Steinar_Lund
Hi-Fi freak
I og med at det har vært en viss diskusjon om lyden på KKVs utgivelser generelt, og kanskje Kari Bremnes' "Og så kom resten av livet" spesielt, samt at KKV er på Asbjørns lydmessige svarteliste, tillater jeg meg å sakse følgende leder av Erik Hillestad i mitt nylig mottatte nummer av musikk NYTT:
Dog uten at jeg tar stilling til noe som helst
"Hvordan klarte så mange å akseptere elendig lyd? Hva skjedde med gleden over å komme stadig nærmere lydkilden?
Hvorfor sitter så mange foran PC’en og lytter til komprimerte, tynne lyder og tror det er virkelig musikk de hører?
Hvordan klarte vi å slippe denne forførelsen løs?
Og hva skal bringe oss tilbake igjen? Til fullt format, analog lyd, stoff, rom, dybde, perspektiv?
Vi har gått oss vill. I jakten på tilgjengelighet, effektivitet, raske løsninger, lave priser, nesten helst gratis. Vi er i ferd med å miste noe vesentlig.
La LP’en komme tilbake. Med sine blanke speil som i det minste viser oss glimt av det lille mysteriet om hvordan en liten mekanisk bevegelse kan bli til det store og vakre vi hører. La digitale filer bli så høyoppløste at det nærmer seg det samme: Den nærheten til pustende, blodfulle musikermennesker som damper av spilleglede og formidlingskraft. La sansene åpne seg der noe sansbart er å finne.
Det skjer ikke uten kamp i disse tider.
Erik Hillestad"
Dog uten at jeg tar stilling til noe som helst
"Hvordan klarte så mange å akseptere elendig lyd? Hva skjedde med gleden over å komme stadig nærmere lydkilden?
Hvorfor sitter så mange foran PC’en og lytter til komprimerte, tynne lyder og tror det er virkelig musikk de hører?
Hvordan klarte vi å slippe denne forførelsen løs?
Og hva skal bringe oss tilbake igjen? Til fullt format, analog lyd, stoff, rom, dybde, perspektiv?
Vi har gått oss vill. I jakten på tilgjengelighet, effektivitet, raske løsninger, lave priser, nesten helst gratis. Vi er i ferd med å miste noe vesentlig.
La LP’en komme tilbake. Med sine blanke speil som i det minste viser oss glimt av det lille mysteriet om hvordan en liten mekanisk bevegelse kan bli til det store og vakre vi hører. La digitale filer bli så høyoppløste at det nærmer seg det samme: Den nærheten til pustende, blodfulle musikermennesker som damper av spilleglede og formidlingskraft. La sansene åpne seg der noe sansbart er å finne.
Det skjer ikke uten kamp i disse tider.
Erik Hillestad"