Masterhuset i Oslo

[Espen R]

Visste ikke helt hvor jeg skulle plassere denne tråden, så jeg plasserte den likså godt her.

Vil bare gi en honnør til gutta som jobber der. I de tilfellene hvor de ikke er underlagt krav om unødvendig komprimering/maximering, leveres mye fremragende masteringarbeide.
Ta eks. Erik By "Høvdingen", et fremragende masteringarbeide. Trodde jeg ikke trengte noe mer med Erik By siden jeg fra før hadde "En sang under skjorta", en 2CD samleutgivelse fra 1995, og låter temmelig bra. Men den nye samleplata låter enda en god del åpnere, varmere, og mer analogt. Heldigvis har de holdt seg unna No Noising.
I mine ører later det til at Masterhuset alltid benytter state-of-the-art A/D konvertere, og at de har gode båndmaskiner som er justert mot de aktuelle mastertaper. Og så har de god styr på den absolutte fase.

Allerede på begynnelsen av 90-tallet ble jeg oppmerksom på den gode lyd fra Masterhuset. Husker da Pussycats samlealbum "Story" utkom. Ingen andre hadde så åpen og analoglignende lyd på CD utgivelser, som Masterhuset (på den tiden), ikke engang Mobile Fidelity CD utgivelsene. Tipper Masterhuset benyttet det siste i A/D konvertere og "noise shapere".
Før i tiden stod navnene Ola og Morten kreditert for masteringa, ikke nå lengre. Jobber de der fremdeles?

Noen av lydteknikerne her på forumet som har noe å tilføye, eller noe som en er uenig i meg i ?

 

[styx]

Jeg kan ikke tilføye annet enn at jeg skal på en visitt dit i løpet av våren for å få en liten innføring, og det gleder jeg meg stort til

 

[Espen R]

Da får du bare hilse gutta fra Espen og si at de gjør en glimrende jobb. Men disse positve ord gjelder kun hvis de holder seg unna unødvendig lydkomprimering/maximering, No Noising og generell unødvendig lydprosessering.

 

[Lydtekniker]

Da får du bare hilse gutta fra Espen og si at de gjør en glimrende jobb. Men disse positve ord gjelder kun hvis de holder seg unna unødvendig lydkomprimering/maximering, No Noising og generell unødvendig lydprosessering.

Man gjør det kunden ønsker, ellers blir det smått med oppdrag etterhvert 8) Går jo an å misjonere litt for lavere nivåer og mer dynamikk, men det er produsentene og plateselskapene som har siste ordet i saken - dessverre.

Har lite å tilføye, da jeg ikke har allverdens erfaringsgrunnlag ennå, i tillegg til at jeg hovedsaklig sysler med kringkastingslydteknikk. Mastering er uansett en egen kunstform, og jeg har stor respekt for dyktige masteringsteknikere.

For de som er over middels interesserte i mastering på både det tekniske og kunstneriske plan, er "Mastering Audio - the Art and the Science" av Bob Katz en glimrende bok som anbefales på det aller varmeste.

 

[Espen R]

Mastering er uansett en egen kunstform, og jeg har stor respekt for dyktige masteringsteknikere.

Ja absolutt, det er en egen kunstform.
Jeg har flere CD samlinger av gamle norske slagere fra 50/60 og 70-tallet. Dette er datidens slagere og viser som er samlet på diverse CD compilations under navn som "Fine norske Sommerlåter", "Norske viseperler", "sommerslagere" osv. Det kan være låter som "Hovedøen", "Katt og kaniner", "Skigardsvise" osv. Mange av disse samme låtene går igjen på flere samle CD'er. Disse er mastret på forskjellige tidspunkt, og muligens av ulike masteringstudios. Selv om jeg mistenker at Masterhuset er en gjenganger her. (står som regel ingenting i innlegsheftet).

For det første er disse norske samlingene veldig bra mastret. Det høres ut som om signalet går korteste vei gjennom A/D konverter uten ytterligere lydprosessering. Kun unntaksvis er det benyttet No Noise.
Og så til selve poenget. Når de samme låtene går igjen på flere CD'er og låtene åpenbart er mastret på nytt til hver enkelt utgivelse hører en interessante forskjeller. Enkelte ganger høres det bare så riktig ut. Dette får man da bekreftet på neste CD samling hvor samme låt ikke høres så riktig ut. Feil tonal balanse, man kommer ikke riktig inn i musikken, et lite teppe foran musikken osv. Men samtidig kan det på denne samlingen finnes låter som ikke er hørt så riktig ut på de andre samlealbumene. Så hvis en kunne ta de beste versionene fra de ulike samlealbum, så ville en få den optimale samlinga av de aktuelle låter, lydmessig sett.

Disse forskjeller kan sannsynligvis dedikeres ulik valg av avspilningsmaskiner, EQ setting etc. Jeg har tatt høyde for ulik kvalitet på A/D konvertere. A/D konverternes kvalitet og årstall høres mest på oppløsning.

Så det jeg ville frem til er som Espen LT sier, god mastering er en kunstform.

Og så en liten "bombe" til slutt: Disse compilations av gamle norske slagere har betydelig bedre oppløsning i lyden, flere klangfarver, og mere naturlig rom og akustikk enn f.eks. Roger Waters "Amused to death" har, gull-CD eller ikke, og er følgelig langt mer anvendelig for kritisk evaluering av et stereoanlegg.