Her tror jeg du er inne på no' vesentlig - eller som Øystein Sunde treffende har sagt engang " Vi speller alt det nyeste fra New York's HiFi messe, alt annet låter bæsj, og det har ingen interesse..."
Gammelt, uansett hvor gammelt, betyr ikke hverken godt eller dårlig. Et produkt blir kun så bra som det svakeste leddet i kjeden. Billige greier er og blir billige greier, og var produsert kun for å lage et rimelig tilbud til hvermannsen. F.eks en PAL eller TIVOLI radio er ikke ment som Hig-End eller HiFi, men et tilbud om lydgjengivelse, og for mange kan den være nok, andre igjen sverger til Burmester, FM Acoustic, darTZeel, Audio Research, Avantgarde, Caliburn, Esoteric, Krell eller andre greier som koster et lite lands statsbudsjett, og de er veldig fornøyd med sitt valg. Noe av dette dyre, er ikke bedre enn det beste av det billige, (og da tenker jeg ikke på TIVOLI) særlig hvis man ikke vet hva man lytter til. Man kan ikke lage verdens beste fotball-lag av verdens dyreste spillere heller. Ting må matche sammen for å yte sitt beste.
Selv spiller jeg på Definitive Technologies BP3000 fra 2001, gått ut av produksjon, vintage på mange måter, sikkert noen som synes det er skrot også, men i mine ører låter det fremdeles godt nok i massevis, jeg finner stadig forskjellige tweaks (takk til Paul) som gir disse høyttalerne (og resten av anlegget) nytt liv- selv om oppgradere-bytte-ut-skaffe-noe-nytt-spøkelset stadig klasker til meg i bakhuet.
Min ydmyke påstand blir derfor at Vintage bør/kan bety "Ute av Produksjon", for Vintage betyr bare årgang, og ikke veteran, som mange har ønsket å bruke som en sammenligning i denne tråden. En vintage beholder sin bruksverdi selv om den blir gammel, en veteran kan få økt kroneverdi. En vintage blir ikke nødvendigvis mer verd, men kan bli etterspurt grunnet indre verdier og kvaliteter som går langt utenpå kroneverdien - vi kan kalle det eierglede.
