Liberadikal?

[Honkey-Chateau]

Jeg sliter litt i mange av debattene her, for jeg blir ofte puttet inn i den kjekke båsen "venstresiden", der jeg ikke føler meg hjemme. Årsaken er at de enkle sjeler som beksriver denne "venstresiden" har en stereotyp de dermed mener jeg bør passe inn i, og dermed argumenterer de ut fra meninger jeg ikke kjenner meg igjen i.
Jeg finner nemlig mange tangeringspunkter også med Gjestemedlems og Slubberts kompromissløse liberalisme, selv om jeg også finner at denne retningen har sine klare begrensninger. Så jeg lurer på om det finnes en variant over venstreliberalisme noe sted i verden? Det vi ser her på bjerget er jo at i en del saker finner ytre venstre sammen med enten ytre høyre eller ytre religøse, for alle disse har en del svært begrensende holdninger i sine porteføljer. Eller er det slik at uttrykket "venstreliberal" eller "liberadikal" som jeg nettopp fant opp kun er å anse som et oxymoron? (selvmotsigelse)
Personlig mener jeg ikke det; jeg er av den oppfatning at det går an å ha et mildt regulert samfunn i enkeltindividets interesse. Kommentarer til denne påstanden?

Honkey

 

[ØivindJ]

Kommentarer til denne påstanden?

De som er uenige i det er vel de som er mest ekstreme. (i den ene eller andre rettning)

Visse regler må det være. Ellers er vi sikkert uenige om hva et mildt regulert samfunn, der enkelt individene står fritt til å gå sin egen vei, vil si.

 

[Gjestemedlem]

Sosialliberalismen dekker vel dette ganske greit.

Fra wikikpedia:

Sosialliberalisme er en retning innenfor liberalismen.

Sosialliberalisme som ideologi oppsto som en reaksjon mot de sosiale forskjellene i 1800-tallets England. I motsetning til den klassiske liberalismen ønsker sosialliberale å bruke reguleringer og omfordeling. Sosialliberalismen skiller seg fra sosialdemokratiet og sosialismen ved at den vektlegger liberalismen som mål for politikken, og ved at den er mer åpen for kapitalismen. Det motsatte av sosialliberalisme er sosialkonservatisme.

Sosialliberale vektlegger også sterk konkurranseutsetting av politisk og økonomisk makt. Sosialliberalismen skiller seg fra konservative og liberalister ved at den ser staten som et verktøy for å skape frihet og muligheter for enkeltindividet, og ved at den har et radikalt preg, det vil si at sosialliberale politikere ikke gir eksisterende samfunnsstrukturer og etablerte løsninger forrang.

Ideologien ligger i midten av aksen høyre/venstre fordi den legger vekt på størst mulig frihet og samtidig et sterkt sosialt ansvar. Alle har krav på menneskerettigheter (som ligger i ordet sosial-) og alle skal ha størst mulig frihet. For at alle skal ha størst mulig frihet må friheten ha en grense (liberal-), også kjent som «min frihet slutter der din frihet begynner». En kan for eksempel ikke få frihet til å bestemme over andres liv. Full frihet er etter denne definisjonen anarki. Sosialliberale prøver å sette denne grensen slik at alle får størst mulig frihet til å bestemme over eget liv.

Kritikere av sosialliberalisme hevder ideologien fremmer sosial oppløsning, ved at tradisjonelle sosial verdier og normer forkastes. Eksempler kan inkludere ekteskapslovgivningen der sosialliberale gjerne ønsker å sidestille likekjønnet samliv med det tradisjonelle ekteskapet og la likekjønnede par adoptere barn.

Det norske sosialliberale partiet er Venstre. Andre sosialliberale partier i Skandinavia er det Radikale Venstre i Danmark, og Folkpartiet i Sverige. Et eksempel på et sosialliberalt samfunn er Nederland.

 

[Komponenten]

Det er vel du selv som kaller deg raddis Honkey, så det er vel helst derfor du har havnet i den båsen du føler du befinner deg.

De færreste føler vel at de passer helt inn i en politisk bås, jeg føler meg i hvertfall ikke hjemme noe sted og kan støtte enkeltsaker fra de fleste parti. Hva andre kaller meg eller tror om meg tar jeg ikke inn over meg, jeg mener det jeg gjør på selvstendig grunnlag og ikke fordi et parti mener det og jeg føler meg ikke forpliktet til å mene det samme som noe parti.
Tenke sjøl er det viktigste, så får folk mene om deg hva de vil og kalle deg hva som helst, jeg bryr meg ikke, sånt er ikke vits å bruke energi på..

 

[Bjørn.H]

Jeg liker Honkey. Han står for noen klassiske verdier som jeg husker var ganske dominerende i samfunnet jeg vokste opp i.

Mvh. Bjørn

 

[Honkey-Chateau]

Det er vel du selv som kaller deg raddis Honkey, så det er vel helst derfor du har havnet i den båsen du føler du befinner deg.

De færreste føler vel at de passer helt inn i en politisk bås, jeg føler meg i hvertfall ikke hjemme noe sted og kan støtte enkeltsaker fra de fleste parti. Hva andre kaller meg eller tror om meg tar jeg ikke inn over meg, jeg mener det jeg gjør på selvstendig grunnlag og ikke fordi et parti mener det og jeg føler meg ikke forpliktet til å mene det samme som noe parti.
Tenke sjøl er det viktigste, så får folk mene om deg hva de vil og kalle deg hva som helst, jeg bryr meg ikke, sånt er ikke vits å bruke energi på..

Kaller meg raddis mest på gøy, men også fordi jeg som oftest blir tvunget i bås av en eller annen BBoddgeir hver gang jeg mener noe som peker litt ut fra sentrum. Ellers er det å si at jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen fra Wiki som Deph la ut her.
Så nå vet dere sånn ca hva jeg står for i grove trekk!

Honkey
(Liberadikaler)

PS til Komponenten: Jeg anbefaler sterkt å se filmen "Irina Palm". Fantastisk!

 

[decibelius]

Båser er for kveg ;D

 

[joje]

For oss (meg) som liker bastante standpunkter, men ikke finner seg tilrette på høyre eller venstresiden er det kun en ideologi som gjelder - Senterekstremismen!

Ideologien er min og jeg er SVÆRT restriktiv med å ta opp medlemmer.

8)

 

[bber]

Liberalisme innebærer også en vektlegging av det enkelte individs retter og friheter. Dette innebærer også retten til å styre sine egne økonomiske disposisjoner uten vesentlig statlig innblanding i form av skatter og avgifter. Sosialismen på sin side vektlegger i særdeleshet en sterk og regulerende stat, noer som har en historisk veldokumentert tendens til å lede samfunnet vekk fra liberale verdier og demokrati.

 

[oddgeir]

Kaller meg raddis mest på gøy, men også fordi jeg som oftest blir tvunget i bås av en eller annen BBoddgeir hver gang jeg mener noe som peker litt ut fra sentrum.

Så så Honk. Det er ikke vondt ment. Jeg mistenker deg ikke for å stemme Rødt, men i mange saker deler du syn med drømmerne i SV, så da er det jo ytterst fristende og henge bjella på deg.
Da får man gjerne også litt temperatur i argumentasjonen, og det er viktig vet du. Jeg tror du får et godt hjem i Venstre, som bortsett fra et utopisk syn på innvandring og integrering (nå er heldigvis hr Vendela borte), har svært mange tiltalende sider. Selv Sponheim kan være sjarmerende fra tid til annen.

 

[Valentino]

Vi får bestille oss et nyopptrykk, Honkey.

 

[Slubbert]

Liberalisme innebærer også en vektlegging av det enkelte individs retter og friheter. Dette innebærer også retten til å styre sine egne økonomiske disposisjoner uten vesentlig statlig innblanding i form av skatter og avgifter. Sosialismen på sin side vektlegger i særdeleshet en sterk og regulerende stat, noer som har en historisk veldokumentert tendens til å lede samfunnet vekk fra liberale verdier og demokrati.

Jepp, historien viser at de progressive kreftene alltid ender opp med å bli reaksjonære når de får reell makt. Uten unntak vil jeg påstå; selv den mest radikale makthaver ender etterhvert opp med primærfokus mot vern av sitt eget "skaperverk". Likesom å la hensikten hellige middelet ligger dette i menneskets natur.

Det er derfor imperativt å ha klare begrensinger, gjerne konstitusjonelle sådanne, for statens og makthavernes mulighet til å gripe inn i den enkeltes frihet og private sfære. Sosialisters våte drømmer om en "sterk, men rettferdig og progressiv stat" er helt utopiske og urealiserbare.

 

[Honkey-Chateau]

Liberalisme innebærer også en vektlegging av det enkelte individs retter og friheter. Dette innebærer også retten til å styre sine egne økonomiske disposisjoner uten vesentlig statlig innblanding i form av skatter og avgifter. Sosialismen på sin side vektlegger i særdeleshet en sterk og regulerende stat, noer som har en historisk veldokumentert tendens til å lede samfunnet vekk fra liberale verdier og demokrati.

Jepp, historien viser at de progressive kreftene alltid ender opp med å bli reaksjonære når de får reell makt. Uten unntak vil jeg påstå; selv den mest radikale makthaver ender etterhvert opp med primærfokus mot vern av sitt eget "skaperverk". Likesom å la hensikten hellige middelet ligger dette i menneskets natur.

Det er derfor imperativt å ha klare begrensinger, gjerne konstitusjonelle sådanne, for statens og makthavernes mulighet til å gripe inn i den enkeltes frihet og private sfære. Sosialisters våte drømmer om en "sterk, men rettferdig og progressiv stat" er helt utopiske og urealiserbare.

Jeg synes du missfortår fundamentalt, ettersom det du beskriver i ditt innelgg her over er et despoti á la Sovjetsosialisme (Stalin), og ikke et liberadiakalt styre. Og kan du på noen måte sannsynliggjøre at denne politiske retningen er mindre realiserbar enn andre, like utopiske politiske retninger? Jeg oppfatter dine holdninger mot alt som smaker av regulering som direkte angstbitersk, og rent faktisk uten noe hold i den virkelige verden. For i sannhetens navn må det jo sies at din utopi er et svært drygt steg i retning av drømmerier i forhold til det vi ser i f.eks. Nederland.

Honkey

 

[Slubbert]

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/15/454818.html

 

[oddgeir]

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/15/454818.html

Denne kronikken skulle vært obligatorisk lese for samtlige elever i norsk ungdomsskole.

 

[Pink_Panther]

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/15/454818.html

Denne kronikken skulle vært obligatorisk lese for samtlige elever i norsk ungdomsskole.

Har de ikke dårlig nok lesestoff som det er i ungdomsskolen ?

 

[Honkey-Chateau]

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/01/15/454818.html

Denne kronikken skulle vært obligatorisk lese for samtlige elever i norsk ungdomsskole.

Et ypperlig utgagnspunkt for debatt og samfunnsfag, åpenbart, og som sådan er jeg enig med deg i at dette godt kunne vært obligatorisk for alle på ungdomsskolen. Men jeg hevder like selvfølgelig at denne kronikken er full av ravende gale påstander, bare ideen om at SV ikke taler i mot totalitære regimer faller jo på sin egen urimelighet. Til tross for at de, som kronikkforfatteren korrekt hevder, har gjort sin gode andel av dumhetene i njorsk politikk etter krigen.
Men fra det til å rasjonelt og objektivt tro på at dumhet og undertrykkende metoder har en politisk farge, det er et jævla langt sprang. Det er nøyaktig like lett å finne "høyrevridde" samfunnsstrukturer med grotesk historie som det er å finne det tilsvarende av "venstrevridde". Fellesnevneren er som alltid; maktbegjær. Despoti har ingen farge, den er sin egen retning, i kraft av seg selv, så å si. Så får Oddgeir, Slubbert og Gjest fortsette sine rabiate angrep på hhv "venstresiden" og "høyresiden" for deres systematiske undertrykkelse av folket; det gjør meg ikke klokere. Og det passer fortsatt ikke inn under paraplyen "Liberadikal" uansett hvor mange ganger Slubberts tåksyn forsøker å dytte det dit.

Honkey

 

[frans]

Når det gjelder politikk eller politisk syn er det ingen som kan gjøre krav på å ha det rette synet. Et slikt syn ville jo i så fall være totalitær og ikke hjemmehørende i et demokrati.

 

[Ledig annonseplass]

Jeremy Bentham og John Stuart Mills utilitarianisme samt John Stuart Mills ideer om velferdsstaten er vel i hovedsak sosialliberalismens filosofiske grunnpilarer. Norge ligger på mange måter nærme deres visjoner. At Sponheims Venstre er et typisk sosialliberalt parti er det lett å være uenig i. Realpolitisk så er jeg vel personlig sosialliberaler uten at jeg av den grunn kan tenke meg å stemme Venstre. Gunnar Garbos Venstre kunne jeg derimot gjerne viet min stemme (han skriver av og til i klassekampen, og er en frisk stemme i den norske politiske debatten), dessverre er det lite igjen av det i dagens venstre. Senterpartiet er nok rent ideologisk vel så mye et sosialliberalt parti som Venstre, som jeg anser som et klart høyreparti, om enn et liberalt et.

Nå finnes det ingen absolutter. Ta f.eks. Malatestas kommunisme og hold den opp mot Marxs og sovjetstatenes kommunisme og det blir vanskelig å finne paralleller. Malatesta forutså og tok sterk avstand fra marxistenes kommunisme som kom senere. Ellers har vi hatt tenkere som Gramsci, Sartre, Foucalt, Derrida, Zizek som alle igjen tildels må kunne sies å ha sine tolkninger og moderniseringer av marxismen(?).

At ytterste høyre fløy føler de har definisjonsretten på venstresidens politiske ståsted er lite annet enn billig politisk retorikk. Hva deres favorittdemagoger mener om venstresiden er langt mindre verdt enn et forsøk på faktisk å lese venstresiden. Men det er sannsynligvis mye å forlange av disse personene som allerede mener å ha den fulle sannhet i sin besittelse. Så lenge flertallet her nøyer seg med tegneserieversjoner av virkeligheten blir diskusjonen ganske meningsløs. Uten at jeg mener å besitte spesielt mye kunnskap eller noen fasitsvar. Det bør holde lenge med et åpent sinn.

Edit, da er jeg ferdig med å blande John Stuart Mill og John Locke.

 

[decibelius]

I dag vil jeg si meg helt enig i det jeg sa i går 8)

 

[Slubbert]

Senterpartiet må være, med mulig unntak av KrF, det mest iliberale og verdidogmatiske partiet i Norge. Et parti skreddersydd for xenofobiske og subsidiekåte bønder som mener at statens viktigste rolle er å skjerme dem fra det farlige utland, som tror urbanisering og teknologisk utvilking er fandens verk, og som drømmer om isolasjonisme på linje med en inuittenklave på Grønland. Det er ingen tvil om at det er langt mer liberalt tankegods i SV og på ytre venstre enn det er i Senterpartiet, i allefall hvis man i førstnevnte tilfelle ser bort fra feminaziene med OTTAR-sympatier og våte drømmer om matriarkalsk herredømme. Problemet er bare at disse mangler helt grunnleggende forståelse for at selv de mest progressive tenkere uten unntak vil bli reaksjonære og dogmatiske når de får realmakt, og at statens innflytelse over selvstendige individer derfor må begrenses gjennom definisjonen av ukrenkelige rettigheter og selveierskap.

 

[Gjestemedlem]

Ja Senterpartiet er ikke mye liberalt. Ikke på noen områder. De er mer eller mindre en gjeng med fryktsomme bønder som kun er ute etter å mele sin egen kake gjennom subsidieordninger og et middelaldersk system med odel. De er xenofobiske konservative opportunister. De har et verdisyn som ligger nermere indremisjonen enn noe annet og gjemmer seg rundt på fjellgårder i grisgrente strøk og våger seg knapt til sivilisasjonen en gang i året for å proviantere. Et fullstendig antiliberalt, nermest føydalistisk parti.

 

[Ledig annonseplass]

Senterpartiet må være, med mulig unntak av KrF, det mest iliberale og verdidogmatiske partiet i Norge. Et parti skreddersydd for xenofobiske og subsidiekåte bønder som mener at statens viktigste rolle er å skjerme dem fra det farlige utland, som tror urbanisering og teknologisk utvilking er fandens verk, og som drømmer om isolasjonisme på linje med en inuittenklave på Grønland. Det er ingen tvil om at det er langt mer liberalt tankegods i SV og på ytre venstre enn det er i Senterpartiet, i allefall hvis man i førstnevnte tilfelle ser bort fra feminaziene med OTTAR-sympatier og våte drømmer om matriarkalsk herredømme. Problemet er bare at disse mangler helt grunnleggende forståelse for at selv de mest progressive tenkere uten unntak vil bli reaksjonære og dogmatiske når de får realmakt, og at statens innflytelse over selvstendige individer derfor må begrenses gjennom definisjonen av ukrenkelige rettigheter og selveierskap.

En av Aslaug hagas kampsaker var da vitterlig desentralisering av staten. Sponheims mantra derimot er vel tildels markedsliberalisme, i manges øyne sentralisering av kapitalmakt - som du kanskje ser ikke nødvendigvis en sosialliberal verdi.

Et sosialliberalt parti i det politiske sentrum

Senterpartiet er plassert i det politiske sentrum. På en politisk akse fra høyre til venstre ligger vi i midten. Derfor blir vi regnet som et sentrumsparti. Vi er et sosialliberalt parti. Det betyr at vi bygger på den europeiske økonomien slik den har vokst fram de siste par hundre årene. Men denne økonomien kan ikke få utvikle seg helt fritt, slik de økonomiske liberalistene mener. Økonomien må rammes inn av, eller tuftes på et verdigrunnlag. Nettopp i det at liberalismen vår har et sosialt fortegn, ligger det at også økonomien må preges av at vi tar ansvar, tar hensyn til fellesskapet og forvalter verdiene med tanke på framtidige generasjoner. Den enkelte må få utvikle og utfolde seg fritt. Men den enkeltes utfoldelse må begrenses hvis den går utover andre på en negativ måte.

Det er gjennom den vekt vi legger på ideene om fellesskap og en sosial liberalisme at vi atskiller oss fra Fremskrittspartiet og Høyre. [...]

http://www.senterpartiet.no/article43089.html

Når det er sagt vil jeg mye heller se et sosialliberalt venstreparti, men det vil jeg påstå ikke finnes blant de etablerte partiene i norsk politikk. Med et rent pragmatisk syn på politikken så vil vel flere venstreorienterte liberalere finne mer mening i å stemme på partiene lengre til venstre. Men ideologisk har jeg stor forståelse for at det kan være problematisk. Mennesker er ikke rasjonelle beslutningsmaskiner, men følelsesmotiverte individer og derfor har partienes ideologiske plattform vel så mye å si som deres standpunkt i de forskjellige sakene. Og deler av det ideologiske innholdet - eller i alle fall den ideologiske tradisjonen og vinklingen vårt svært amerikainspirerte medielandskap gir den - i eksempelvis Rødt og SV er nok egnet til å skremme bort potensielle velgere med et liberalt tilsnitt.

 

[frans]

Arbeiderpartiet fremstår tidvis langt på vei som et sosialiberalistisk parti. De har jo iverksatt mange reformer i deres regjeringstid som f.eks. innenfor telekom og mer markedsorientering i offentlig sektor og utskilt og privatisert offentlige selskaper. SV til gjengjeld fremstår som mer sosialkonservativ parti.