Mattehjelp - til ungene

[J T]

Morsomt!

Ellers kan jeg være enig i at det for eksempel på nasjonale prøver etc. er mange av oppgavene som er unødig vanskelige, det kan virke som poenget er å sette eleven fast, dessuten er mange problemstillinger veldig urelevante i forhold til elevenes virkelighetsverden.

En liten digresjon, med fare for å dreie diskusjonen rundt:

Resultater på nasjonale prøver / PISA- undersøkelser tar ikke høyde for elevenes motivasjon for å score bra. (kanskje har elever i andre land, av en eller annen grunn større motivasjon for å gjøre et godt resultat.

Når det gjelder resultater på nasjonalt plan, altså skoler i mellom, må man være klar over at det er frivillig å gjennomføre prøvene, elever med læringsvansker kan teoretisk eksluderes fra å gjennomføre tester. (dette kan vi se på statistikk over hvor mange elever som har gjennomført ved de forskjellige skolene, noen skoler scorer godt år etter år, tilfeldig?)

Ellers er det et poeng som er nevnt at i Norge har vi enhetsskole, en skole for alle, dette er på godt og vondt både hva testresultater angår og læringsmiljø/betingelser ved skolene generelt sett.

Jan Terje

 

[Gjest.]

Nøkkelen til motivasjon er kommunikasjon. Oppgavene må være forståelige for ungene, og det ansvaret ligger hos læreplanmakere, lærebokforfattere og lærere.

Alle ønsker å lykkes.

 

[Spiralis]

Likner musikk gjør det også.

Ja nettopp og derfor ikke uten grunn at en av mine absolutt yndlingskomponister er (?) ???

Ja se det? Hvem er førstemann/kvinne som kan gjette hvem det er.

Banish Abject Hosanna

Nope!

 

[Valentino]

Liker du ikke matte, Spiralis?

Eller kanskje du er avansert av deg: Xenakis?

 

[Spiralis]

Liker du ikke matte, Spiralis?

Eller kanskje du er avansert av deg: Xenakis?

Jo faktisk så var mine favorittfag på "Gymnasiet" ( er så gammel at jeg gikk på gymnasiet og avla en "Examen Artium" ) matematikk og kjemi.

Nei den komponisten jeg tenker på er den russeren Alexander Porfiryevich Borodin 1833-1887.

En eller annen plass har jeg lest at han var matematiker, men ifølge Wikipedia som jeg sjekket nå for å finne skrivemåten på mellomnavnet hans, var han Dr. Med og kjemiker. Nåja uansett er det jo snakk om realfag og vakker musikk!

Jeg må hjem og sjekke noen platecover, mener det var på et av dem det sto at mannen var matematiker.

 

[vredensgnag]

Interessant - ikke Bach, med matematisk referanse, og slik at det er yndlingskomponisten.

Om vi tenker Recurring series: Philip Glass

Og Tchaikovsky var matematiker ... men Borodin var jo kjemiker? Tror du blander, men det er jo kjemiens essens.

 

[Tweedjakke]

Tall i seg selv er jo et abstrakt begrep! Og med en gang barna klarer å forholde seg til tall uten å bruke fingrene til å telle med, så er de over terkelen med abstrakt tankegang som er hva matematikk handler om. Klarer de å legge sammen 4+5 uten å telle noe konkret har de laget denne koblingen i hodet sitt, og har tenkt en abstrakt tanke... uten en gang å nødvendigvia ha blåst 12 lys på kaken sin.

Som småbarnsfar har eg nyss fått bekrefta det Keith Devlin skriv i The Maths Gene, nemleg at det ikkje er ei direkte samanheng mellom det å kunne telja og det å skjøna kva eit tal er.

Toåringen min greier fint å snakka om opp til tre gjenstander (eller å seia at "mamma, pappa og jei el tle"). Dersom det ligg åtte druer på fatet, kan vi spørja "kan du telja dei?", og ho tel "en - to - tle - file - fem - seks - su - åtte". Så spør vi "kor mange druer er det", og ho svarar "eh ... tle!"

Men evna til abstraksjon trur eg er enno djupare. Alt frå ho var eitt år gamal, kunne ho leika at ho snakka i telefonen, og representasjon føreset vel abstraksjon.

 

[Kabeldragern]

Vel, for å dra dette tilbake til 10. klasse pensum; min erfaring som "støttelærer" er at skolen fokuserer alt for lite på praktisk matematikk. Skal en senere i studietiden oppleve å kunne brilljere med matte, må en kunne lære seg å FORSTÅ problemstillingene i oppgaven. Her tror jeg det mangler litt kompetanse i skoleverket, for å si det mildt...!

Jentungen (noen hun misliker at jeg kaller henne) brillierer med rene matteoppgaver. Det går som på skinner, men før eller siden støter hun borti tekstoppgaver ala den i starten her, da stopper det opp.

Mere fokus på å forstå problemstillinge enn formler, kalkulatorer og annet teknisk er min påstand!

 

[Cyber]

Nøkkelen til motivasjon er kommunikasjon. Oppgavene må være forståelige for ungene, og det ansvaret ligger hos læreplanmakere, lærebokforfattere og lærere.

Alle ønsker å lykkes.

Som lærer kan jeg jo si at det norsk skole trenger generelt er:

- Mindre klasser, ikke mer en 22-23 elever. Har du 29 elever i en klasse og 45 minutter mattetime så sier det seg selv at du ikke rekker over halvparten.
- Tidligere tiltak i barneskolen mot lese og skrivevansker, det er nøkkelen til de fleste fag - kan du ikke lese klarer du heller ikke forstå mattestykkene i boka.
- Mange foreldre hjelper elevene kjempebra, men mange ofrer ikke en tanke på barnas skolegang og det er Alfa og Omega i den sammenheng. Hvis ikke mamma og pappa bryr seg om min skolegang, hvorfor skal jeg?

Mye mere, men noen punkter.

 

[Cyber]

Vel, for å dra dette tilbake til 10. klasse pensum; min erfaring som "støttelærer" er at skolen fokuserer alt for lite på praktisk matematikk. Skal en senere i studietiden oppleve å kunne brilljere med matte, må en kunne lære seg å FORSTÅ problemstillingene i oppgaven. Her tror jeg det mangler litt kompetanse i skoleverket, for å si det mildt...!

Jentungen (noen hun misliker at jeg kaller henne) brillierer med rene matteoppgaver. Det går som på skinner, men før eller siden støter hun borti tekstoppgaver ala den i starten her, da stopper det opp.

Mere fokus på å forstå problemstillinge enn formler, kalkulatorer og annet teknisk er min påstand!

Med "rene matteoppgaver" tenker du da på repetitive oppgave over samme algoritme?

Min erfaring er også at de fleste elever klarer veldig lett å regne ut 2,5 x 12, men får de oppgaven:

Lisa var på besøk hos Onkel Per og de hadde begge lyst på epler. De kjørte ned på butikken og gikk til fruktdisken. Onkel veide opp 2.5 kg epler. På lappen ved eplene stod det at de koster 12 kr per kg. Hva måtte Onkel Per betale?

Her opplever jeg at mange faller av, det blir for mye "stress" å sette seg inn i hva oppgave spør etter. "Skal jeg bare plusse tallene?"

Ofte når elever blir testet er det mange slike oppgaver og de er vant med å regne ferdig definerte oppgaver istedet for å hente ut informasjon fra en tekst og så sette opp det som skal gjøres.

 

[Spiralis]

- Mange foreldre hjelper elevene kjempebra, men mange ofrer ikke en tanke på barnas skolegang og det er Alfa og Omega i den sammenheng. Hvis ikke mamma og pappa bryr seg om min skolegang, hvorfor skal jeg?

Dette er jo nettopp AP's store dilemma for tiden. Barn med velutdannede ( rike ) foreldre, får mere hjelp hjemme og gjør det derfor noe bedre på skolen enn de som ikke har velutdannede ( rike ) foreldre og som derfor ikke får hjelp hjemme.

Nu er derfor målet å lage en skole som er slik organisert at de som har velutdannede forledre ikke skal få noen fordeler av sitt opphav.

"Det er bedre at alle gjør det like dårlig enn at noen kan gjøre det bedre enn andre!"

 

[Cyber]

- Mange foreldre hjelper elevene kjempebra, men mange ofrer ikke en tanke på barnas skolegang og det er Alfa og Omega i den sammenheng. Hvis ikke mamma og pappa bryr seg om min skolegang, hvorfor skal jeg?

Dette er jo nettopp AP's store dilemma for tiden. Barn med velutdannede ( rike ) foreldre, får mere hjelp hjemme og gjør det derfor noe bedre på skolen enn de som ikke har velutdannede ( rike ) foreldre og som derfor ikke får hjelp hjemme.

Nu er derfor målet å lage en skole som er slik organisert at de som har velutdannede forledre ikke skal få noen fordeler av sitt opphav.

"Det er bedre at alle gjør det like dårlig enn at noen kan gjøre det bedre enn andre!"

Ja, jeg skjønner jo at mange er frustrerte over skolen, men jeg som lærer ser at jeg rett og slett ikke har tid i løpet av en dag til å gjøre den faglige jobben jeg ønsker da en fort blir løpende mellom møter, sosialt arbeid på 100 forskjellige plan, papirarbeid, bokføring osv... Det er svært frustrerende når man egentlig brenner veldig for faget, men ikke får gjort jobben en har lyst til pga rammevilkår.

 

[Tweedjakke]

Jentungen (noen hun misliker at jeg kaller henne) brillierer med rene matteoppgaver. Det går som på skinner, men før eller siden støter hun borti tekstoppgaver ala den i starten her, da stopper det opp.

Eg er veldig glad i det som ofte vert kalla "rein" matematikk, og avskyr det matnyttige perspektivet mange alltid ønskjer seg.

Men eg trur eg skjønar kvar du helst vil, nemleg at elevane må læra seg å formulera problema i eit matematisk språk. Keith Devlin, ein av mine favoritt populær-matematikarar (han har ei fin spalte på sida til MAA, Devlin's Angle), skriv ofte at matematikk handlar om å vera i stand til å kjenne att mønster (noko Feynman-historia litt tidlegare illustrerte). Trur gleden ved å finna elegante formuleringar på slike spørsmål kan vera ein viktig motivator.

Eg trur fleire vil ha glede av eit essay som låg ute på bloggen til Devlin, "Lockhart's Lament" av Paul Lockhart.
http://www.maa.org/devlin/LockhartsLament.pdf

Eg meiner å hugsa frå tida på ungdomsskulen (uff) at det var alt for mykje vekt på slike trivielle tekstoppgåver, og for lite vekt på å sjå mønster så snart ein kom over i algebra. På gymnaset var det plenty slikt, men då arbeidde eg for lite med det, for lite til å internalisera mønstra. Det var nok grunnen til at eg hoppa av matematikken på universitetet og vart historikar i staden.

@Spiralis: Trur ikkje du treng å uroa deg. Folk med god utdanning vil alltid finna måtar å hjelpa ungane sine opp og fram.

 

[Kabeldragern]

Vel, for å dra dette tilbake til 10. klasse pensum; min erfaring som "støttelærer" er at skolen fokuserer alt for lite på praktisk matematikk. Skal en senere i studietiden oppleve å kunne brilljere med matte, må en kunne lære seg å FORSTÅ problemstillingene i oppgaven. Her tror jeg det mangler litt kompetanse i skoleverket, for å si det mildt...!

Jentungen (noen hun misliker at jeg kaller henne) brillierer med rene matteoppgaver. Det går som på skinner, men før eller siden støter hun borti tekstoppgaver ala den i starten her, da stopper det opp.

Mere fokus på å forstå problemstillinge enn formler, kalkulatorer og annet teknisk er min påstand!

Med "rene matteoppgaver" tenker du da på repetitive oppgave over samme algoritme?

Min erfaring er også at de fleste elever klarer veldig lett å regne ut 2,5 x 12, men får de oppgaven:

Lisa var på besøk hos Onkel Per og de hadde begge lyst på epler. De kjørte ned på butikken og gikk til fruktdisken. Onkel veide opp 2.5 kg epler. På lappen ved eplene stod det at de koster 12 kr per kg. Hva måtte Onkel Per betale?

Her opplever jeg at mange faller av, det blir for mye "stress" å sette seg inn i hva oppgave spør etter. "Skal jeg bare plusse tallene?"

Ofte når elever blir testet er det mange slike oppgaver og de er vant med å regne ferdig definerte oppgaver istedet for å hente ut informasjon fra en tekst og så sette opp det som skal gjøres.

Det er her jeg prøver å bidra positivt med å innprente 2 ting; hjelpefigur og målsetting. Altså bryt oppgavens informasjon til et minimum og tegn figur hvis det gjør oppgaven lettere å forstå.

Når jentungen spør om hjelp, spør jeg alltid tilbake om hun har tegnet hjelpefigur og målsatt. Etter at det er tegnet hender det ofte at jeg ikke hører mere; hun har løst den selv! Lærer ikke ungene slikt på skolen?

 

[Valentino]

- Mange foreldre hjelper elevene kjempebra, men mange ofrer ikke en tanke på barnas skolegang og det er Alfa og Omega i den sammenheng. Hvis ikke mamma og pappa bryr seg om min skolegang, hvorfor skal jeg?

Dette er jo nettopp AP's store dilemma for tiden. Barn med velutdannede ( rike ) foreldre, får mere hjelp hjemme og gjør det derfor noe bedre på skolen enn de som ikke har velutdannede ( rike ) foreldre og som derfor ikke får hjelp hjemme.

Nu er derfor målet å lage en skole som er slik organisert at de som har velutdannede forledre ikke skal få noen fordeler av sitt opphav.

"Det er bedre at alle gjør det like dårlig enn at noen kan gjøre det bedre enn andre!"

Hvor rike er egentlig det velutdannede Norge?

Og når er man velutdannet?
(Jeg håper Examen Artium, tre års høyskole, samt mye morro før man giftet seg halvveis mellom 30 og 40 er et greit mål på det siste.)

 

[vredensgnag]

- Mange foreldre hjelper elevene kjempebra, men mange ofrer ikke en tanke på barnas skolegang og det er Alfa og Omega i den sammenheng. Hvis ikke mamma og pappa bryr seg om min skolegang, hvorfor skal jeg?

Dette er jo nettopp AP's store dilemma for tiden. Barn med velutdannede ( rike ) foreldre, får mere hjelp hjemme og gjør det derfor noe bedre på skolen enn de som ikke har velutdannede ( rike ) foreldre og som derfor ikke får hjelp hjemme.

Nu er derfor målet å lage en skole som er slik organisert at de som har velutdannede forledre ikke skal få noen fordeler av sitt opphav.

"Det er bedre at alle gjør det like dårlig enn at noen kan gjøre det bedre enn andre!"

Er dette et problem for Administrasjonspartiet? Skulle tro at siden de fleste i ledelsen der har akademikerbakgrunn så er dette grei skuring.

 

[Cyber]

Det er her jeg prøver å bidra positivt med å innprente 2 ting; hjelpefigur og målsetting. Altså bryt oppgavens informasjon til et minimum og tegn figur hvis det gjør oppgaven lettere å forstå.

Når jentungen spør om hjelp, spør jeg alltid tilbake om hun har tegnet hjelpefigur og målsatt. Etter at det er tegnet hender det ofte at jeg ikke hører mere; hun har løst den selv! Lærer ikke ungene slikt på skolen?

Joda, fokus på å "hente ut det viktige" i en tekst er i veldig sterkt fokus, ihvertfall der jeg jobber. Problemet føler jeg ofte bunner i at man er vant til å "få det jeg vil ha, når jeg vil ha det, uten for mye svette". Elevene leser jo ikke grundig lengre, det er skumlesing det er snakk om. Dog er det jo mange flinke elever da, så vi snakker jo om et klart mindretall, men dog.

 

[Tweedjakke]

Og når er man velutdannet?
(Jeg håper Examen Artium, tre års høyskole, samt mye morro før man giftet seg halvveis mellom 30 og 40 er et greit mål på det siste.)

The truly educated never graduate ...

 

[Tweedjakke]

Er dette et problem for Administrasjonspartiet? Skulle tro at siden de fleste i ledelsen der har akademikerbakgrunn så er dette grei skuring.

Skolen som forsvann er framleis ganske relevant om APs skulepolitikk. Sjølv om Hustad har tendensar til å vera ein nostalgisk idealist.

 

[Ulf-B]

Min erfaring er også at de fleste elever klarer veldig lett å regne ut 2,5 x 12, men får de oppgaven:

Lisa var på besøk hos Onkel Per og de hadde begge lyst på epler. De kjørte ned på butikken og gikk til fruktdisken. Onkel veide opp 2.5 kg epler. På lappen ved eplene stod det at de koster 12 kr per kg. Hva måtte Onkel Per betale?

Her opplever jeg at mange faller av, det blir for mye "stress" å sette seg inn i hva oppgave spør etter. "Skal jeg bare plusse tallene?"

Dette er jo en sånn moderne dilletekst som er egnet til å kaste en stakkar av sporet ved hver nye opplysning.

Lisa på besøk hos Onkel Per - er ikke det litt suspekt? Lille Lisa alene med onkel?

Lyst på epler - begge to? Verre og verre - rene Adam og Eva. Hva blir det neste?

Kjørte ned til butikken - hadde ikke onkel Per epler i kjøleskapet? Ah - selvfølgelig - lille Lisa skulle lokkes med på biltur.

Kjøpe 2,5 kg - ingen har da lyst på så mye epler. Ett hver - er det ikke det man pleier å kjøpe? Kanskje ett til hver og ett på deling. Skjønt det siste gir nye assosiasjoner.

Ikke rart at barna blir forvirret.

 

[Cyber]

Ikke alle barn er så koffert vettu... ;D

Var vel bare ment som et eksempel på at tekstoppgaver ofte er den store bøygen for mange i matte, men er viktige for i det virkelige liv der man har yrker som involverer matte er det viktig å kunne trekke ut det nødvendig og sette opp stykkene for seg selv. Matte slik det blir brukt i hverdagen betinger forståelse og ikke ferdig oppsatte stykker.

 

[Ulf-B]

Hehe - kunne ikke dy meg - denne teksten var sjeldent snirklete og unødvendig i forhold til oppgaven. Vanskelig nok å skjønne hvordan man skal løse en oppgave, om man ikke skal slite med å skjønne hva som egentlig er problemet.

Jeg husker godt en oppgave jeg slet med på folkeskolen - det var en eller annen tulling - Onkel Per for alt det jeg vet - som skulle ut og kjøpe 2,5 kg helfet ost som kostet - à kr ... som det pleide å stå i oppgavene den gangen. Jeg ble så forvirret av dette med helfet - hvorfor helfet og ikke vanlig ost? Jeg så for meg at dette kunne være en felle - alle oppgaver hadde innlagte feller den gangen - det ville jo ha vært ganske enkelt ellers. Det endte med at jeg måtte spørre læreren, og da sa han at det hadde det ikke aller minste med oppgaven å gjøre.

 

[vredensgnag]

Jeg syns man alt på dette nivået skal forberede barna på livets harde virkeligheter.

Pers mor og far skal skilles. De har sameie, og var opprinnelig enige om å dele alt likt. Men så oppdaget mor at far står i med hennes beste venninne, og nå vil hun ha alt. Hva er det verdt for far å få litt samvær med Per? Skal han gi mor alt, eller skal han stå på 50/50 deling, selv om han da risikerer at mor dikter opp en anklage som gjør at han mister samværsrett?

Her har vi å gjøre med praktisk matematikk så det holder, med litt livsmoral i tillegg.

Otto er nettopp ferdig med høyere utdannelse, og har 350.000 i studielån. Han har søkt på et stort antall jobber, men ikke fått positivt svar, siden det er liten etterspørsel etter sosialantropologer med samhandling som ekspertise i disse krisetider. Otto må nå velge mellom å gå på ledighetstryg, eller å ta fast jobb på en bensinstasjon, til en årslønn på 145.000.
Dersom han tar jobben, må Otto begynne å nedbetale på studielånet etter tolv måneder. Om han ikke tar jobben, og i stedet går på ledighetstrygd, så slipper Otto å nedbetale lånet så lenge han er arbeidsløs.
Otto får ettergitt lånet dersom han klarer å bli erklært ufør.
Hva syns du Otto bør gjøre?

Her er en oppgave i flere deler:
Per har kommet over noen strekk med kabel som er trippelisolert og som har strømpe med slangevev. Kabelen ser jævlig bra ut. Denne kabelen koster 10/m, og han kan kjøpe 600 meter.
Per kan avslutte disse kablene med kabelsko som koster 2/stk, og han trenger to til hver kabel.
Innen Hi-Fi er det vanlig med 3m lengde på høyttalerkabler.

Oppgave 1: Hvor mange kabelstrekk kan Per lage, om han kjøper 600 meter, og hvert strekk er på 3 meter?

Oppgave 2: Hva vil det koste Per å lage det antallet kabelstrekk du kom frem til i Oppgave 1, avsluttet med en kabelsko i hver ende?

Per har funnet ut at man kan selge ferdig avsluttede kabelstrekk i par til HiFi-Klubben, for kroner 2.500/pakke.

Oppgave 3: Hvor mye vil Per tjene, om du tar utgangspunkt i at han selger det antallet pakker du er kommet frem til, minus 25 pakker som han må gi fra seg som prøver til forhandlere o.a., og med fratrekk for hva du kom frem til i Oppgave 2?

Oppgave 4. Syns ikke du også at Otto skulle satset på HiFi-kabler i stedet for å jobbe bak pølsedisken på bensinstasjonen?

 

[Gjestemedlem]

Hehe - kunne ikke dy meg - denne teksten var sjeldent snirklete og unødvendig i forhold til oppgaven. Vanskelig nok å skjønne hvordan man skal løse en oppgave, om man ikke skal slite med å skjønne hva som egentlig er problemet.

Jeg husker godt en oppgave jeg slet med på folkeskolen - det var en eller annen tulling - Onkel Per for alt det jeg vet - som skulle ut og kjøpe 2,5 kg helfet ost som kostet - à kr ... som det pleide å stå i oppgavene den gangen. Jeg ble så forvirret av dette med helfet - hvorfor helfet og ikke vanlig ost? Jeg så for meg at dette kunne være en felle - alle oppgaver hadde innlagte feller den gangen - det ville jo ha vært ganske enkelt ellers. Det endte med at jeg måtte spørre læreren, og da sa han at det hadde det ikke aller minste med oppgaven å gjøre.

Det er jo et godt eksempel på at å trene litt på å abstrahere problemene er en riktig god ide. Det blir som spørre en elev om hva 3 pluss 3 er og bare få som motspørsmål "3 hva da?" Hvis man så sier 3 epler pluss 3 epler og dette faller lett, men det går i bal igjen hvis emnet brutalt blir dreiet til å omhandle biler i stedet, eller skrekk og gru... kun tall uten benevnelser, så er det et tegn på at eleven ennå ikke er helt uteksaminert i matematikkens mysterier.

 

[Kabeldragern]

Hehe - kunne ikke dy meg - denne teksten var sjeldent snirklete og unødvendig i forhold til oppgaven. Vanskelig nok å skjønne hvordan man skal løse en oppgave, om man ikke skal slite med å skjønne hva som egentlig er problemet.

Jeg husker godt en oppgave jeg slet med på folkeskolen - det var en eller annen tulling - Onkel Per for alt det jeg vet - som skulle ut og kjøpe 2,5 kg helfet ost som kostet - à kr ... som det pleide å stå i oppgavene den gangen. Jeg ble så forvirret av dette med helfet - hvorfor helfet og ikke vanlig ost? Jeg så for meg at dette kunne være en felle - alle oppgaver hadde innlagte feller den gangen - det ville jo ha vært ganske enkelt ellers. Det endte med at jeg måtte spørre læreren, og da sa han at det hadde det ikke aller minste med oppgaven å gjøre.

Hehehehe - denne tok jeg som høytlesning her i stua, både til jentungen og mora.... de lo så de grein.... "ja, ja, akkurat", kom det fra jentungen mellom latteren!

 

[Ulf-B]

Her har vi å gjøre med praktisk matematikk så det holder, med litt livsmoral i tillegg.

Otto er nettopp ferdig med høyere utdannelse, og har 350.000 i studielån. Han har søkt på et stort antall jobber, men ikke fått positivt svar, siden det er liten etterspørsel etter sosialantropologer med samhandling som ekspertise i disse krisetider. Otto må nå velge mellom å gå på ledighetstryg, eller å ta fast jobb på en bensinstasjon, til en årslønn på 145.000.
Dersom han tar jobben, må Otto begynne å nedbetale på studielånet etter tolv måneder. Om han ikke tar jobben, og i stedet går på ledighetstrygd, så slipper Otto å nedbetale lånet så lenge han er arbeidsløs.
Otto får ettergitt lånet dersom han klarer å bli erklært ufør.
Hva syns du Otto bør gjøre?

Her er en oppgave i flere deler:
Per har kommet over noen strekk med kabel som er trippelisolert og som har strømpe med slangevev. Kabelen ser jævlig bra ut. Denne kabelen koster 10/m, og han kan kjøpe 600 meter.
Per kan avslutte disse kablene med kabelsko som koster 2/stk, og han trenger to til hver kabel.
Innen Hi-Fi er det vanlig med 3m lengde på høyttalerkabler.

Oppgave 1: Hvor mange kabelstrekk kan Per lage, om han kjøper 600 meter, og hvert strekk er på 3 meter?

Oppgave 2: Hva vil det koste Per å lage det antallet kabelstrekk du kom frem til i Oppgave 1, avsluttet med en kabelsko i hver ende?

Per har funnet ut at man kan selge ferdig avsluttede kabelstrekk i par til HiFi-Klubben, for kroner 2.500/pakke.

Oppgave 3: Hvor mye vil Per tjene, om du tar utgangspunkt i at han selger det antallet pakker du er kommet frem til, minus 25 pakker som han må gi fra seg som prøver til forhandlere o.a., og med fratrekk for hva du kom frem til i Oppgave 2?

Oppgave 4. Syns ikke du også at Otto skulle satset på HiFi-kabler i stedet for å jobbe bak pølsedisken på bensinstasjonen?

Hehe - godt at jeg er ferdig med skolegangen, skjønner jeg.

For det første synes jeg at Per skal kjøre en mye tøffere linje når han kjøper kablene - 10 kroner pr. meter - bør kunne presses ned i 5 kroner pr. meter hvis han importerer direkte fra den - helt sikkert - kinesiske produsenten.

Dernest burde han bli mye tøffere i prissettingen sin - 2.500 kroner pr. pakke er da ingenting. Per burde kline til med 10.000 - og da kan han nøye seg med å produsere langt færre kabler og likevel ha til salt i maten. Dessuten blir produktene - som kjent - mye bedre da, når prisen øker. En hyggelig bieffekt: Per vil få mer fritd - et betydelig undervurdert gode.

Til slutt: for Pers skyld, må Otto for all del se å holde seg til bensinpumpene. Skulle Otto også begynne med kabler til Hifiklubben, blir det strevsomt for Per. Konkurranse, prispress og hva vet jeg. Ingen ende på sorgene da. Farvel til gode marginer og korte arbeidsdager. Rykker tilbake til start, på en måte. Bare Hifiklubben som tjener på dette. Men kablene blir dårligere - jfr. den nevnte pris-vs-kvalitetsloven som gjelder for kabler.

 

[Ulf-B]

Hehe - kunne ikke dy meg - denne teksten var sjeldent snirklete og unødvendig i forhold til oppgaven. Vanskelig nok å skjønne hvordan man skal løse en oppgave, om man ikke skal slite med å skjønne hva som egentlig er problemet.

Jeg husker godt en oppgave jeg slet med på folkeskolen - det var en eller annen tulling - Onkel Per for alt det jeg vet - som skulle ut og kjøpe 2,5 kg helfet ost som kostet - à kr ... som det pleide å stå i oppgavene den gangen. Jeg ble så forvirret av dette med helfet - hvorfor helfet og ikke vanlig ost? Jeg så for meg at dette kunne være en felle - alle oppgaver hadde innlagte feller den gangen - det ville jo ha vært ganske enkelt ellers. Det endte med at jeg måtte spørre læreren, og da sa han at det hadde det ikke aller minste med oppgaven å gjøre.

Det er jo et godt eksempel på at å trene litt på å abstrahere problemene er en riktig god ide. Det blir som spørre en elev om hva 3 pluss 3 er og bare få som motspørsmål "3 hva da?" Hvis man så sier 3 epler pluss 3 epler og dette faller lett, men det går i bal igjen hvis emnet brutalt blir dreiet til å omhandle biler i stedet, eller skrekk og gru... kun tall uten benevnelser, så er det et tegn på at eleven ennå ikke er helt uteksaminert i matematikkens mysterier.

Jo - jeg er jo enig i det. Men vi trenger ikke absolutt å bruke halve mattetimen til å lære norsk samtidig. Lese lange tekster = norsktime. Lære om tall med og uten epler hektet på = mattetime.

Hva er forresten 3 epler pluss 3 pærer?

 

[Spiralis]

Hva er forresten 3 epler pluss 3 pærer?

3 epler + 3 pærer = 50% av ingrediensene i tropisk helsejuice.

Man tilsetter 12 druer og 4 ringer ananas og kjører hel greia i en foodprosessor. Resultatet selger Otto i helsekostbutikken som "Sukkerfri Tropisk Helsejuice" med fortjenestemarginer som gjør Per grønn av misunnelse.

 

[vredensgnag]

@Ulf-B -- er med på resonnementet, Per kan kjøre en hard linje. Men merket er i innarbeidelse, og vi må ta høyde for at slike detaljistledd har 80% margin, minimum, på utsalgsprisen til slike tilleggskomponenter. Et sted skal overskuddet komme fra. HiFi-klubben vil i dette tilfellet selge videre for et sted mellom 10.000 og 12.000.

 

[Ulf-B]

Vrien, den der. Kabelbransjen er kanskje ikke like rett-frem som vi kan få inntrykk av. På den annen side: Det er min erfaring at det med å sette opp prisene etterpå - det er veldig vanskelig. Ofte bedre å slå til med en gang. Du vet - har kunden først hørt og blitt vant til et lite tall, er han lite lysten på å høre og venne seg til et større tall. Kan virke rart, men sånn er det.....

 

[Gjestemedlem]

Hva er forresten 3 epler pluss 3 pærer?

3 epler + 3 pærer = 50% av ingrediensene i tropisk helsejuice.

Man tilsetter 12 druer og 4 ringer ananas og kjører hel greia i en foodprosessor. Resultatet selger Otto i helsekostbutikken som "Sukkerfri Tropisk Helsejuice" med fortjenestemarginer som gjør Per grønn av misunnelse.

Du glemte 3 blåbær. Da kalles den blåbærjuice eller antioksidantsuppe og kan selges for det dobbelte av prisen.

 

[Spiralis]

Du glemte 3 blåbær. Da kalles den blåbærjuice eller antioksidantsuppe og kan selges for det dobbelte av prisen.

Dæven steike! Du er jo et naturtalent !! Kongen av scams!! 8) ;D ;D

 

[Ulf-B]

Hvis vi nå fjerner eplene, pærene, druene, ananasen og alt det andre vi startet med?

Vanskelig?

Å nei, da - bare blåbær!

I bløteste laget? Beklager, men jeg er på det humøret i dag.