pedal skrev:
Den egentlige bruken av ordet "Nøytalt" er i forbindelse med tonal klangbalanse. "Nøytral klangbalanse" betyr altså at det låter (og måler) tonalt flat. Ingen frekvenser er fremhevet eller redusert.
Nøytral klangbalanse kan realiseres med pingle elektronikk. En el cheapo receiver kan ha nøytral klangbalanse.
Å snakke om "nøytral lyd" er noe helt annet. En el cheapo receiver introduserer mange andre forvrengningsarter, som ikke direkte går på det tonale, men som allikevel er påtagelige.
"Farget lyd" er også et misforstått uttrykk. Det er ikke nødvendigvis det motsatte av nøytral lyd.
Eksempel: Mine gamle Forsman VSS3 høyttalere hadde en gjenkjennelig pappklang fra elementene. Kall det gjerne en farging. Men samtidig hadde de en pulsgjengivelse som var ekstraordinært god og livaktig.
Totalt vurdert, var dette en høyttaler som kom tettere på "ekte lyd" sammenlignet med mange andre konstruksjoner.
Samme gjelder rørforsterkere. Noen av disse kan oppfattes som "farget". Kanskje de låter litt "mørkt". Samtidig kan de ha en oppløsning, "nærvær" og mikrodynamikk som bringer deg nærmere virkeligheten.
Det du skriver her er ganske fornuftig. Din definisjon på nøytralitet er korrekt. Det handler om tonalitet, altså hørbar og målbar frekvenskurve som tildels kan måles med sinustoner. Men siden alle konsertsaler har sin egenlyd og elektrifiserte instrumenter alltid vil være mulig å kalle nøytrale så har vi med store variabler å gjøre. Det er likevel lett å skille mellom tydelig fargede komponenter og nøytrale sådanne, men også nøytrale komponenter kan låte tonalt forskjellig. Det er fordi variablene er så store at det ikke finnes noen 100% nøyaktig referanse.
En ting lærer man av å jobbe i studio, og det er at for mye i toppen er feil tonalt. En symbal på nært hold låter høyt, men ikke spisst eller diskantrikt. På en simulert scene er det klart at den skal være mer dempet enn det. Ut fra det jobber de fleste produsenter og teknikere. Men vi har alle forskjellige rom, selv om de fleste studioer ofte har de samme monitorene. I min tid hadde nesten alle store studioer Genelec som nærfeltsmonitorer som ble brukt til balansemiks. De har en litt varm mellomtone, og jeg hadde en tendens til å skru litt kaldt i starten. Men likevel godt innenfor toleransen for hva som kan kalles nøytralt. For vi opererer selvfølgelig med et ganske stort slingringsmonn for hva som kalles nøytralt.
Typisk ompa-lyd ala CV er helt klart lite nøytralt. Det er også endel hornhøyttalere, men de låter likevel såpass musikalsk at de er hifi. Pedal nevner Forsman, som sikkert er et godt eksempel på det. Det samme gjelder enkelte forsterkere. Egentlig er alle forsterkere mer eller mindre nøytrale, for mangelen av totale referanser gjør at det skal mye til for at det er helt feil. Men noe låter selvfølgelig mer nøytralt enn annet, men ikke alltid på en så klar måte som noen tror. Min forrige forsterker var klart mer nøytral enn den jeg har nå, men når rom og høyttalere legges til så er det ikke like klart likevel.
Og så har vi det som Orso tar opp med produsentenes hensikter. Av budsjettårsaker var jeg en gang tvunget til å bruke en mastring av en låt for cd-utgivelse som jeg normalt aldri ville levert fra meg hadde det ikke vært for spesielle årsaker. Låten skulle brukes i en shampoo-reklame, og ble selvfølgelig mastret deretter. Det var kino og tv som gjaldt, ikke hifi. På grunn av budsjettet valgte artisten å bruke samme mastring på cd-utgivelsen, noe som irriterer meg i dag. For den kunne vært en liten hifi-perle hadde det ikke vært for den harde mastringen. Svært rene opptak kombinert med fine detaljer kunne ha utgjort en referanse for mange, men isteden så er og blir det en bilstereolåt. Slike avgjørelser tas hver dag, enten det dreier seg om kompresjon eller eq. Jeg tror mange kan forveksle balanse med nøytralitet. Black metall har en merkelig balansemiks med nesten fraværende bass, men det er ikke farget av den grunn. Det samme gjelder musikk med bass som buldrer.
Når det gjelder akustisk musikk så er det enklere. Der kan vi i alle fall vurdere opptak tett på mikrofonen ut fra en noenlunde nøytral referanse. Men igjen satt i en sammenheng begynner det å bli vanskelig. Jeg husker godt da jeg kom rett fra Grieghallen etter å ha hørt Blitz, og satte på platen med samme verk umiddelbart. Vi som var tilstede oppfattet lyden fra mine SL6 som veldig troverdig og nøytral, og ble faktisk litt forbløffet over hvor virkelighetsnært det låt. Men i andre sammenhenger var det klart at kombinasjonen av Bedini og SL6 ikke låt spesielt nøytralt, men at det hellet mer i retning av særdeles varmt og nesten overdrevet behagelig til å kalles veldig nøytralt. Etter det jobbet jeg med å få det mer nøytralt, og min forrige kombinasjon er kanskje den mest nøytrale jeg har hatt. Nå beveger jeg meg igjen bort fra det absolutt nøytrale idealet, og ønsker en mer engasjerende lyd.
Argh, nok et ulidelig langt innlegg fra meg. Håper dere overlever alt det overflødige vrøvlet jeg lirer av meg til tider.
Mvh PM