Gjestemedlem skrev:
Tøvete. Mener dere virkelig at siden Statoil til tider er et miljøsvin, så gir det alle andre rett til å være det samme? Jeg tror du vil finne at de fleste som er motstandere av Statoils oljesandprosjekt også er opptatt av andre former for svineri i naturen.
Er dere slike som kaster søpla ut av vinduet på bilen også, siden Statoil likevel driver med oljesand? Eller er man en hykler da også hvis man bruker en bosskorg eller et resirkuleringsstasjon?
Det er plastposekjøpere som oss som er ansvarlig for såppelproblemene i havet (noe av det iallefall). Man kan jo gjerne være et natursvin i stedet og kalle tiltak mot forsøpling for sosialistisk olebrum politkk. Men jeg blir ikke imponert av tankegangen her.
Når du kaller vår tankegang tøvete finner jeg det fristende å kalle ditt resonnement tull og tøys. Hvis jeg hadde en nabo som holdt det pent og ryddig inne på sin egen eiendom ved å kaste søppelet sitt over gjerdet og inn på naboens, ville du ikke kalle vedkommende en hykler hvis han påberopte seg å gjøre dette av hensyn til miljøet?
Erik Solheim har selv påpekt at det som virkelig vil monne i miljøkampen er de store og tunge politiske avgjørelser og ikke i nevneverdig grad det hver enkelt norsk borger kan bidra med ved begrensning og omlegging av sitt private forbruk. Reduksjon i utvinning og forbrenning av fossilt brensel (oljesand, kullkraft), nedhugging av regnskog, det industrielle jordbruk osv. er det som virkelig vil telle i det store bildet. Og i forhold til en opinion kan f.eks. det som Statoil her - og andre steder - gjør gi en signaleffekt, som får folk til å tenke som så at hvorfor skal vi bestrebe oss på å handle miljøbevisst i de små ting når et statlig selskap fritt kan forurense så mye de vil?
Jeg kaster heller ikke søpla ut gjennom bilvinduet - selv om jeg har sett nordmenn tømme den rett på asfalten i ferjekø i Danmark, men dette regner jeg som dårlig folkeskikk og tilskriver det i liten grad de politiske myndigheter i Norge.
Du innser vel kanskje inkonsekvensen og det moralske og motivasjonsmessige dilemma for folk når Staten pålegger sine borgere avgifter og forbud på rene bagateller og samtidig massivt bidrar til verdens miljøproblemer både innen- og utenlands - les oljesandprosjektet i Canada, Melkeøya osv.osv. Bør ikke våre "foresatte" heller gå foran med et godt eksempel hvis argumentasjon og handlinger skal ha tilstrekkelig tyngde?