masse positive erfaringer med norsk helsevesen. Eneste jeg kan sette fingeren på, er at samarbeidet mellom andre instanser, og helsevesenet ikke alltid fungerer så bra. Dette avhenger selvsagt av hvordan den enkelte kommune har rustet opp med tjenester, som pasienten har behov for, både under og etter innleggelse. Har familie som trengte sosionomhjelp under langvarig opphold på sykehus. Økonomien var ikke til å redde, og pårørende hadde ikke mulighet til å rydde opp i forholdene under innleggelsen, samt betale regninger m.m. Her så vi et stort hull. Behandling på sykehus avhenger også av at pasienten "har hodet" med seg i behandlingen, og ikke på alt som tårner seg hjemme.
Bra behandling av personell ved sykehuset de gangene jeg har hatt familie og venner inne.

Man kan ikke forvente at helsevesenet skal oppdage kreft, straks den former seg i kroppen. :/

 

[baluba]

Hadde dette vært den diskusjon på db, vg eller hegnar så hadde det ikke vært mange positive innlegg her. Da hadde det vært fullt av innlegg om gamle tante som døde alene på gangen i et nedlagt sykehus på Jan Mayen fordi portøren glemte henne igjen i svingdøren og lignende skrekkhistorier.

 

[Julenissen]

Vel, etter å ha hatt 3 krefttilfeller i nærmeste familie(med dødelig utgang) så er jeg ikke imponert over helsevesnet, med unntak av folkene som jobber der.
Først så surrer systemet rundt før de fant ut hva som feilte min far, når de da kommer fram til en diagnose og behandling så er det for sent, i tilegg så er det en enorm belastning økonomisk for pårørende å følge en pasient, i dette tilfelle til UNN(reise og opphold må betales selv 12-1400 pr natt på hotell).
Svigerbror som det oppdages svulst på hjernen, denne oppreres for sent (fikk i flere omganger beskjed om at han var utslitt/utbrent før han ble tatt på alvor).Som kjent med kreft så må de finne hvor dette starter før behandling kan starte, i hans tilfelle så skal det testes/letest lokalt(bodø og tromsø), etter noen måneder så har de testet alt og han blir sendt til oslo der de har en spesiell røngten(kun en i landet) der blir det funnet med en gang at det startet i urinveien, men desverre er det for sent å gjøre noe, dra hjem og dø.....

 

[Decoman]

Jeg er nysgjerrig på om noen har dårlig erfaring med såkalt palliativ behanding. Poenget med palliativ behanding er at folk skal få smertelindring mens de dør, mens det skal ikke være slik at folk bare skal f.eks legges i koma og sulte ihjel.

Mener å ha fått med meg at det er noe som kalles "refraktive symptomer", er det noen som vet hva dette faktisk betyr? Lurer på om dette ganske enkelt er en betegnelse på symptomer som skyldes selve behandlingen. Som f.eks at man påviser diverse symptomer som en konsekvens av medisinering, slik at mer arbeid fører til enda flere komplikasjoner slik jeg forestiller meg det.

 

[nb]

Jeg er nysgjerrig på om noen har dårlig erfaring med såkalt palliativ behanding. Poenget med palliativ behanding er at folk skal få smertelindring mens de dør, mens det skal ikke være slik at folk bare skal f.eks legges i koma og sulte ihjel.

De som har erfaring med det er vel, eh.. døde?

 

[Decoman]

Uff, hehe. Nei, jeg skulle ha vært mer klar om hva jeg egentlig mente. Jeg tenkte jo på de pårørende eller andre som tilfeldigvis har litt peil på dette.

 

[baluba]

Det mest tragiske med norsk helsevesen er kanskje hvordan folk på slutten av livet behandles mht medisinering. Når leger slutter å skrive ut B-preparater som Valium og smertestillende til folk på 70 med begrunnelsen at det er avhengighetsdannende. Hvorfor de skal moraliserer over folk som er kommet så langt i livet og bekymre seg over at de skal tilbringe sine siste år i behagelig avhengighet av medisiner som gjør livet mer behagelig for dem forstår jeg ikke.

Jeg finner det rett og slett forkastelig at noen som sliter med nerver og depresjon skal behandles som om det er et håp om at de skal bli friske og uavhengige av medisinen. Jeg tror rett og slett det skyldes at legene er redde for retten sin til å skrive ut resepter, slik at det ofte ikke er legenes egen feil. Men feil er det. Jeg ser ingenting galt i at gamle folk skal få gjort livet sitt behagelig med litt kjemisk hjelp enn at de skal slite seg gjennom hverdagen de siste årene de lever.

Dette opplever jeg faktisk som en av de største konsekvente feilene helsevesenet gjør. Det er unødvendig moralisme, for hvorfor skal slike hensyn være viktige når folk er blitt så gamle? Sykepleierne ved Kopervik Sykehjem ordnet det ganske greit med sin naivisme da min bestefar levde sine siste år på det hjemmet. Min far og min tante forhandlet fram en deal der bestefar skulle få et glass cognac hver kveld. Gudsord fra landet som de var så ante ikke de hvor mye et glass cognac var, så de gav han et fullt, høyt melkeglass med cognac. Han flirte som en råtten tomat da han fikk sitt glass. Ikke noe behov for sovemedisin der i gården. Han var godt forbi brisen da han til slutt krøp til sengs. Hver eneste kveld de siste årene av sitt liv. Dessverre er ikke alle like heldige som han var.

 

[ceroxol]

Den vanligste primærbehandling for kreftsykdommer er vel penicillin, hvilket ikke er unikt for norge...

refraktive symptomer

Betyr vel bare behandlingsresistente symptomer, litt i samme gate som ordet "intraktable symptomer". Typisk persisterende smerter, kvelning, angst, fortvilelse, panikk, kramper m.m.

 

[Decoman]

Ai, ai, ai. Jeg skjønner nå at det heter visst ikke "refraktive symptomer", men "refraktære symptomer". Beklager så mye.

 

[Espen R]

En onkel av meg har nå mistet foten på grunn av komplett udugelighet fra to av landets distrikstleger.

Kortversjonen av hendelsesforløpet:
Min onkel fikk et par dager før jul vondt i den ene foten, noe som bare tiltok i intensitet. I jula ble han kjørt i bil til helsesenteret i en mindre by i nord-norge. Den kvinnelige legen spurte om han hadde hatt isjias tidligere, noe min onkel bekreftet. Da konstaterte legen at det nok var isjias han hadde, fikk resept på noen medikamenter og ble sendt hjem.
Min onkel ble stadig verre og satt nå på sengekanten hele natten og hadde store smerter. Min tante hadde i mellomtiden lest seg opp på nettet og mente at det meget vel kunne være blodpropp han hadde. På nytt ble min onkel kjørt til helsesenteret hvor en ny lege tok i mot ham. Også han konstaterte på grunnlag av tidligere isjias at det var isjias-smertene han kjente på. Da min tante konfronterte legen om at det kanskje var en blodpropp, sa legen følgende: " noe blodpropp, det har han ikke. Det kan du være 100% sikker på og trenger ikke uroe deg for det." Noe sterkere medikamenter ble utskrevet og han ble sendt hjem.

Min onkel ble stadig verre og foten så ille ut. Da ringte min tante til en niese av meg som er lege ved universitetssykehuset i Tromsø. Hun sa tvert at min onkel hadde blodpropp med mindre noe annet var bevist. Hun ble perplex da hun fikk høre at ingen av legene hadde lagt min onkel på benken for en undersøkelse, men bare foretok antakelser om tingenes tilstand basert på tidligere sykehistorikk.
Min niese i Tromsø tok umiddelbart telefonkontakt med den siste legen som min onkel hadde vært hos og nærmest befalte ham om å rekvirere sykebiltransport til Tromsø. Etter noe "om og men" ble så gjort.

I Tromsø ble han hasteoperert for blodpropp og en stor utposning på blodåre. De prøvde i det lengste å berge foten, men måtte gi tapt, så mye var ødelagt siden det hadde gått så lang tid.

Det som er spesielt ille i denne saken er at to leger kom til den samme lettvinte og feilaktige konklusjonen. Den ene legen sa til og med at det var 100% sikkert at det ikke var blodpropp. Legene kommer til å få en liten reprimande, men beholder legestatusen sin og ca 1,2 mill offentlige lønnskroner. Er det ok å si at dem nok bare hadde en dårlig dag på jobben og ikke vanskjøttet legegjerninga si?

 

[Chalshus]

Fy faan.

Har dere vært i kontakt med de lokale legene i etterkant?

 

[Poirot]

Alle vet jo hvorfor, når en lege blir tildelt tittelen "overlegen".