Armens bidrag til bevegelig masse er ingen konstant. Den effektive bevegelige masse ved stiften (som det egentlig heter) øker eksponensielt med kontravektens avstand til omdreiningspunktet. Det er med andre ord snakk om drastiske forandringer av selve armens bidrag til den bevegelige masse hvis vi f.eks går over til en tyngre pickup, idet kontravekten må skyves utover. Den massen som dette loddet utgjør skal da aksellereres kraftiger, og det er det som utgjør forskjellen (fra en rent statisk betraktning).
Sagt med andre ord: Bevegelig masse reduseres merkbart hvis vi bruker en tyngre kontravekt, plassert nærmere omdreieningspunktet (alt annet likt). Og vice versa.
Å kline en tungest mulig kontravekt tett opp til omdreiningpunktet kan faktisk være av interesse selv om man har en arm som egentlig er lettnok i forhold til pickuppen. Saken er at den teoretisk ideelle plassering av ALL masse ville være helt fremme ved pickuppen, ikke bakover i armrør og kontravekt! Dette fordi massen da ville gi et bedre mothold mot stiftens tildels voldsomme bevegelser i rillene (når det er mye bass i musikken), forlene pickuppen med større inertia. Praktisk umulig, men man kan i mange tilfeller muligens forbedre avtastingen (les: bassgjengivelsen) ved å montere en ekstra masse i form av et lodd ute ved pickuppen (eller kanskje enda bedre en klump med plastilin?), men altså bare såfremt det er mulig å få hele greia utbalansert, og samtidig holde resonansfrekvensen oppe på et anstendig nivå: Altså i praksis ved å bruke tyngre kontravekt nærmere omdreiningspunktet. Er leiene solide nok, ville en kontravekt av gull være prima i denne forbindelsen. (bare å ta frem smeltediglen og litt av husets gullbeholdning..)
Den frekvensen man ofte ser anbefalt for arm-pickup resonans, 10 -12Hz er naturligvis bare et kompromiss, og har mest å gjøre med at de hyppigst forekommende ujevhheter i platene visstnok skal ligge ved 5-7Hz eller deromkring. Altså vil man prøve å komme et stykke over disse frekvensene for at hele greia ikke stadig skal bli satt i kontinuerlig gyngende bevegelser, som ville forårsake interferens og belaste det øvrige systemet, faktisk helt frem til bassmembranen i høyttaleren (om man ikke har hp filtre i signalveien).
Sagt med andre ord: Hvis lp platene alltid var paddeflate ville man med fordel kunne valgt en mye lavere resonansfrekvens enn den anbefalte. Dette forklarer sef også hvorfor en dårlig og altfor lav armresonans kan gi et utmerket (t.o.m. bedre!) resultat på mange plater. Ingenting i musikksignalet vil kunne exitere (heter det det?) resonanser så lang ned som et par oktaver under 20Hz! Resten er god plassering av platespiller (optimalest i lydtett skap), evt bruke flytende oppheng og den slags.
Jeg bruker nå på en av armene mine en ekstra vekt ute ved pickuppen i form av et par pålimte mynter.(som en prøveordning). I den andre enden har jeg satt en solid metallring utenpå den originale kontravekten og har denne plassert tett på omdreiningspunktet. Det spores stabilt og fint, ikke fnugg av problemer så vidt jeg kan se/høre, selv om armeresonansen ligger på forholdsvis lave 7-8Hz .
Hylla under er stiv og fastskrudd i murvegg, så det er ingen problemer med gulvtramp og lignende. Konklusjonen for min del er at man ikke alltid behøver være hystrisk korrekt på dette området. Den såkalte optimale frekvens er jo også bare et omdiskutert kompromiss, og kan mellom oss sagt- også være litt motepreget, who knows. ( politisk korrekt armresonans? heldigvis er det ikke lenger helt politisk korrekt å være politisk korrekt...).
Armresonansen fastslo jeg ved å slippe pickuppen ned på en blank plateoverflate fra en halv millimeters høyde (armen ble hengt opp i sytråd som ble forsiktig svidd av med fyrtøyflamme), og spille inn signalet på PC. Resonansfrekvensen kunne da lett regnes ut, ved å studere etterdønningene av den første impulsen mot tidsskalaen i et lydredigeringprogr. En hel svigning (tatt der kurven hadde roet seg ned) utgjorde noe over13hundredels sekund. Dvs det ville gå ca 7.5 slike på et sekund, altså er armresonansen 7,5 Hz. Hertz betyr jo svigninger pr sekund som bekjent
Denne målingen er betydelig mer å stole på enn den der velkjente formelen for utregning av armresonansen. Har man en egnet testplate vil man sef også få et presist resultat. De de konkrete metodene viser nemlig armresonansen som den er i virkeligheten, noe formelen ikke kan gjøre uten at man nøyaktig kjenner den bevegelige masse til armen og den konkrete pickupps virkelige compliance (som ikke behøver å stemme presis med den fabrikken oppgir).
Anbefaler trådmetoden kun til den som er tålmodig og forsiktig. Den er dog i grunnen idiotsikker (om man ikke er helt idiot). Har man et veldig bløtt nåleoppheng i kombinasjon med massiv arm bør man redusere fallhøyden til nesten ingenting, for sikkerhets skyld. Det er ikke bra å la platen rotere når droppet skjer Signalet vil bli optegnet bedre om platen står stille, og man har da generelt bedre kontroll, kan med fordel nullstille antiskating osv. Det kan være lurt å bruke det blanke feltet innerst v uløpsrillene, og hvis platen roterer risikerer man at pickuppen svinger inn på plateetiketten. Full anvendelse av nålebeskytter og arm-lifte frem til alt er klart er en selvfølge. Pinnen på bildet er festet i en platehylle og har en kile ved festet som tillater finstilling av høyden.
Bildene forklarerellers seg selv. Man ser tydelig impulsen idet stiften treffer overflaten, og hvordan det roer seg ned etter hvert. Det viste forløpet er på ca et halvt sekund. No
Sagt med andre ord: Bevegelig masse reduseres merkbart hvis vi bruker en tyngre kontravekt, plassert nærmere omdreieningspunktet (alt annet likt). Og vice versa.
Å kline en tungest mulig kontravekt tett opp til omdreiningpunktet kan faktisk være av interesse selv om man har en arm som egentlig er lettnok i forhold til pickuppen. Saken er at den teoretisk ideelle plassering av ALL masse ville være helt fremme ved pickuppen, ikke bakover i armrør og kontravekt! Dette fordi massen da ville gi et bedre mothold mot stiftens tildels voldsomme bevegelser i rillene (når det er mye bass i musikken), forlene pickuppen med større inertia. Praktisk umulig, men man kan i mange tilfeller muligens forbedre avtastingen (les: bassgjengivelsen) ved å montere en ekstra masse i form av et lodd ute ved pickuppen (eller kanskje enda bedre en klump med plastilin?), men altså bare såfremt det er mulig å få hele greia utbalansert, og samtidig holde resonansfrekvensen oppe på et anstendig nivå: Altså i praksis ved å bruke tyngre kontravekt nærmere omdreiningspunktet. Er leiene solide nok, ville en kontravekt av gull være prima i denne forbindelsen. (bare å ta frem smeltediglen og litt av husets gullbeholdning..)
Den frekvensen man ofte ser anbefalt for arm-pickup resonans, 10 -12Hz er naturligvis bare et kompromiss, og har mest å gjøre med at de hyppigst forekommende ujevhheter i platene visstnok skal ligge ved 5-7Hz eller deromkring. Altså vil man prøve å komme et stykke over disse frekvensene for at hele greia ikke stadig skal bli satt i kontinuerlig gyngende bevegelser, som ville forårsake interferens og belaste det øvrige systemet, faktisk helt frem til bassmembranen i høyttaleren (om man ikke har hp filtre i signalveien).
Sagt med andre ord: Hvis lp platene alltid var paddeflate ville man med fordel kunne valgt en mye lavere resonansfrekvens enn den anbefalte. Dette forklarer sef også hvorfor en dårlig og altfor lav armresonans kan gi et utmerket (t.o.m. bedre!) resultat på mange plater. Ingenting i musikksignalet vil kunne exitere (heter det det?) resonanser så lang ned som et par oktaver under 20Hz! Resten er god plassering av platespiller (optimalest i lydtett skap), evt bruke flytende oppheng og den slags.
Jeg bruker nå på en av armene mine en ekstra vekt ute ved pickuppen i form av et par pålimte mynter.(som en prøveordning). I den andre enden har jeg satt en solid metallring utenpå den originale kontravekten og har denne plassert tett på omdreiningspunktet. Det spores stabilt og fint, ikke fnugg av problemer så vidt jeg kan se/høre, selv om armeresonansen ligger på forholdsvis lave 7-8Hz .
Hylla under er stiv og fastskrudd i murvegg, så det er ingen problemer med gulvtramp og lignende. Konklusjonen for min del er at man ikke alltid behøver være hystrisk korrekt på dette området. Den såkalte optimale frekvens er jo også bare et omdiskutert kompromiss, og kan mellom oss sagt- også være litt motepreget, who knows. ( politisk korrekt armresonans? heldigvis er det ikke lenger helt politisk korrekt å være politisk korrekt...).
Armresonansen fastslo jeg ved å slippe pickuppen ned på en blank plateoverflate fra en halv millimeters høyde (armen ble hengt opp i sytråd som ble forsiktig svidd av med fyrtøyflamme), og spille inn signalet på PC. Resonansfrekvensen kunne da lett regnes ut, ved å studere etterdønningene av den første impulsen mot tidsskalaen i et lydredigeringprogr. En hel svigning (tatt der kurven hadde roet seg ned) utgjorde noe over13hundredels sekund. Dvs det ville gå ca 7.5 slike på et sekund, altså er armresonansen 7,5 Hz. Hertz betyr jo svigninger pr sekund som bekjent
Denne målingen er betydelig mer å stole på enn den der velkjente formelen for utregning av armresonansen. Har man en egnet testplate vil man sef også få et presist resultat. De de konkrete metodene viser nemlig armresonansen som den er i virkeligheten, noe formelen ikke kan gjøre uten at man nøyaktig kjenner den bevegelige masse til armen og den konkrete pickupps virkelige compliance (som ikke behøver å stemme presis med den fabrikken oppgir).
Anbefaler trådmetoden kun til den som er tålmodig og forsiktig. Den er dog i grunnen idiotsikker (om man ikke er helt idiot). Har man et veldig bløtt nåleoppheng i kombinasjon med massiv arm bør man redusere fallhøyden til nesten ingenting, for sikkerhets skyld. Det er ikke bra å la platen rotere når droppet skjer Signalet vil bli optegnet bedre om platen står stille, og man har da generelt bedre kontroll, kan med fordel nullstille antiskating osv. Det kan være lurt å bruke det blanke feltet innerst v uløpsrillene, og hvis platen roterer risikerer man at pickuppen svinger inn på plateetiketten. Full anvendelse av nålebeskytter og arm-lifte frem til alt er klart er en selvfølge. Pinnen på bildet er festet i en platehylle og har en kile ved festet som tillater finstilling av høyden.
Bildene forklarerellers seg selv. Man ser tydelig impulsen idet stiften treffer overflaten, og hvordan det roer seg ned etter hvert. Det viste forløpet er på ca et halvt sekund. No
