Klassisk; hva hører du på nå?

[Vidar P]

VidarP: Slik ser labelen ut på lsc skiven jeg kjøpte nå sist.

Ja, det er en tysk Teldec. Interessant. Jeg hadde nettopp en gjennomgang med bilder av disse i "Vidar P's plater"-tråden.

 

[Vidar P]

På Living Stereo-kjøret for tiden. Denne er skikkelig flott!

 

[Vidar P]

Fantastisk Tchaikovsky av Monteux/BSO.

 

[baluba]

Var det ikkje ein tråd ein gong om verk med akkurat dette biletet som coverart (sjølv tenkjer eg umiddelbart på "Wanderer-Fantasie" med Pollini)?

Det var noe prat om det, ja.

 

[vredensgnag]

Han Sanderling vet litt om musikk.

 

[Vidar P]

Og det kan berlinerne også. Denne symfonien må vel snart være høyt opp på listen av de mest innspilte? Den hadde jo virkelig stor popularitet på 50-tallet, og det var vel knapt noen som ikke spilte inn den der. Og det fortsatte til idag. Vi finner den igjen også på de legendariske labelene fra den tiden (om enn ikke L'Oiseau-Lyre da )
-> Ps, du som er så glad i det du har hørt derfra, har du sett Argo-labelen? hadde mye til felles med L'Oiseau-Lyre)

Her er det Bach på vinyl fra Alto, og det med den fiolinist som innehar verdensrekorden i ratio kjent vs spennende. Imo iallefall. Altså en veldig kjent og veldig nitrist fiolinist, Menuhin. Men plata er bra allikevel, sikkert ikke takket være Menuhin.

 

[Vidar P]

Langt mer spennende artist enn forrige, også på Alto vinyl, og dette er flott.

 

[berxter]

Her er det Saint-Saëns: Musikk for cello og klaver; Lidström spiller cello:


B

 

[Minutten]

Philip Glass : Solo piano (Spotify)



http://open.spotify.com/album/7qGB9z28cScj2ISqy00cdI

 

[Minutten]

Weinberg Symphonies Nos. 1 & 7 (Spoitify)



http://open.spotify.com/album/71b57WFPlYgYvEde2xJGK1

 

[ottone]

Konsentrasjonen skjerpes og hjernen smøres med Wiener-klassisk

 

[Minutten]

Starker plays Kodaly (Spotify)



http://open.spotify.com/album/0vjnKtOJ2rfYpxtyuCLm1S

 

[ottone]

Etter dagens dose med King Arthur er det på tide med Verdis Requiem anført av Guilini. Altfor store bilder av vinylutgaven på verdsveven, så det jukses til med kompaktplatecoveret.

Og takket være et brennhett tips av vreden leser jeg om den her
http://www.gramophone.net/ClassicReview/View/182

Fine greier. Jeg trodde jeg skulle gjøre et varp her om dagen da jeg syntes å huske at denne sto i en bruktvinylhylle nær meg til nesten ingen penger. Hukommelsen svikter stadig, det viste seg å være Abbado i hylla, ikke Giulini. Da har vi noe til gode, og Abbado legges klar til vask.

 

[Tweedjakke]

Nokre songar mellom slaga.

(ny SC-vinyl)

 

[Supertramp]

Denne kom for noen dager siden, med postmannen.

"Å, du - å du" (sørlandsk kraftuttrykk)

Takk for tips - igjen

 

[vredensgnag]

Som kjent ga Philomusica of London under Anthony Lewis, med Thurston Dart, meg et lyttesjokk med sin King Arthur.
I dag kom denne i hus - her er det Thurston Dart som styrer vannmengdene, mens Philomusica leverer.

 

[berxter]

Jeg hører på Hummels klaverkonsert op34a (op36) spilt av Howard Shelley & co. :


B

 

[hel-elt]

Hører på denne mens jeg venter på TopGear

 

[berxter]

Nå Sæveruds fagottkonsert:


B

 

[Supertramp]

Norsk ja.

Ingen Fliflet entusiaster her?

Var så heldig å få hilse på denne fyren en gang - pussig skrue, men innimellom komponerte han mye bra. Ut mot havet er en av disse. Fikk en av hans LP plater av ham en gang - "se på det som en gest for ditt talent og ditt nydelige anslag", sa han til en ung pianistspire...

Hyggelig det da.....

Plata skal frem nå jeg har flyttet og fått igang LP maskineriet igjen

 

[otare]

Hørte denne idag:

Flott musikk

 

[ottone]

Norsk platehistorie.

Vårt fineste musikklag, fra sin fineste periode.

 

[baluba]

Norsk ja.

Ingen Fliflet entusiaster her?

Var så heldig å få hilse på denne fyren en gang - pussig skrue, men innimellom komponerte han mye bra. Ut mot havet er en av disse. Fikk en av hans LP plater av ham en gang - "se på det som en gest for ditt talent og ditt nydelige anslag", sa han til en ung pianistspire...

Hyggelig det da.....

Plata skal frem nå jeg har flyttet og fått igang LP maskineriet igjen

Det var litt av en historie.

 

[Vidar P]

Norsk ja.

Ingen Fliflet entusiaster her?

Entusiast var kanskje å ta i, men mannen er jo fra min hjemby og var en drivkraft på den musikkskolen jeg gikk (Allanengen Musikkskole). Og endel av hans verker er jo som reneste barnesangene å regne her til sinns.
"Ut mot havet" er forresten noe nær en nasjonalsang her i byen.

http://no.wikipedia.org/wiki/Edvard_Fliflet_Bræin

 

[Valentino]

Bachwerkverzeichnis 51 Jauchzet Gott in Allen Landen er også en septemberkantate, og av de mest populære av alle.
Suzukis gjeng i dag, på mp3 for pyton!

 

[Sluket]

Nettopp avsluttet en magisk lytteøkt med Prokofiev's filmmusikk til "Ivan den grusomme"

Helt magisk stemningskaping, fra de sarteste vokaler til blæsere i rasende tempi.... og et og annet paukeslag slengt inn for godt mål. Du hører og føler den russiske folkesjela gjennom hele stykket. Ikke noe barokk'sk skalaonani her nei!!

 

[vredensgnag]

Hva? Skalaonani?
;D
Jeg har tilbragt en time sammen med Ars Rediviva og Telemann, og det var livfullt vakkert.

Men Ivan den grusomme er det lite å utsette på.

Telemann skrev mer musikk enn Bach og Haydn tilsammen, men Bach skrev av en god del Telemann, så det går opp i opp.

 

[Valentino]

barokk'sk skalaonani

Døh! Det er matematikk!!

 

[Sluket]

Dokker vart skræmt no????? Heheheheheh......

Spilte Telemann selv i går, "Telemann in Minor" og Telemann in Major" faktisk. Så kom ikke her!
Dessuten var jeg klassens beste i regning 8) 8)

 

[Vidar P]

Døh! Telemann tar man ved hoderegning, mens Bach behøver en kalkulator ;D

 

[Sluket]

Hva? Skalaonani?
;D
Jeg har tilbragt en time sammen med Ars Rediviva og Telemann, og det var livfullt vakkert.

Men Ivan den grusomme er det lite å utsette på.

Telemann skrev mer musikk enn Bach og Haydn tilsammen, men Bach skrev av en god del Telemann, så det går opp i opp.

Sånn er det, ja. Mange slike "episoder" innen musikken og folks generelle oppfatning. Ta f.eks. en komponist som Francis Poulenc, som vitterligen lagde noen av de vakreste og nærmest perfekte musikkstykker verden har hørt. Men hvor MANGE har hørt dem?? Spør du folk om Poulenc får du ikke mye relevante svar, selv ikke fra ihuga klassikerfans.

Waldteufel's Skøyteløpervals, som alle tror er en Strauss kreasjon.... Eksemplene er mange.

 

[Sluket]

Døh! Telemann tar man ved hoderegning, mens Bach behøver en kalkulator ;D

Det var vel derfor jeg sovnet så kaffekoppen smalt i gulvet!!!

 

[Valentino]

Det er således bestemt at Fretwork skal få spille BWV 1080 for meg i morgen tidlig. Her et forsøk på fasit:

 

[Sluket]

Ja, Sudoku kan brukes til så mangt ;D ;D

 

[Supertramp]

Og samtidsmusikk er vel å betrakte som en "killer sudoku" - instrumenter kommer og går i en ikke skjematisk rekkefølge

 

[vredensgnag]

Og samtidsmusikk er vel å betrakte som en "killer sudoku" - instrumenter kommer og går i en ikke skjematisk rekkefølge

I Kort om klassisk har de et innslag om samtidsmusikk, der et panel skal vurdere kutt. Alltid morsomt å høre dem forsøke å forklare hva de hører, og hvorfor det må høres, i den rekkefølgen det høres. Rekkefølgen er for det meste vilkårlig.

Jeg lytter til meget stringente rekkefølger her. Og anbefaler denne, selv om jeg mistenker at forsamlingen kjenner den godt:
http://en.wikipedia.org/wiki/Gödel,_Escher,_Bach

MIT har et åpent kurs i GEB, med videoforedrag og linker til alle ressurser det refereres til:
http://ocw.mit.edu/high-school/courses/godel-escher-bach/video-lectures/

Mattegøy:

 

[otare]

For å komme tilbake til trådens tittel:

Strykekvartett nr. 2, G-dur op 8 fra denne:

Veldig typisk tonespråk for landet. Tror ikke det skulle være vanskelig å plassere det som tsjekkisk musikk hvis man hadde en "blindtesting".

BTW: Har satt iTunes på "Miks -> Etter Album", så det blir spennede å se hva det neste blir.

 

[vredensgnag]

Håper du oppfattet "conductor's transcriptions" som on-topic otare.

Meget spennende hvordan ulike dirigenter har transkribert Bachs musikk.

A colourful wardrobe for music’s mightiest master - Superb performances and recordings.

And there’s not a single arrangement by Stokowski! A good thing, I’d say – especially as Stokowski’s own recordings of his Bach transcriptions are so generously represented on CD. Respighi’s Passacaglia and Fugue opens like a lavish sacramental ceremony. Organ pedals add so much thunder though the softer moments are moulded with great care. Just occasionally you sense the Respighi of the Roman trilogy: at 4'02'', for example, where raucous winds lend a touch of tartness to the texture. The Chandos recording is generally superb, even though momentary overhang obscures the opening bassoon note of the Fugue. It’s a warm, regal statement, quite the opposite of Toscanini’s wild-eyed sermon (which is still tops in my book). Bantock’s Wachet auf uses the brass as a sort of substitute organ, with the strings as decoration. I much preferred it to Honegger’s C major Prelude and Fugue which, like the Schoenberg St Anne that closes the programme, has instrumental lines popping through the surface like so many sore thumbs. The overall canvas favours the sort of primary-coloured palette that Ravel chose for Mussorgsky’s Pictures.

Slatkin has recorded Elgar’s blustery Prelude and Fugue before (RCA, 3/89), to equally good effect (though here the bass drum in the Prelude is particularly striking), and his mastery of string sonorities presents the best possible case for Reger’s beautiful O Mensch, bewein’ dein’ Sunde gross. Between them, Vaughan Williams and Arnold Foster manage to make the ‘Giant’ Fugue sound like a dead ringer for the first movement of Bach’s Double Concerto for two violins while Holst’s Fugue a la gigue spurts to a sudden and excited full-tutti close.

For me, though, the really big news is Joachim Raff’s Chaconne, where pompous chest-beating is never on the agenda and transparency is a welcome attribute. Just listen to the exultant transition at 6'00'', where full strings take the lead, or the way Raff negotiates woodwinds and pizzicato strings. You could, I suppose, accuse him of making a molehill out of a mountain, but the colour, variety and imagination he brings to bear on the piece are remarkable, and the performance is again superb.

Individual listeners will no doubt squabble about this or that preference, just as I will be doing with my colleagues (a cue for a Take Five follow-up review, perhaps?). For this listener, the Respighi, Elgar and Raff costumes are the principal attractions, although the others also deserve an occasional airing. Stokowski remains in a class of his own but when all has been listened to and you think back at what you’ve actually heard, the most lasting memory is of one man, and one man only: JSB himself.

Rob Cowan, Gramophone [10/2000]

 

[otare]

Jo, absolutt.

Av alle mulige ting, valgte iTunes å spille dette for meg:

 

[emotikon]

Og samtidsmusikk er vel å betrakte som en "killer sudoku" - instrumenter kommer og går i en ikke skjematisk rekkefølge

Samtidsmusikk er vel skjema så det holder. Tror mange av dagens komponister godt kunne egnet seg som skjemakonstruktører hos NAV - med "litt" omskolering....


Her har jeg brukt litt av morgenen med denne alt for lite spilte plata:
Bartók; klaverkonsert nr.2 , Stravinsky; konsert for klaver og blåsere - Stephen Bishop - BBC Symph. Orch. - Colin Davis

I de "mystiske/mørke" partiene på Bartók`s klaverkonsert blir jeg som lytter revet med inn i dette landskapet.
På Stravinsky`s konsert, synes jeg Largo satsen tempomessig blir en litt for stor kontast i forhold til de ypperlige yttersatsene. Blir litt seigt. Vel, det er Largo, men synes stilstisk sett at det bærer litt feil avsted mot det litt for sentimentale.

Noen andre innspillinger av disse verkene som anbefales, av egenerfaring?
Jeg har bare en innspilling fra 1964 med Entremont - CSO av Stravinsky å sammenligne med.