Gjest skrev:
For meg handler ikke dette om hva en privatperson måtte prøve å oppnå av lønn, men om å skape et system som fordeler verdiene rettferdig, og som samtidig er effektivt.
Hvis du har valget mellom:
- 250.000,- i lønn, å kunne kjøpe en leilighet på 35kvm i storbyen og grovt brød med melk hver dag, mens "gjennomsnittet" hadde råd til 50kvm og loff med fersk appelsinjuice.
- 50.000 i lønn, å bo hjemme hos mor og far til fyllte 50, rasjon på et minimum av mat, lite helsestell, og alle andre hadde det like ille
Hva hadde du valgt? Hva er viktigst av absolutt velstand og relativ velstand hvis du
må velge?
Sagt på en annen måte (og på spissen):
Hvor mange menneskeliv er det verdt å miste for å tvinge igjennom likhet?
Jeg vet at slike spørsmål vekker harme på venstre-sida, men hvis vi sammeligner kjente, reelle samfunn (og utelukker urealiserte drømmerier) så ser det ut som om man ikke greier absolutt likhet og stor velstand - enten må man godta en viss spredning i velstanden og (best case) høy gjennomsnittlig eller "nedre 10%" levestandard, eller et system med lav levestandard hvor alle har lavere levestandard.
På Cuba har de en slags "karibisk kommunisme" hvor likhetsidealer står høyt. Innbyggerne får rasjonskort på sukker, melk etc som de kan kjøpe til en veldig billig penge. Alt ut over dette må kjøpes for (i praksis) amerikanske dollar som de lokale normalt ikke får tilgang til. Det bygges ikke hus, ikke veier, ingenting vedlikeholdes.
Tror du at de lokale hopper og danser i pur glede over likheten som råder, eller tror du at de jobber rompa av seg (til dels bokstavelig) for å få jobbe opp mot turister hvor de kan få den sagnomsuste dollaren i tips slik at de kan øke sin velstand?
-k