G
Gjestemedlem
Gjest
Hvis man skal lure seg selv er det da en fordel å være smart eller dum?
Er man smart kan man jo komme med ganske mye mer overbevisende argumentasjon, men da lar man seg heller ikke lure så lett.
Mens er man litt dum så lar man seg lettere overbevise, men klarer ikke helt å stable på beina tilstrekkelig argumentasjon for å overbevise seg selv.
Hvilken retning er mest effektivt her? Eller kanskje finnes det er ideelt crossoverpunkt der balansen er optimal for slikt.
Er man smart kan man jo komme med ganske mye mer overbevisende argumentasjon, men da lar man seg heller ikke lure så lett.
Mens er man litt dum så lar man seg lettere overbevise, men klarer ikke helt å stable på beina tilstrekkelig argumentasjon for å overbevise seg selv.
Hvilken retning er mest effektivt her? Eller kanskje finnes det er ideelt crossoverpunkt der balansen er optimal for slikt.

