Audiomix har rett. Jeg har ymtet frampå om rørbytte i 2017, men det er ikke av presserende årsaker. Skulle gjerne testet røra, men jeg tror de fortsatt måler fint. Når det kommer til Mesa/Yama-riggen til vår venn på Sandnes så synes jeg den begynner å bli mildt imponerende, for å uttale meg litt rundt. Har kun hørt NS-1000 og 2000 i studiosammenheng med transistortrinn, men mine erfaringer med de minste i NS-serien forteller at de responderer godt på rør. De største modellene krever nok litt mer enn de minste, men med to Mesa Boogie er du nok godt sikret. Tror nok det holdt med en også, men mange vil ha mere og fanden vil ha flere. Som oss. >
Jeg tenkte faktisk på Yamaha studiomonitorer i dag da jeg var en tur innom Atle Budal. Hørte på Yamaha Soavo NS-F901 som spilte Spotify over en diger hjemmekinoreceiver. De imponerte kraftig med tanke på forholdene. Av kabelårsaker og rommets utforming satt vi ganske nær høyttalerne som var plassert langt ut til sidene. En ganske uortodoks vinkling, subpar kildemateriale og ikke mitt valg på forsterkersiden utgjorde likevel et system som på flere områder overrasket meg. Tonalt låt det hele ganske balansert og dynamisk, jeg følte en form for slektskap til Yamahas studiolyd. Og tenkte da at det hadde vært artig å høre disse i en rør-rigg som liker Yamaha, kanskje en i Sandnes. Har du hørt dem, Tønnes? Tror jeg lager en egen tråd om dem, for de er en hot potet til prisen IMO.
Btw, både min bror og jeg konkluderte raskt med at det var Spotify vi hørte på. Manglende takhøyde avslører alltid den lavere oppløsningen når du spiller over så gode høyttalere. Min bror la faktisk først merke til det da vi lyttet til EC Living i første etasje. Han mente det måtte være Spotify, men jeg var litt usikker på om det om begrensningen lå i selve Living-systemet eller i kildematerialet. Soavo avslørte at det var kildematerialet. Hører man ikke forskjell på lossless og Ogg Vorbis 320 så hører man enten ikke godt nok eller så hører man ikke etter de riktige detaljene. Å si at de låter så og si likt er å kun forholde seg til tonale egenskaper og linearitet. Det blir litt slik som det var på sytti og åttitallet. Enhver vanlig mann hadde en form for interesse for stereo, og snakket om god diskant og god bass. De litt mer innsiktsfulle snakket om fin mellomtone. Takhøyde var ikke noe de hadde hørt etter engang, kanskje de ikke visste at det var mulig for to høyttalere å fortelle noe om hvor høyt det er under taket og om vokalistene sitter på en stol eller står oppreist foran deg.
Uansett var det en virkelig oppløftende opplevelse som gjorde at Yamaha steg ytterligere i anseelse hos oss. Jeg har egentlig forbundet NS-1000 og 2000 med det beste Yamaha kan levere av høyttalere, men sannelig min hatt leverer de varene når de prøver seg på typisk moderne konstruksjoner også.
