Hei,
jeg har interessert meg for båndhøytalere i en 4-5 år nå. For fire år siden bygde jeg et par slike:
http://www2.hemsida.net/martinberg/Beskrivning_av_banddiskant 1.html#Byggbeskrivning_
Det var utrolig magisk å sette på musikk på den første når den var ferdig (Suzanne Vega - Luka husker jeg, snufs). Jeg hørte på disse diskantene uten hverken bass eller noe særlig mellomtone i året som fulgte og var i grunn storfornøyd. For tiden har jeg et par Dali Dacapo spillende i stuen. Jeg kjører digitalt delefilter på dem, men diskanten er ikke så oppløst som på mine hjemmesnekrede(synes jeg), og bassen er mildt sagt noe ullen. Bånddiskantene mine måler ikke ideelt, men det er noe magi inni der som jeg sjelden opplever når jeg lytter til dyre høyttalere i butikker.
Frekvensrespons mine hjemmesnekrede bånd:
http://oyvine.dyndns.org/upload/H1217_Baand/FR-0.25moa-Baand.bmp
Impulsrespons mine hjemmesnekrede bånd:
http://oyvine.dyndns.org/upload/H1217_Baand/IR-0.25moa-Baand.bmp
Jeg har klødd meg en del i hodet for å prøve å forstå ujevnhetene i frekvensresponsen. Målingen er på 0.25cm. I følge "Design Guidelines for practical Near Field Line Arrays" av James R. Griffin, skal vi ligge i nærfeltet for alle frekvenser over 860Hz. Under denne frekvensen vil lyden bre seg som en kuleform og lydtrykket for lavere frekvenser har allerede rukket å avta noe før de når mikrofonen. (I tillegg begrenses målingen nedad i frekvens av min korte fft-lengde, men det er en annen historie). Alt over 1kHz skal ligge i nærfeltet og lyden vil ankomme mikrofonen som en sylinderformet bølge. Likevel er det ganske mye berg-og-dalbane å observere oppover i frekvens. Hvor kommer dette fra?
De to toppene på 4.5khz og 6kHz mener jeg skyldes resonnans i magnetgapet. Magnetgapet former en helmholz resonator på for og baksiden av båndet. Magnetene er 20mm dype og båndet er montert ganske langt fram i gapet. Disse burde man kunne dytte opp i frekvens ved å ha mindre dypt magnetgap.
Det er også en fallende tendens over 15khz. Dette tror jeg skyldes oppbrytning i båndet. Jeg har en bok som heter "Ribbon loudspeakers Theory and construction" av Justus V. Verhagen. På side 60 i denne boken er det referert til en studie av båndhøyttaleres oppbrytning ved høyere frekvenser vha FEMM analyser. Det er et bilde fra en simulering med 5kHz og 10kHz påtrykk. 5kHz er ganske fri for oppbrytning, men ved 10kHz er det mye kaos. Båndet har mange stående modi opp i frekvens, og beveger seg ikke uniformt. Jeg antar at et smalere bånd vil begynne å bryte opp ved en høyere frekvens enn ett bredt bånd. Det blir et kompromiss mellom effektivitet og høyfrekvensegenskaper.
Hva som er årsaken til pukkelen ved 1800Hz er jeg søren meg ikke sikker på. Hadde det vært en endring fra ett nivå til et annet i ett steg, kunne jeg kanskje prøvd meg på en forklaring, men jeg tror jeg lar det ligge
Når jeg får ferdig mellomtone og bass til disse båndene mine, skal jeg kjøre litt digital EQ på dem og forsøke å glemme at de måler ganske ujevnt

Det blir en slags orion avart med samme bass og et par Seas H1217 som mellomtoner. Om det blir mislykket, kjøper jeg meg en mundorf amt eller no slikt istedet.
hilsen,
Øyvin Eikeland