|
Det var en ganske morsom samtale, jeg gav henne (svensk tjei) en liten leksjon i det norske kraftsystemet, prosentandel vannkraft og dets like, samt hvordan import/eksportbalansen stort sett ser ut her i landet og produksjon kontra forbruk. Det er alltid litt gøy å ta slike plageånder "off script". Normalt pleier jeg bare å si at jeg ikke er interessert og legge på, men det gir meg en viss fascinasjon å plage de litt. Anvendes primært på folk fra Get som prøver å selge meg bredbånd, som er en lost case siden jeg har fiber og de ikke kan tilby fiber.^Den myten er utrolig seiglivet. Jeg får skikkelig motbør i miljøkretser når jeg påpeker at det er sprøyt, inntil jeg kan bevise at det er sprøyt. Men at strømselskapene selv bruker argumentet er drøyt.
Tja, elektronenes sakte nettobevegelse kaller vi strøm; og når man aktiverer det elektriske feltet i lederen så vil feltet bevege seg gjennom lederen med tilnærmet lysets hastighet (overlyshastighet i hifi-kablatur, selvsagt). Men de enkelte elektronene bruker lang tid på å bevege seg gjennom hele lederen, også i et vekselstrømanlegg.Hjemme hos meg har elektronene en tendens til å bare bevege seg fram og tilbake, så de sliter med på komme særlig langt.
Jeg skjønner likesom helt greia - artikkelen er vel ganske tydelig på at det er forskjell på fysisk strøm og rettighetspapirer.Det som er sprøyt er å ikke sette seg inn i overføringskapasiteten mellom Norge og utlandet. Du kan selge så mange sertifikater du vil, men det blir en skrivebordsøvelse, siden elektronene ikke får reise utenlands i det omfanget som sertifikatene tilsier; ei heller får utenlandske elektroner komme hit.
Så det blir sprøyt, ja. Vi eksporterer mer enn vi importerer, og vi produserer og forbruker selv mange ganger mer enn vi importerer. I 2015 utgjorde importen 5% av vårt forbruk, resten sørget vi selv for (nær 95%).
Hvilket gjør denne artikkelen til ravgalt sprøyt, OMF.
Men dette er hva folk går rundt og tror: https://www.abcnyheter.no/penger/ok...k-stromforbruk-i-2015-var-fossil-og-atomkraft
Dette vil endre seg om overføringskapasiteten økes, noe kraftselskapene gjerne vil. Til da - sprøyt.
Vis vedlegget 436956
Den elektromagnetiske bølgen beveger seg med ca. 2/3 av lysets hastighet i en kobberleder. Elektronene beveger seg fram og tilbake med noen tusendels mm i vekselstrøm. Formes de om til likestrøm har de en hasteghet på ca 0,5 km/t. Uansett kommer de seg sjeldent til utlandet.Tja, elektronenes sakte nettobevegelse kaller vi strøm; og når man aktiverer det elektriske feltet i lederen så vil feltet bevege seg gjennom lederen med tilnærmet lysets hastighet (overlyshastighet i hifi-kablatur, selvsagt). Men de enkelte elektronene bruker lang tid på å bevege seg gjennom hele lederen, også i et vekselstrømanlegg.Hjemme hos meg har elektronene en tendens til å bare bevege seg fram og tilbake, så de sliter med på komme særlig langt.