Nøytrallt eller farget ?

[brand-x]

For de av dere som har drevet med hifi noen år har sikkert eller selvfølgelig merket att perioden med nøytrallt(korekt) lydsignatur er over. Det ble for kjedelig, analytisk og kaldt. For lite kjøtt og blod som noen velger å kalle det. Det finnes neppe rett eller feil i denne sammenheng kun smak og behag. Men, hvordan er det da med nyansene i musikken ? Hvor mye er det som faktisk forsvinner i det lys rosa fargefiltret av informasjon, for å gjøre musikken mere varm og behagelig ? Og sist men ikke minst hvordan er det mulig att bransjen som fag plutselig endrer oppfatning om hva som er det "korekte" for troverdig gjengivelse ?
Jeg har selv to forskjellige oppsett ett av den lys rosa fargede og ett med denne Digitale virkelighet hvor det meste låter for jævlig, men sistnevnte likevel besitter evnen til å fremskaffe forskjeller/detaljer som så å si er umulig å legge merke til på den varme lyttevenlige gjengivelsen. Jeg har hatt muligheten til å lytte til flere oppsett i begge leire som er høyst oppegående kvalitetsmessig og prismessig. Men det samme går igjen.
Med disse forskjeller hvordan er det da mulig å presentere det ene foran det andre i forhold til troverdig gjengivelse ? Det må jo være helt innlysende att det som kaster ut mest informasjon er det mest troverdige eller ??

mvh
brand-x

 

[jetman]

Si det du. Inviter feks Ane Brun med deg hjem (forsåvidt tilfeldig valgt) og be hun om å fortelle deg hvilket av de to anleggene dine som best formidler hennes musikalske budskap.

 

[TrompetN]

For de av dere som har drevet med hifi noen år har sikkert eller selvfølgelig merket att perioden med nøytrallt(korekt) lydsignatur er over. Det ble for kjedelig, analytisk og kaldt. For lite kjøtt og blod som noen velger å kalle det. Det finnes neppe rett eller feil i denne sammenheng kun smak og behag. Men, hvordan er det da med nyansene i musikken ? Hvor mye er det som faktisk forsvinner i det lys rosa fargefiltret av informasjon, for å gjøre musikken mere varm og behagelig ? Og sist men ikke minst hvordan er det mulig att bransjen som fag plutselig endrer oppfatning om hva som er det "korekte" for troverdig gjengivelse ?
Jeg har selv to forskjellige oppsett ett av den lys rosa fargede og ett med denne Digitale virkelighet hvor det meste låter for jævlig, men sistnevnte  likevel besitter evnen til å fremskaffe forskjeller/detaljer som så å si er umulig å legge merke til på den varme lyttevenlige gjengivelsen. Jeg har hatt muligheten til å lytte til flere oppsett i begge leire som er høyst oppegående kvalitetsmessig og prismessig. Men det samme går igjen.
Med disse forskjeller hvordan er det da mulig å presentere det ene foran det andre i forhold til troverdig gjengivelse ?  Det må jo være helt innlysende att det som kaster ut mest informasjon er det mest troverdige eller ??  

mvh
brand-x

Hei, jeg mener at jeg har funnet et oppsett som spiller nærmt slik jeg opplever virkeligheten. Likevel er det ikke ubehagelig å høre på.
Jeg har flere cder som jeg har vært med på å spille inn selv og dette synes jeg er en god målestokk.
Tror faktisk at det anlegget som har vært fjernest fra opplevesen jeg hadde i studio eller konserten er millionanleggene på OHFS. Disse anleggene kaster ut mest informasjon av de oppsettene jeg har hørt. Derfor synes jeg det blir en feil konklusjon å si at disse er de mest troveridige.

Det går en grense mellom der detaljene hjelper musikken og til der de kun er effekter som gjør anlegget imponerende. Nullpunktet på denne grensen er vanskelig å finne, og tror de fleste vil leve lykkeligere på den rosa siden.

For meg er noe av problemet til en litt for rosa gjengivelse er at innspillinger har lett for å bli for like. Forskjellen på nytelse og smerte i musikken blir ofte for likt og færre innspillinger lyder virkelighetsnært enn på et riktig tunet nøytralt anlegg. For meg blir dette kjedeligere å lytte til, og anlegget blir mindre brukt.

 

[brand-x]

Poenget mitt er vel att visse beskrivelser ang. lydgjengivelse ikke har røtter til begrepet lengre og derfor ikke burde omtales. Jeg har en bekjent som spiller i ett forholdsvis kjent norsk folk/jazz band med noen utgivelser på nakken som har bemerket akkurat dette med nøytalitet kontra lyttevennlig gjenngivelse. Og han oppfatter mye som dårlige gjenngivere nettopp pga. for mye farging/tåkelegging av det som faktisk er på opptaket. Men hvor gøy det er å høre på "nøytralitet" er jo en annen sak. Til fest egner det seg neppe.
Men varme går jo på bekostning av detaljer og for de som driver med tweaking og kabeleksprimentering der ørsmå nyanser skal spores må jo livet fortone seg umulig ? Det var noen som sa att blåserekka til T.O.P skulle høres "for jævlig" ut for å være troverdig. Nå var jo highend forbundet med høy troverdighet tidligere men det er vel neppe tillfelle i en tid da lys går på bekostning av varme og skumringstid.

mvh
brand-x

 

[Ola_S]

For de av dere som har drevet med hifi noen år har sikkert eller selvfølgelig merket att perioden med nøytrallt(korekt) lydsignatur er over. Det ble for kjedelig, analytisk og kaldt. For lite kjøtt og blod som noen velger å kalle det. Det finnes neppe rett eller feil i denne sammenheng kun smak og behag.

Om det blev så som du säger var det knappast neutralt eller god återgivning. Låter det kallt och analytiskt är det ju inte god återgivning (säger sig självt).

Jag har lyssnat på anläggningar med väldigt god återgivning och det som man slås av är att det låter väldigt bra på många fonogram och de låter dessutom mycket olika. Är fonogrammet varmt inspelat ja då låter det varmt och tvärtom.

Att tillföra en färgning innebär ju att man få en slags sameness i ljud vilket man i regel tröttnar ganska snabbt på.

 

[brand-x]

Trompetnerd !

Du har jo en fot i 2 leire og har grunnlag for å uttale deg.

Jeg har selv pensjonert EC 4/7 til fordel for VINCENT sa-93 pga av nevnte rosa filter der jeg følte med Ec`n att den fjernet for mye i forhold til SA-93.

mvh
brand-x

 

[TrompetN]

Poenget mitt er vel att visse beskrivelser ang. lydgjengivelse ikke har røtter til begrepet lengre og derfor ikke burde omtales. Jeg har en bekjent som spiller i ett forholdsvis kjent norsk folk/jazz band med noen utgivelser på nakken som har bemerket akkurat dette med nøytalitet kontra lyttevennlig gjenngivelse. Og han oppfatter mye som dårlige gjenngivere nettopp pga. for mye farging/tåkelegging av det som faktisk er på opptaket. Men hvor gøy det er å høre på "nøytralitet" er jo en annen sak. Til fest egner det seg neppe.
Men varme går jo på bekostning av detaljer og for de som driver med tweaking og kabeleksprimentering der ørsmå nyanser skal spores må jo livet fortone seg umulig ? Det var noen som sa att blåserekka til T.O.P skulle høres "for jævlig" ut for å være troverdig. Nå var jo highend forbundet med høy troverdighet tidligere men det er vel neppe tillfelle i en tid da lys går på bekostning av varme og skumringstid.

mvh
brand-x

Tror vi fort legger forskjellige ting i ordet nøytral gjengivelse.
Min opplevelse av dg nøytralt pppsett egner seg like godt til fest som til kritisk lytting.
Hva som menes med at T.O.P skal høres for j.. ut, vet jeg ikke helt. Vil heller si at det skal lyde i nærheten av sånn det lyder av blåserekka på konsert.
Hører en hører på hver enkelt blåsestemme alene, vil ikke dette lyde spesielt vakkert, men i helheten lyder det homogent og ikke spesielt j....

 

[realist]

Om det blev så som du säger var det knappast neutralt eller god återgivning. Låter det kallt och analytiskt är det ju inte god återgivning (säger sig självt).

Jag har lyssnat på anläggningar med väldigt god återgivning och det som man slås av är att det låter väldigt bra på många fonogram och de låter dessutom mycket olika. Är fonogrammet varmt inspelat ja då låter det varmt och tvärtom.

Att tillföra en färgning innebär ju att man få en slags sameness i ljud vilket man i regel tröttnar ganska snabbt på.

Jeg ønsker opprinnelsesdynamikk, og da er et mest mulig nøytralt anlegg et must. Filtre av forskjellig slag reduserer denne dynamikken. Det kan også være gode grunner for å koble inn et slikt rosa filter, eller en annen farve på enkelte innspillinger, men det bør kanksje avgjøres fra sak til sak, eller hur?? Om man har et supernøytralt anlegg, så er det ingen som tvinger en til å høre på alle platene som de er , selv om de er aldri så ulidelige å høre på. Det er da man bør ta valget, denne innspillingen låter ikke bra som den er, kanksje jeg skal koble inn dette rosa filteret, eller kanksje det blå?

Mitt råd er vel egentlig å smake på maten før man salter den eller peprer den.....

 

[Snickers-is]

Nøytral lyd er lyd som:
-Gir en sjokkerende opplevelse av troverdighet.
-Gir en holografi som minner om virkeligheten.
-Får høyttalerne til å forsvinne totalt.
-Gir ståpels av den deilige mellomtonen.
-Får diskanten til å forsvinne blant alt det andre og bare dukke opp som en del av en helhet.
-Får bassen til å spille med en selfølgelighet som gjør at man glemmer at det er bass der.
-Leder tankene vekk fra teknikk, frekvensgang, klangbalanse, forvrengning osv og rett inn i musikken og det som ligger i den.


Når ble dette egentlig ut? En gang tidlig på 80-tallet da alle høyttalere skulle være "digital ready" med detaljert diskant og "dynamisk bass" som bare spilte 40Hz?

 

[kbwh]

Tonekontrollens renessanse, realist? Det kan ha noe for seg, gjerne i form av Quads gamle klangbalansevippekontroll.

Snickers, helt enig!

Men om jeg må velge - og det må jeg for Snickers kur ikke er å betale - tar jeg klangbalansen et lite knepp mot det mørke. Det gjør de aller fleste opptak lettere å lytte til. Hvordan jeg oppnår kneppet? Se utstyrslisten min, og legg til en møblert stue på 22 kvm kledd med furuhelvetepanel i et trehus med heftig basslekkasje.

 

[soundscape]

"Nøytralt" gir sikker helt forskjellige assosiasjoner, men jeg foretrekker et nøytralt anlegg.
I det så legger jeg at et piano skal lyde som et piano, og at alle instrumenter fremstår som mest mulig troverdige. Som referanse bruker jeg nesten utelukkende innspillinger med akustiske instrumenter og stemmer.
Dynamikk er også som nevnt viktig for at musikken skal fremstå ufarget.

Nå skal det sies at alle anlegg farger lyden på en eller annen måte, men min referanse er og blir å få alle instrumenter til å virke troverdige. Har fått tilbakemeldinger fra flere utøvere av klassisk musikk, at de aldri har hørt et anlegg spille mer troverdig. (Nå skal det sies at de ikke er Stereo-Freaks og sikkert ikke så godt vant) ,men det er artig med tilbakemeldinger fra folk som er vant til å høre musikk "live".

Til slutt ,hvis et anlegg låter "skarpt" eller påtrengende, fordi det ikke slører til eller farger lyden, så er det noe som er feil ett eller flere sted i kjeden.

Snickers-is har forøvrig en flott beskrivelse av et anlegg slik det bør spille

 

[olav_larsen]

Nøytralt eller farget? Så lenge alle har sine egne definisjoner på disse to begrepene er jo diskusjonen helt menigsløs.
Hadde derimot alle hatt en klar mening om hva som er farget og hva som er nøytralt, hadde ikke diskusjonen blitt noe lettere. Farget eller nøytralt i forhold til hva? I forhold til lyden på selve cd'en? I forhold til hva artisten ønsker? I forhold til hva mastringingeniøren ønsker?
Er det forresten noen som kan fortelle med hvordan mastringen foregår. Hvordan lytter mastringingeniøren på materialet han mastrer?

 

[Trane]

Nøytral lyd er lyd som:
-Gir en sjokkerende opplevelse av troverdighet.
-Gir en holografi som minner om virkeligheten.
-Får høyttalerne til å forsvinne totalt.
-Gir ståpels av den deilige mellomtonen.
-Får diskanten til å forsvinne blant alt det andre og bare dukke opp som en del av en helhet.
-Får bassen til å spille med en selfølgelighet som gjør at man glemmer at det er bass der.
-Leder tankene vekk fra teknikk, frekvensgang, klangbalanse, forvrengning osv og rett inn i musikken og det som ligger i den.

Snickers, dette er da ikke nødvendigvis nøytral lyd. Det er derimot en beskrivelse av hvordan du ønsker lyden! Straks du proklamerer at du ønsker "nøytral lyd" sier du implisitt at du ikke ønsker å legge premisser for hvordan musikken skal lyde, - de premissene ligger da i hva du ønsker skal gjengis nøytralt......og der er Alabama inne på noe....

Nøytralt eller farget? Så lenge alle har sine egne definisjoner på disse to begrepene er jo diskusjonen helt menigsløs.
Hadde derimot alle hatt en klar mening om hva som er farget og hva som er nøytralt, hadde ikke diskusjonen blitt noe lettere. Farget eller nøytralt i forhold til hva? I forhold til lyden på selve cd'en? I forhold til hva artisten ønsker? I forhold til hva mastringingeniøren ønsker?

Mitt inntrykk er at de fleste som sier de ønsker nøytral gjengivelse refererer til den faktiske hendelsen (fx. ønsker en nøytral gjengivelse av en konsert de var på når live-skiven kommer). Problemet er bare at mellom den faktiske musikken og gjengivelse i stua er det mye som skjer som vi forbrukere ikke har snev av kontroll over (i praksis alt som skjer for å få musikken hermetisert på den der lille plastskiva). Ikke vet vi hvordan den faktiske musikken låt heller, om vi ikke var på konserten (vi var jaffal ikke i studioet da DSOTM ble til!). Det beste vi kan forsøke er en nøytral gjengivelse av hva som ligger på CD'n (eller LP'n..eller digitalfila..eller...). Og der ligger noe av problemet til Snickers som både vil det skal være nøytralt og låte himmelsk: det kommer fullstendig an på hva lagringsmediet inneholder. Derfor kan en nøytral gjengivelse også låte fullstendig jævlig! Det er prisen man må betale når 80& av musikken man får kjøpt låter dritt.

Vel, jeg er ikke villig til å betale den prisen. Når et anlegg til 1mill+ får Maceo Parker's "Life on Planet Groove" til å låte dritt bare fordi innspillingen og masteringen er elendig, (Musikken er jo fantastisk!) -hva skal jeg med det anlegget da? Høre på DSOTM ennå 500 ganger til ?

Å søke en nøytral gjengivelse anser jeg derfor som en ønskedrøm og en teoretisk øvelse for de teknisk interesserte. For meg som musikkelsker er det illusjonen av den virkelige hendelsen som teller.

Med "illusjonen av den virkelige hendelsen" mener jeg at det viktigste er at jeg oppfatter den som virkelig. Ta fx. gjengivelse av perspektiv. Mange har påpekt at på en konsert hører man oftest ikke den nøyaktige plasseringen av hver enkelt utøver så presist som på mange hifi-anlegg. Man kan sjelden isolere og følge hver enkelt musiker i virkeligheten som hjemme i godstolen. På det ene elementet kan hermetisert musikk nesten fremstå som mer virkelig enn virkeligheten selv. For noen blir det feil. For andre kan det oppveie den hjelpen vi får "live" ved at vi faktisk kan se hva som skjer. Uansett har vi ingen faktisk referanse til den "hermetiserte hendelsen" så hvem vet hva som egentlig er den korrekte gjengivelsen?

 

[KW]

Hei!
I slike trådemner, pleier jeg å ha mye på hjertet og innleggene blir tilsvarende lange.
Nå skal jeg fatte meg i korthet å si at de to siste innleggene til
AlabamaRodeoStar og Trane er mye av det samme som jeg mener om dette og dermed mener jeg at de er gode innlegg rundt dette emnet og denne tråden.

Mvh.KW

 

[theStig]

Jeg foretrekker å gjengi innholdet på mediet så nøytralt som mulig. Så får jeg stole på at alle som er involvert i kjeden vet hva de holder på med, noe de som oftest gjør. Jeg mener også at musikken kommer best mulig frem hvis man forsøker å ha en renest mulig sti fra mediet og fram til mine ører. Jeg stoler ikke på hifi-utstyret sin evne til å forme musikken for å si det sånn.

Jeg vil vel si at mindre enn 1% av de platene jeg har låter så dårlig at de er vonde å lytte til, selv om det likevel er mulig å påpeke lydtekniske "feil" på omtrent 99% av platene jeg har.

 

[olav_larsen]

Snickers, dette er da ikke nødvendigvis nøytral lyd. Det er derimot en beskrivelse av hvordan du ønsker lyden! Straks du proklamerer at du ønsker "nøytral lyd" sier du implisitt at du ikke ønsker å legge premisser for hvordan musikken skal lyde, - de premissene ligger da i hva du ønsker skal gjengis nøytralt......og der er Alabama inne på noe....


Mitt inntrykk er at de fleste som sier de ønsker nøytral gjengivelse refererer til den faktiske hendelsen (fx. ønsker en nøytral gjengivelse av en konsert de var på når live-skiven kommer). Problemet er bare at mellom den faktiske musikken og gjengivelse i stua er det mye som skjer som vi forbrukere ikke har snev av kontroll over (i praksis alt som skjer for å få musikken hermetisert på den der lille plastskiva). Ikke vet vi hvordan den faktiske musikken låt heller, om vi ikke var på konserten (vi var jaffal ikke i studioet da DSOTM ble til!). Det beste vi kan forsøke er en nøytral gjengivelse av hva som ligger på CD'n (eller LP'n..eller digitalfila..eller...). Og der ligger noe av problemet til Snickers som både vil det skal være nøytralt og låte himmelsk: det kommer fullstendig an på hva lagringsmediet inneholder. Derfor kan en nøytral gjengivelse også låte fullstendig jævlig! Det er prisen man må betale når 80& av musikken man får kjøpt låter dritt.

Vel, jeg er ikke villig til å betale den prisen. Når et anlegg til 1mill+ får Maceo Parker's "Life on Planet Groove" til å låte dritt bare fordi innspillingen og masteringen er elendig, -hva skal jeg med det anlegget da? Høre på DSOTM ennå 500 ganger til ? Musikken er jo fantastisk!

Å søke en nøytral gjengivelse anser jeg derfor som en ønskedrøm og en teoretisk øvelse for de teknisk interesserte. For meg som musikkelsker er det illusjonen av den virkelige hendelsen som teller.

Med "illusjonen av den virkelige hendelsen" mener jeg at det viktigste er at jeg oppfatter den som virkelig. Ta fx. gjengivelse av perspektiv. Mange har påpekt at på en konsert hører man oftest ikke den nøyaktige plasseringen av hver enkelt utøver så presist som på mange hifi-anlegg. Man kan sjelden isolere og følge hver enkelt musiker i virkeligheten som hjemme i godstolen. På det ene elementet kan hermetisert musikk nesten fremstå som mer virkelig enn virkeligheten selv. For noen blir det feil. For andre kan det oppveie den hjelpen vi får "live" ved at vi faktisk kan se hva som skjer. Uansett har vi ingen faktisk referanse til den "hermetiserte hendelsen" så hvem vet hva som egentlig er den korrekte gjengivelsen?

Bra innlegg!
Det er ingenting som heter nøytralt. Farget blir det uansett, til en viss grad. Når musikken går fra harddisk/bånd til cd eller LP blir den forandret (les farget).
Skal love dere at en mastringingeniør overhodet ikke hører musikken gjennom hva mange her inne ville kalt for nøytralt annlegg (dette blir det mer om i artikkelen jeg jobber med for øyeblikket for Fidelity, om innspillingen av albumet mitt).
På det nivået mange av oss her inne på forumet befinner seg, handler det rett og slett om lydpreferanser.
Det vi alle uansett er ganske enige om er at vi med anleggene våre skaper (prøver å skape) en virkelighet, i den forstand at vi ønsker å oppnå et troverdig lydbilde: Mennesker skal ha kropp og høyde, instrumentene skal være nøyaktig plassert og ha den rette størrelesen, trommer skal være dynamiske og ligge bak i lydbildet,  man skal føle musikernes tilstedeværelse i rommet, osv....
Selvfølgelig, og takk Gud for det, trenger ikke to ulike anlegg som har oppnådd dette å låte i det heletatt likt

 

[theStig]

Skal love dere at en mastringingeniør overhodet ikke hører musikken gjennom hva mange her inne ville kalt for nøytralt annlegg (dette blir det mer om i artikkelen jeg jobber med for øyeblikket for Fidelity, om innspillingen av albumet mitt).

Da burde dere kanskje valgt noen andre til å gjøre mastering?

Mange som driver med mastering her i norge mener jeg burde blitt nektet å holde på, så dårlige er de. Lytteforholdene i et av de største firmaene i Oslo er tragiske, og det de leverer fra seg låter deretter.

Jeg har vært i et par av de store masteringstudioene i USA, og der råder det helt andre forhold enn her hjemme. Der velger man det beste av hifi-ustyr til lyttingen, og de har gode påkostede rom.

 

[olav_larsen]

Da burde dere kanskje valgt noen andre til å gjøre mastering?

Mange som driver med mastering her i norge mener jeg burde blitt nektet å holde på, så dårlige er de. Lytteforholdene i et av de største firmaene i Oslo er tragiske, og det de leverer fra seg låter deretter.

Jeg har vært i et par av de store masteringstudioene i USA, og der råder det helt andre forhold enn her hjemme. Der velger man det beste av hifi-ustyr til lyttingen, og de har gode påkostede rom.

Kan være enig med deg i det du sier ang mastring i Norge.
Men for å gå tilbake til nøytralt og farget igjen. Det er sikkert en god grunn til at de som jobber for de store masteringstudioene ikke bare hører resultatet gjennom et high-end anlegg

http://www.avatarstudios.net/rooms/studio_k.html

 

[theStig]

Ja, de fleste seriøse masteringhus sjekker masterene sine på alt mulig, bilstereo, ghettoblastere, små dritthøyttalere osv. Kompatibilitet er viktig.

 

[theStig]

http://www.avatarstudios.net/rooms/studio_k.html

Dette er representativt for gode masteringhus. Dunlavy høyttalere er utbredt. Det samme gjelder B&W, ProAc o.l.

 

[Ola_S]

Mastringsbolag är företag som specialiserat sig på att förstöra fonogram, de tar dessutom bra betalt för det.

 

[theStig]

Bra kommentar. Som oftest er det resultatet, men det er som regel ikke masteringhusets feil....

 

[DSP]

Hva er poenget med 100% nøytraliet tilnærming, når 99,999999% av alle plater er farget i et studio. Synes heller man skal bygge anlegget etter hvillken lyd/musikk mann spiller mest av.

 

[theStig]

Hva er poenget med 100% nøytraliet tilnærming, når 99,999999% av alle plater er farget i et studio. Synes heller man skal bygge anlegget etter hvillken lyd/musikk mann spiller mest av.

Jeg er enig i at å prøve å få en nøytral gjengivelse i forhold til "ekte vare" er tull. Det er umulig nettopp som du sier fordi at signalet på kildematerialet alltid er farget.

Å tilpasse til musikksmaken hadde vært fint det hvis man liker bare en type musikk. Det gjør i hverfall ikke jeg! Hvis ikke anlegget kan spille alt fra klassisk musikk til Metallica så er det null verdt for min del.

 

[Rockefoten]

jeg får ganske mange plater med norske band før de mastres og deretter som ferdig produkt og ganske ofte så hører jeg på de umastra versjonene hjemme. ok det er noen feil der, men musikken er ofte med dynamisk-

 

[holger1]

Når det låter nøytralt vil jeg spørre om en ting.

Jeg kan sitte å se høre på et studiomusikkopptak

på tv.Det låter veldig bra nærværende får med deg

følelsene i musikken innstrumentklang det blir deilig

å bare sitte og lytte uten å tenke på feil selv om det

er lite bas. I et annlegg synes jeg det er mye

vanskligere å få musikken til å låte bra.

Annleggene låter fort annalytiske en må da tilføre

varme eller friskhet for å få det til å låte, sånn er det

ikke på tv.

Er det virkelig så vanskelig å sette sammen et ann-

legg og få det til låte engasjerende uten å tenke på

feil bare nyte musikken.

Det kan virke vanskelig det ligger jo mye dyrt utstyr

tilsalgs hele tiden med mye penger i tap.

Det kunne vært moro å høre andres meninger om

det.

 

[soundscape]

Ofte er det nok nyskjerrighet etter å prøve nye ting, men jeg har inntrykk at mange bytter litt "i blinde" uten å helt vite hva man er ute etter. Kanskje et håp om at den rette matchen dukker opp en dag.
Her hadde nok mer kunnskap vært på sin plass, men den beste kunnskapen er ofte basert på egne erfaringer, så sånn sett nærmer man seg kanskje målet etterhvert.
Problemet med å matche et anlegg er jo ofte at man ikke kan få prøvd så mange kombinasjoner samtidig.

 

[ahelness]

Saken er den at ulike låter på en og samme cd er innspilt med forskjellig bruk av effekter, mikrofonplassering osv. Dette fører av og til til heving av øyenbryn og undring over hva som nå er galt.
Opplevde dette fenomenet med Little Willies siste cd (m. Nora Jones) hvor en sang fikk meg til å lure på om jeg hadde sprengt noen av elementene i høyttalerne, mens den nest låt helt fint og roen senket seg over lytter og musikk igjen. I slike tilfeller tror jeg ikke ett og samme anlegg vil kunne gjengi musikken korrekt, nøytralt eller hva man nå velger å kalle det.