Hva skjer i krig rent teknisk?
Det er ikke alt som defineres som krig, noe kalles intervensjon, eksempelvis (alt etter som hvor komplekst det politiske systemet er i mange land, hvilke fullmakter myndighetene har, hvor store operasjoner det dreier seg om osv.).
Det skal jeg ikke si noe om her og nå. Jeg skal heller fokusere litt sosiologisk på hva som kan skje. Som vi alle vet, så fines det faktisk regler og bestemmelser i krig, som gjerne referes til som Geneve-konvensjonen (den definerer en rekke rettigheter og plikter man har som krigførende part, f.eks. i forhold til uniformer, hva man kan bruke av våpen, medisinsk hjelp osv.) -og ikke minst "folkeretten" som anerkjenner noen humanitære forpliktelser, mot folkemord, vilkårlige drap på sivile, overgrep av ymse slag. Både Geneve-konvensjonen og folkeretten sier noe om at en okkuperende part har plikt til å påse at sivile ikke lider overlast, ikke forgripes på, ikke beskytes med den hensikt å drepe sivile, beskytte kvinner og barn og ikke-stridende. Religiøse institusjoner, sykehus/medisinske enheter og vernede bygninger (f.eks. historiske bygninger) skal også beskyttes: det betyr at du som krigførende part ikke kan benytte slike steder som stillinger, og at de derfor ikke skal beskytes. Bryter den ene part traktaten så bryter selvsagt den andre part det også. Ambulanser skal ikke brukes som logistikkkjøretøy for våpen og ammunisjon.
Hvor vidt konvensjoner og folkretten brytes, avhenger svært ofte av hvilke holdninger som oppvises av partene, hvilken propaganda man utsetter personellet for. Umenneskeliggjøring, demonisering og å frata motparten og dens befolkning alle rettigheter og verdighet er et ikke ukjent fenomen. På den måten gjør man som part forsøk på å demoralisere dem, og kanskje fordrive dem. Etnisk rensing kalles det, og er et ikke ukjent fenomen i Europa. I det tidligere Jugoslavia foregikk de siste organiserte forsøk på dette under de væpnede konflikter som oppstod der etter Jugoslavias sammenbrudd.
Det er faktisk ganske interessant at man motiverer soldater til å begå overgrep, tortur og regelrette drap, utover vanlige ordre. På den måten setter man i gang en en slags handlingsspiral som vanskelig lar seg kontrollere, samtidig som ledere fraskrives ansvar. Man kan samtidig og i ettertid si at man mistet kontrollen, at man som avdelingssjef eller politisk leder ikke er ansvarlig for dette, man kan benekte for slike ordres eksistens osv. Problemet er nettopp den ukontrollerbare størrelsen i dette. Råskap utvikler råskap, og hvis en part blir utsatt for dette utvikles kanskje en motivasjon til å hevne seg på motparten på samme vis. Man får med andre ord god grunn til å hate de mennesker som er involverte, nettopp fordi de gjorde bestialske, ondskapsfulle ting.
På den tiden jeg var i Bosnia, ble jeg obs på dette. Mange steder bestod av ulike etniske grupper som ble "tilsluttet" den ene eller andre part på en eller annen måte. Mange begikk ganske grove overgrep mot det som før var deres naboer. Man stjal deres eiendeler, man hjalp til å angi og arrestere dem, internere dem osv. Noen var snikskyttere som skjøt på dem der det pågikk krigshandlinger. Dette er vel dokumentert i ettertid. Og av den grunn så kan jeg godt forstå den bitterheten mange følte og uttrykte, og den mangl på lokalt fremtidshåp og ønske om flukt mange snakket om, bl.a. personlig til meg.
Der det er krigshandlinger, drepes og lemlestes det folk, inkludert sivile dersom de beklageligvis befinner seg i kryssilden. Det er tragisk, svært uheldig og beklagelig. Men dersom sivile blir målskiver og legitime mål, og kan behandles etter forgodtbefinnende og utsettes for overgrep og fordrivelse, så er det i seg selv et overgrep som ikke kan tolereres og skal opp i lyset i ettertid.
Mvh. Bjørn
