Dette fant jeg på nettet angående linjekilder som er rette - også kalt parallel arrays:
Fritt oversatt med Google translate:
"PARALLEL Arrays Fordi parallelle rekker er ikke mye mer enn rader med høyttalere stablet på en linje, virker det en strekning å referere til dem som matriser i det hele tatt. Ved lave frekvenser, oppfører de som en matrise, koplet sammen for å øke effekten og styrer retningsbestemt mønster til en mye smalere enn et enkelt element ville gi. Over svært lave frekvenser, slik arrays oppfører seg som flere kilder, gir redundant dekning med større interaksjon som skifter med både aksial vinkel og dybde. Det praktiske resultatet av dette er at parallelle rekker er kun brukbare for subwoofere, hvor nærhet av høyttalerne holder tidsforskyvninger mellom høyttalerne liten nok til å hindre on-axis kansellering. I slike tilfeller, styrer off-aksen kansellering strålen til en strammere retningsbestemt mønster, gir on-aksen tillegg og redusere off-aksen energi.
Full-range parallelle arrayene er utbredt i bransjen vår, og er fortsatt fast innslag i coverbilde og utformingene. De ser imponerende ut ikke sant? Den redundante orientering tillater storskala akustisk power tillegg, men kun på bekostning av ødeleggende kamfiltrering. De er den klart enkleste å henge fordi riggere ikke trenger å bry seg med all maskinvaren hodepine av å opprettholde spriker vinkler og gir ekstra poeng for pullback stropper og andre komplikasjoner.
Dessverre, parallelle arrays er helt ute av stand til å gi ensartet respons. Geometrien er uunngåelig. Hver publikum beliggenhet i både aksiale (vannrett og loddrett) og dybde flyene vil oppleve en annerledes ankomsttid fra hvert element. Siden deres relative aksial vinkelen er nesten identiske, vil hver posisjon har nesten samme nivå fra hver element. Offset i tid, like i nivå: Dette er det verste-fall scenario for kam filtrering.
Fremskritt i signalbehandlingsteknologi har bidratt til forsøk på å overkomme disse geometriske realitetene med "beam styring" det parallelle elementene. Beam styring gjøres ved å fôre elementene med litt forskjellig tidsforsinkelse. Hvis de sentrale elementene er gitt ekstra forsinket, vil de ytre elementer ankomme i tide i det sentrale området og skape sammenhengende akustisk tsummering. Slike teknikker kan ha en dramatisk effekt på aksial responsen i systemet, skaper en konsentrasjon av makt på ett punkt. Imidlertid er ensartethet av dekningen ikke bedre av denne teknikken, med mindre du er heldig nok til å ha alle dine publikum konsentrert i det sentrale området. Kammen filtrering er ikke elimineres, men heller flyttet fra den sentrale området i sidene. Dette er en manifestasjon av TANSTAAFL prinsippet (Det Ain't No Such Thing As A Free Lunch).
Parallell arrays skaper store effektsummer på grunn av maksimalt interaksjon. Ved lave frekvenser er bivirkningene konstruktive, men ved høye frekvenser, forårsaker de engros uttynning av frekvensresponsen med unike oppdelinger på hvert sted. Siden energien kombinerer i sentrum av tabellen, vil parallelle arrays fungerer best i applikasjoner hvor dybden er lang i forhold til bredden."
