Må nesten poste noen inntrykk av Cds2 nå som den har stått og gått i noen dager, for ja, den endrer karakter etter hvert som dagene går.
Hvor begynner man? Med oppløsning kommer musikk, med oppløsning kommer ro og naturlighet, med oppløsning blir lyden voksen, og ikke av "Hei, hør på meg, jeg er bare helt rå" typen, men av en musikalsk art som bare smyger seg innpå og tar deg helt fullstendig. PRaT i bucketloads, men på en uanstrengt og naturlig måte. Jeg har aldri, aldri hatt en spiller i hus som så totalt mangler evnen til lyttetretthet, man kan bare spille og spille så lenge man har tid. Det skal også nevnes at den også får poenger ut av de aller kjipeste innspillinger, og enda mer artig; den "kler av" typiske audiofile innspillinger, og viser deres sanne ansikt, nemlig plater med masse effekter som ikke er spilt inn med utøvelsen i fokus. Synes jeg da, om ikke annet.
Cds2 gir musikken mening. Man henger seg ikke bare opp i rytmer og fart, men man henger seg opp i enkeltutøvere, det er faktisk som å høre på musikere. Må jo snakke for min egen del, men både på livekonserter og forsåvidt i teaterstykker, så har jeg lett for å henge meg opp i enkeltutøvere og enkeltroller, det faller seg liksom helt naturlig. Den som tiltaler mest stjeler oppmerksomheten. Slik er også Cds2, man hører faktisk på et band,
istedet for lyden av et band, som man gjør på det meste av utstyr, imo. Det beste av alt er at den tvinger deg til å høre på musikk, det nytter ikke å prøve seg med lytting, enten lar man seg rive med, eller så går man en tur og tar et bad i sjøen, eller andre aktiviteter som passer årstiden. Dette er ikke hifi, og det er nettopp derfor jeg elsker denne maskinen.
Den er suverent kilen på underlag, nærmest kameleonaktig. Dvs; den spiller bra uansett, men veksler i karakter. På Mana-racket som den sto på de første to dagene, var den mer "umiddelbar", og et råskinn, og viste alle spissegenskapene til naim på et sølvfat. Stort bedre blir det ikke, i hvertfall ikke før resten av elektronikken hopper oppovr noen hakk, fortsatt i mine ører da, naturligvis. Nå står den på et helt ordinært møbel fra Ikea, og har en mye rundere karakter, med litt mindre fokus på tempo, men samtidig litt mer intens i fremførelse av rolige, akustiske stykker ol. Fortsatt den samme spilleren, det er bare ørene som må venne seg til de ulike måtene den prioriterer sine sider og presenterer de.
Kunne krevet veldig mye mer om maskinen, som f.eks at jeg har gjenoppdaget det meste jeg har av plater, men det ville jo vært en klisje
Men, den er helt klart en av veldig få komponenter som har fortalt meg umiddelbart at den er helt riktig sett i forhold til hva slags lyd jeg liker, dvs. lyden av et band, ikke et anlegg. Så enkelt, og så vanskelig er det.
En ting er mer tindrende klart enn noen gang, selv om det er noe jeg lenge har vært opptatt av; kilden først, for pokker! Ingen som helst tvil i hele verden, man henter hele sin potensielle lykke der, og bygger den ut etter hvert med forforsterker osv, i den rekkefølge.
Den skal snart hjem igjen, og det er ikke noe artig. Hvis sjansen byr seg, skal jeg også få hørt en Cdx2. Jeg bare forståt ikke hvordan den kan være like god, men her skal ingenting bestemmes på forhånd. Uansett, det blir en av de to. Jeg var ikke 100% overbevist om at Olive var noe for mine preferanser og mine høyttalere, ikke minst, jeg likte Black-presentasjon noe bedre. Det var til jeg hørte Cds2. Derfor kan det være jeg gir Olive en sjanse til, først i form av denne spilleren, men også kanskje tidligere topp preer og powere, eller for den saks skyld en miks. Anser det hele som et luksusproblem, jeg lar tiden vise hva jeg vil ha. Elskverdige Alshus skal også komme med litt Olive-gear på nettopp forsterkersiden og demonstrere hvilken vei dette trekker.
Med en så god digitalkilde, har jeg også spurt meg selv om jeg trenger en god analogkilde i tillegg, men en ting av gangen, jeg er mycket glad i vinylsnurreren min.
Det ble mye tekst, dere får unnskylde den euforiske tilstanden. Jeg har vel rett og slett bare tatt et kvantesprang mot mitt "endelige" oppsett, i det minste funnet det idealet jeg så lenge har lett etter. Kun Sfcd1 fra Sonic Frontiers og et par andre ting har gitt meg så sterke hint. Nei, nå får jeg gi meg
