Politikk, religion og samfunn Krigen om økonomien

[Sluket]

Har akkurat hatt møte med noen tyske leverandører/produsenter som nå fortalte at de hadde solgt produksjonsfasilitetene de hadde i Kina (opprettet for ca. 15 år siden) og flyttet produksjonen tilbake til Tyskland samt et par andre europeiske land. Summa summarum var det nå break even; kineserne er i ferd med å smake egen medisin, folk vil ikke jobbe gratis lenger, juks & bedrag mentaliteten slår tilbake, kostnadene ved for mye vrak og reklamasjoner har tatt av, og Kina må betale det samme for de fleste råvarer som det resten av verden må. Frakter har steget vesentlig i visse sammenhenger også.

Kanskje vi kan komme tilbake til de gode gamle tider med "kortreiste" produkter igjen, ikke noe ville vært bedre.

 

[Asbjørn]

De er ikke de eneste som flytter tilbake produksjon. Mye kommer tilbake til USA også. En ting er de økende kostnadene i Kina, men det begynner også å bli tydelig hvor store indirekte kostnader det medfører i form av behovet for expats og visitter for å se hva som egentlig foregår. Det landet opererer etter en logikk om at det som skjer når du ikke ser på, det teller ikke. Hvis et eller annen må reise over annenhver uke for å pleie relasjoner og kontrollere hva f..n som skjer så vil det fort summere seg opp til noe helt annet enn hva innkjøpsprisen pr stk skulle tyde på.

 

[Asbjørn]

Det kan virke som om det eneste området hvor markedsøkonomien kunne fungere som forutsatt er faktisk i Skandinavia, og da sansynligvis kun i tospann med sterk statlig styring av enkelte bransjer og funksjoner... paradoksene lever og trives godt i vår tid.

Det mente vel allerede Adam Smith? Altså at å vedlikeholde et fritt marked over tid krever en tilstrekkelig sterk stat til både å passe på at folk overholder inngåtte avtaler og til å gripe inn når folk begynner å konspirere mot fri konkurranse. Har ikke boken foran meg, men det var noe om at forretningsmenn kan ikke møtes selv i selskapslivet uten å begynne en sammensvergelse for å skru opp prisene.

Det poenget er forøvrig godt forstått også på den politiske høyresiden, bl a som følge av hyppige moralprekener fra Kåre Willoch.

Edit: Fant det.

People of the same trade seldom meet together, even for merriment and diversion, but the conversation ends in a conspiracy against the public, or in some contrivance to raise prices. It is impossible indeed to prevent such meetings, by any law which either could be executed, or would be consistent with liberty or justice. But though the law cannot hinder people of the same trade from sometimes assembling together, it ought to do nothing to facilitate such assemblies; much less to render them necessary.

Et par andre sitater fra mannen:

Though the principles of the banking trade may appear somewhat abstruse, the practice is capable of being reduced to strict rules. To depart upon any occasion from these rules, in consequence of some flattering speculation of extraordinary gain, is almost always extremely dangerous, and frequently fatal to the banking company which attempts it.

No society can surely be flourishing and happy, of which the greater part of the members are poor and miserable. It is but equity, besides, that they who feed, cloath and lodge the whole body of the people, should have such a share of the produce of their own labour as to be themselves tolerably well fed, clothed, and lodged.

Han ville nok nikket gjenkjennende til mye av det som skjer i dag også.

 

[Sluket]

Willoch er/var ingen dumstut.

 

[vredensgnag]

Willoch er/var ingen dumstut.

I hvertfall ikke om han så presist siterte Adam Smith!

Men - i USA kjemper næringslivet og chamber of commerce innbitt mot konseptet om "a living wage." Dvs. at dersom en arbeidstaker nedlegger et årsverk hos en arbeidsgiver, så skal det resultere i en lønn som vedkommende kan fø en familie på, om enn på et minimum.

Nei, det vil man ikke ha. Og det siste er nå at man har mobilisert republikanske guvernører så de skal gå ut mot tanken om at amerikanere skal få "Paid Sick Leave," altså det vi i Norge tar for gitt, og som man i USA har kjempet mot med fanatisk sinne (dvs. arbeidsgiverne har kjempet mot det - amerikanere vil gjerne ha det.)

Kampen om økonomien handler om hvordan godene fordeles. Når det blir for skjevt, så går samfunnet til helvete.
Legg merke til at næringslivet applauderer ...
Scott blocks paid sick time vote in Orange, statewide - OrlandoSentinel.com

WASHINGTON -- Polls have shown most Americans like the idea of requiring businesses to provide paid sick leave to workers who fall ill. In fact, the idea is gaining so much traction that industry lobbies and GOP lawmakers around the country are now trying to block such laws before they're even proposed.On Friday, Florida Gov. Rick Scott (R) signed a so-called sick-leave "preemption" billinto law, thereby forbidding local jurisdictions from passing measures that mandate accrued sick time for workers. The signing drew applause from business groups and condemnation from worker advocates, since it effectively blocked a sick-leave proposal being considered in Orange County.Florida, however, is just the latest in a string of states to enact such laws, most of them garnering far less attention. According to records with the Sunlight Foundation'sOpenStates.org, preemption laws backed by the restaurant industry have recently been passed in at least six other states -- Arizona, Louisiana, Mississippi, Tennessee, Kansas and Wisconsin -- where the bills were all signed by Republican governors. Other preemption bills have been proposed in states like Michigan, Indiana and Alabama.The U.S. is an outlier among most developed countries in its lack of guaranteed sick time for workers. According to recent data from the Bureau of Labor Statistics, nearly 40 percent of private-sector U.S. workers receive no sick leave at all, many of them in lower-wage industries like restaurants and retail. When these workers or their children get sick, they face an unpleasant choice: Clock in anyway, or lose a day's wages.​

 

[Slubbert]

Hvis man ser på den økonomiske veksten i Kina siden produksjonsutflaggingen begynte, så er vel antall mennesker som har nytt godt av det atskillig høyere enn antallet som har vært skadelidende. Andelen kinesere som lever under fattigdomsgrensen har blitt redusert fra 85% i 1981 til 13% i 2008, det er flere mennesker løftet ut av fattigdom enn det finnes arbeidere i vesten totalt.

 

[Asbjørn]

For ordens skyld, de itatene ovenfor var fra Adam Smith, ja, ikke Kåre Willoch. Sistnevntes engelskkunnskaper forbigås best i stillhet. Men at førstnevnte har blitt etslags ikon for nyfrelste liberalister er litt mystisk hvis man faktisk har lest bøkene hans. Adam Smith tok opp mange av de samme problemene som nevnes i denne tråden allerede i 1776, samtidig som han var helt klar på at frihandel tross alt var et bedre alternativ enn den styrte kartelldannelsen man hadde i de Kgl. Allene Priviligerede Handelscompagniers tid.

Og der ligger vel utfordringen til vredens også: Hvis det er så ille, hva skal komme i stedet? Det er ikke det minste vanskelig å peke på assorterte vorter på kapitalismens snyteskaft, men alle andre alternativer som har vært prøvd har vist seg enda verre, uansett hvor fagre utopier de malte opp i starten.

 

[Slubbert]

Teorien om at mennesket er et inherent grådig/selvisk vesen tilsier i hvert fall ikke at lovmakt og kapitalmakt bør samles på samme hender.

 

[Dr Dong]

^ (I forlengelsen)

Hva det nå enn er, paradis er det ikke; mer 3. verden:

Why Let a Bank Write U.S. Financial Reform Legislation? by Steven Strauss - Project Syndicate

 

[Slubbert]

^ (I forlengelsen)

Hva det nå enn er, paradis er det ikke; mer 3. verden:

Why Let a Bank Write U.S. Financial Reform Legislation? by Steven Strauss - Project Syndicate

Lobbyvirksomhet er, ved siden av kartell-/monopoldannelse, en svakhet med det vestlige økonomiske/politiske systemet. Med planøkonomi trengs selvsagt ikke lobbyvirksomhet, siden det alt i utgangspunktet er de samme menneskene som styrer hele showet. Planøkonomi gjør syndikatet altomfattende.

 

[vredensgnag]

Gabrielsen i DN tok for seg George Packers bok "The Unwinding" om USAs fall ned i 3. verden anarki, i gårsdagens DN.

(Det skjer ingen relevant lovgivning i Kongressen, som amerikanerne har ekstremt dårlig tillit til nå. Det er krig mellom Representantenes hus og presidenten - og mest oppsiktsvekkende siste uke var kongressmedlemmet som påstod at mannlige fostre runker i femte måned, og derfor må være mennesker, som fortjener beskyttelse. I'm not making this up. Anarki passer godt som beskrivelse på en forgjeldet nasjon som har verdens absolutt dyreste militære, men som ikke er i stand til å vinne kriger, og som må spionere på sitt eget folk.)

Boken anbefales. Amerikanerne har prestert å skape økonomiske og politiske institusjoner og selskap som gjør en mer destruktiv jobb i landet enn en militær fiende kunne finne på å utrette. Og det er i ferd med å gå opp for amerikanerne at de har skutt av seg begge føttene. Alt pga en forskrudd oppfatning av hensikten med økonomien ...

Fra Gabrielsens anmeldelse:

(Sam) Walton, som vokste opp i fattigdom, skapte butikker som kun kan holde seg flytende ved å selge utenlandskproduserte varer i enorme kvanta, og med det rasere grunnlaget for mindre butikker og arbeidsplasser innen produksjon. Dermed bidrar Wal-Mart også til arbeidsledigheten, og slik, skriver Packer, "gjenskapte han et Amerika som lignet mer og mer på det han kjente i sin barndom."


Sam Waltons seks arvinger disponerer en formue som overgår den samlede formuen til de 150 millioner amerikanere som befinner seg på bunnen av formueoversiktene i USA

The Unwinding: An Inner History of the New America: George Packer: 9780374102418: Amazon.com: Books

Eller sett med et bilde - disse pengene skulle vært inne i økonomien, og arbeidet der, fremfor å ligge syltet ned, beskyttet fra beskatning.
Det blir livlig i årene som kommer.

 

[Slubbert]

Og der ligger vel utfordringen til vredens også: Hvis det er så ille, hva skal komme i stedet? Det er ikke det minste vanskelig å peke på assorterte vorter på kapitalismens snyteskaft, men alle andre alternativer som har vært prøvd har vist seg enda verre, uansett hvor fagre utopier de malte opp i starten.

Har vel på en måte spurt om det samme, tror du må belage deg på å vente en stund.

 

[vredensgnag]

Og der ligger vel utfordringen til vredens også: Hvis det er så ille, hva skal komme i stedet? Det er ikke det minste vanskelig å peke på assorterte vorter på kapitalismens snyteskaft, men alle andre alternativer som har vært prøvd har vist seg enda verre, uansett hvor fagre utopier de malte opp i starten.

Har vel på en måte spurt om det samme, tror du må belage deg på å vente en stund.

Det har jeg da nevnt mange ganger, og referert til, og påpekt og henvist til.

Det vi har i dag er ikke kapitalisme - det er føydalt oligarki som tjener plutokrater, løsrevet fra nasjonstater. Og om man ikke ser det, og innbiller seg at det er kapitalisme man står overfor, så er man snøblind.
Dette er til og med i ferd med å gå opp for lederne av G8-landene, som i den siste samlingen i Enniskillen uttalte at de nå ville ta tak i skatteflukt-systemene - som de selv har lagt opp til, forøvrig. (Noe DN kommenterer på lederplass i går.)

Kortsiktige målsetninger for økonomisk aktivitet, kombinert med at bedriftsledelsen har fått carte blanche til å raide egne virksomheter, og belønnes av aksjonærer for å legge ned arbeidsplasser og flytte virksomheten utenlands, har prestert å rasere vestlig økonomi, og har skapt et arbeidsmarked i Europa og USA (og andre steder), som vekker desperasjon hos folk.
Følelsen av felles skjebne som preget årene etter 2. verdenskrig er borte, og tilstandene som herjet på tampen av 1800-tallet er på vei tilbake. Kanskje er dette pendelutslag man ikke kan gjøre noe med, eller også vil vi lære etter disse utslagene, og forsøke å få styr på periodenes skadevirkninger i neste omgang.

Det er ellers ikke ukjent for mennesker at vi først i ettertid innser de uventede konsekvensene av det man på et tidspunkt mente var klokt. Thatcher og Reagan omfavnet Milton Friedmans tanker om "the trickle down economy," fordi det ga øyeblikkelige bidrag til partikassene fra formuende som ønsket å få redusert beskatningspresset.
Førti år etter ser vi havarerte økonomier og få løsninger.

Det var deltaker-kapitalisme som gjorde USA til en økonomisk kjempe, og det er piratkapitalisme som er i ferd med å ødelegge landet.
Eller sagt med Gabrielsens ord, i en oppsummering av Packers bok:

Med klarsynthet, eller kanskje det er propagandistiske motiver, styrer Packer livshistoriene til å bygge opp under en forestilling om USA som et radikalt forandret land i løpet av den siste generasjonen. De store institusjonene som holdt landet sammen, arbeidsgiverne innenfor produksjonssektoren, det regulerte bankvesenet og politikere som overholdt tabuer om hvor mye grådighet man fikk vise åpenlyst, har enten forsvunnet eller blitt endret til det ugjenkjennelige. Resultatet er blitt et villere, mer lovløst samfunn der det er lettere å klatre til topps, men der det også er stadig lengre ned til bunnen.

Packer selv sier det slik:

No one can say when the unwinding began—when the coil that held Americans together in its secure and sometimes stifling grip first gave way. Like any great change, the unwinding began at countless times, in countless ways—and at some moment the country, always the same country, crossed a line of history and became irretrievably different.​

If you were born around 1960 or afterward, you have spent your adult life in the vertigo of that unwinding. You watched structures that had been in place before your birth collapse like pillars of salt across the vast visible landscape—the farms of the Carolina Piedmont, the factories of the Mahoning Valley, Florida subdivisions, California schools. And other things, harder to see but no less vital in supporting the order of everyday life, changed beyond recognition—ways and means in Washington caucus rooms, taboos on New York trading desks, manners and morals everywhere. When the norms that made the old institutions useful began to unwind, and the leaders abandoned their posts, the Roosevelt Republic that had reigned for almost half a century came undone. The void was filled by the default force in American life, organized money.​

 

[Sluket]

Hvis man ser på den økonomiske veksten i Kina siden produksjonsutflaggingen begynte, så er vel antall mennesker som har nytt godt av det atskillig høyere enn antallet som har vært skadelidende. Andelen kinesere som lever under fattigdomsgrensen har blitt redusert fra 85% i 1981 til 13% i 2008, det er flere mennesker løftet ut av fattigdom enn det finnes arbeidere i vesten totalt.

Føler meg ikke helt trygg på akkurat det tallet der... eller hvordan fattighetsgrensen i såfall defineres. Bildet ser ganske annerledes ut for oss som aktivt har fulgt med Kina de siste tyve årene, for å si det mildt. Men jeg skal ikke ta opp det her... men det er ikke bare bra for å si det mildt.

 

[OMF]

Willoch er/var ingen dumstut.

Uten noen sammenheng forøvrig så fremstår han jo heller ikke som en utpreget representant for arbeidsklassen og grasrota.

Synes denne er helt herlig...

VGTV

Mvh
OMF

 

[vredensgnag]

Kinesiske studenter er "ahead of the curve."

Tales from a Shanghai job fair: Why China's college grads, employers mismatched | Marketplace.org

 

[vredensgnag]

Profitt uten produksjon, skriver Krugman. Det har han rett i, og det blir interessant å se hva som skjer når man skjønner at boblen er fylt med luft.

http://www.nytimes.com/2013/06/21/opinion/krugman-profits-without-production.html

 

[Asbjørn]

Og der ligger vel utfordringen til vredens også: Hvis det er så ille, hva skal komme i stedet? Det er ikke det minste vanskelig å peke på assorterte vorter på kapitalismens snyteskaft, men alle andre alternativer som har vært prøvd har vist seg enda verre, uansett hvor fagre utopier de malte opp i starten.

Har vel på en måte spurt om det samme, tror du må belage deg på å vente en stund.

Det har jeg da nevnt mange ganger, og referert til, og påpekt og henvist til.
[...]

Jeg ser bare mer tekst om problemene i dagens system i det svaret. Eneste tiltak som nevnes er at G8 sier at de skal gjøre noe med kapitalflukt til skatteparadiser. Jeg tror ikke du mener at alle verdens problemer er løst med en sånn erklæring fra G8, så jeg er fortsatt nysgjerrig på resepten. Hva må gjøres av hvem for å fikse dette? Snakker vi væpna revv'lusjon, eller flikking på noen EU-direktiver?

 

[nb]

Jeg ser bare mer tekst om problemene i dagens system i det svaret. Eneste tiltak som nevnes er at G8 sier at de skal gjøre noe med kapitalflukt til skatteparadiser. Jeg tror ikke du mener at alle verdens problemer er løst med en sånn erklæring fra G8, så jeg er fortsatt nysgjerrig på resepten. Hva må gjøres av hvem for å fikse dette? Snakker vi væpna revv'lusjon, eller flikking på noen EU-direktiver?

Selv om det er mangt og meget man kan være misfornøyd med her på berget så har jo den skandinaviske modellen vist seg relativt vellykket. Dvs et relativt egalitært lønnssystem og et noenlunde fungerende sosialt sikkerhetsnett. Og god sysselsettingsrate. I Norge kan man alltids innvende at oljen har vært en sovepute, men like fullt har norske selskaper klart å bli verdensledende innen en del offshoreteknologi og vi vet jo heller ikke hva alternativet hadde vært om Norge ikke hadde funnet olje. Vi måtte da ha drevet med noe annet, og hva det hadde vært vet ingen siden det ikke har vært gjort.

 

[Slubbert]

Vi er fem millioner mennesker her i landet, mon tro hvordan modellen ville taklet fem hundre millioner.

 

[nb]

Vi er fem millioner mennesker her i landet, mon tro hvordan modellen ville taklet fem hundre millioner.

Det vet ingen.

 

[Spiralis]

Så en debatt i VG der man ser på partnerdrap der statistikken viser at 9 av 13 drap utføres av "fremmedkulturelle", dvs at ca 10% av befolkningen står for nær 70% av drapene.

Og så kommer kremkomentaren: "Hvorfor ikke se positivt på det. Ifølge Finansavisen sparer jo vi 4,1 mill pr. drap."

Innvandringsregnskap med en vri!

 

[Slubbert]

Vi er fem millioner mennesker her i landet, mon tro hvordan modellen ville taklet fem hundre millioner.

Det vet ingen.

Men vi får kanskje en liten indikasjon etterhvert, siden befolkningen er i ferd med å bli litt mindre homogen enn før.

 

[nb]

Men vi får kanskje en liten indikasjon etterhvert, siden befolkningen er i ferd med å bli litt mindre homogen enn før.

Ja - en sentral forutsetning for et system som det norske er jo at det ikke utnyttes. Det ser man jo klare tegn på, også fra blendahvite, helnorske nordmenn. Og folk blir også mer og mer opptatt av hvilke retter de har osv. Og alderssammensetningen endrer seg i Norge som over alt i den vestlige verden. Systemet er i utgangspunktet ikke designet for stadig færre i jobb og stadig flere pensjonister som lever stadig lengre og har vent seg til et stadig bedre liv.

 

[vredensgnag]

Nå ser jeg at tråden om innvandringsregnskapet er flyttet hit.
Hvorfor ikke? Det står en kronikk imdagens DN, forfattet av professor ved Økonomisk institutt, UiO, Kjetil Storesletten.
Han er ekspert på innvandringsdynamikk.

Han melder at Finansavisens beregning er tvilsom, SSBs tall er feil - og viser bl.a. at Finansavisen ikke har klart å dy seg for noen veivalg som gir sterkt misvisende resultater, i "feil" retning for Hege Storhaug.
I Aftenposten imøtegår Victor Norman Hegnars valgpropaganda, og Tanta refererer også Storeslettens beske kritikk av Finansavisen.
Norman mener nordmenn blir rikere av innvandring - Aftenposten

 

[vredensgnag]

Jeg ser bare mer tekst om problemene i dagens system i det svaret. Eneste tiltak som nevnes er at G8 sier at de skal gjøre noe med kapitalflukt til skatteparadiser. Jeg tror ikke du mener at alle verdens problemer er løst med en sånn erklæring fra G8, så jeg er fortsatt nysgjerrig på resepten. Hva må gjøres av hvem for å fikse dette? Snakker vi væpna revv'lusjon, eller flikking på noen EU-direktiver?

Vil man ikke se, så ser man ikke.
Den kapitalismen mange ivrer etter å forsvare finnes ikke lenger, å henvise til den er irrelevant.

Siden jeg mistenkeliggjøres og males med rødpensel, fordi jeg ikke omfavner hvor vakker og god kapitalismen er, så overlater jeg ordet til noen fakta, og et utsagn.

Forskjellene mellom arbeidernes gjennomsnittsinntekt, og administrerendes kompensasjon - utvikling siden Reagan og Thatcher fikk lov til å ødelegge nasjonenes produksjonsevne gjennom "trickle down" og "globalisering."

1982 -- 42:1
1992 -- 201:1
2002 -- 281:1
2012 -- 354:1
​

På sitt mektigste, ansatte General Motors nær 1% av arbeidsstokken utenfor jordbruket i USA, og eide hundrevis av fabrikker over hele landet.
Apple (hvis produkter jeg liker) har ansatt færre enn 0,05% av tilsvarende arbeidsstokk, men veksler mellom å være USAs mest verdifulle eller nest mest verdifulle selskap. Men de har flyttet produksjonen utenlands, og sitter på en enorm krigskasse i opptjente midler, som ikke er blitt reinvestert. I tillegg ser ikke kineserne stort til Apples omsetning, i forhold til totalinntjeningen, siden prisen ikke er markedsstyrt, men settes irrasjonelt, pga merkets verdi.
Det var noe annet da bilfabrikker var i tilnærmet likeverdig konkurranse, og prissettingen var markedsstyrt - koblingen mellom aktivitet og reinvestert arbeidende kapital var tydeligere.

Så patetiske utsagn om "fortell om hva som er bedre," faller på at man faktisk ikke har erkjent dagens situasjon. Vi befinner oss i en økonomi som genererer enorm profitt, gjennom primært finansmanipulasjon (robotrading, f.eks.), eller ved at man har irrasjonelle monopoler, som det Apple nyter fordel av.
I tillegg har man altså utviklet det å flytte penger vekk fra skattleggende nasjoner til ren tryllekunst, og næringslivet har ingen vansker med å true land med å legge industrikapasitet øde, om man ikke oppnår tilnærmet subsidiering/skattefritak for å gidde fortsette å operere innenfor gitte nasjonsgrenser.

Mao. en snart fullkommen frikobling fra den synergi som opprinnelig oppstod mellom næringsliv og samfunn, der sistnevnte reker på egen fjøl, mens næringslivet gjør som det vil.

Et godt eksempel på sistnevnte er TPP - Trans Pacific Partnership diskusjonene - som skjer frikoblet fra berørte nasjonsstater, er hemmelige og berører 900 større virksomheter i nedslagsfeltet.
Trans-Pacific Strategic Economic Partnership - Wikipedia, the free encyclopedia

Om man ikke er i stand til å se at dette er et problem i ferd med å komme på nivå med hva man fryktet fra Apokalypsens fire ryttere, i bibelsk sammenheng, så har man noen åpenbaringer å se frem til, etterhvert som sløret faller fra øynene. (For å tvære noen tekstanalogier.)

Les Krugman om problemet - et problem han har tenkt å videreutvikle i kommende innlegg.
http://www.nytimes.com/2013/06/21/opinion/krugman-profits-without-production.html?hp&_r=1&

Socrates, som liker å kommentere Krugman og som får bifall for sin innsikt, setter fingeren rett på verkebyllen:

The entire American banking system has been receiving 0% interest money from the Federal Reserve and loaning it out to customers at standard usury rates and pre-recession rates.
Did JP Morgan's annual $20 billion in profits - largely created by government handout and consumer extortion - increase GDP ?
Chase's business model is dually parasitic, sponging off the Fed and the consumer for maximum unseemly profit, but what was produced ?
Some money circulated, but it felt like a mafia financing deal to a desperate store owner.
And Wall St. is in a league of its own when it comes to producing nothing for an extreme profit.
Does Wall St. do anything besides drain the world's pockets ?
Vulture capitalism doesn't produce anything except people like Mitt Romney.
American pharmaceutical companies used to research, develop and produce actual drugs; now they spend more money marketing, advertising and extending their patents than they do developing drugs. They've gone from producers to hypers and professional off-shorers of American profit.
And then there's the defense industry, sponging tax dollars to produce a single F-35 military airplane for $130 million.
The economic stimulation from all these distorted business models is negligible because very little is being produced except for obscene profits for a small fraction of society.
A nation of corporate parasites produces nothing but economic corpses.​

 

[Asbjørn]

Jo, sikkert, eller så er det bare nokså likt da Rockefeller, Vanderbilt, J P Morgan (mannen selv) og de andre holdt på for over 100 år siden. Du maler opp et Amerika i New Deal's ånd som normaltilstanden. Det var ikke slik før ca 1937 heller. Bare les om hvordan USAs økonomi fungerte ca 1870-1915. Fremveksten av Standard Oil, for eksempel.

Jeg prøver ikke å rødmale noen, og det er åpenbart mye riktig i det du beskriver, men jeg er oppriktig nysgjerrig på resepten. La oss gå ut fra at vi er enige om situasjonsbeskrivelsen. Hva bør gjøres? De fleste tidligere forsøk på å kurere tilstanden har ført med seg ganske alvorlige bivirkninger. Hva er din løsning hvis vi går ut fra at ting er eksakt slik som du sier at de er? Eller er dette bare kos med misnøye?

Apple er i ferd med å flytte noe produksjon tilbake til USA, forresten.

 

[Asbjørn]

Det ble plutselig så stille her?

Uansett, her er en oppdatert statistikk på hvor mye dagens nypensjonerte tjener sammenlignet med hva de tjente da de jobbet, sånn apropos diskusjonen for noen sider tilbake om at pensjonister har det så mye verre enn før. Dette er den gjennomsnittlige utviklingen av inntekt etter skatt for 1941-kullet, alle tall i 2011-kroner. Vi snakker kontinuerlig Lotto-gevinst. Legg også merke til at medianen følger gjennomsnittet (blå og orange kurve), så det er ikke snakk om at noen har fått mye mer og andre ingen ting. Inntektsfordelingen har vært nokså konstant i perioden, med litt større forskjell i de årene aksjemarkedet går bra (2005), og litt mindre i de årene det går dårlig (2001, 2006, 2009).



Nye pensjonister har like mye å rutte med som da de jobbet - DN.no

For å sette hele diskusjonen i perspektiv: Her er historien om Standard Oil, krakket i 1873, og et par andre historier fra anno dazumal.
https://en.wikipedia.org/wiki/Gilded_Age
https://en.wikipedia.org/wiki/Standard_Oil
http://en.wikipedia.org/wiki/John_D_Rockefeller
https://en.wikipedia.org/wiki/Panic_of_1873
https://en.wikipedia.org/wiki/Cornelius_Vanderbilt (forbildet for mange av historiene om Skrue McDuck og rivalene hans)
https://en.wikipedia.org/wiki/Panic_of_1893
http://en.wikipedia.org/wiki/J._P._Morgan
http://en.wikipedia.org/wiki/Panic_of_1907

London og Manchester var heller ikke noe paradis på den tiden:
http://en.wikipedia.org/wiki/Victorian-era#Child_labour

Ting er nok i stor grad som vredens skriver, men det har de alltid vært. Marx og Engels hadde god grunn til å skrive manifestet sitt i 1848, men vi har sett hvordan det gikk. Derfor er jeg fortsatt nysgjerrig på resepten. Ja, sånn er det. Og så, da?

 

[vredensgnag]

Overføringer av verdier fra felleskassen til investorklassen er en underliggende del av høyresidens filosofi; slik overføring av verdier fra kapitalsterke til felleskassen har vært en del av venstresidens filosofi. Det siste har vært i retur, spesielt etter at Schröder, Clinton og Blair gikk med på The Third Way/Der Mitte, som i korthet er en neoliberal omdefinering av samfunnsdynamikken, bort fra tankene som skapte velferdssamfunnet.

Jeg ser på slike krefter som del av et dynamisk spill, og ikke som statiske og gitte selvfølgeligheter. Det vil hele tiden være drakamp - men jeg tror mange ikke er klar over hvor godt tak høyresiden har hatt i tauet, i lang tid.

Som en illustrasjon - planene som er avslørt om privatisering av Storbritannias 30.000 skoler, som skal bli "Academies & Free Schools." Der arbeides det med planer om hvordan det skal gjøres lønnsomt for investors og hedge-funds å gå inn i skolevesenet:

Cash for classrooms: Michael Gove plans to let firms run schools for profit - UK Politics - UK - The Independent

Academies and free schools should become profit-making businesses using hedge funds and venture capitalists to raise money, according to private plans being drawn up by the Education Secretary, Michael Gove.
Details of discussions on the proposed redesign of academy regulations were leaked to The Independent by Department for Education insiders who are concerned that Mr Gove is going too fast and too far in his ambition to convert all 30,000 schools in England to academies.
They are worried that the new setup will divert cash from classrooms, limit the availability of "expensive" subjects such as music and science and end the public service vocation of teachers. They want to see an end to the secrecy over the proposed reforms, which have not been publicly announced.Mr Gove, according to senior DfE sources, is considering the controversial financial revamp of his academy schools programme after advisers predicted the growth of his reforms will stall unless operators and sponsors are given new financial incentives.

En grei løsning som er foreslått av ministeren er selvsagt å la de "frigjorte" skolene selge grunnen de disponerer, for å kunne finansiere sin virksomhet.

Personlig er også jeg tilhenger av at man skal få barna ut i arbeid tidligst mulig, fremfor å la dem drive dank i opp til et par tiår i skolegang.​

 

[Spiralis]

Personlig er jeg også tilhenger av at man skal få barna ut i arbeid tidligst mulig, fremfor å la dem drive dank i opp til et par tiår i skolegang.

Interessant tanke! Men tror du det finnes jobber til barn uten noen form for utdannelse? Vi lever ikke lenger på begynnelsen av 1700 tallet!! Selv om det synes å være de som ønsker oss tilbake dit.

Denne som jeg fant i New York Times er forøvrig verd å lese.

http://www.nytimes.com/2013/07/01/o...smid=fb-nytimes&WT.z_sma=OP_WOT_20130701&_r=0

Vreden: jeg tok ironien din!

 

[Gjestemedlem]

Skremmebildene av av helse- og skolevesen skal bli overtatt av profitthungrige internasjonale megaselskaper er nok svært overdrevne når det kommer til Norge og Skandinavia forøvrig.

Det er en berikelse og et gode at vi har private helseklinikker som supplerer vårt gode offentlige helsevesen. Og det samme gjelder på skole- og utdanninigssiden. Private gymnaser, alternative grunskoler og diverse akademier som tilbyr opplæring på høyere nivå er er godt tilbud til befolkningen.

På begge disse feltene er det stort rom for ytterligere forbedring.

Vi har valgt en blandingsøkonomi i Norge, og det er en linje vi ikke så lett skal gi slipp på. Det er en modell som gir rom for både en betydelig offentlig sektor men også en levedyktig privat sektor som tilbyr varer og ikke minst tjenester som supplement og som alternativ til det statlige og politikerstyrte.

Vi må ikke la angsten over dem mange amerikanske fadeser og overgrep mot befolkningen (innen skole, helse og fengselsvesen for å nevne noen) føre til at et blir vanskelig eller umulig å tilby gode helsetjenester og alternative skoler i Norge.

Det er f.eks. mange pasientgrupper som blir alvorlig underprioritert i det norske helsevesen, og det er ikke uvanlig for enkelte pasientgrupper å regne års ventetid på en operasjon (f.eks. en Gastic Bypass for sykelig overvektige). Det er dårlig samfunnsøkonomi og svært trist for de pasientene som behøver slike operasjoner. Muligheten de har for å bruke private klinikker om de ikke vil bruke 5 år av sine liv på å vente på et offentlig tilbud kan være med på å redde deres liv og i alle fall føre til mye bedre livskvalitet i de årene.

Vi hadde lenge en ordning med fritt sykehusvalg, der pasienter stort kunne velge behandlingssted (privat eller offentlig) for mange behandlinger. Men disse mulighetene har blitt mer og mer vanskelig og utvannet av den sosialistiske regjeringen som har som underliggende ideologi at hvis ikke du blir prioritert av dem, ja så får du ingen behandling. Er det ikke kapasitet eller plass på et offentlig sykehus, ja så skal du stå i kør og vente pent ... om det tar aldri så mange år. For det er skummelt og fælt og grusomt kapitalistisk at menneske skal gjøres friske og opereres av leger og kirurger som ikke er ansatte i det offentlige.

Dette er rett og slett et system som nedprioriterer mennesker og deres behov fordi det ikke passer med politisk ideologi og dogmer. Liten pragmatiske og lite menneskelighet. Her er det storpolitisk ideologi og klassekamp som overstyrer.

Like lite som det er ønskelig med et helprivatisert helsevesen er det med et system der befolkningen ikke tillates tilgang til klinikker og behandling som ikke er underlagt det offentlige. Det bør ikke være slik at slik behandling kun skal være forbehold de rike og de hvis arbeidsgiver betaler for det. Skolegang og helse er for viktig til at man skal nekte folk innflytelse over egen behandlig, og nekte dem tilbud og valg som ikke passer inn i et helsosialistisk system.

Vi er mennesker og ikke statlig eiendom, og det er på tide at venstresidens politikere begynner å innse dette.

Å prøve å skape et inntrykk av at vi ender opp med et amerikansk helsevesen om vil tillater private klinikker i Norge, eller upersonlige skolefabrikker om man tillater flere privatskoler (som i Sverige) er like lite troverdig som SP som prøver å skape et inntrykk at av vi kan legge ned hele distriksnorge om ikke man viderefører deres modell for landbruk og forbrukeravmakt.

 

[Asbjørn]

Det forundrer meg egentlig at de rødgrønne, spesielt AP, ser ut til å legge opp hele valgkampstrategien rundt skremmebilder av hvor ille alt kommer til å bli med en borgerlig regjering. Det fungerer ikke. Høydepunktet så langt var rett før helgen, da Anette Trettebergstuen advarte mot at det ville bli mye vanskeligere for homofile å "komme ut" med en borgerlig regjering. Responsen var nokså forutsigbar: Per Kristian Foss undret på om hun hadde fått solstikk i regnværet. Erling Lae og Bent Høie fulgte opp med å fortelle at de ikke hadde merket noe til noe slikt. Erklærte homser alle tre, godt gift med folk av samme kjønn, og i rimelig sentrale posisjoner i Høyre.

En valgkamp basert på så talentløse utspill er en enveisbillett mot sperregrensen og irrelevans.

 

[vredensgnag]

Skremmebilder består av så mangt.

I Sverige har John Bauer nå lagt ned sine gymnas. Det var en del av dem, med noen tusen elever (10.000)
Man etablerte seg, ignorerte fallende elevtall, og bestemte seg for at det fikk være det samme med privatskolene (friskolene som det så søtt heter, i talkingpoints-språk). Når de ikke ga forventet avkastning var det bare å stenge.

En del elever ble hengende, visste ikke hvor de skulle fortsette sin utdannelse, eller om det å ha papirer fra disse skolene ville telle stort fremover. Det siste er en tangent.

Langt viktigere er at dette godt illustrerer at enkelte samfunnsoppgaver skal løses av samfunnet, og ikke være gjenstand for kortsiktige overskuddsvurderinger.

Privatskoleloven her hjemme kom bl.a. fordi Krf ønsket å kunne indoktrinere sine små uten å behøve å ha med hele pensumet, så de åpnet døren i koalisjon, og private operatører hoppet inn. For skoler er da noe man kan tjene penger på.

Skoler og skoletilbud representerer en viktig samfunnskapital, som handler om fremtiden. Det er nyttig med forutsigbarhet. I Sverige hadde man tradisjon for private skoler for samfunnets privilegerte, som skulle slippe å menges med pøbelen. (Les Jan Guillous bok om samme). Så der var det åpent for frislipp da man kom på tanken at skoler var fabrikker. Men når råvaren - elevene - ikke møtte i tilstrekkelig antall, så kunne det altså være det samme.

Jeg har en del skoler jeg fortsatt kan gå forbi, der jeg mottok deler av min utdannelse. Noen av dem tiår tilbake. De representerer en kontinuitet og historie som jeg ble del av, jeg inngikk i en rekkefølge, og ble kjent med hva samfunnet representerer i dem. Dette er ikke nostalgi, men arv.

"Eleverna förlorare när gymnasier går i konkurs," skriver DN.se
Det har de rett i, og privatskolene i Sverige er neste "krisbranch."

Det ble en overproduksjonskrise i Sverige. "Det er mycket riskabelt at välja en skola eftersom den kan gå i konkurs. Risken er stor att eleverna blir utan utbildning eller at de förlorar ett eller flera år i studietid." En skribent skriver at i dag kan det sammenlignes med å enten velge en bank med innskuddsgaranti, eller en uten, når man skal plassere sine penger.

For dette handler altså ikke om nostalgi, men om arv, som er noe man tar med seg inn i fremtiden. Et samfunn har en rekke slike oppgaver som skal løses, og som det kan være nyttig å ha vurdert rett, når man tilrettelegger for dem.

"JB-Koncernen säljer friskolor," melder Göteborgsposten 30. mai i år. Man avvikler innen grunn- og gymansutdannelse. "Det er bedrøvelig at dette skjer akkurat nå, to uker før årsavslutning," melder Mattias Hallberg, som er ordfører for Sveriges elevråd.

Ja, det er selvsagt bedrøvelig.

Verkstellande Direktør Anders Hultin i JB-Educations forteller at virksomheten har hatt 31 gymnas. Siden konsernet nå skal på andre enger, har man begynt å lempe unna, til lærerne på disse, eller til andre virksomheter innen kategorien. Mens noen simpelthen må lukkes.

Og her kommer så forskjellen på offentlig og privat drift:

"Da vi så søkertallene for neste år, innså vi at scenarioet vi arbeidet etter ikke holdt. Det endret vår spilleplan."

Slik tenker ikke et samfunn, som har opprettet det offentlige for å være både pådriver og buffer, det første i oppgangstider og det andre i nedgangstider.

Det blir et veiskillevalg til høsten, og mange vil avgi stemme i affekt, uten å være klar over hvilken arv de forkaster.

 

[Gjestemedlem]

Skremmebilder består av så mangt.

I Sverige har John Bauer nå lagt ned sine gymnas. Det var en del av dem, med noen tusen elever (10.000)
Man etablerte seg, ignorerte fallende elevtall, og bestemte seg for at det fikk være det samme med privatskolene (friskolene som det så søtt heter, i talkingpoints-språk). Når de ikke ga forventet avkastning var det bare å stenge.

At en skole må stenge er ingen ny problemstilling. Blant de offentlige skolene er det hvert eneste år ganske mange som stenges og elever som må finne andre steder bli undervist. Enten fordi de blir nedprioritert, fordi det offentlige i stor grad vanskjøtter sine eiendommer eller fordi elevgrunnlaget endres.

Alltid upopulært og ofte problematisk hos elever, men det er hverdagen i det offentlige skolevesenet. Lønnsomhet og budgetter teller like mye der som i privat sektor.

Det er absolutt en sterk ulempe at det gis offentlig støtte til religiøse skoler. Dette burde absolutt være forbudt.

Det blir et veiskillevalg til høsten, og mange vil avgi stemme i affekt, uten å være klar over hvilken arv de forkaster.

Det blir neppe noe større veiskille enn forrige overgang fra AP til Høyre, Krf, Venstre. AP og SV ønsker selvsagt å dramatiser og male fanden på veggen.... men folk innser jo stort sett at det kun er propaganda i et valgkampår.

En nødvendig kursendring på ende områder, samt helt sikkert endel negativ utvikling også. Spesielt hvis Krf og deres brigade av konservative mørkemenn får for mye innflytelse. Men slik sett tar de stort sett over SVs rolle som overformyndere og barnehagetanter.

Uheldige forandringer av økonomisk art er forøvrig lite problematiske og lett reversible. Det er viktigere ting dette valget bør handle om:

Hvem som har respekt for innbyggerne, deres rett til privatliv og deres rett til å i størst mulig grad ha selvbestemmelse over alle aspekter av egne liv. Vi behøver ikke flere politikere som mener at de har full råderett over alle andre mennesker, og tror at slik politikerkontroll (eller demokratisk styring som de kaller det) rettferdiggjør det totale overformynderiet som gradvis får bygge seg opp.

 

[nb]

Tall fra SSB om antallet skoler av ymse typer i Norge fra 1998 til 2008. Hva som skjuler seg bak tallene kan dog være så mangt - har ikke lest rapporten (http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa111/1_hovedtall.pdf)

	1998	2008
Grunskoler	3277	3059
Kommunale	3203	2904
Statlige	3	1
Private	71	154
Videregående	576	446
Fylkeskommunale	497	359
Statlige	7	3
Private/frittstående	75	84

 

[Asbjørn]

Det er da ikke så veldig vanskelig å se på noen av de svenske forsøkene med omorganisering og privatisering av skoler og si at "det der funket ikke." Ingen grunn til å gjenta de samme feilene, synes nå jeg. Samtidig ser det ut som om finske skoler fungerer bra, og da er det kanskje bedre å lære derfra. Eller å innse at skiftende regjeringer har prøvd seg med skiftende reformer i skolen i flere ti-år, og at det som kanskje trengs aller mest nå er arbeidsro, heller enn nye omorganiseringer og radikale endringer.

Når det gjelder de verste skrekkvisjonene om at all kulturarv vil kastes på båten osv osv, så kanskje det er grunn til å tenke over hva ordet "konservativ" egentlig betyr?

 

[Slubbert]

Profitt er egentlig bare et annet ord for lønnsomhet. At det ikke tenkes på lønnsomhet/profitt i offentlig drift kan nok av og til medføre riktighet, men den som må ta regninga da er vi som finansierer sløseriet gjennom skatteseddelen.

 

[OMF]

Mon tro hva Vreden hadde sagt om privatskolene hadde samme innemiljø som de offentlige skolene...? Eller hva med vikarbruken..? Manglende datautstyr..? Jeg gjetter på at det da hadde vært bevis for etter annet styggdom som i bunn og grunn skyldtes kapitalisme....

Mvh
OMF

 

[Slubbert]

8 av 10 skoler har for dårlig inneklima - Aftenposten

"80 prosent av skolene som fikk besøk av Arbeidstilsynet i fjor, brøt loven."

Der jeg jobber ble det ganske nylig investert betydelig i modernisering av klimaanlegget og inneklimaet her er helt fint. Litt merkelig når det er en privat [skummel musikk] bedrift som bare har til hensikt å maksimere utbyttet på bekostning av oss fotfolket som jobber her. Jeg mener, det er jo per definisjon sånn i "det private" [skummel musikk] at slaveklassen skal ha det så ille som mulig, mens sjefene skal sitte i toppetasjen og telle seddelbunker. For "offentlig" [blomstereng og harpemusikk] betyr jo det samme som fordeling og godhet, mens "privat" [skummel musikk] er det samme som grådighet og ondskap...eller hvordan var det igjen? Vanskelig for å se at menneskenaturen er vesensforskjellig om man er "privat" enn om man er "offentlig".

 

[nb]

Det kan være greit å ha i bakhodet at innen offentlig forvaltning driver man essensielt med prioritering mellom ulike formål innenfor gitte budsjettrammer. Og dersom det skal brukes ett sted må det enten
1) spares et annet sted
2) skaffes høyere inntekter, i praksis mer skatt/avgift/overføringer
3) produseres mer for mindre vha effektivisering og rasjonalisering.
4) brukes mer penger nå på bekostning av fremtidige generasjoner

Driver man en bedrift, derimot, så skal man prioritere mellom et mye mindre sett formål, og output på øvelsen er resultatet til virksomheten, og eventuelt utbytte / kapitalinntekt til eiere. Det er ikke en gang sikkert at de som driver (ledelsen) har samme interesse som eierene (aksjonærene). For førstnevnte kan spas på jobben, fin kantine, nytt ventilasjonsanlegg osv osv være flotte saker, mens eierene primært ønsker maksimal avkastning på investeringen sin, med mindre de eier av sentimentale eller andre grunner. Det kan også være slik at noen har skjønt at fornøyde ansatte bidrar positivt på bunnlinjen og således ikke noen direkte motsetning mellom ulike hensyn.

Innen det offentlige kan nesten enhver utgiftspost regnes om til et annet (populære måleenheter er sykehjemsplasser, kilometer vei, ansatte i eldreomsorg, liggedøgn på sykehus osv osv). Det er en populistisk øvelse, men den er heller ikke tatt ut av intet. Med mindre man ikke har et veldig klart syn på hva det offentlige burde bruke mindre penger på NÅ (subsidiært ikke vil betale mer skatter/avgifter) så lyder klaging av alt som er galt i det offentlige noget hult.

Husk også på at lønnsutgiftene til offentlig sektor i Norge har gått til himmels av flere grunner, men det har ikke blitt etterfulgt av økt produktivitet - stort sett av naturlige årsaker. Det koster.