Line magnetic 218
Siden jeg om noen timer havner i en 70timers jobbuke for så å starte storoppussing har jeg brukt de siste 48timene stort sett på å lytte til denne forsterkeren. Så dere får ta det med en klype salt når dere leser resten.Mannen fra Tollpost globe har bedt meg kjøpe nyrebelte til han hvis jeg skal fortsette å få til sendt disse ”helvetes tunge pakkene”. I løpet av 7 uker måtte han drasse på både Klipsch RF-63 og nå sist Line Magnetic LM 218ia med sine 35kg. Alt med denne forsterkeren er stort, 845 rørene ruver godt i terrenget og selve forsterkeren minner meg litt om en stålutgave av ”Dora” i Trondheim. Står lyden i stil med utseendet og vekt så har jeg mye å glede meg til humret jeg for meg selv i det jeg prøvde å overbevise husets dronning om at denne var kun til låns.
Av knapper og brytere er den minimalistisk utstyrt, powerknappen fint skjult på siden, mens fronten inneholder inngangsvelger å volumregulator. Det samme gjelder for fjernkontrollen som for øvrig er av det svært solide slaget.
Kort oppsummert så gir den utseendemessig ett svært godt førsteinntrykk, så hva med lyden?
Jeg lar den stå og varme seg opp en god time før jeg setter på det albumet som bestandig gir meg en pekepinn på om jeg liker det jeg hører ”Eric Bibb – Bookers guitar”.
I det den herlige stemmen strømmer utav høytaleren setter jeg meg tilfreds tilbake og skjønner at her er det mye å glede seg til!
Diskanten er behagelig og detaljert, rørvarmen skinner lett igjennom både på diskant og mellomtone og gjøre ett uinnspilt par med tractrix horn godt. Jeg merker meg fort at gainen er litt høy på den så det skal ikke mange knepp på fjernkontrollen før jeg vekker ungen i 2 etg, hun har heldigvis godt sovehjerte så det går fort over. Mellomtonen drar meg inn i en svært så behagelig modus. Jeg glemmer fort å lytte etter feil, men lar meg bare behage gjennom album etter album og sjanger etter sjanger.
Beth Hart sitt album Bang bang boom boom har blitt spilt mye her hjemme så det er ett naturlig album å teste ut da det lett avslører sibilanter og unoter i diskanten. Her kan jeg merke antydninger til unoter ved svært høyt volum, men den velkjente raspheten til dama som i hvert fall jeg er blitt veldig glad i er så til de grader tilstede gjennom hele albummet. Jeg tar meg flere ganger i å sitte helt frempå kanten av sofaen og trampe takten.
Jeg er bestandig litt skeptisk til røroppsett og bass, men 845 rørene kan tydeligvis jobben sin på den fronten. Bassen stikker seg ikke ut, den bare føyer seg inn sammen med resten på en svært naturlig måte.
Dette er helt klart en forsterker som gjør ting veldig bra på det aller meste jeg har servert den. Med en pris på ca 27 lapper bør den også gjøre det etter min mening. Den stikker seg ikke ut på noen måter, men serverer deg musikken på sølvfat uavhengig av hvilken sjanger du putter på den. Av de få ting jeg finner å utsette på den så må det være at den kan bli litt spiss i toppen, for høy gain for høyeffektive høytalere og at den ikke er like engasjerende på lavt volum. Alt i alt en forsterker verdt å ta med i betraktningen hvis du er ute etter ny integrert forsterker i 25-30k klassen.
Nok engang takk til Mala audio som låner ut utstyr villig vekk, håper jeg kan få låne denne en liten stund til.
