Nick Drake - Fruit Tree
Jeg hadde en åpenbaring forleden. Jeg stakk innom min definitive favorittbutikk Big Dipper sammen med medforumist Geir O som var på besøk i hovedstaden, og kom ut igjen med et av de beste kjøpene jeg kan huske å ha gjort. I hylla hos skattkammeret i Torggata fant jeg nemlig Nick Drake-boksen "Fruit tree", en sterkt limitert utgivelse som inneholder Drakes samlede produksjon "Five leaves left", "Bryter Layter" og "Pink Moon", samt dokumentarfilmen "A skin too few" og et essay med teksthefte. Og selvfølgelig snakker vi vinyl. Det skulle bare mangle. Mannen debuterte tross alt i 1969.
Disse platene kjente jeg godt fra før, og særlig debuten "Fve leaves left". Likevel var det en virkelig fantastisk opplevelse å nyte denne musikken i flere timer en stille kveld i november. For meg hører Drakes plater til blant det vakreste som er laget. Denne musikken traff meg rett i hjertet første gang jeg hørte den, og har en nesten enda sterkere virkning nesten tredve år senere. Det er noe med inderligheten, poesien, det nydelige gitarspillet, stemmen....For å sitere Paul Weller; "His music had this fragility and magic...." Magic indeed. Drake hører til blant den absolutte adelen, og for elskere av Dylan,Van the Man, Mitchell og Cohen er det ingen vei utenom. Har du Dybdahl-trillogien i hylla, bør du også kjenne din besøkelsestid. Å løpe og kjøpe denne tar for lang tid med mindre du bor i Torggata eller er på sprintlandslaget. Vi snakker tross alt om et svært begrenset opplag. Derfor, bruk bilen, sykkelen, T-banen..eller ta taxi!
For de som først og fremst tenker på hvordan skivene deres LÅTER, er det mye å hente her. Klassisk god, oppløst sekstitallsproduksjon. Bare å sette seg ned å nyte. Men når det er sagt, denne boksen kjøpes for musikken! Det nære, varme og rørende portrettet du får med på DVD er som en vakker bonus å regne.
Jeg kunne skrevet mitt hittil lengste innlegg (det sier som kjent ikke lite!) om denne nydelige og helt essensielle boksen, men jeg skal begrense meg litt. Har du ikke Nick Drake i hylla, har du et hull både i din musikalske dannelse og platesamling. Et hull på størrelse med Vestfold.
Jeg har fått min julepresang for i år. Nå trenger jeg ikke flere.
Jeg hadde en åpenbaring forleden. Jeg stakk innom min definitive favorittbutikk Big Dipper sammen med medforumist Geir O som var på besøk i hovedstaden, og kom ut igjen med et av de beste kjøpene jeg kan huske å ha gjort. I hylla hos skattkammeret i Torggata fant jeg nemlig Nick Drake-boksen "Fruit tree", en sterkt limitert utgivelse som inneholder Drakes samlede produksjon "Five leaves left", "Bryter Layter" og "Pink Moon", samt dokumentarfilmen "A skin too few" og et essay med teksthefte. Og selvfølgelig snakker vi vinyl. Det skulle bare mangle. Mannen debuterte tross alt i 1969.
Disse platene kjente jeg godt fra før, og særlig debuten "Fve leaves left". Likevel var det en virkelig fantastisk opplevelse å nyte denne musikken i flere timer en stille kveld i november. For meg hører Drakes plater til blant det vakreste som er laget. Denne musikken traff meg rett i hjertet første gang jeg hørte den, og har en nesten enda sterkere virkning nesten tredve år senere. Det er noe med inderligheten, poesien, det nydelige gitarspillet, stemmen....For å sitere Paul Weller; "His music had this fragility and magic...." Magic indeed. Drake hører til blant den absolutte adelen, og for elskere av Dylan,Van the Man, Mitchell og Cohen er det ingen vei utenom. Har du Dybdahl-trillogien i hylla, bør du også kjenne din besøkelsestid. Å løpe og kjøpe denne tar for lang tid med mindre du bor i Torggata eller er på sprintlandslaget. Vi snakker tross alt om et svært begrenset opplag. Derfor, bruk bilen, sykkelen, T-banen..eller ta taxi!
For de som først og fremst tenker på hvordan skivene deres LÅTER, er det mye å hente her. Klassisk god, oppløst sekstitallsproduksjon. Bare å sette seg ned å nyte. Men når det er sagt, denne boksen kjøpes for musikken! Det nære, varme og rørende portrettet du får med på DVD er som en vakker bonus å regne.
Jeg kunne skrevet mitt hittil lengste innlegg (det sier som kjent ikke lite!) om denne nydelige og helt essensielle boksen, men jeg skal begrense meg litt. Har du ikke Nick Drake i hylla, har du et hull både i din musikalske dannelse og platesamling. Et hull på størrelse med Vestfold.
Jeg har fått min julepresang for i år. Nå trenger jeg ikke flere.