Filmen er på mange måter enkel: den har en klassisk fortellingen om det lokale småfolket som forsøker å holde seg selv og sine familier med det daglige brød (eller sin daglige rein, hehe -men kostholdet var nok ikke altfor overdådig blant samer flest heller, på den tiden) -men de mektige utnytter og forderver småfolket og blir velstående på dette. De har penger, status og kontrollerer det småfolket er avhengig av. Så kommer det noe som hjelper småfolket å reise seg mot de mektige...
Det er jo i og for seg sant at forholdene var slik. Men det var nok gjerne slik for ganske mange i landet, og i mange andre land i Europa. Det var den gangen standard livsstil å måte "skrive på krita" hos den lokale kjøpmannen. Dette medførte renter man i tillegg ble skyldig handelsmannen i tillegg til selve vareuttaket. I mange tilfeller ble man nærmest en klient av dette systemet, der man aldri ble skyldfri.
Handelsstedet var som regel lokalisert til eller i nærheten av kirkestedet, slik at kirkedager sammenfalt med mulighetene for å "stikke innom den lokale sjappa". Og det gjorde man jo, siden det for mange var et langt stykke å reise -man slo to fluer i en smekk, man dro i kirka og til handelsbua. der ble man, gjerne i all sin offentlighet, påmint om hvor mye man var skyldig. Pluss renter. Jeg husker eldre mennesker kunne fortelle at nettopp dette foregikk hos bl.a. handelsmann Giæver på Lyngseidet i Troms.
Og så var det all alkoholen da. Potetspriten var jo oppfunnet, og var en suksess. Man hadde til og med lovlig rett til å fremstille sprit, og selge dette. På toppen av det hele var det tillat å betale i sprit, og i faste eiendeler slik som kjøtt, fisk og annet, som bytte av varer og tjenester. Penger var ikke noe alle hadde mye av mellom fingrene. Det gjorde ikke saken bedre av at store deler av befolkningen i dette landet (og helt sikkert generelt i Norden og mange andre plasser) var alkoholiserte. Og drikkingen foregikk nok på kirkedager, som på handelsdager (mange steder ble det etter gammel tradisjon arrangert marked, etter gammel tradisjon. Dit kom folk fra fjernt og nært for å kjøpe, selge og bytte ting de hadde bruk for) og alle dager man fikk tak på den.
Når det gjelder filmen "Kautokeino-opprøret" så inneholder den faktiske historiske feil. I tillegg belyser den datiden med dagens samfunn, normer og verdier noe som igjen fører til at man kanskje ikke helt forstår hvordan ting var på den tiden. Fattigdom, alkoholisme, gjeld og generelt harde livskår var normen, og ikke forbeholdt de nomadiske samene. Det stemmer at grensen var blitt stengt, men ikke av norske og svenske myndigheter. Det er framsatt mye kritikk mot myndighetene for at de ikke gjorde noe ( eller nok) for å få åpnet grensene for samene slik at de kunne opprettholde sidaene (et tradisjonelt trekkmønster med sedvanerettigheter til ruter og områder tilhørende ulike familier) i ettertid. Finland var som kjent blitt avstått til Russland tidligere, noe som førte til en del endringer i forholdet mellom landene.
Dette gjorde nok sitt til å belaste levekårene for mange samer i Finnmark. I tillegg kommer de økonomiske vilkårene (som i bunn og grunn var like for de fleste) og sosial nød, og alkoholisme. Den svenske presten Lars Levi Læstadius som holdt til i svensk Karesuando (rett over elva fra Finland) var en av de som kritiserte forholdene som alkoholen og fattigdommen skapte. Alkoholmisbruket var mye av kjernen i det han kritiserte, siden det førte så mye nød og fordervelse med seg. Noen av Kautokeino samene kom i kontakt med Læstadius, da de var der. Der var også handelssted, og det er rimelig å anta at de fikk handle der rimelig og uten å skyldsette seg.
Etter å ha kommet i kontakt med det religiøse innholdet og Læstadius, startet en lekmannsbevegelse hos samene som hadde vært der. På den tiden var det helt vanlig med religiøse "utbrytersekter", (vi har flere av dem i Norge) og de delte mye av innholdet i at folk var blitt fjerne fra Gud, at de syndet, drakk og ikke fikk god nok veiledning fra den offisielle kirka. Det trengtes en religiøs og moralsk fornyelse. Prestene stod standsmessig høyt, utøvde viktige samfunnsroller og hadde mye ansvar -samtidig som de var mest å betrakte som overklasse og fjernt fra vanlige folks hverdag og slit. Lekmennene tok tak i bibelens tekster og tolket sentrale deler av det kristne budskapet på nytt, og var og er nok i stor grad i nær kontakt med sine tilhengere.
Etter hvert ble Kautokeino-sekta både kjent og stadig vanskeligere for det offisielle samfunnet å gjøre. I filmen om opprøret vises en scene der Sokneprest Stockfleth slår noen av tilhengerne på et vekkelsesmøte, og det dette stemmer nok godt med som skjedde: for kirkens representanter må slike sekter ha representert noe ukontrollerbart og en trussel for kirkeinstitusjonen. Man skal huske på at prester hadde og utøvde myndighetsroller, og kontrollerte det som foregikk sosialt i mye større grad enn i dag, men vi blir stadig påminnet om at kirken ikke aksepterer en del ting, eller at det er hard debatt, slik som kvinnelige prester, skilsmisse, abort, homoekteskap osv.
Når det gjelder hva medlemmer av Kautokeino-sekta faktisk ble dømt for i filmen jfr. den konflikten som portretteres lokalt, så stemmer ikke dette overens med historisk dokumentasjon. De dommene som ble avsagt over 22 kvinner og menn, alle samer fra Kautokeino området, hang sammen med at sommeren 1851 en gruppe avbrøt konfirmasjonsgudstjenesten i Skjervøy kirke og skal ha opptrådt truende mot de som ikke var blitt omvendt til den nye troen. De fleste ble idømt bøter mens lederne fikk idømt fengsel: Rasmus Rasmussen Spein fikk 2 års straffarbeid, Ellen Aslaksdatter Skum fikk 1 og et halvt år straffarbeid og Mathis Jakobsen Hætta fikk 8 måneders straffarbeid.
Sokneprest Stockfleth blir i stor grad kritisert negativt i filmen. Stockfleth hadde virket som prest i mange år i Finnmark, og kjente godt til samenes levemåter og levekår ettersom han fulgte dem på deres flyttinger og misjonerte blant dem. Stockfleth har skrevet flere lærebøker og religiøse skrifter på samisk. Han bidro til å fremme arbeidet med samisk alfabet, og fikk oversatt det nye testamentet til samisk. Som prest må han ha vært religiøs og hatt interesse av å misjonere og forkynne, og det er sannsynlig at han og andre prester var skeptiske til den nye vekkelsen som oppstod med Karesuando som utgangspunkt. Men bildet av han som fremstilles i filmen om opprøret i Kautokeino i november 1852 er nok feilaktig.
Mvh. Bjørn