I utgangspunktet er dette ikke sammenlignbare produkter, men jeg tror likevel at det kan være nyttig å forsøke. Elektrostatene er 50 år gammel teknologi- raffinert og foredlet.
DSP er kanskje 15 år gammel i kommersiell utgaver, og tilhører fremtiden.(tror jeg).
I den siste måneden har jeg først hatt Quad på hjemlån, og når mine egne høyttalere var koblet opp igjen, tok jeg ut min pre og erstattet den med Lyngdorf sin pre/ ad/da- konverter/ romkorreksjon/ digitalt delefilter. (ja, denne saken er en sveitsisk lommekniv i anlegget)
Jeg jobbet selvfølgelig med høyttalerplassering og sammenlignet digital/analog signalet på lyngdorfen, men ellers satte jeg bare begge komponenter inn i anlegget som ellers fikk være som det var. Anlegget mitt kan beskues i denne tråden.
Kort fortalt gav quadene den beste lyden jeg har hørt i eget anlegg, og er noe av det beste jeg har hørt, punktum. Noe i meg vil ha disse høyttalerne og ønsker det sterkt. Likevel leverte jeg de tilbake. Hvorfor? De krever mye. De er svært store, så store at de får rommet til å virke mindre. Peisen forsvsant ute av syne bl.a. Du må jobbe veldig for å få de til å yte optimalt, og noe ved dem gjør at jeg ikke vil finne meg i å lytte til 92% av potensialet til disse. Slik jeg ser det er det altså Quadene som setter betingelsene om du først velger å ta de i hus. Om du lar de gjøre det, vil du bli belønnet med en himmelsk lyd i en nokså snever sweet spot. Dette er altså høyttalere til et dedikert lytterom for en person, og ikke noe å ha på stua. Slik jeg lever i dag krever disse høyttalerne mer enn jeg er villig til å gi de. Kanskje er jeg ikke hekta nok på basillen?
Lyngdorf hadde den stikk motsatte effekten i anlegget. Den er, slik jeg ser det, lagd for å gi 90% av godlyden til 90% av lytterne. Jeg har konkludert med at jeg er for hekta på basillen til å ha glede av Lyngdorf sin romkorreksjon. Hvorfor?
Den er så enkel å bruke at hvem som helst kan gjøre det. Et kvarter etter oppkobling kan du høre resultatet. Og det er et godt resultat. Det blir for enkelt for meg. Jeg har jobba med rom, plassering og matching for å komme dit jeg er i dag. Det er hobbyen min, og den vil jeg ikke ta bort. Tida jeg bruker på det opplever jeg som verdifull, og resultatene gir meg glede. Lyngdorf korreksjonen viser at den utførte 9% korreksjon i anlegget mitt. Jeg prøvde med dårligere høyttalerplassering, og da ble prosenten mye høyere. Jeg prøvde global korreksjon opp i mot ulike fokus spots, uten å høre nevneverdige forskjeller hjemme hos meg. Jeg har altså fått til mye av det den gjør på andre måter. Hva så med resultatet? Bass ble noe mer homogen, dypere og mer punch. Oppløsning, detaljer og såkalt luft ble det mindre av. Jeg opplever at musikken engasjerer meg mer slik jeg har det til daglig. Jeg tror at med videre jobbing så vil jeg oppnå bedre resultater en det Lyngdorf enheten gjorde. Jeg hørte ingen nevneverdig forskjell på å ta ut signalet fra min EMP-1 digitalt eller analogt. Jeg mistenker derfor dacen for å sette sitt preg på lyden. Min smak er nok også en faktor.
Jeg tror denne teknologien fortsatt er under utvikling, og det varer nok ikke lenge før alle anlegg gjør DSP. Potensialet er stort, og selv har jeg bare prøvd to generasjoner Lyngdorf , samt Copland sin ad/dsp/da boks.
Kjæresten min likte Lyngdorf. Den gir god lyd, nærmest uavhengig av hvor i rommet (eller naborommene) du befinner deg. Hun liker å bevege seg rundt mens hun hører på musikk. Quadene gav en flat og uinspirerende lyd så lenge du ikke sitter i sweet spot, og det er ikke hennes greie. Da er mine egne Gradient Revolution nærmere.
Om jeg skulle ta prioritere hobbyen min enda høyere enn jeg gjør, ville jeg gå for Quad og eget lytterom, om jeg av en eller annen årsak måtte la hobbyen min ta mindre plass (barn, økonomi, endrede prioriteringer) ville jeg ikke nøle med å gå for Lyngdorf, eller noe lignende.
Slik det står i dag er nok løsningen å jobbe videre. Aktivt analogt delefilter, alternativt endre det passive filteret, og vurdere oppgradering av dp a1, kanskje biampe, og kanskje gjøre noe med høyttalerkabinettet og koblinga mellom topper og bunn. Mer moro er det også!
Mvh
Bernt (tulling, men ikke fullstendig sprø)
DSP er kanskje 15 år gammel i kommersiell utgaver, og tilhører fremtiden.(tror jeg).
I den siste måneden har jeg først hatt Quad på hjemlån, og når mine egne høyttalere var koblet opp igjen, tok jeg ut min pre og erstattet den med Lyngdorf sin pre/ ad/da- konverter/ romkorreksjon/ digitalt delefilter. (ja, denne saken er en sveitsisk lommekniv i anlegget)
Jeg jobbet selvfølgelig med høyttalerplassering og sammenlignet digital/analog signalet på lyngdorfen, men ellers satte jeg bare begge komponenter inn i anlegget som ellers fikk være som det var. Anlegget mitt kan beskues i denne tråden.
Kort fortalt gav quadene den beste lyden jeg har hørt i eget anlegg, og er noe av det beste jeg har hørt, punktum. Noe i meg vil ha disse høyttalerne og ønsker det sterkt. Likevel leverte jeg de tilbake. Hvorfor? De krever mye. De er svært store, så store at de får rommet til å virke mindre. Peisen forsvsant ute av syne bl.a. Du må jobbe veldig for å få de til å yte optimalt, og noe ved dem gjør at jeg ikke vil finne meg i å lytte til 92% av potensialet til disse. Slik jeg ser det er det altså Quadene som setter betingelsene om du først velger å ta de i hus. Om du lar de gjøre det, vil du bli belønnet med en himmelsk lyd i en nokså snever sweet spot. Dette er altså høyttalere til et dedikert lytterom for en person, og ikke noe å ha på stua. Slik jeg lever i dag krever disse høyttalerne mer enn jeg er villig til å gi de. Kanskje er jeg ikke hekta nok på basillen?
Lyngdorf hadde den stikk motsatte effekten i anlegget. Den er, slik jeg ser det, lagd for å gi 90% av godlyden til 90% av lytterne. Jeg har konkludert med at jeg er for hekta på basillen til å ha glede av Lyngdorf sin romkorreksjon. Hvorfor?
Den er så enkel å bruke at hvem som helst kan gjøre det. Et kvarter etter oppkobling kan du høre resultatet. Og det er et godt resultat. Det blir for enkelt for meg. Jeg har jobba med rom, plassering og matching for å komme dit jeg er i dag. Det er hobbyen min, og den vil jeg ikke ta bort. Tida jeg bruker på det opplever jeg som verdifull, og resultatene gir meg glede. Lyngdorf korreksjonen viser at den utførte 9% korreksjon i anlegget mitt. Jeg prøvde med dårligere høyttalerplassering, og da ble prosenten mye høyere. Jeg prøvde global korreksjon opp i mot ulike fokus spots, uten å høre nevneverdige forskjeller hjemme hos meg. Jeg har altså fått til mye av det den gjør på andre måter. Hva så med resultatet? Bass ble noe mer homogen, dypere og mer punch. Oppløsning, detaljer og såkalt luft ble det mindre av. Jeg opplever at musikken engasjerer meg mer slik jeg har det til daglig. Jeg tror at med videre jobbing så vil jeg oppnå bedre resultater en det Lyngdorf enheten gjorde. Jeg hørte ingen nevneverdig forskjell på å ta ut signalet fra min EMP-1 digitalt eller analogt. Jeg mistenker derfor dacen for å sette sitt preg på lyden. Min smak er nok også en faktor.
Jeg tror denne teknologien fortsatt er under utvikling, og det varer nok ikke lenge før alle anlegg gjør DSP. Potensialet er stort, og selv har jeg bare prøvd to generasjoner Lyngdorf , samt Copland sin ad/dsp/da boks.
Kjæresten min likte Lyngdorf. Den gir god lyd, nærmest uavhengig av hvor i rommet (eller naborommene) du befinner deg. Hun liker å bevege seg rundt mens hun hører på musikk. Quadene gav en flat og uinspirerende lyd så lenge du ikke sitter i sweet spot, og det er ikke hennes greie. Da er mine egne Gradient Revolution nærmere.
Om jeg skulle ta prioritere hobbyen min enda høyere enn jeg gjør, ville jeg gå for Quad og eget lytterom, om jeg av en eller annen årsak måtte la hobbyen min ta mindre plass (barn, økonomi, endrede prioriteringer) ville jeg ikke nøle med å gå for Lyngdorf, eller noe lignende.
Slik det står i dag er nok løsningen å jobbe videre. Aktivt analogt delefilter, alternativt endre det passive filteret, og vurdere oppgradering av dp a1, kanskje biampe, og kanskje gjøre noe med høyttalerkabinettet og koblinga mellom topper og bunn. Mer moro er det også!
Mvh
Bernt (tulling, men ikke fullstendig sprø)
