Audiophile-Arve skrev:
Komponenten skrev:
1) Fredsprisen er blitt til politisk-korrekt-prisen. Dette må da være så langt unna intensjonen som overhode mulig. Hva skal en søkkrik amerikansk presidentkandidat med disse pengene,
2) tenk hvor mye mer nytte noen som driver fredelig frihetskamp i det små heller hadde hatt av dem. Fredsprisen bør gis til de som trenger både fokus på en viktig men oversett sak og som trenger pengene.
3) Jeg synes det er tragisk hvordan de ødelegger fredsprisens gode navn og rykte ved disse politiske utnevnelsene de har hatt de siste årene.
4) Det finnes nok mange gode kandidater, men de drukner mellom de store og sterke og det er jo tydelig at propaganda og lobbyvirksomhet ser ut til å hjelpe for de sterke, synd at komiteen ikke klarer å se mer objektivt på dette.
1) Det er vel korkje eit spørsmål om behovsprøving eller lotto, dette her....?
2) Få saker er vel viktigare for menneska enn dette? Det bør finnest goder att å stride om for neste generasjon....sjølv om aspekta med folketal så vel som avskoging, reduksjon av artsmangfald og dei andre relaterte problemstillingane kanskje skulle hatt større fokus. Her handlar det om å bruke fredsprisen til å sette dagsorden. Eg trur Al Gore nettopp har fått det han treng for å overtyde den gjengse ameriknanar om at ei endring av livsstil er påkrevd.
Fredsprisen sin opprinnelege intensjon har vore gjennomdrøfta godt nok, ut frå brevvekslinga til Alfred og (ja, de veit vel kva for ei norsk dame som fekk han til dette?)
3) Korleis skal ein få til ein ikkje-politisk fredspris? Dele han ut post mortem?
4) Eg tykkjer det går bra, eg.
1.Jo det synes jeg helt klart. Behovsprøving og det å få fokus på en frihetskamp som får lite fokus mener jeg er mye viktigere. Det er veldig begrenset hva folk flest vet om mye av dette, media har sine få hjertesaker som de fokuserer på, og man må selv jobbe for å sette seg inn i de sakene som media ikke interesserer seg for. Raftoprisen er ofte flinkere til å finne frem til mer ukjente kandidater.
Munkene i Burma hadde fortjent prisen i år for sin fredelige frihetskamp, det hadde virkelig vært til stor hjelp og støtte for dem nå midt oppe i det som skjer. Og enda et spark på leggen til et regime som bør få all den motbør man kan gi dem.
2.Det er det vel uenighet om. Men en ting er sikkert, dette er virkelig inn i tiden og får enormt fokus. Det trengs ingen fredspris for å få fokus på dette, vil heller si at dette har i overkant mye fokus nå, såpass at man faktisk ser bort fra andre og sannsynlige grunner til klimaendringene.
Og idiotien har som vanlig ingen grenser, så et innslag i går hvor de skar ned store mengder regnskog for å få områder hvor de kan produsere biodiesel. Hysteri og korttenkte løsninger slå ofte helt feil ut og gjør vondt verre. De store områdene man nå setter av til vindkraft er også en stor fare for det biologiske mangfoldet.
3. Ikke-politisk er ikke noe mål i seg selv, men ikke-politisk-korrekt synes jeg godt de kan gå for. Man må våge å gi prisen til de som kjemper med demokratiske midler mot en mektig overmakt, og ikke være redd for å hisse på seg udemokratiske krefter selv om de er mektige. Å gi prisen til den allerede mest omtalte saken i verden i dag er smør på flesk og bortkastet etter mitt syn. Dessuten er det et langt steg fra å kjempe for fred til å kjempe for miljø, jeg ser ikke sammenhengen, dette er bare svartmaling og å male fanden på veggen på grunn av en teori om at det muligens en gang kan oppstå kriger på grunn av folkeforflytting.
Ikke-politisk-korrekt kan være å gi prisen til frihetskjempere i land som vi ellers handler med og omgås til tross for brudd på menneskerettigheter, som Kina, samt diverse andre land som styres av diktatorer og undertrykker de som ønsker å endre på styresettet. Det er nok av land å ta av.
4. Dustekomite spør du meg.
En verdig kandidat vil jeg si er Ayaan Hirsi Ali. Hun kjemper for frihet for de mest undertrykte og bruker sin ytringsfrihet i den vestlige verden, og for det er hun drapstruet og en av verdens mest drapsutsatte personer. Det er paradoksalt at en liten kvinne, uten noen spesiell viktig bakgrunn, ikke kan leve fritt men må ha livvakter ene og alene for å være så modig at hun sier sin hjertens mening i et fritt land.
Det hadde virkelig vært et spark til ekstremistene å gi henne en slik pris.
