KRAKK

[Espen R]

DN.no :

- Vi er i et krakk
USA-kommentar: Bear Stearns-aksjen er ned 87 prosent siden fredag og velter USA-børsen. - Verste jeg har sett, sier 84-årig eks-megler.

http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1353506.ece?jgo=c1_re&WT.svl=article_readmore


Syns det er moro dette.

 

[Espen R]

Syns det er interessant dette at sentralbanken pøser på med likviditet inn i markedet, nærsagt annenhverdag.

 

[Espen R]

Megler fikk vekker i sykesengen
Pareto-megler Preben Sohlberg (33) fikk perspektiv på livet etter en tøff sykdomsperiode.

DN.no


Det var etter en lengre periode med sykdom Pareto-megler Preben Sohlberg (33) bestemte seg for å dele mer av sin formue. Bare ifjor hadde megleren kurtasjeinntekter på rundt 70 millioner kroner, skriver Dagens Næringsliv.

- Det satte ting litt i perspektiv, sier han om den tøffe perioden.

"Det er voldsomt"
Med støtte fra norske finans-topper og bistandsorganisasjonen Plan Norge håper han å kunne reise 23 millioner kroner til gjenoppbygging av en skole for å hjelpe gatebarn i Sudan.

- Fire millioner det er 50 prosent, det er voldsomt, sier aksjemegler i Pareto Securities Preben Sohlberg, og sperrer opp øynene.

Denne gangen snakker han ikke om penger, men om hvor stor andel av befolkningen i byen Juba i Sør-Sudan som er under 15 år.

- Jeg elsker å jobbe som megler, men innimellom er det tilfredsstillende å gjøre noe helt annet, for å få en slags balanse i hverdagen. Jeg mener at de aller fleste bør gi én prosent av brutto inntekt. Og jo mer du tjener, desto mindre problematisk burde det være.

Mangler ti mill.
Som premiss for bistandsemisjonen har Sohlberg krevd at pengene skal gå til et konkret prosjekt, et land på vei ut av krig og ingen administrasjonskostnader.

Hvis noe går galt, er døren lukket for alltid, understreker megleren.

Fortsatt mangler Sohlberg og Plan Norge ti millioner kroner for at skolen kan stå ferdig til neste år.


*****************************

Et klassisk eksempel på at folk må komme på kanten med døden for å få et perspektiv på livet, skjønne hva som er verdt å satse på.

 

[Gjestemedlem]

Et klassisk eksempel på at folk må komme på kanten med døden for å få et perspektiv på livet, skjønne hva som er verdt å satse på.

Har sett dette før. Rike menn som får dødsangst og vil kjøpe seg avlat.

 

[Espen R]

Et klassisk eksempel på at folk må komme på kanten med døden for å få et perspektiv på livet, skjønne hva som er verdt å satse på.

Har sett dette før. Rike menn som får dødsangst og vil kjøpe seg avlat.

Rike menn er ofte uintelligente.

 

[noruego]

Syns det er moro dette.

Klarer ikke helt å se hva som er så morsomt med et krakk.

 

[Espen R]

Syns det er moro dette.

Klarer ikke helt å se hva som er så morsomt med et krakk.

Skjønner du ikke...de fleste blir deppa når det blir krakk, men depresjon er jo bare en følelsesmessig tilstand over noe som bare ER. Intelligente mennesker har et bevissthetsforhod til sin følelsesmessige tilstand, og velger bort det som ikke understøtter glede. Det som skjer, det skjer...vær glad og fornøyd.

Dessuten, hvis det økonomiske fundamentet bryter sammen, er jo det bare bra. For da kan et nytt system raskere vokse frem, et system som tjener flere mennesker, enn dagens system.

 

[Gjestemedlem]

Syns det er moro dette.

Klarer ikke helt å se hva som er så morsomt med et krakk.

Skadefryd over hjemløse familier og folk som mister sine sparepenger varmer vel i sjelen tenker jeg. Ingenting er vel som en økonomi som går ad undas så lenge det ikke rammer en selv alt for direkte da.

 

[Gjestemedlem]

Dessuten, hvis det økonomiske fundamentet bryter sammen, er jo det bare bra. For da kan et nytt system raskere vokse frem, et system som tjener flere mennesker, enn dagens system.

The great scourge?

 

[Espen R]

Hvis vi er helt fornøyd med tingenes tilstand, kan vi fortsette med å gjøre de samme tingene. Hvis vi ikke er fornøyde med tingenes tilstand, da må vi se på nøyere på "gamle sannheter".

Min niese kom nettopp hjem fra India. Hun sa det var vanvittige forskjeller mellom fattig og rik. En liten andel av befolkninga hadde svært mye. 3 av verdens 10 rikeste mennesker bor i India.

 

[Gjestemedlem]

Du har ikke tenkt på at det kanskje er flere enn de 3 rikeste mennesken i India som vil så merge det hvis man skulle oppleve økonomiske nedgangstider da.

Det første som skjer er en innstramning i offentlig forbruk og sosiale tiltak ...

 

[noruego]

Hvis vi er helt fornøyd med tingenes tilstand, kan vi fortsette med å gjøre de samme tingene. Hvis vi ikke er fornøyde med tingenes tilstand, da må vi se på nøyere på "gamle sannheter".

Min niese kom nettopp hjem fra India. Hun sa det var vanvittige forskjeller mellom fattig og rik. En liten andel av befolkninga hadde svært mye. 3 av verdens 10 rikeste mennesker bor i India.

Tja, er vel ikke så underlig at et land med godt over en milliard mennesker har tre av de rikeste personene i verden?

Du kan forøvrig være relativt trygg på at dem som har tjent mest på oppgangstidene også er dem som har sikret seg best mot dårlige tider.

 

[el_mariachi]

Dessuten, hvis det økonomiske fundamentet bryter sammen, er jo det bare bra. For da kan et nytt system raskere vokse frem, et system som tjener flere mennesker, enn dagens system.

Nå tror jeg du må opplyse oss uvitende her, særlig om det "nye systemet" du har i tanken.

 

[Milenko]

Så overskriften og hadde håpet på en diskusjon angående krakker, rund kontra firkantet, tre eller fire ben, optimal høyde osv. men man kan jo alltids håpe.
Hilsen krakk entusiast.
ps: må ikke forveksles med amerikanske crack.

 

[Asbjørn]

Syns det er moro dette.

Hvis dette fortsetter stort lenger nå, så vil du se at folk begynner å kutte ned på "luksusforbruk". Noen av de første firmaene som vil merke fallende etterspørsel er produsenter av high end to-kanals hifiutstyr, siden dette er "discretionary expense" for de fleste av oss. Produsenter av surround-anlegg og MP3-spillere for massene vil nok holde seg flytende noe lenger.

Kanskje det ikke er fullt så morsomt lenger hvis to-tre av dine favorittmerker går dukken?

 

[Espen R]

Dessuten, hvis det økonomiske fundamentet bryter sammen, er jo det bare bra. For da kan et nytt system raskere vokse frem, et system som tjener flere mennesker, enn dagens system.

Nå tror jeg du må opplyse oss uvitende her, særlig om det "nye systemet" du har i tanken.

Synlighet, som et første steg. At alle økonomiske transaksjoner blir synlige. At alle har en mulighet til å se hvor verdiskapninga egentlig skjer. Slik systemet er idag er hemmeligholdelse og usynlighet stikkordet. Store konsern "pakker bort" inntekter på en krativ måte slik at en betaler mindre skatt til fellesskapet.
Dagen før iforgårs var en av Reitan-brothers på TV. Da han ble stilt et spørsmål om hvor mye dem hadde betalt for Lidl, sa han at det var hemmelig. I hans verden, og i hans kolonialforretning lønner det seg med ikke-synlighet. Hvis alle avtaler og alle økonomiske transaksjoner hadde vært synlige hadde ikke rettssaken med franischetakerene i Seven-Eleven vært en realitet.

 

[Lille_Adam]

En god tanke selvsagt, men det kommer jo aldri til å bli til mere enn nettopp det.

 

[Espen R]

Syns det er moro dette.

Hvis dette fortsetter stort lenger nå, så vil du se at folk begynner å kutte ned på "luksusforbruk". Noen av de første firmaene som vil merke fallende etterspørsel er produsenter av high end to-kanals hifiutstyr, siden dette er "discretionary expense" for de fleste av oss. Produsenter av surround-anlegg og MP3-spillere for massene vil nok holde seg flytende noe lenger.

Kanskje det ikke er fullt så morsomt lenger hvis to-tre av dine favorittmerker går dukken?

Jeg skjønner at det rammer enkeltpersoner og bedrifter. Men hvis systemet uansett ikke kan opprettholdes på sikt, hvorfor fortsette med det? Fallet vil uansett komme.
For noen år siden var jeg i elektrobransjen. Der fikk vi vite (i det stille) at det ble brukt ganske mye utviklingspenger på å bygge inn diskvalitet inn i produktene, f.eks. støvsugere og vaskemaskiner. Grunnen til dette var at noen hadde økonomisk interesse av at tingene ikke varte så lenge, f.eks. bedriftene som produserte varene, og de som solgte dem. Men det er nå slik at hvis miljøet belastes så mye av denne snevre bedriftsfilosofien at den på sikt truer vår eksistens, hvorfor fortsette med det? ("for å holde hjulene i gang?") Dette bare som et eksempel.

 

[Parelius]

Syns det er moro dette.

Hvis dette fortsetter stort lenger nå, så vil du se at folk begynner å kutte ned på "luksusforbruk". Noen av de første firmaene som vil merke fallende etterspørsel er produsenter av high end to-kanals hifiutstyr, siden dette er "discretionary expense" for de fleste av oss. Produsenter av surround-anlegg og MP3-spillere for massene vil nok holde seg flytende noe lenger.

Kanskje det ikke er fullt så morsomt lenger hvis to-tre av dine favorittmerker går dukken?

Jeg skjønner at det rammer enkeltpersoner og bedrifter. Men hvis systemet uansett ikke kan opprettholdes på sikt, hvorfor fortsette med det? Fallet vil uansett komme.

Så moralen er; alt som ikke er laget for evigheten (og hva skulle det være?) bør vi snarest mulig kvitte oss med, slik av vi får noe nytt, som vi også kan kvitte oss med fort som svint. Jeg blir rent svimmel…

 

[Asbjørn]

Jeg har mye mer sympati for det etiske synspunktet i forhold til overforbruk, enn for det som kunne se ut som skadefryd.

Det er ingen hemmelighet at USAs økonomiske politikk i mange år har vært basert på å stimulere forbrukerne til å kjøpe ting de strengt tatt ikke trenger. Overforbruket blant amerikanske konsumenter har så blitt en viktig drivkraft i verdensøkonomien. Dette er så åpent uttalt at det å gå på WalMart og shoppe skrot nærmest anses som en patriotisk handling når verden går USA imot. Resultatet er et forbruk av energi og andre ressurser som ligger rundt det dobbelte av hva som er vanlig i Vest-Europa. Det begynner å bli ganske tydelig at dette ikke kan fortsette evig, spesielt ikke når realøkonomien i USA ikke er i stand til å understøtte dette forbruket (stikkord: handelsbalanse, pengestrømmer). Dessuten er det to og en halv milliard kinesere og indere som gjerne vil ha sin del av kaka i form av velstand nå, ikke bare ved å plassere sparepengene sine hos noen pengeflyttere på Wall Street.

Hvis forbrukerne i USA blir nødt til å kutte forbruket (gasp!) og spare (shock! horror!) litt, så kan det skape litt mer rom for økonomisk vekst og velferdsøkning i resten av verden før sydpolen smelter og vi alle sitter med strandeiendommer i Hallingdal. Men dette krever ikke noen slags ny økonomisk verdensordning, bare at de økonomiske tyngdelovene får lov til å virke. USA har lenge greid å holde seg i en slags unntakssone, hovedsakelig fordi asiatiske sparere (private og offentlige) har vært så ekstremt villige til å plassere penger i amerikanske verdipapirer. Nå ser det ut til at mye av de pengene prøver å komme seg ut av døra på en gang. Myndighetene parerer med å senke rentene, noe som sannsynligvis vil senke dollaren, hvoretter flere sparepenger vil ut av USA, osv. Det blir interessant å se hvordan dette ser ut når røyken legger seg. Det styrker i hvert fall ikke USAs stilling som økonomisk supermakt og verdens finanssentrum, og mye kan tyde på at det er den arbeidende middelklassen som får ta støyten over there.

Generell synlighet for hvor verdiskapningen skjer har jeg ikke så veldig tro på. I så fall kan vi starte med kabelbransjen innenfor vår lille hobby. Jeg mistenker at marginene der er litt fetere enn hos Rema. På litt lengre sikt blir verdiskapningen uansett synlig gjennom trendene i aksjekurser, valutakurser, levestandard i et land, osv.

Personlig har jeg en sterk preferanse for å vedlikeholde ting skikkelig heller enn å hive dem og kjøpe nytt. CD-spilleren er fra 2001, oppgradert og reparert et par ganger. Bilen er en 1999-modell med 200 000 km på telleren - den tåler hvertfall 100 000 til. I går pusset jeg et par lærstøvler som jeg bestemt mener at jeg kjøpte i 1989 og har brukt hver vinter siden, og gnikket over en skinnjakke fra 1994 (som forsøker å se ut som om den er fra 1943). Dette er helt klart en sak for kongresskomiteen for un-American activities.

 

[Espen R]

Syns det er moro dette.

Hvis dette fortsetter stort lenger nå, så vil du se at folk begynner å kutte ned på "luksusforbruk". Noen av de første firmaene som vil merke fallende etterspørsel er produsenter av high end to-kanals hifiutstyr, siden dette er "discretionary expense" for de fleste av oss. Produsenter av surround-anlegg og MP3-spillere for massene vil nok holde seg flytende noe lenger.

Kanskje det ikke er fullt så morsomt lenger hvis to-tre av dine favorittmerker går dukken?

Jeg skjønner at det rammer enkeltpersoner og bedrifter. Men hvis systemet uansett ikke kan opprettholdes på sikt, hvorfor fortsette med det? Fallet vil uansett komme.

Så moralen er; alt som ikke er laget for evigheten (og hva skulle det være?) bør vi snarest mulig kvitte oss med, slik av vi får noe nytt, som vi også kan kvitte oss med fort som svint. Jeg blir rent svimmel…

Problemet er jo det motsatte. Hvis tingene hadde vært bygd for nærmere å holde mot evigheten (det motsatte av diskvalitet) hadde miljøbelastninga vært mindre. En vaskemaskin og en støvsuger har jo ikke forandret seg nevneverdig på de siste 20 år. Siden vi snakker om elektrobransjen...Sist jul skulle jo elektrobransjen få oss til å skjønne at kakao/varm sjokolade-koker var noe alle trengte. Sammens med te-kokern, ris-kokern, kaffetrakteren og espressomaskina...osv osv. (hvis alle amerikanerne bestemte seg for å kjøpe alle dise tingene hadde det satt mere fart i økonomien.., og blitt definert som bra av sentralbanksjefen)

 

[OMF]

Syns det er moro dette.

Hvis dette fortsetter stort lenger nå, så vil du se at folk begynner å kutte ned på "luksusforbruk". Noen av de første firmaene som vil merke fallende etterspørsel er produsenter av high end to-kanals hifiutstyr, siden dette er "discretionary expense" for de fleste av oss. Produsenter av surround-anlegg og MP3-spillere for massene vil nok holde seg flytende noe lenger.

Kanskje det ikke er fullt så morsomt lenger hvis to-tre av dine favorittmerker går dukken?

Jeg skjønner at det rammer enkeltpersoner og bedrifter. Men hvis systemet uansett ikke kan opprettholdes på sikt, hvorfor fortsette med det? Fallet vil uansett komme.
For noen år siden var jeg i elektrobransjen. Der fikk vi vite (i det stille) at det ble brukt ganske mye utviklingspenger på å bygge inn diskvalitet inn i produktene, f.eks. støvsugere og vaskemaskiner. Grunnen til dette var at noen hadde økonomisk interesse av at tingene ikke varte så lenge, f.eks. bedriftene som produserte varene, og de som solgte dem. Men det er nå slik at hvis miljøet belastes så mye av denne snevre bedriftsfilosofien at den på sikt truer vår eksistens, hvorfor fortsette med det? ("for å holde hjulene i gang?") Dette bare som et eksempel.

Bare noen generelle kommentarer....
Hvis dette systemet er så ille - kan du da sette opp en liste over 20 landene hvor du mener dette systemet er mest utbredt.
Deretter kan du sette opp en liste over de 20 landene i verden med høyest levestandard.

Ser gjerne at du presenterer denne alternative løsningen din!

Jeg ville vel også vært generellt skeptisk til konspirasjonsteorier om støvsugere som oppstår på lunchrommet til en eller annen elkjøp butikk i bygdenorge. Forbrukerelektronikk er ikke spesiellt avansert - mao det hadde vært rimelig enkelt å avsløre om noe vartuklet med...

Mvh
OMF

 

[Espen R]

Generell synlighet for hvor verdiskapningen skjer har jeg ikke så veldig tro på. I så fall kan vi starte med kabelbransjen innenfor vår lille hobby. Jeg mistenker at marginene der er litt fetere enn hos Rema. På litt lengre sikt blir verdiskapningen uansett synlig gjennom trendene i aksjekurser, valutakurser, levestandard i et land, osv.

Folk liker og har vent seg til usynlighet. Mange får nok vondt av å kjøpe kabler av en 1-manns bedrift hvor de faktisk ser at det går en tusenlapp rett ned i lomma på vedkommende innehaver. Da er det lettere å kjøpe hos en amerikansk produsent du ikke ser og ikke har noe forhold til, og å handle med et aksjeselskap med ansatte som hever lønn.

Personlig har jeg en sterk preferanse for å vedlikeholde ting skikkelig heller enn å hive dem og kjøpe nytt. CD-spilleren er fra 2001, oppgradert og reparert et par ganger. Bilen er en 1999-modell med 200 000 km på telleren - den tåler hvertfall 100 000 til. I går pusset jeg et par lærstøvler som jeg bestemt mener at jeg kjøpte i 1989 og har brukt hver vinter siden, og gnikket over en skinnjakke fra 1994 (som forsøker å se ut som om den er fra 1943). Dette er helt klart en sak for kongresskomiteen for un-American activities.

Bra!

 

[Espen R]

Syns det er moro dette.

Hvis dette fortsetter stort lenger nå, så vil du se at folk begynner å kutte ned på "luksusforbruk". Noen av de første firmaene som vil merke fallende etterspørsel er produsenter av high end to-kanals hifiutstyr, siden dette er "discretionary expense" for de fleste av oss. Produsenter av surround-anlegg og MP3-spillere for massene vil nok holde seg flytende noe lenger.

Kanskje det ikke er fullt så morsomt lenger hvis to-tre av dine favorittmerker går dukken?

Jeg skjønner at det rammer enkeltpersoner og bedrifter. Men hvis systemet uansett ikke kan opprettholdes på sikt, hvorfor fortsette med det? Fallet vil uansett komme.
For noen år siden var jeg i elektrobransjen. Der fikk vi vite (i det stille) at det ble brukt ganske mye utviklingspenger på å bygge inn diskvalitet inn i produktene, f.eks. støvsugere og vaskemaskiner. Grunnen til dette var at noen hadde økonomisk interesse av at tingene ikke varte så lenge, f.eks. bedriftene som produserte varene, og de som solgte dem. Men det er nå slik at hvis miljøet belastes så mye av denne snevre bedriftsfilosofien at den på sikt truer vår eksistens, hvorfor fortsette med det? ("for å holde hjulene i gang?") Dette bare som et eksempel.

Bare noen generelle kommentarer....
Hvis dette systemet er så ille - kan du da sette opp en liste over 20 landene hvor du mener dette systemet er mest utbredt.
Deretter kan du sette opp en liste over de 20 landene i verden med høyest levestandard.

Ser gjerne at du presenterer denne alternative løsningen din!

Jeg ville vel også vært generellt skeptisk til konspirasjonsteorier om støvsugere som oppstår på lunchrommet til en eller annen elkjøp butikk i bygdenorge. Forbrukerelektronikk er ikke spesiellt avansert - mao det hadde vært rimelig enkelt å avsløre om noe vartuklet med...

Mvh
OMF

Jeg betviler ikke et øyeblikk på levestandarden. Men spørsmålet er om dette systemet vi har i dag er med på å opprettholde de grunnleggende systemer, på sikt. Men det mener jeg de systemer som må være på plass for at vi skal kunne ha en viss levestandard og livskvalitet i fremtiden? F.eks det økologiske systemet.
De bommullsklærne vi kjøper i dag og som koster 50-100 kroner pr. plagg og varer bare noen omganger i vaskemaskina, er dette bra for oss? Når vi vet at bommullsproduksjonen er svært miljøfientlig?

 

[el_mariachi]

Når vi vet at bommullsproduksjonen er svært miljøfientlig?

Det må du forklare nærmere. Kan ikke se at dette er noe mer miljøfientlig enn fremstilling av ull.

Jeg skjønner at det rammer enkeltpersoner og bedrifter. Men hvis systemet uansett ikke kan opprettholdes på sikt, hvorfor fortsette med det? Fallet vil uansett komme.

Så det du etterlyser er et totalt sammenbrudd i den vestlige verdens økonomi?

Det ville jo ikke påføre noen andre enn oss selv skade, så hvorfor?

Systemet er jo til for at det skal være økonomisk bærekraftig å foreta seg noe. Men hvis du ønsker full inflasjon er jo det nye systemet ditt ideelt. Dette vil medføre når du mottar lønningsposen har du ikke kjøpekraft til å holde deg selv med melk og brød til neste lønning.

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men dette minner meg om "jeg har fått alt servert med sølvskje generationen som når de nærmer seg pensjonsalder blir venstreradikale og ønsker å forkludre alt for kommende generasjoner".

Uten kjøp og salg ville det ikke vært noen økonomi, hva skal skape vekst da? Skal vi alle flytte til østen, kjøpe en AK47 og dyrke opiumsvalmuer?

 

[Asbjørn]

Når vi vet at bommullsproduksjonen er svært miljøfientlig?

Det må du forklare nærmere. Kan ikke se at dette er noe mer miljøfientlig enn fremstilling av ull.

Se http://en.wikipedia.org/wiki/Aral_Sea for et eksempel på hvor ille det kan bli. Uzbekistan er en av verdens største eksportører av bomull. Dette er prislappen, selv om den ikke henger på når plagget kommer til butikken.

 

[Espen R]

Når vi vet at bommullsproduksjonen er svært miljøfientlig?

Det må du forklare nærmere. Kan ikke se at dette er noe mer miljøfientlig enn fremstilling av ull.

Jeg skjønner at det rammer enkeltpersoner og bedrifter. Men hvis systemet uansett ikke kan opprettholdes på sikt, hvorfor fortsette med det? Fallet vil uansett komme.

Så det du etterlyser er et totalt sammenbrudd i den vestlige verdens økonomi?

Det ville jo ikke påføre noen andre enn oss selv skade, så hvorfor?

Systemet er jo til for at det skal være økonomisk bærekraftig å foreta seg noe. Men hvis du ønsker full inflasjon er jo det nye systemet ditt ideelt. Dette vil medføre når du mottar lønningsposen har du ikke kjøpekraft til å holde deg selv med melk og brød til neste lønning.

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men dette minner meg om "jeg har fått alt servert med sølvskje generationen som når de nærmer seg pensjonsalder blir venstreradikale og ønsker å forkludre alt for kommende generasjoner".

Uten kjøp og salg ville det ikke vært noen økonomi, hva skal skape vekst da? Skal vi alle flytte til østen, kjøpe en AK47 og dyrke opiumsvalmuer?

Det fins hundrevis av linker på nettet om konsekvenser av bommullsprod. Her er 1 :

http://www.folkevett.no/index.php?back=1&artikkelid=298

Hamp er et glimrende alternativ.

Jeg ønsker ikke et totalt sammenbrudd i økonomien, men kraftige korreksjoner og kursendringer.
Du sier at dette vil påføre oss skade, jeg sier at skadeomfanget blir større (på sikt) ved å opprettholde dagens kurs.

 

[Espen R]

Når vi vet at bommullsproduksjonen er svært miljøfientlig?

Det må du forklare nærmere. Kan ikke se at dette er noe mer miljøfientlig enn fremstilling av ull.

Se http://en.wikipedia.org/wiki/Aral_Sea for et eksempel på hvor ille det kan bli. Uzbekistan er en av verdens største eksportører av bomull. Dette er prislappen, selv om den ikke henger på når plagget kommer til butikken.

Se min link.

 

[Espen R]

Kortversjonen for de som ikke gidder lese:

Bomull står for halvparten av verdens behov for tekstilfiber, med en produksjon på 19 millioner tonn i året.
Bomull dyrkes i 78 land. Siden 1930 er avlingene i verden mer enn tredoblet på samme totale areal gjennom enormt forbruk av kjemikalier, storstilt kunstig vanning og store mengder kunstgjødsel.
25 prosent av verdens samlede bruk av insektmidler og 10 prosent av alle andre typer plantevernkjemikalier går til bomullsproduksjon, til tross for at bomull bare dyrkes på fire prosent av klodens dyrkbare areal.
Enkelte av kjemikaliene som brukes i bomullsproduksjonen ble opprinnelig utviklet som nervegass under andre verdenskrig. Hver nordmann bruker mellom fire og fem ganger mer bomull enn verdensgjennomsnittet.

 

[Gjestemedlem]

Kortversjonen for de som ikke gidder lese:

Bomull står for halvparten av verdens behov for tekstilfiber, med en produksjon på 19 millioner tonn i året.
Bomull dyrkes i 78 land. Siden 1930 er avlingene i verden mer enn tredoblet på samme totale areal gjennom enormt forbruk av kjemikalier, storstilt kunstig vanning og store mengder kunstgjødsel.
25 prosent av verdens samlede bruk av insektmidler og 10 prosent av alle andre typer plantevernkjemikalier går til bomullsproduksjon, til tross for at bomull bare dyrkes på fire prosent av klodens dyrkbare areal.
Enkelte av kjemikaliene som brukes i bomullsproduksjonen ble opprinnelig utviklet som nervegass under andre verdenskrig. Hver nordmann bruker mellom fire og fem ganger mer bomull enn verdensgjennomsnittet.

Jepps vi burde gå over til å høste myrull og dyrke hamp i stedet.

Personlig foretrekker jeg lin og silke, men bomull er da ikke så ille det heller. Sengetøy av satin er jo nesten like behagelig som lintøy.

Med litt genmodifiseing av plantene kan man sikkert lage nye sorter bomulsplanter med innebygde insektsmilder slik at de ikke trenger å sprøytes så mye.

 

[Espen R]

Kortversjonen for de som ikke gidder lese:

Bomull står for halvparten av verdens behov for tekstilfiber, med en produksjon på 19 millioner tonn i året.
Bomull dyrkes i 78 land. Siden 1930 er avlingene i verden mer enn tredoblet på samme totale areal gjennom enormt forbruk av kjemikalier, storstilt kunstig vanning og store mengder kunstgjødsel.
25 prosent av verdens samlede bruk av insektmidler og 10 prosent av alle andre typer plantevernkjemikalier går til bomullsproduksjon, til tross for at bomull bare dyrkes på fire prosent av klodens dyrkbare areal.
Enkelte av kjemikaliene som brukes i bomullsproduksjonen ble opprinnelig utviklet som nervegass under andre verdenskrig. Hver nordmann bruker mellom fire og fem ganger mer bomull enn verdensgjennomsnittet.

Jepps vi burde gå over til å høste myrull og dyrke hamp i stedet.

Hva er din teori på at vi ikke gjør det ? At forbrukerne protesterer så mye at de heller går nakne ?

 

[Gjestemedlem]

Hva er din teori på at vi ikke gjør det ? At forbrukerne protesterer så mye at de heller går nakne ?

Min teori er at jeg i praksis bryr meg pent lite om hvor mye plantevernmidler de bruker der bommulet gror, så lenge jeg får gode rilmelige produkter som gjør meg glad.

og

Det finnes sikkert økologisk bomull for dem som foretrekker det, så er alle fornøyde.

men

Men jeg bidrar nå litt på min måte med å begrense bruke av bomull tross alt. Her hvor jeg bor er det såpass varmt at jeg kan gå i halvermede bomulsskjorter, og ved å kutte ned på armlengden sparer jeg miljøet for minst 15% forurensing!

!

Og en nedgang i forurensingen på 15% er da er stort steg i riktig retning vel?

 

[OMF]

Jeg har mye mer sympati for det etiske synspunktet i forhold til overforbruk, enn for det som kunne se ut som skadefryd.

Helt enig!

Det er ingen hemmelighet at USAs økonomiske politikk i mange år har vært basert på å stimulere forbrukerne til å kjøpe ting de strengt tatt ikke trenger. Overforbruket blant amerikanske konsumenter har så blitt en viktig drivkraft i verdensøkonomien.

Dette kommer jo selvsagt an på hvordan man ser på tingene. Å kalle noe for overforbruk er jo et definisjonsspørsmål.

. Resultatet er et forbruk av energi og andre ressurser som ligger rundt det dobbelte av hva som er vanlig i Vest-Europa. Det begynner å bli ganske tydelig at dette ikke kan fortsette evig, spesielt ikke når realøkonomien i USA ikke er i stand til å understøtte dette forbruket (stikkord: handelsbalanse, pengestrømmer).

Tja – hvorfor kan ikke dette fortsette.
Med oljepriser på over 100 dollar fatet, begynner solenergi å bli veldig lønnsomt i USA. Og det er jo ikke slik at det er problemer med energitilgangen. Handelsbalansen er jo et poeng – men den er ikke kritisk foreløpig.

Dessuten er det to og en halv milliard kinesere og indere som gjerne vil ha sin del av kaka i form av velstand nå, ikke bare ved å plassere sparepengene sine hos noen pengeflyttere på Wall Street.

Disse landne er de landene som har raskeste vekst i velstand i hele verden – så de er nok ikke å missfornøyd heller…

Hvis forbrukerne i USA blir nødt til å kutte forbruket (gasp!) og spare (shock! horror!) litt, så kan det skape litt mer rom for økonomisk vekst og velferdsøkning i resten av verden

Her snur du alt på hodet. Det er nettopp forbruket i USA som har skapt økonomisk vekst for Kina, India og store deler av resten av verden. Du nevnte jo nettopp handlesunderskudd – som i praksis betyr at USA kjøper mer varer av sine handelspartnere enn de selger.

USA har lenge greid å holde seg i en slags unntakssone, hovedsakelig fordi asiatiske sparere (private og offentlige) har vært så ekstremt villige til å plassere penger i amerikanske verdipapirer.

De har vel sett seg tjent med det vil jeg tro.

Nå ser det ut til at mye av de pengene prøver å komme seg ut av døra på en gang. Myndighetene parerer med å senke rentene, noe som sannsynligvis vil senke dollaren, hvoretter flere sparepenger vil ut av USA, osv. Det blir interessant å se hvordan dette ser ut når røyken legger seg. Det styrker i hvert fall ikke USAs stilling som økonomisk supermakt og verdens finanssentrum, og mye kan tyde på at det er den arbeidende middelklassen som får ta støyten over there.

At problemer i USA – ser ut til å slå bena under hele verdensøkonomien sier vel akkurat at USA er den eneste økonomiske supermakten vi har i dag.

Den dramatiske svekkelsen av dollaren har også mange positive side. Amerikanske varer blir mye billigere i utlandet, likeså blir importerte varer dyrere. Begge disse effektne gjør at etterspørselen etter amerikanske produktør øker – noe som sammen med lavere renter er positivt for mannen i gata som ikke skal kjøpe tyske sportspiler og fransk cognac.

Generell synlighet for hvor verdiskapningen skjer har jeg ikke så veldig tro på. I så fall kan vi starte med kabelbransjen innenfor vår lille hobby. Jeg mistenker at marginene der er litt fetere enn hos Rema. På litt lengre sikt blir verdiskapningen uansett synlig gjennom trendene i aksjekurser, valutakurser, levestandard i et land, osv.

Trådstarter sitt forsøk på å fremstille det som at det er skjult hvor verdiskapningen oppstår er tatt fra løse luften.
Alle børsnoterte selskaper leverer regnskap hvor det helt klart fremkommer hvor mye penger de tjener. Da er det ikke så vanskelig å se på tallene til Rimi hvor mye varer de har solgt, hvor mye det kostet å selge de og ikke minst hvor mye de tjente på hver krone du la igjen i butikken.

Mvh
OMF

 

[OMF]

Jeg betviler ikke et øyeblikk på levestandarden. Men spørsmålet er om dette systemet vi har i dag er med på å opprettholde de grunnleggende systemer, på sikt. Men det mener jeg de systemer som må være på plass for at vi skal kunne ha en viss levestandard og livskvalitet i fremtiden? F.eks det økologiske systemet.
De bommullsklærne vi kjøper i dag og som koster 50-100 kroner pr. plagg og varer bare noen omganger i vaskemaskina, er dette bra for oss? Når vi vet at bommullsproduksjonen er svært miljøfientlig?

Her ble det mye systemsnakk - tror ikke en gang jeg skjønner hvilken systemer det er snakk om.

Markedsøkonomi er et system det kan være aktuellt å snakke om her. Men er du at markedsøkonomien er et feilspor.

Jeg mener marekdsøkonomien er et fantastisk verktøy til å oppnå de målene man ønsker å sette seg - men da må man kompensere for svakhetene systemet har. En slik åpenbar svakhet kan være at kostnadene for tredjepar (miljøet) ikke blir dekket inn. Men dette kan man gjøre ved å bruke mekanismer som Kyoto. Og hvis man ser på mer miljømessige/etiske forhold slik som bruk av barnearbeid, gift dumping, lave lønninger osv - så ser vi i dag at markedskreftene og forbrukerkreftene er så sterke at det er blitt økonomisk lønnsomt for selskaper å handle i tråd med de strammeste retningslinjer du kan finne. Jeg har nylig begynt å jobbe i et stort amerikansk selskap og de har et enormt fokus på å handle etisk og korrekt i alle situasjoner. Grunnen til dette er jo åpenbar - de vet at markedet vil straffe de hardt hvis de gjør noe galt og de har penger til å gjøre opp for seg - og ikke minst høy anseelse selger. Og jeg må jo si at jeg tror den måten å gjøre ting på er 100 ganger bedre enn det som er antydet fra andre her...

Mvh
OMF

 

[Asbjørn]

Hvis forbrukerne i USA blir nødt til å kutte forbruket (gasp!) og spare (shock! horror!) litt, så kan det skape litt mer rom for økonomisk vekst og velferdsøkning i resten av verden

Her snur du alt på hodet. Det er nettopp forbruket i USA som har skapt økonomisk vekst for Kina, India og store deler av resten av verden. Du nevnte jo nettopp handlesunderskudd – som i praksis betyr at USA kjøper mer varer av sine handelspartnere enn de selger.

Vi er ikke så veldig uenige. Det er klart at eksport av rimelige konsumentprodukter (rørforsterkere!) fra Kina til Vesten har vært enormt viktig for den økonomiske utviklingen der. På et eller annet tidspunkt vil den økonomiske utviklingen i land som Kina, India, Brasil og Russland også bli netto bidragsytere til generell økonomisk utvikling i verden. Konsumentetterspørsel er ikke "mer verdt" om det er en amerikaner som shopper på WalMart enn om det er en russer som shopper på GuM. Det store veddemålet nå er i hvor stor grad andre økonomier begynner å nærme seg et punkt hvor de vil snurre videre i fin stil, selv med et fall i amerikansk etterspørsel.

Det jeg kanskje ikke var tydelig nok på, er at det ser ut til å være grenser for f eks hvor mye olje verden er i stand til å produsere og grenser for hvor mye CO2 atmosfæren er i stand til å absorbere. Når det ser ut til å være noen slike grenser, så vil det ikke uten videre være mulig for den gjennomsnittlige inder eller kineser å legge seg til like dyre vaner som vi har vent oss til i Vesten. Hvis hver kineser skulle kjøre en amerikansk pickup truck med stor V8-motor, så ville det ikke være helt enkelt å overskue konsekvensene. Derfor vil det, for å si det litt enkelt, være plass til eksosen fra litt flere Tata Nano om det blir litt mindre eksos fra Chevrolet Suburbans. En effektiv Kyoto-aktig mekanisme som omfatter både USA og Kina kunne vært en grei måte å gjennomføre dette på.

Resultatet er et forbruk av energi og andre ressurser som ligger rundt det dobbelte av hva som er vanlig i Vest-Europa. Det begynner å bli ganske tydelig at dette ikke kan fortsette evig, spesielt ikke når realøkonomien i USA ikke er i stand til å understøtte dette forbruket (stikkord: handelsbalanse, pengestrømmer).

Tja – hvorfor kan ikke dette fortsette.
Med oljepriser på over 100 dollar fatet, begynner solenergi å bli veldig lønnsomt i USA. Og det er jo ikke slik at det er problemer med energitilgangen. Handelsbalansen er jo et poeng – men den er ikke kritisk foreløpig.

Yep. Formodentlig når vi et breakeven om et par-tre år, hvor det blir lønnsomt for en familie i Texas å drive airconditioning-anlegget fra et solcellepanel på taket heller enn med strøm fra nettet. Gjett hvor en slump av mine penger er investert. 8)

 

[OMF]

Hei asbjo!
Helt enig i det du skriver her....

Og selv om mange snakker om peak oil, så skjer det en del når oljeprisen har passert 100 dollar. Og det er ikke sikkert det går så mange årene før vi ser 200 dollar heller.

Hva skjer når oljeprisen blir så høy at endringer presser seg frem.
Jo - først og fremst blir energiprisen høyere - dette gjør det mer lønnsomt å spare energi (enøk), alternative energikilder blir mer lønnsomme (vannkraft, solkraft, vindkraft og bølgekraft er alle lønnsomme og vel så det hvis energiprisen dobles), det vil også bli produsert mer olje - felter som før var ulønnsommme er nå blitt lønnsomme, så produksjonsfallet vil ikke bli like brått......

Jeg tror på ingen måte vi får noen energikrise. Jeg tror heller ikke vi får noen stor verdensomspennende resesjon - momentumet i østen (og Norge ;D ) er for stort tror jeg. Derimot kan vi få en myk overgang til en tid med mer fokus på lavt forbruk, fornybare energikilder og energibesparelse.

Jeg vil igjen henvise til USA for å vise frem noen av de fremste eksemplene på hva som skjer der....firmaer selger solcellepaneler til eierne av store byggninger, de selger også strømmen på 20 års kontrakter. På denne måten er risikoen for investeringen borte. Statlige garantier har gjort noe lignende i Tyskland. Hovedpoenget er at man bruker gulrot og markedsøkonomi da funker ting. Så kan man sammenligne resultatene Tyskland har fått med det tåkedottene i Regjerning her hjemme har fått til med sin tåkeslotterklæring om fornybar energi!

(En annen diskusjon - jeg er vel ikke overbevist ennå om at det er vi som endrer klima her på kloden - og at konsekvensene av det er så ille...)

edit: det var nå litt trist med sparepengene dine i REC, men er du langsiktig så kommer de nok opp igjen....

Mvh
OMF

 

[Espen R]

Jeg betviler ikke et øyeblikk på levestandarden. Men spørsmålet er om dette systemet vi har i dag er med på å opprettholde de grunnleggende systemer, på sikt. Men det mener jeg de systemer som må være på plass for at vi skal kunne ha en viss levestandard og livskvalitet i fremtiden? F.eks det økologiske systemet.
De bommullsklærne vi kjøper i dag og som koster 50-100 kroner pr. plagg og varer bare noen omganger i vaskemaskina, er dette bra for oss? Når vi vet at bommullsproduksjonen er svært miljøfientlig?

Her ble det mye systemsnakk - tror ikke en gang jeg skjønner hvilken systemer det er snakk om.

Markedsøkonomi er et system det kan være aktuellt å snakke om her. Men er du at markedsøkonomien er et feilspor.

Markedsøkonomien fungerer godt den. Det er derfor det kastes flere tonn matvarer i USA hver dag kun på grunn av estetiske mangler, som at bananen ikke har riktig krumming, tomaten er litt for stor eller litt for liten, kjøttet har feil farvenyanser etc.
Spørsmålet er om systemet slik det fungerer i dag dypest sett tjener oss.

 

[Gjestemedlem]

Hei asbjo!
Helt enig i det du skriver her....

Og selv om mange snakker om peak oil, så skjer det en del når oljeprisen har passert 100 dollar. Og det er ikke sikkert det går så mange årene før vi ser 200 dollar heller.

Hva skjer når oljeprisen blir så høy at endringer presser seg frem.
Jo - først og fremst blir energiprisen høyere - dette gjør det mer lønnsomt å spare energi (enøk), alternative energikilder blir mer lønnsomme (vannkraft, solkraft, vindkraft og bølgekraft er alle lønnsomme og vel så det hvis energiprisen dobles), det vil også bli produsert mer olje - felter som før var ulønnsommme er nå blitt lønnsomme, så produksjonsfallet vil ikke bli like brått......

Jeg tror på ingen måte vi får noen energikrise. Jeg tror heller ikke vi får noen stor verdensomspennende resesjon - momentumet i østen (og Norge ;D ) er for stort tror jeg. Derimot kan vi få en myk overgang til en tid med mer fokus på lavt forbruk, fornybare energikilder og energibesparelse.

Pene ord. Det høres jo jammen ut som om du har latt deg inspirere mer av Fremtiden i Våre hender enn et parti som en gang kastet en borgelig regjering fordi de økte bensinprisen med 50 øre literen og får tussebyger hvergang det koster noen kroner mer å fylle opp Asconaen sin og rabler om at Staten må inn med makspriser for drivstoff i god planøkonomisk stil.

 

[OMF]

Markedsøkonomien fungerer godt den. Det er derfor det kastes flere tonn matvarer i USA hver dag kun på grunn av estetiske mangler, som at bananen ikke har riktig krumming, tomaten er litt for stor eller litt for liten, kjøttet har feil farvenyanser etc.
Spørsmålet er om systemet slik det fungerer i dag dypest sett tjener oss.

Flere tonn....la oss si 1000 tonn da.....Det er 4 gram mat pr amerikaner hver dag! Jeg synes ikke det er ille.
Det blir selvsagt kastet mye mer mat enn det - trolig millioner av tonn hver dag. Men det meste av maten kastet nok i de millioner hjem - og det er det lite å gjør med...

Istedenfor å kritisere det eksisterende systemet så kan du jo komme med en alternativ løsning - eller er det bare generell surmuling du kommer med!

Men du har helt rett i at der markedsøkonomien ikke har fått fotfeste - der kastes det heller ikke mat - og om det skulle blitt kastet noe, så kommer det noen og spiser den der også....

Mvh
OMF

 

[OMF]

Pene ord. Det høres jo jammen ut som om du har latt deg inspirere mer av Fremtiden i Våre hender enn et parti som en gang kastet en borgelig regjering fordi de økte bensinprisen med 50 øre literen og får tussebyger hvergang det koster noen kroner mer å fylle opp Asconaen sin og rabler om at Staten må inn med makspriser for drivstoff i god planøkonomisk stil.

Dette er jo ikke et olitiks utspill - dette er en beskrivelse av hvordan markedsøkonomien fungerer....

(Det var forøvrig litt mer komplekst hva som skjedde med Bondevik 1 regjeringen sin avgang - så trolr Kjell Magne skal ta mesteparten av skylden for den selv! - når det er sagt, så mener jeg den mest effektive måten å "promotere" bensingjerrige biler og miljøløsninger på - er å bruke markedmekanismene på og avgifter på forurensning - men det argumentet må nok vries litt i vår andre tråd! ;D

mvh
OMF