http://rockman.vgb.no/Plugged 2, rett og slett et mesterverk!
Her snakker vi ikke om en sliten tape fra et gammelt liveopptak som det nå skal børstes støv av. Vi snakker heller ikke om en lavkvalitets liveinnspilling på linje med eks. når det legendariske bandet King Crimson spilte inn enkelte av låtene til sitt liveabum USA fra 1974 fra en folkevogbuss. Nei, her snakker vi om et livealbum med genial lyd. Et lydbilde som er så bra at man faktisk glemmer under låtene at dette er et livealbum og ikke et studioalbum.
Dette albumet bringer frem de sterkeste følelser, både i form av fremfølelse av låtene gjennom Marius Müllers geniale gitarspill og av et knallsterkt band med svært dyktige artister. Følelsen blir ekstra sterke når man som musikkelsker gjennom dette livealbumet igjen blir minnet om hvor unik Marius Müller var som både låtskriver og gitarist. Tar man dette med seg når man lytter på albumet, så er ikke tårene langt unna når man i ren fryd nyter blant annet de mange gitarfeelingspartiene ved flere av låtene som gir deg både frysninger på ryggen, hårreisning i nakken og hjertebank.
Det er Rett og Slett som en siste musikalske reise med Marius.
En musikalsk reise gjennom utvalgte låter fra Marius Müller`s artisliv som gir oss hans bredde av musikalske variasjoner . Det som gjør dette enda sterkere er jo at dette er en livopptreden og at den musikalske reisen jo derfor faktisk er arrangert av Marius Müller selv.
Åpningslåta Mantra, som Marius selv uttaler Dette er en låt som handler om noe som ikke slipper tak i deg. En sterk rockelåt med trøkk og varierende rolige flytende partier som ble utgitt på albumet Det Norske Huset (1997). Innertierkyss er en mer funk/rock låt som finnes på samme album med strålende lydbilde som gir låta et fantastisk trøkk. Låta glir rett over i neste låt der Marius gitarspillende bærer oss over til låta Jeg Taper Aldri, også et låtvalgt fra albumet Det Norske Huset. Låta bygger seg opp til en rå gitarsolo med funk/rockfeeling og knalltrøkk der kroppen din garantert river seg med i solorytmen.
Spesiell blir overgangen til nesten låt, der Marius gjør publikum oppmerksom på at konserten blir innspilt og da han uttaler:
Vi skylder å gjøre oppmerksom på at vi tar opp i kveld også i håp om at det en eller annen gang skal bli en slags liveLP, what ever liksom.
Før han videre annonserer neste låt som en gammel folkesang fra Manglerud og der vi får en fantastisk akustisk versjon av hans store gjennombruddslåt Den Du Veit.
Marius gjør så sin egen geniale versjon av Fleetwood Mac låta, Oh Well der nok Peter Green garantert begeistret ville ha koblet opp sin gitar for å spille med om han hadde vært på Smuget denne kvelden. Her er det bare å slå volumknappen på full styrke og dra igang luftgitaren.
Engel , en låt om uforbeholden kjærlighet som Marius selv sier. En rolig låt som avsluttes med et gitarspill full av kjærlighetsfeeling og avslutningsteksten:
Jeg har en en engel som våker over meg, er med meg der jeg går
Fortuna drar rytmen opp igjen og over i rockemodus der også Pål Reinertsen`s bass utmerker seg før man videre beveger seg over i låta Higher fra albumet BIG (1993). En låt som hele bandet med Pål`s bass, Per`s trommer, Mike`s gitar og selvsagt gitarsjefen sjøl, Marius på hver sin kant gjør en sterk fremfølelse. Bandet har tydligvis spilt seg varme og gjør en fantastisk liveversjon av låta.
Trøkket opprettholdes gjennom låta Måneskinn og det er bare en fryd å lene seg bakover å la rytmene massere blodpumpa. Før neste låt får vi en artig kommentar fra Marius som forklarer forkortelsen for låta THC som nå offisielt er forkortelsen for To hele Cognac som er mer rock n roll enn To Hele Campari. Kanskje ikke så dumt, for dette er en ekte rock n roll låt av ypperste klasse.
Celebrate vekker rytmebeinet til selv den mest forsiktige av konsertpublikumet. En over 7 minutters versjon av låta som tar deg med på en musikkfeiring med rå gitarsolo og allsang fra publikum og som får Marius til å slenge ut kommentaren, faen det er bra. Så da ER det bra.
Den lange veien er nok en låt med trøkk, rock n roll og glitrende gitarspill før dette fantastiske livealbummet avsluttes med kanskje den største av de største låtene til Marius Müller, Carmen.
Plata kan etter min mening ikke få en sterkere avsluttning følesesmessig. Låta får følelsene dine til å rive og slite i deg samtidig som at man blir minnet om at Norsk musikkliv har mistet en av tidenes artister.
Når Marius gjennomfører sitt følsomme gitarspill og gitarsoloer på Carmen så skal det mye til å holde igjen tårene, selv for den mest hardbarkede rocker.
Takk for at liveopptaket fra denne konserten som ble gjennomført på Smuget i Oslo 25 september 1997 har kommet frem og blitt til albumet Plugged 2 - Rett og Slett. Albumet er en rockeskatt og vil bli en viktig del av Norsk musikkhistorie. Som Marius Müller selv ønsket: en slags liveLP, what ever!
Er du glad i musikk, så skal du kjøpe dette albumet. Da prater vi om ikke gratis nedlasting av albumet fra en eller annen piratkanal. Da snakker vi om å ha albumet originalt og fysisk i hånden med beste lydkvalitet.
Høres lovende ut dette, håper virkelig de ikke har mastret den ihjel med kompresjon og klipping.