Krisen er et faktum.

[Atle Kristiansen]

2 på eksamen i norsk og internasjonal politikk for videregående skole.

Hva får jeg for den?

Mvh

 

[nb]

2

Sannsynligvis på en hvilkensomhelst større bokhandel.

 

[Atle Kristiansen]

2

Sannsynligvis på en hvilkensomhelst større bokhandel.

Du miforstår, prestasjonen min på eksamen sto til en toer. Forøvrig tydelig at formidlingsevnen er et av mine problem .

Mvh

 

[nb]

2

Sannsynligvis på en hvilkensomhelst større bokhandel.

Du miforstår, prestasjonen min på eksamen stod til en toer. Forøvrig tydelig at formidlingsevnen er et av mine problemer .

Mvh

Jeg burde foråvist skjønt at du ikke spurte om en bok, jeg hadde nok et lite deja vu fra sist du trengte tips for hvor man får tak i bøker.

Ellers 2 på eksamen. Ikke imponert. Gjorde du noe forsøk på faktisk å svare på det de spurte om, eller brukte du tiden på å fprklare sensor hvorfor du mener spørsmålstillingene på eksamen bygde på galt verdenssyn?

 

[oddgeir]

2

Hvilken karakterskala benyttes i videregående for tiden? 1 best eller 1 stryk?

 

[Slubbert]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

 

[Atle Kristiansen]

2

Sannsynligvis på en hvilkensomhelst større bokhandel.

Du miforstår, prestasjonen min på eksamen stod til en toer. Forøvrig tydelig at formidlingsevnen er et av mine problemer .

Mvh

Jeg burde foråvist skjønt at du ikke spurte om en bok, jeg hadde nok et lite deja vu fra sist du trengte tips for hvor man får tak i bøker.

Ellers 2 på eksamen. Ikke imponert. Gjorde du noe forsøk på faktisk å svare på det de spurte om, eller brukte du tiden på å fprklare sensor hvorfor du mener spørsmålstillingene på eksamen bygde på galt verdenssyn?

Sistnevnte, definitivt. På en totalt kompromissløs måte, full av små faktafeil, norvagismer, og øvrige ortografiske blundere. Det samt en situasjonsbetinget dissosiativ evne utenom det vanlige som kom klart frem på eksamen. Jeg gikk lenger og dissonerte sterkere på den muntlige delen og fikk karakteren 5 tross en ekstremt dårlig prestasjon også der (i mine øyne langt verre), så litt av det ligger hos sensor.

Når det er sagt fremstår det likevel ekstremt klart at jeg har et langt stykke å gå før jeg fungerer opptimalt i en skolesituasjon, dessverre.

Følte bare for å lufte det, ser ut til å hjelpe når en er frustrert - om enn det handler om verdens minste filleting.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

 

[BT]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

Da var du heldig som fikk 2.

 

[Atle Kristiansen]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

Da var du heldig som fikk 2.

Jeg bryr meg ikke om karakteren, i alle fall ikke om sensuren er politisk ladet eller bygger på fordommer. Om det bare var så enkelt.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

Jeg liker emner som handler om meg selv, bare synd jeg er den eneste som starter dem...

Mvh

 

[BT]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

Da var du heldig som fikk 2.

Jeg bryr meg ikke om karakteren, i alle fall ikke om sensuren er politisk ladet eller bygger på fordommer. Om det bare var så enkelt.

Mvh

Da er det vel ingen krise.

 

[Slubbert]

Sensorer pleier å slå ned på dissens, en eksamen har en fasit. Av og til vil jeg da også påstå at det lønner seg å være pragmatisk snarere enn ideologisk. Mulig at sensoren ble satt på plass, men det fikk ingen andre høre, og han selv har trolig glemt det før dagen er omme.

Jeg liker emner som handler om meg selv, bare synd jeg er den eneste som starter dem...

Vel, du er jo tross alt ikke pensjonert untersturmführer i 5. Panzerdivision Wiking...

 

[Milenko]

Må gi litt mens man enda går skole, si det de vil høre..
Forandre verden kan man gjøre senere...
Men av å til må man bare si hva man mener...
Det lureste er vel å få knakende gode karakterer nå, komme inn på de studier man ønsker for så å skape forandring..
Letteste er å skape forandring fra innsiden, derav ordtaket kjenne sin fiende osv.

 

[Atle Kristiansen]

Sensorer pleier å slå ned på dissens, en eksamen har en fasit. Av og til vil jeg da også påstå at det lønner seg å være pragmatisk snarere enn ideologisk. Mulig at sensoren ble satt på plass, men det fikk ingen andre høre, og han selv har trolig glemt det før dagen er omme.

For å kverrulere, den rådende diskurs slik jeg ser det er aldri "ikke-ideologisk". Dissens innenfor rammene av tillatt opprør er noe av det mest konforme en kan hengi seg til, det vil aldri bidra til annet enn å legitimere den rådende diskurs (begrepet diskurs her brukt, slik jeg forstår det, i Foucault sin ånd). Første skritt for å oppnå forståelse er å prøve å se samtiden fra utenfor dens egne rammer for forståelse. Sånn sett kan sannsynligvis en del av min retorikk virke enten ekstremt polemisk/ideologisk eller rett og slett hinsides enhver fornuft, det er denne plassen og dens mange reaksjonære holdninger for meg til gangs en påminnelse av

At bedømmelsen kan være politisk ladet og en "straffereaksjon" betviler jeg ikke, likevel var det en dårlig oppgave, hverken representativt for min evne til å formidle min kunnskap eller min kunnskap om gitte emne.

Jeg liker emner som handler om meg selv, bare synd jeg er den eneste som starter dem...

Vel, du er jo tross alt ikke pensjonert untersturmführer i 5. Panzerdivision Wiking...

Har aldri funnet Affa det minste morsom, meg om det.

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

Da var du heldig som fikk 2.

Jeg bryr meg ikke om karakteren, i alle fall ikke om sensuren er politisk ladet eller bygger på fordommer. Om det bare var så enkelt.

Mvh

Da er det vel ingen krise.

På sett og vis. Saken er at jeg er 100% ufør, i en rehabiliteringsfase. Eksamenskarakterene gir meg da en pekepinn på min evne til å studere og hvor jeg står for øyeblikket, som ser ut til å være dårligere enn forventet. Følgelig må jeg omrokkere på planene mine - noe som fort får praktiske, ikke minst økonomiske konsekvenser. I stedet for å påbegynne bachlor i språk og litteratur til våren, blir det nok heller et år med ex.phil og ex.fac om det lar seg ordne rent praktisk. Fag jeg hadde tenkt å ta før våren og i tillegg til språk og litteraturutdanningen.

Problemet for meg ved å studere er at plagene mine er av typen dissosiativ lidelse og angst, noe som gjør eksamenssituasjonen vanskelig. Heldigvis er plagene sosialt betinget heller enn endogent og/eller kronisk, så jeg har gode prognoser og har kommet langt bare fra der jeg var for så lite som et år siden. Den økonomiske, sosiale, og praktiske delen av det er et større problem. Å ha pådratt seg 250.000 i studielån over en periode en ikke kan redgjøre for og såvidt å ha maktet å fullføre videregående nå i ettertid er en last. Likeså å være 25 år og ha et hull på mange år i cven.

Vel, jeg har i det minste fått meg honørkort.

Resultatene mine har forøvrig svingt fra 5/6 til to til enhver tid, i hovedsak ettersom hvor mye jeg dissonerer og i hvor fordelaktig retning dissonansen har ledet meg. Jeg hadde forøvrig en norsk forfatter i norskfaget en periode, og nevnte menneske holdt en appell forann klassen om hvor heldige de var som gikk i klassen min og at jeg kom til å bli et varemerke med tiden - så noen er tydeligvis mer sinnsyke enn meg selv.

Fra spøk til strikk, jeg har evnene. Og i en slik posisjon føles det veldig vanskelig ikke å kunne nyttegjøre seg av dem. Men rehabiliteringen går dessverre saktere enn forventet. Karakteren fikk meg til å reflektere over min posisjon, dog karakteren alene ikke kan sies å ha vært utslagsgivende.

Mvh
Atle "ærlig" K

 

[Komponenten]

Vel det er vel ingen tvil om at du kan bedre enn dette. Du er jo kunnskapsrik nok om emner som interesserer deg, det du har å lære er vel kanskje å tenke litt taktisk og vite når man bør holde litt lav profil og si det du vet andre vil høre.
Så kan du heller ta det andre her, vi tåler det, om ikke annet så driver ikke vi og setter karakterer...

 

[oddgeir]

2

i alle fall ikke om sensuren er politisk ladet eller bygger på fordommer.

Jeg forutsetter at besvarelsen ikke var politisk ladet eller bygget på fordommer. ;D

[If you can't beat them, join them.]

 

[Komponenten]

Angående angst, så har jeg en nær slektning som har hatt alvorlige og langvarige problemer med dette. Mye ble prøvd, men det som til slutt hjalp var en metode som kalles TFT.
Metoden virker merkelig, og ville nok fått Affa til å le råere enn noen gang før, men jeg har selv sett med egne øyne at den hjelper.

Den går ut på å banke lett med fingrene på forskjellige punkt på kroppen (vil tro punktene har mye til felles med akupunkturpunktene) samtidig som man fokuserer mentalt på problemene man har. Man utfører også en del underlige ting med øyenbevegelser, telling, osv. Dette er visst for å aktivisere forskjellige deler av hjernen.

Hvor dumt og utrolig den enn høres ut, så virker det faktisk på mange, om ikke andre metoder hjelper kan den definitivt være verdt et forsøk.

Det står info om det her, er visst pengene-tilbake garanti også om den ikke hjelper...


http://www.tftnorge.no/

 

[Afterglow]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

Tror du fullstendig har misforstått ordet DRØFTING
Om jeg husker riktig 25 år tilbake så betyr nemlig det at du på så saklig grunnlag som mulig skal legge frem og belyse en sak fra begge sider. Fordeler/ulemper med andre ord, der begge syn kommer frem så balansert som mulig. Dersom du kastet inn "anarkistiske skruballer" så fortjener du faktisk å stryke... :
Mitt råd til deg er: du trenger faktisk ikke å gjøre så mye lekser på videregående så lenge du følger skikkelig med i timene...

 

[Atle Kristiansen]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

Tror du fullstendig har misforstått ordet DRØFTING
Om jeg husker riktig 25 år tilbake så betyr nemlig det at du på så saklig grunnlag som mulig skal legge frem og belyse en sak fra begge sider. Fordeler/ulemper med andre ord, der begge syn kommer frem så balansert som mulig. Dersom du kastet inn "anarkistiske skruballer" så fortjener du faktisk å stryke... :
Mitt råd til deg er: du trenger faktisk ikke å gjøre så mye lekser på videregående så lenge du følger skikkelig med i timene...

Det går an å lage en drøfteoppgave ut i fra et anarkistisk perspektiv vel så godt som ut i fra den konforme borgerlige diskurs. Objektivitet er intet mindre enn en tom sofisme. Å innlede en drøfteoppgave med en påstand og å avslutte den med en konklusjon er legitimt såfremt en belyser saken fra så mange sider som overhodet mulig der drøftingen hører hjemme - imellom. En oppgave som er langt lettere ut i fra et anarkistisk/nihilistisk perspektiv, å argumentere det burde være overflødig.

Alt bør heller ikke leses bokstavelig. Uansett handler ikke denne tråden om en videregåendekarakter, bare tilsynelatende.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

Mitt råd til deg er: du trenger faktisk ikke å gjøre så mye lekser på videregående så lenge du følger skikkelig med i timene...

Tror faktisk knapt jeg har åpnet en skolebok tidligere, om det liksom skulle være noe å være stolt av? Ei heller har jeg fulgt med eller vært i stand til å følge med i timene - så det ser ut til at jeg slår deg.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

Angående angst, så har jeg en nær slektning som har hatt alvorlige og langvarige problemer med dette. Mye ble prøvd, men det som til slutt hjalp var en metode som kalles TFT.
Metoden virker merkelig, og ville nok fått Affa til å le råere enn noen gang før, men jeg har selv sett med egne øyne at den hjelper.

Den går ut på å banke lett med fingrene på forskjellige punkt på kroppen (vil tro punktene har mye til felles med akupunkturpunktene) samtidig som man fokuserer mentalt på problemene man har. Man utfører også en del underlige ting med øyenbevegelser, telling, osv. Dette er visst for å aktivisere forskjellige deler av hjernen.

Hvor dumt og utrolig den enn høres ut, så virker det faktisk på mange, om ikke andre metoder hjelper kan den definitivt være verdt et forsøk.

Det står info om det her, er visst pengene-tilbake garanti også om den ikke hjelper...


http://www.tftnorge.no/

TFT er dessverre ingenting for mitt tilfelle, men en likeså legitim behandlingsmåte som mye annet innenfor feltet i mine øyne. Min psykolog er forøvrig aktivt interessert.

Når det er sagt, plagene mine er alt annet enn tunge lengre - mer eller mindre redusert til konsentrasjonsproblemer og lettere dissosiative tendenser (koble ut). Ingen tegn til psykoser i følge journalen min, noe som betyr at jeg strengt talt ikke er mer enn plaget rent klinisk sett etter min ringe forståelse.

Oi, dette ble da grov utlevering. Kunne vært verre.

Ser forøvrig frem til BBs kommentar.

Mvh

 

[Slubbert]

For å kverulere, den rådende diskurs slik jeg ser det er aldri "ikke-ideologisk". Dissens innenfor rammene av tillatt opprør er noe av det mest konforme en kan hengi seg til, det vil aldri bidra til annet enn å legitimere den rådende diskurs (...) Første skritt for å oppnå forståelse er å prøve å se samtiden fra utenfor dens egne rammer for forståelse.

For all del, men det er en tid og et sted for alt. En eksamen er basert på sensors og pensumforfatternes rammer for forståelse, det får man ikke gjort noe med. Jeg bare sier at det av og til kan lønne seg å være pragmatisk og svelge en kamel eller to. De færreste sensorer er innstilte på å revidere sin samtidsforståelse under vurdering av eksamensbesvarelser.

At bedømmelsen kan være politisk ladet og en "straffereaksjon" betviler jeg ikke, likevel var det en dårlig oppgave, hverken representativt for min evne til å formidle min kunnskap eller min kunnskap om gitte emne.

Det ser jeg ingen grunn til å betvile.

Har aldri funnet Affa det minste morsom, meg om det.

Mange nok gjør det til at de starter tråder om ham.

Jeg bryr meg ikke om karakteren, i alle fall ikke om sensuren er politisk ladet eller bygger på fordommer.(...) Følgelig må jeg omrokkere på planene mine - noe som fort får praktiske, ikke minst økonomiske konsekvenser.

Som sagt, av og til lønner det seg å være pragmatisk og svelge en kamel eller to. Verden vil ikke endres det minste om du velger det ene eller andre, selv ikke i det usannsynlige tilfellet at sensor må gå i seg selv, men for din fremtid kan utfallet være betydningsfullt. Står det noe i pensum som du er rykende uenig i, gjengi det allikevel uten motforestillinger. Mitt råd for hva det er verdt.

 

[Atle Kristiansen]

For å kverulere, den rådende diskurs slik jeg ser det er aldri "ikke-ideologisk". Dissens innenfor rammene av tillatt opprør er noe av det mest konforme en kan hengi seg til, det vil aldri bidra til annet enn å legitimere den rådende diskurs (...) Første skritt for å oppnå forståelse er å prøve å se samtiden fra utenfor dens egne rammer for forståelse.

For all del, men det er en tid og et sted for alt. En eksamen er basert på sensors og pensumforfatternes rammer for forståelse, det får man ikke gjort noe med. Jeg bare sier at det av og til kan lønne seg å være pragmatisk og svelge en kamel eller to. De færreste sensorer er innstilte på å revidere sin samtidsforståelse under vurdering av eksamensbesvarelser.

At bedømmelsen kan være politisk ladet og en "straffereaksjon" betviler jeg ikke, likevel var det en dårlig oppgave, hverken representativt for min evne til å formidle min kunnskap eller min kunnskap om gitte emne.

Det ser jeg ingen grunn til å betvile.

Har aldri funnet Affa det minste morsom, meg om det.

Mange nok gjør det til at de starter tråder om ham.

Jeg bryr meg ikke om karakteren, i alle fall ikke om sensuren er politisk ladet eller bygger på fordommer.(...) Følgelig må jeg omrokkere på planene mine - noe som fort får praktiske, ikke minst økonomiske konsekvenser.

Som sagt, av og til lønner det seg å være pragmatisk og svelge en kamel eller to. Verden vil ikke endres det minste om du velger det ene eller andre, selv ikke i det usannsynlige tilfellet at sensor må gå i seg selv, men for din fremtid kan utfallet være betydningsfullt. Står det noe i pensum som du er rykende uenig i, gjengi det allikevel uten motforestillinger. Mitt råd for hva det er verdt.

Har mer eller mindre gjort det samme resonnementet. Ville bare understreke hvorfor jeg fant det horribelt, om enn aldri så nødvendig. En av mine fremste oppgaver nå er, i tillegg til å utvide min faglige kapasitet, å lære og tilpasse meg et autoritært skolesystem. Det strider faktisk ikke bare mot mitt perspektiv eller min "ideologiske balast", men også mot min natur - sikkert også et aspekt ved mine skoleproblemer jeg ikke bør ta lett på. De vage men fiendtlige kommentarene rundt min anarkistiske oppfatning sier faktisk en hel del om den ideologiske indoktrinering en blir utsatt for da jeg vil anta de færreste som fulgte opp din vittighet har den vageste ide om hva begrepet faktisk innebærer, likevel gir det såpass klare negative konotasjoner og fremkaller denslags reaksjoner. Litt skremmende?

Å basere oppgaven min på kontraenes krigføring mot Sandinistene, sanksjonsregimet mot Irak, og Israel/Palestina konflikten var nok over kanten vågalt. Men, en lærer så lenge en gjør feil.

Men for all del, takk for rådet, jeg vil selvfølgelig strekke meg så langt jeg kan for å følge det.

Mvh

 

[Slubbert]

Videregående skole er for tenåringer med en sterk opprørstrang og en umoden forståelse av livet. Du vil nok finne at universitetet er atskillig mindre autoritativt når du kommer dithen.

 

[Gjestemedlem]

For å overvinne konformiteten må du la deg asssimile av den. Du har mye større spillerom på innsiden.

Se på en eksamen som et fiendtlig avhør. Fortell dem aldri dine virkelige planer eller meninger, men fortell dem kun det de øsnker å høre. Viser du dem alle dine kort er det lett for dem å vinne, for du ser ikke deres.

La dem slappe av og senke sin gard og stemple deg som lydig borger og konform understått.

Da først får du fred til å forfølge dine planer.

 

[Slubbert]

Hehe...det var noe melodramatisk, hvilken film har du sett nå?

 

[Atle Kristiansen]

Videregående skole er for tenåringer med en sterk opprørstrang og en umoden forståelse av livet. Du vil nok finne at universitetet er atskillig mindre autoritativt når du kommer dithen.

Problemet ligger kanskje i at jeg er evig tenåring, selvinnsikt er til tider jævlig. Jeg har i alle fall et behov for å reagere på enhver urett rent instinktivt. En ting er sikkert, hva som ordinært omtales som en moden forståelse av livet vil jeg aldri inneha (ikke at jeg leser deg slik).

Jeg ser også at mine egne tanker og refleksjoner trenger tid og plass for å utvikle seg. Noe jeg ikke i tlstrekkelig grad har evnet å vie dem tidligere.

For å overvinne konformiteten må du la deg asssimile av den. Du har mye større spillerom på innsiden.

Se på en eksamen som et fiendtlig avhør. Fortell dem aldri dine virkelige planer eller meninger, men fortell dem kun det de øsnker å høre. Viser du dem alle dine kort er det lett for dem å vinne, for du ser ikke deres.

La dem slappe av og senke sin gard og stemple deg som lydig borger og konform understått.

Da først får du fred til å forfølge dine planer.

Hehe...det var noe melodramatisk, hvilken film har du sett nå?

Melodrama passer da i konteksten.

Mvh

 

[Afterglow]

Mitt råd til deg er: du trenger faktisk ikke å gjøre så mye lekser på videregående så lenge du følger skikkelig med i timene...

Tror faktisk knapt jeg har åpnet en skolebok tidligere, om det liksom skulle være noe å være stolt av? Ei heller har jeg fulgt med eller vært i stand til å følge med i timene - så det ser ut til at jeg slår deg.

Mvh

Jeg hadde en kamerat på videregående som kan minne litt om deg: Ivrig AKP'er (vi hadde masse interessante diskusjoner), møtte opp på skolen så lite som mulig (la opp til et fravær så høyt som mulig uten at han måtte slutte skolen, var ikke det på 30%?), satt heller hjemme og hørte på jazz, hadde samtlige Zappa-plater og en flott B&O Beogram platespiller, gjorde aldri lekser. Men i motsetning til deg: når han gadd å møte opp på en prøve så fikk han 6'ere eller i verste fall 5'ere. Han strøk i gym (han var erklært kropps-pasifist) og religion (leste Maos lille røde dersom han møtte opp i timene) til jul i 3.klasse men gjennomførte gymnaset som sagt med 5'ere og 6'ere i alle fag, bortsett fra gym.... Til og med i religion: Han hadde 0 i standpunkt til jul, 6 til påske og 5 som sluttkarakter i 3.klasse... ;D

En liten episode:
Like før jul ble han kalt inn på teppet. Han ante fred og ingen fare, men skjønte ganske fort at nå var det alvor: både rektor, inspektør og klasseforstander var møtt opp og så alle tre svært alvorlige ut.... Problemet var at han ikke hadde møtt opp på en eneste gym-time høsten i 3.klasse. Han fikk da klar beskjed om at var han borte fra en eneste gym-time til så kunne han bare pakke sammen og reise. Neste dag var det gym: den erklærte maoist og kroppspasifist var visstnok et syn på trampoline...! ;D

Mitt råd til deg: Ikke kast bort tiden på tøys, slutt skolen og finn på noe fornuftig! Hva gjør du der egentlig? Midlertidig oppbevaring?

 

[Afterglow]

2

Du ga ikke etter for dine anarkisttilbøyeligheter? En eksamen er jo en autoritativ setting, det er mulig sensor vil reagere negativt om eksaminanden hiver brosten på ham.

Oppgaven var å drøfte FN's oppbygning og rolle, så jeg falt nok for fristelsen til å kaste en verbal anarkistisk skruball eller to i det minste...

Mvh

Tror du fullstendig har misforstått ordet DRØFTING
Om jeg husker riktig 25 år tilbake så betyr nemlig det at du på så saklig grunnlag som mulig skal legge frem og belyse en sak fra begge sider. Fordeler/ulemper med andre ord, der begge syn kommer frem så balansert som mulig. Dersom du kastet inn "anarkistiske skruballer" så fortjener du faktisk å stryke... :
Mitt råd til deg er: du trenger faktisk ikke å gjøre så mye lekser på videregående så lenge du følger skikkelig med i timene...

Det går an å lage en drøfteoppgave ut i fra et anarkistisk perspektiv vel så godt som ut i fra den konforme borgerlige diskurs. Objektivitet er intet mindre enn en tom sofisme. Å innlede en drøfteoppgave med en påstand og å avslutte den med en konklusjon er legitimt såfremt en belyser saken fra så mange sider som overhodet mulig der drøftingen hører hjemme - imellom. En oppgave som er langt lettere ut i fra et anarkistisk/nihilistisk perspektiv, å argumentere det burde være overflødig.

Alt bør heller ikke leses bokstavelig. Uansett handler ikke denne tråden om en videregåendekarakter, bare tilsynelatende.

Mvh

Er dette skolens definisjon på drøftig eller er det din egen personlige? ;D
Greit nok å være anarkist. Men på litt sikt må man bare innse at man lever i et samfunn og må forholde seg til andre mennesker. Dermed må man også ha regler, ellers blir det kaos. Og på videregående er det ikke du som lager reglene det er de andre
Har du hørt Pink Floyd - The wall: Is there anybody... OUT THERE...

 

[el_mariachi]

Hvorfor har du skiftet navn på denne tråden, til samme topic som tråden som handler om økonomi?

 

[Slubbert]

Jeg hadde en kamerat på videregående som kan minne litt om deg: Ivrig AKP'er (...) hadde samtlige Zappa-plater...

"Oh, the irony" - Zappa var libertarianer.

 

[Atle Kristiansen]

Kjære FMG, å besvare den i mine øyne svake ad hominem retorikken vil være så alt for enkelt. En innføring i sosiologi, politisk idéhistorie og vitenskapsfilosofi har jeg hverken vilje eller kompetanse til å gjøre med særlig bravur; men jeg kan fort oppsummere at du har mistolket min situasjon og vilje, den grunnleggende betydning av ordet anarkisme, og hvordan det er hensiktsmessig å strukturere en kort skoletekst.

Det hele topper seg i analogien hvor du sammenligner meg med en opportunistisk AKPer, jeg finner det knapt nødvendig å påpeke absurditeten(!). Min maglende evne til å dra nytte av tidligere skoleundervisning var dissosiativ lidelse: http://www.lommelegen.no/php/art.php?id=322722. I en slik situasjon så er formell likhet i skolen uten verdi, din spissborgerlige moralisme like så. Dog jeg ser og respekterer at ikke alle har kapasitet til å se distinksjonen, en behøver ikke å ha en psykisk lidelse for å besitte en manglende forståelse for sine omgivelser - tør jeg diagnosere deg med en skjermet tilværelse?

Beklager om jeg virker krass eller selvmedlidende, det er ikke min intensjon.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

Hvorfor har du skiftet navn på denne tråden, til samme topic som tråden som handler om økonomi?

Et utslag av dårlig humor.

Mvh

 

[knutinh]

1. Noen greier å "gjennomskue" et fag, og besvarer det som kreves for å få en god karakter.

2. Noen greier å "gjennomskue" et fag, men har så sterke ideologiske/antiautorative trekk at de svarer på pur jævel.

3. Noen greier aldri å "gjennomskue" et fag, og demonstrerer bare manglende evne til å ta til seg kunnskapen som kreves.

Jeg kjenner enkelte som hører til kategori 1, noen får det til med utrolig lite innsats. Disse har gjerne kombinasjonen av god resonneringsevne og gode nok menneske-kunnskaper til å "lese" foreleser/sensors syn. Begge er egenskaper som kommer til god nytte i de fleste jobber. Jeg kjenner mange i kategori 3, men selvtillit og selvinnsikt er ikke alltid på topp ("hvorfor strøk jeg i tysk, jeg leste jo som en helt i to dager?!?"). Jeg kjenner veldig få personer i kategori 2, når alt kommer til alt så er de fleste egoister og prioriterer pragmatisk selv-opprettholdelse.

Hvis det er noen trøst så er egenskapene i pkt 2 muligens gode når det kommer til å tenke virkelig originale tanker (å ikke la seg belemre med konformitet og vedtatte sannheter). Ulempen er bare at det er 1 av 1 million originale tanker som får gjennomslagskraft og samtidig gir opphavsmannen et bedre liv... ;-)

Jeg har gått mange år på skole, og kom til at fag som krever litt tankevirksomhet var mer interessante enn de som går ut på å gulpe opp flest mulig latinske ord for sykdommer eller encellede dyr.

-k

 

[Atle Kristiansen]

Jeg hadde en kamerat på videregående som kan minne litt om deg: Ivrig AKP'er (...) hadde samtlige Zappa-plater...

"Oh, the irony" - Zappa var libertarianer.

Finner det ikke særlig mer ironisk enn å dra meg inn i ligningen, libertarianer var opprinnelig som du sikkert vet (og mange bruker det fortsatt slik) synonymt med ordet anarkist. I sin essens så er begrepene, slik jeg ser det, fortsatt beslektet om enn fortolkninger av hvordan deler av tankene lar seg materialisere i de moderne samfunn oftest gir svært forskjellige utslag og det går et klart skille ved eiendomsrett. Nå vet du langt mer om hva slags betydning begrepet libertarianer rommer i dag enn undertegnede, og sikkert også hva Zappa stod for. Vil bare understrekke at det er minst dobbelt ironisk. Politisk er anarkisme så langt en kommer fra autoritær kommunisme, om enn deler av f.eks Rosa Luxemburgs filosofi nærmer seg anarkisme. Anarkistene har historisk sett vært langt på vei de ivrigste motkjempere av autoritær kommunisme, og venstresidens klareste mostandsbevegelse om enn anarkister som Emma Goldman tildels lot seg blende.

Mvh

 

[Atle Kristiansen]

1. Noen greier å "gjennomskue" et fag, og besvarer det som kreves for å få en god karakter.

2. Noen greier å "gjennomskue" et fag, men har så sterke ideologiske/antiautorative trekk at de svarer på pur jævel.

3. Noen greier aldri å "gjennomskue" et fag, og demonstrerer bare manglende evne til å ta til seg kunnskapen som kreves.

Jeg kjenner enkelte som hører til kategori 1, noen får det til med utrolig lite innsats. Disse har gjerne kombinasjonen av god resonneringsevne og gode nok menneske-kunnskaper til å "lese" foreleser/sensors syn. Begge er egenskaper som kommer til god nytte i de fleste jobber. Jeg kjenner mange i kategori 3, men selvtillit og selvinnsikt er ikke alltid på topp ("hvorfor strøk jeg i tysk, jeg leste jo som en helt i to dager?!?"). Jeg kjenner veldig få personer i kategori 2, når alt kommer til alt så er de fleste egoister og prioriterer pragmatisk selv-opprettholdelse.

Kan ikke denne pragmatiske selv-opprettholdelsesdriften nettopp være et produkt av internalisering av institusjonenes verdier? At menneskenes natur også forandres parallelt med deres vilje/evne til å tilpasse seg? At en forfekter institusjonenes iboende verdisett heller enn de som faller "naturlig", en blir et produkt av nevnte miljø? At splittelsene i fagorganisasjonene og deres stadig større vektlegging av mindre interessegruppers interesser heller enn kollektive, splittelsen blant arbeiderne, er institusjonelt betinget f.eks.? Jeg finner slike tanker spesielt interessante for tiden.

Hvis det er noen trøst så er egenskapene i pkt 2 muligens gode når det kommer til å tenke virkelig originale tanker (å ikke la seg belemre med konformitet og vedtatte sannheter). Ulempen er bare at det er 1 av 1 million originale tanker som får gjennomslagskraft og samtidig gir opphavsmannen et bedre liv... ;-)

Når du her sier et bedre liv antar jeg du tenker materielt? For et menneske som besitter egenskapene i punkt to vil jeg anta det er mulig at idealismen er en del av hva personen anser gir ham/henne livskvalitet. At disse egenskapene for ham/henne kanskje er med på å definere livskvaliteten. Ta f.eks. J. I. Bjørneboes "tragiske" liv som et allment tilgjengelig eksempel. Kanskje er det for noen heller ikke et reelt valg, men en nødvendighet. Når det er sagt innser jeg selv at en bør være pragmatisk der det trengs når en først er nødt til å forholde seg til institusjonalisert makt, det finnes en tid og et sted for alt.

Jeg har gått mange år på skole, og kom til at fag som krever litt tankevirksomhet var mer interessante enn de som går ut på å gulpe opp flest mulig latinske ord for sykdommer eller encellede dyr.

-k

Nå har jeg ikke studert, men jeg har vel samme interesser.

Mvh

 

[Slubbert]

Jeg hadde en kamerat på videregående som kan minne litt om deg: Ivrig AKP'er (...) hadde samtlige Zappa-plater...

"Oh, the irony" - Zappa var libertarianer.

Finner det ikke særlig mer ironisk enn å dra meg inn i ligningen, libertarianer var opprinnelig som du sikkert vet (og mange bruker det fortsatt slik) synonymt med ordet anarkist.

AKP er da ikke anarkister, de er kommunister.

Eller er jeg enig i at eiendomsretten er det fundamentale skillet mellom venstre- og høyreanarkisme. Riktignok er libertarianere slik begrepet normalt brukes i dag minarkister og ikke anarkister. M.a.o. tilhengere av en funksjonell nattvekterstat som beskytter grunnleggende rettigheter, et offentlig funksjonelt rettsvesen m.v., finansiert gjennom - fortrinnsvis flat og så lav som mulig - beskatning. Anarkokapitalister vil på den annen side avvikle staten helt og mener det er opp til hver enkelt å beskytte seg selv og sin eiendom.

Hva angår forholdet mellom (nattvekter)statene og generell lovgivning er den røde tråden frihandel og ikkeaggresjonsprinsippet. Ingen tollbarrierer, subsidier, innvandringsrestriksjoner eller innblanding i andre staters affærer. Libertarianere er generelt mot FN, NATO, EU, IMF, NAFTA, CAFTA og alle allianser eller særavtaler som regulerer fri handel. De tar ofte avstand fra korporatisme som en form for privatisert kommunisme og kan være hårsåre for forveksling mellom kapitalisme og korporatisme. De støtter generelt bare forbud og reguleringer som er fundert i ikkeaggresjonsprinsippet.

Hva angår Zappa er følgende eulogi fra det libertarianske partiet kanskje en grei oppsummering:

Frank Zappa, an innovative and controversial musician whose career spanned nearly three decades, died at his home in Los Angeles on Saturday, Dec. 4, 1993. His death, caused by prostate cancer, came less than three weeks before he would have marked his 53rd birthday.

Zappa achieved his greatest prominence in the 1960s, as leader of the rock group Mothers of Invention, an iconoclastic and irreverent band that lampooned virtually every facet of American culture. Zappa's zany antics sometimes obscured his very real musical talents; in the course of his career, he recorded nearly 50 albums of music, including jazz and orchestral compositions as well as rock.

Of most interest to libertarians, however, is that Zappa was staunchly pro-freedom, and even seriously considered running for president on the LP ticket in 1988. His two pet peeves were censorship and the income tax. He was a leading figure in the battle against "Tipper" Gore's crusade to censor the recording industry, and described himself as a "devout capitalist".

My own limited contact with Zappa began in 1968, when I sent in $3 to join the Mothers of Invention fan club, United Mutations. Eventually, I received my membership kit. It included the usual stuff: photos and bios of the band members, a membership card . . . and copies of the U.S. Constitution and Bill of Rights!

It sounds like a cliche, but Frank Zappa truly was "one of a kind"-a wild individualist who embodied the rebellious spirit of the late '60s and early '70s. Many of his antics, such as issuing a poster of himself seated on a toilet, pants down around his ankles, could fairly be called tasteless. And his music certainly wasn't for everyone. But there is no question that he was a highly creative individual who valued that creativity and stood tall in the fight against the Leviathan State.

We'll miss you, Frank.

 

[knutinh]

Kan ikke denne pragmatiske selv-opprettholdelsesdriften nettopp være et produkt av internalisering av institusjonenes verdier? At menneskenes natur også forandres parallelt med deres vilje/evne til å tilpasse seg? At en forfekter institusjonenes iboende verdisett heller enn de som faller "naturlig", en blir et produkt av nevnte miljø? At splittelsene i fagorganisasjonene og deres stadig større vektlegging av mindre interessegruppers interesser heller enn kollektive, splittelsen blant arbeiderne, er institusjonelt betinget f.eks.? Jeg finner slike tanker spesielt interessante for tiden.

Er ikke et sentralt moment i fagorganisasjoner at man kan måtte jenke seg for å nå kollektive og/eller langsiktige mål?

Når du her sier et bedre liv antar jeg du tenker materielt?

Nei, generelt. Mange genier, rabulister og kverulanter har tilsynelatende hatt hatt store problemer i livet sitt.

Når det er sagt innser jeg selv at en bør være pragmatisk der det trengs når en først er nødt til å forholde seg til institusjonalisert makt, det finnes en tid og et sted for alt.

Akkurat. Nå har ikke jeg studert samfunnsfag, men jeg kjenner meg ikke helt igjen i problemet ditt.

Jeg har mine interesser, foreleser har sine interesser. Jeg følger mine interesser så lenge jeg har mulighet til det, men for realistisk å komme meg igjennom et studie så må jeg regne med å lære det som kreves av meg, og å vise at jeg har lært dette når det kreves. Min oppgave blir så å velge ut det studiet med flest interessante, givende fag og forelesere, og færrest uinteressante. De delene av pensum som jeg anser som utdaterte eller uinteressante får jeg "lære", og så se bort fra etter avlagt eksamen.

Det er ikke så ulikt det å gå i lære for å bli gitarist. Man maser seg til en time i uka med et menneske som er flink, og prøver å trekke ut essensen av det hun gjør. Det betyr ikke at man skal bli en råkopi, men at man får oversikt over hennes teknikk og tilnærming, slik at man kan "prosessere" det og bli noe originalt.

Forhåpentligvis fikk jeg i løpet av studiet noe oversikt over et fagfelt, evnen til å trekke ut essensen av forskjellige tilgrensende retninger, og ikke minst evnen til å bruke kunnskap og nøtta til å gjøre noe fornuftig fram til pensjonsalder.

-k

 

[Atle Kristiansen]

Er ikke et sentralt moment i fagorganisasjoner at man kan måtte jenke seg for å nå kollektive og/eller langsiktige mål?

Kollektivt innenfor sin egen interessegruppe, ingeniørene bryr seg ofte overraskende lite om stillasarbeidernes arbeidsforhold osv.. Det virker til at det legges større vekt på særinteresser enn allmenne interesser i vid forstand. Bare en observasjon og på ingen måte sentralt i refleksjonen som i sin helhet opptar meg mer enn hva jeg mener å se innenfor fagbevegelsene som i verste fall bare er en forlengelse av fenomenet.

Når du her sier et bedre liv antar jeg du tenker materielt?

Nei, generelt. Mange genier, rabulister og kverulanter har tilsynelatende hatt hatt store problemer i livet sitt.

Selvfølgelig, men i lys av deres natur (i den grad det er et legitimt begrep) vil kanskje å konformere være en enda verre skjebne? Siden makten ligger i institusjonene, bør det ikke være deres oppgave å gjøre plass til disse individene heller enn deres å knele for maktapparatet, for mange en umulig oppgave? Er det ikke et historisk fenomen at disse menneskene og diversitet har vært essensielle faktorer for menneskelig progresjon (i den grad noe slikt eksiserer)?

Når det er sagt innser jeg selv at en bør være pragmatisk der det trengs når en først er nødt til å forholde seg til institusjonalisert makt, det finnes en tid og et sted for alt.

Akkurat. Nå har ikke jeg studert samfunnsfag, men jeg kjenner meg ikke helt igjen i problemet ditt.

Problemet har forsvinnende lite med den ene bedømmelsen i samfunnsfag å gjøre, det var bare faktoren som fikk meg til å revurdere min situasjon som ellers påvirkes lite av slike små nederlag og drøfte den åpent her .

Jeg har mine interesser, foreleser har sine interesser. Jeg følger mine interesser så lenge jeg har mulighet til det, men for realistisk å komme meg igjennom et studie så må jeg regne med å lære det som kreves av meg, og å vise at jeg har lært dette når det kreves. Min oppgave blir så å velge ut det studiet med flest interessante, givende fag og forelesere, og færrest uinteressante. De delene av pensum som jeg anser som utdaterte eller uinteressante får jeg "lære", og så se bort fra etter avlagt eksamen.

Det er ikke så ulikt det å gå i lære for å bli gitarist. Man maser seg til en time i uka med et menneske som er f]bruke[/i] kunnskap og nøtta til å gjøre noe fornuftig fram til pensjonsalder.

-k

Jeg ser innfallsvinkelen og det er nok viktige refleksjoner å gjøre og tanker en burde ta med seg inn i en studiesituasjon.

Mvh