Nitram skrev:
Kjøpte meg en brukt Grundig sak med platespiller, tuner og kassettspiller i ett, en diger sak. Det var vel i første halvdel av 70årene tenker jeg. Meldte meg inn i en plateklubb (var det Scandinavian Music Club den het?), og fikk tre plater i introduksjonstilbud.
... snip ...
Og tilslutt en klassisk LP (tror det var obligatorisk, kan ikke forstå at jeg ville valgt den dengang);
Det siste kan jeg gi deg svaret på. Den søte piken på coveret borget jo for et flott innhold. Bare vær glad for at det ikke var Hammond Hits med Fritz du kjøpte, for slike plater hadde også omslag som lovet søte drømmer.
Morsomt at du nevner Scandinavian Music Club. Alle over 40 har vel vært medlem der. Før jeg melde meg inn hadde jeg de to nevnt lenger oppe, noen andre som jeg hadde fått av min svigerinne (Rod Stewart, Pink Floyd, Syd Barrett), og noen få etter min far (Beatles på single + en samleplate med Zappa og The Mothers som het
Pregnant). Utover litt slitte plater fra min mors spontaninnkjøp på sekstitallet (bl. al. Tove Mette-singlen som lars_erik er så glad i) var det et stort tomrom som SMC skulle fylle. Det skal innrømmes at jeg meldte meg ut så snart jeg skjønte at jeg notorisk glemte å avbestille månedens likegyldighet (som jeg vil kalle de fleste som ble valgt ut som månedens album). Min velkomstpakke inneholdt følgende:
Sham 69 - That's Life/Dire Straits - Communique/Bob Marley - Uprising/City Boy - The Day The Earth Caught Fire.
Av alle disse platene er det bare sistnevnte tittel som ikke lenger tilhører samlingen i et eller annet format. Må si jeg er ganske fornøyd med cred-faktoren i mine tidlige innkjøp. Noen vil sikkert hevde at sistnevnte ikke er veldig cred. Det har jeg ingen mening om lenger, for jeg husker ærlig talt ikke hvordan City Boy låt lenger. Noen hull i hukommelsen koster jeg på meg. Mener jeg likte det godt, men åpenbart ikke godt nok til å bli erstattet på digitalt format.