Mozart – hvor begynner jeg?

[Wright]

En klok mann sa i en annen tråd:

Hvor starte med Mozart? Konserten for harpe og fløyte eller KV466? if you get my drift...

Jeg forguder Wagners Ring, har etter hvert begynt å like Messiaen og kunne ikke klart meg uten en daglig Bach-kantate eller tre. Men Mozart har jeg aldri helt fått dreisen på. Operaene liker jeg (i alle fall de jeg har, den store DVD-boksen står på ønskelista), det meste annet virker som svisker eller uutforsket territorium som ikke vekker begeistring. Det er ikke det at jeg ikke kan høre på det, men har hatt vanskelig for å virkelig engasjere meg i det. Og det er rett og slett for dårlig at jeg ikke skjønner meg på Mozart.

Derfor: hvor begynner jeg? Verk, innspillinger, bøker, nettsider eller hva som helst annet er velkomment.

 

[ch]

KV 488

 

[vredensgnag]

Denne iscenesettelsen av Tryllefløyten er herlig.
Muti som dirigerer.

 

[bjos]

Jeg synes mozarts pianosonater generelt, og særlig nr 11. i a-dur, er flott.

Ellers Har jeg kjøpt en boks med alt mozart har laget, 170cder for ca 1000kr kjøpt over internet fra tyskland. Det er ikke topp notch, men da har du alt, og det er så billig at du likevel kan kjøpe favorittverkene dine med favorittinstillingen.

 

[Bach_Man]

Hvis svisker ikke er tingen er kanskje mollkomposisjonene: Pianokonsertene i D-moll og C-moll (nr. 20 og 24), symfoni nr. 40 i G-moll, kvartett KV421, Requiem etc. er mer romantiske og dramatiske i karakter. Alle pianokonsertene er forsåvidt verdt videre fordypning, men skjønner at det kan virke litt søtladent og overpolert. Men saken med Mozarts durkonserter (dvs. nesten alle) er at musikken er veldig balansert, han legger gjerne ut på utflukter i mørkere farvann, men henter seg veldig fort inn igjen. Noen ganger er poengene veldig subtile. Noen vil si kjedelige. Sammenlign med Haydn, som gjerne dundrer løs med overraskelser og spesialeffekter.

En annen nøkkel til Mozart er at det meste han skrev har preg av sang og opera. Tenk recitativ og aria mens du hører f.eks. de langsomme satsene i KV271 og KV456 eller Rene Jacobs tolkning av Prag-symfonien som illuderer en testerscene med hektisk aktivitet.

 

[nb]

Siden KV466 og KV488 (dvs pianokonsert nr 20 og 23) er nevnt, så får jeg slå et slag for klarinettkonserten i A-dur, KV 622. En fin innspilling er den på Phillips med Brymer.

Ang klaverskonsertene (som er et veldig bra sted å starte som du ser av anbefalignene her) så får du en del dobbelt-CDer til en ok pris med de store på (vanligvis nr 20 og utover). Du gjør neppe noe galt om du velger innspillingene med Uchida på Philips Duo.

Symfoni nr 40 og 41 er også obligaoriske. Jeg like Böhm og Bernstein i disse, begge på DG.

 

[Valentino]

Mozart – hvor begynner jeg?

Uchida har Tate som dirigent, og Tate burde ikke hatt lov til å dirigere Mozart.

Bok: The Mozart Compendium, redaktør H.C. Robbins Landon.

Jeg vil anbefale tre enkeltplater. Kempff i viktige sonater og fantasier, og Pollini og Wienerfilharmonikerne live i 4 sentrale pianokonserter:

For en Wagnerianer er det mye interressant i sen Mozart. Han eksperimenerte mye med kromatikk.

 

[Bach_Man]

Symfoni nr 40 og 41 er også obligaoriske.

Det kan være vel verdt å høre nr. 39, 40 og 41 i sammenheng. De utgjør en slags høst-vinter-vår-trilogi.

 

[Wright]

Tusen takk for gode innspill! Mange innfallsvinkler her, blir morsomt å utforske. Mollkomposisjoner høres ut som en farbar vei, mulig jeg har for vane å henge med nebbet.

Har skrevet ut tråden og skal ta en tur både på Aktiv Klassisk og Deichmanske, så får jeg kanskje dreisen på det etter hvert.

 

[ottone]

Noen av mine favoritter:
Klarinetkvintetten K.581, Aktiv Klassisk hadde Wolfgang Meyer på tilbud for en stund siden, det finnes mange gode av denne.
Klarinettkonserten K622 er nevnt, den er fantastisk.
Hornkonsertene og fagottkonserten liker jeg også godt. Chandos har en fin russisk med fagottkonserten.
En juvel er den store serenaden 'Gran Partita' K.361.

Pianokonsertene: Ivan Moravec er min favoritt-pianist i disse.
Han er nydelig i sonatene også, samme med Uchida som har alle i boks.

Symfoniene: Jeg ville også unngått Tate, helt subjektivt. Harnoncourt liker jeg, f.eks. i symfoni nr.25.

Nevner en opera likevel 'just in case': Klemperer og gjengen hans med Tryllefløyten. Åååh!

 

[patro]

Glem ikke å skaffe til veie Haffner-symfonien nr. 35 i D-dur, KV 385 - første sats kommer du til å like. Utrolig stilig sats...

(Og Don Giovanni har du selvsagt)

 

[Bach_Man]

Når vi snakker om opera, så er de anbefalelsesverdige René Jacobs-innspillingene på tilbud (under 200kr-grensen) hos europadisc.co.uk.