Komponenten skrev:
Jeg har prøvd å få mine barn til å lese Jules Verne, som jeg selv elsket da jeg var liten, ingen suksess, men Donald liker de. De leser mye annet av nyere barnebøker som jeg ikke har noe forhold til også, mange som har fått god kritikk og er populære.
Kan man ikke ha gode leseropplevelser med Donald? Er det ikke mange barn som har lært seg gleden ved å lese nettopp gjennom tegneserier og utviklet seg derfra?
Da er vi ikke uenig på dette området. Jeg har ingenting i mot tegnerserier jeg, men jeg håper flest mulig tar seg tid til å lese bøker med barna i tillegg. Hvilke bøker barna liker er jo veldig forskjellig, men jeg syest det er viktig å i allefall forsøke som du gjør. Dette er ikke bare av underholdningsformål, men også for å stimulere barnets språk og få dem til å oppleve de gode historiene som de kan tenke på og drømme seg bort i.
Hva er mindreverdig mat? Usunn mat? Selvsagt bør barn spise sunn mat, men de fleste foreldre vet at det er langt mellom teori og praksis, og i desperasjonen over unger som ikke spiser må det tidvis svelges kameler.
Så klart det. Men det er en stor forskjell på å velge lettvindte løsninger en gang i mellom når man har knapt om tid, men det er mange som vokser opp med svært dårlig mat. Sett på Jamies skolekjøkken på TV? Da ser du litt av hva jeg sikter til. Godt mulig at kamelkjøtt er utmerket mat, man kan sikkert lage gode kjøttkaker av dette.
Musikk introduseres unger for stadig, og barneplater kan være en helt grei vei å få dem til å like musikk på, på samme måte som de bør lese Astrid Lindgren før Hamsun, poenget er å la dem få øynene opp for at det er kjekt å lese bøker, og flott med musikk, så får smaken deres styre opp gjennom livet hva de selv skal høre på og selvsagt bør man hjelpe dem på vei. Men hvor mye man kan påvirke der er jeg usikker på, jeg har en helt annen musikksmak enn mine foreldre, selv om det var deres musikk jeg vokste opp med, ble min smak enn helt annen.
Helt enig igjen. Man kan introdusere musikk og gi dem opplevelser, ta dem med på konserter med noe de forhåpentligvis vil like. Men de skal jo få utvikle sin egen smak, og gjøre sine egne valg når det kommer til hva se selv ønske å høre på. Jeg er ingen tilhenger av å pådytte de en spesiell musikksmak. Jeg tror jeg hadde blitt fascinert, men noe skremt om en 7 åring hadde lyttet til den samme musikken som jeg liker.
Hvis du får barn, hva vil du introdusere dem for, musikken du selv liker, eller vil du gå til innkjøp av det du mener er musikk av rette slaget selv om du ikke liker den selv?
Jeg ville nok spilt musikk som jeg selv liker, men da til meg selv, så dette ville de nok få hørt nok av som passive lyttere. Men hvis jeg skulle valgt noe til dem direkte så ville jeg nok fulgt godt med på hva de reagerte på og hva de ikke liker. Hvis en 3 åring begynner å danse til Duke Ellington men begynte å grine hvis man satt på Rammstein så har man jo fått en god pekepinn på hva kan kan prøve seg på. Musikk jeg ikke likte ville jeg nok også spilt hvis barnet hadde reagert positvt på det, men ikke så mye at jeg selv hadde behøvd beroligende farmasøytika.
Data og TV kan være greit tidsfordriv, men alt med måte, å bli aktivisert kontinuerlig kan vel og bli litt i overkant og er ikke nødvendigvis det rette det heller, litt må unger kunne finne på uten at voksne skal styre det.
Klart det, jo mer de er i stand til å aktivisere seg selv jo bedre. Jeg tenker her mest på foreldre som bruker dette som bevist passiviserende for å slippe å ta seg bryet med å gøre noe med barna. Da er det ikke i lengden godt nok å bare vise til at barna liker å se på kassetten med disneyfilmer.
Kultur er ikke nødvendigvis åndssnobberi, men å utelukkende satse på høykultur er det, Vikingarna er også kultur.
For mange, spesielt talsmenn for unvennelige politiske grupperinger, ser på alle kulturuttrykk som er litt mer avanserte enn Vikingarna som noe som i beste fall kan tolereres, men ikke under noen omstendighet kan oppfordres til eller støttes aktivt. For disse menneskene er teater, symforniorkestre, kammermusikk, opera, musikkundervisning i skolen, bildekunst, lyrikk etc. noe som de avferier som høykultur og noe som "folk flest" ikke skal befatte seg med, der er nemlig for avansert for vanlige mennsker og noe sludder som den rike sossen og venstrevridde snyltere bedriver tiden med.
Jeg var ekstremt kresen som barn, men har en mye mer utvidet smak nå, det er ikke sånn at dette er noe man nødvendigvis lærer som barn. Jeg husker ennå den grusomme og kvalmende følelsen det var å bli tvunget til å spise noe man ikke likte, det er ikke rette måten å få noen til å like mat på, jeg har ennå ikke klart å smake på roquefortost etter å ha blitt tvunget til å spise det på heimkunnskapen på skolen. Å være kresen handler ikke bare om vrang vilje, du har vel også noe du ikke liker, hva om du ble tvunget til å spise det?
Ja jeg kan godt se problemet her. Og jeg mener ikke at man skal tvinge barna til å spise noe se synest er vondt og ekkelt. Men mange våger aldri å smake noe nytt, de tar etter sin venninne som har sagt at all fisk er ekkelt, de lærer seg å like og ikke minst forvente usunne søtsaker og chips som kos og belønning, de får svært lite variasjon i kosten fordi foreldrene selv ikke har et bevist forhold til dette, de utvikler usunne vaner og kan ende opp med store fysiske og psykiske problemer med overvekt og dårlig læring for å nevne to eksempler. Så det handler mer om å gi barna variert kost enn å tvinge dem til å spise gåseleverpostei eller parmaskinke. Men barn som griner på nesen hvis de ser en grønnsak syest jeg er trist og unødvendig.
Jeg har opplevd at mat ungene tidligere har likt ikke er populært lenger, det er lett å oppdra unger i teorien, men prøv det i praksis, så skal du få se...
Sier ikke at det er lett eller en dans på roser hele tiden, men noen prisipper må man jo ha, og som voksen er det jo viktig å kunne overstyre barna når det kommer til kost og adferd og ikke kun hele tiden la dem gjøre som de selv ønsker, og kun spise mat de sier de liker. Og jeg håper jo man klarer dette utan at barna oppfatter det som tvang på noen måte. Barna vil jo kanskje velge en skål med potetgull fremfor et fruktfat hvis de er vant med å spise chips, men barn som har lært å se på chips som noe tvilsomt som man i beste fall kan spise litt av av og til vil nok glede seg mye mer over noen moreller, plommer og jordbær med fløte,
