Kjipe lydmålere kan stort sett brukes med greit resultat når du skal måle rosa eller hvit støy (stasjonære forhold, dvs det forandrer seg ikke over måletiden din).
Det kan være greit å være oppmerksom på at slike målinger er ekstremt plasseringsfølsomme i vanlige rom. Flytter du deg litt til siden kan resultatet bli et helt annet. Det er ikke galt, men et faktum at det er slik, men det gjør det vanskelig å finne frem til et slags gjennomsnittskarakteristikk for hele eller deler av rommet hvis det er det du ønsker. I motsatt fall vil altså målingen din bare være gyldig for målepunktet selv.
I så fall må det gjøres målinger i mange punkter og resultatene må midles og du må regne gjennomsnittsverdier i desibeldomenet, finn noe på nettet som kan hjelpe deg. Det er best å bruke en måler som kan måle Leq (det ekvivalente kontinuerlige støynivå). Har du ikke det, er regelen å bruke et lineært gjennomsnitt av de observerte maksimalutslagene innen hver måling direkte i dB, altså ikke noe logaritmeregning her. Men ved midling over rommet må du frem med logaritmeregningen.
Kjipe lydmålere er for dårlige til å måle peakverdier (de reagerer for langsomt) og de er uegnet til å måle komplekse lyder. Rasler du med et nøkleknippe foran en kjip måler og sammenlikner med resultatet du får med en profesjonell måler blir dette veldig tydelig.
Slike målinger kan være greie til å finne hvilke frekvenser som gir deg plagsomme stående bølger, men det krever at du enten frekvensbegrenser signalet ditt eller har et filter i lydmåleren din.
Hvis du skal gjøre det, så er rosa støy (pink noise) i terser (tredjedels oktaver) eller tolvtedels oktaver å foretrekke. Da behøver du ikke filter i måleren og du kan bruke et kraftigere testsignal enn om du bruker full-frekvens rosa støy og filtrerer i måleren din i stedet.
Ikke bruk hvit støy i forbindelse med oktav-relaterte filtre. Oktav-relaterte filtre har en båndbredde som øker med stigende frekvens. Eksempel: En oktav oppover skalaen svarer til dobling av frekvensen, dermed blir et oktavfilter dobbelt så bredt som det foregående.
Hvit støy har konstant amplitude eller styrke pr. Hz (statistisk sett), hver ny oktav rommer derfor dobbelt så mye støy som den foregående og vil gjøre at målingen ikke blir korrekt. Rosa støy synker med 3dB pr oktav og gir derfor samme energimengde i hver oktav.
Ikke bruk sinus (rentone) signaler til målingen. Det blir altfor plasseringskilent. Jeg tenker ikke på TDS her, som er noe helt annet.
Når du fått dine resultater, hva skal du bruke dem til?
Husk at signalet fra dine høyttalere består av to deler, den første delen kommer direkte til deg som om du satt i et ekkofritt rom, den neste delen inneholder lyden som har vært innom vegger, gulv og tak.
Vil du optimalisere med hensyn på den ekkofrie delen trenger noe mye mer enn rosa støy og en lydmåler. Vil du optimalisere med hensyn på den delen som inneholder romrefleksjonene som må du være litt forsiktig så du ikke ødelegger frittromsresponsen. Musikkinstrumenters anslag er en veldig viktig del av opplevelsen så ikke herp mye med det. Store deler av anslaget faller innenfor frittromsdelen av signalet. Frittromsdelen kalles ofte for Initial Time Gap.
Derfor er kompensering for uheldige akustiske forhold noe man stort sett driver med i bassområdet. Her er nemlig frittromsresponsen nesten fraværende (bass-signalet synes rommet er lite og at veggene står veldig nær høyttalerne).
Det er ikke for ingen ting at Lyngdorfs RoomPerfect i hovedsak konsentrerer seg om bassområdet.