Diverse Kan DSP/EQ erstatte elektronikk-egensignatur og dermed minimere behovet for matching?

[coolio]

Jeg er enig, jeg. Enig i at stående bølger kan trikses nesten helt vekk med enkle PEQs *Bilde kommer*

Jeg er også enig i at man ikke kan sammenligne det hørbare resultatet av frekvensrespons banket flatt av EQ og tilsvarende respons som følge av godt rom/høyttaler interaksjon.
Jeg er enig i at man ikke får tørr og kontant bass bare ved å PEQ'e stående bølger flat, man må også ha akustisk kontroll i frekvensområdet over dypbassen. Samt kapasitet til å heve energien i bassen for å kompensere for den flate/tørre bassen man får når man bare fjerner de stående bølgene.

Jeg er enig i at heldemping av tak (som jeg har gjort pga estetiske hensyn) ikke er den beste løsningen og jeg er enig i at man ikke kan erstatte akustiske tiltak med EQ over bassen.
Jeg er enig i at man kan komme et stykke på vei med bare EQ hvis man tar hensyn og jeg er enig i at det er håpløst å rombehandle normale stuer til å bli optimalt i bassen.

VAR-visning og psychoacoustic-visning av grafene i REW er et godt sted å begynne for EQ av responsen over Schroeder mens ufiltrert visning er bra for EQ i bassen. Det vil si at Orso har mye rett i at man bør ta sikte på bredbåndet EQ av alt over 2-300 hz.

 

[TrompeteN]

Det hevdes i en annen tråd at "alt man hører kan måles". Det gjør meg nysgjerrig da dette må innebære at ulike eletronikkmerkers egensignatur må kunne identifiseres og dermed gjennskapes vha dsp/eq ?

Man snakker gjerne om McIntosh som "varm/fyldig" og Naim som "livlig/dynamisk" for å ta et par eksempler. Disse merkene har mange tilhengere, det betyr vel at mange foretrekker at lyden har en viss signatur som gjør at man "får fot", og at man dermed foretrekker dette fremfor mer "nøytalt" lydende utstyr.

Er det sånn at om man har et anlegg med god kapasitet, et par subwoofere, samt dsp/eq og god forståelse av dette, med fordel kan gå for så nøytralt låtende utstyr som mulig, og dermed erstatte disse lydsignaturene med egenkomponerte EQ-kurver etter egen smak og behag?

I så fall står behovet for matching for fall. Det samme med å bruke kabler som eq.

Selv innbiller jeg meg at en del lyder fra instrumenter som stemmer og gitarer låter fetere gjennom store elementer. Er dette bare innbilning eller dette også mulig å måle?

Det enkle svaret er: «nei, selvfølgelig ikke!»

Når det kommer til tonalitet og linjær forvrengning kan man oppnå en god del med EQ.

Så får man selv finne ut av hvor stor betydning tonaliteten har for totalopplevelsen av lydsignaturen.

 

[tkr]

Er det sånn at om man har et anlegg med god kapasitet, et par subwoofere, samt dsp/eq og god forståelse av dette, med fordel kan gå for så nøytralt låtende utstyr som mulig, og dermed erstatte disse lydsignaturene med egenkomponerte EQ-kurver etter egen smak og behag?

Synes at dette må deles i to:

1) Mhp. integrering av høyttalere i rom, vil man ikke få noen perfekt integrering uten akustiske tiltak, men man kan få forbausende store forbedringer bare med bruk av DSP.

2) Når dette er gjort, kan man selvsagt ratte seg til sin egen lydpreferanse. Det skal ofte bare små forandringer (+/- 0.5dB) i nokså smalt område (1/2 oktav) til før lyden er hørbart forandret.

IMO IME IMO IME IMO IME

Mvh

 

[Asbjørn]

Å si at det fungerer veldig bra med EQ alene blir litt som å så at det låter veldig fint med en liten høyttaler, men overse forskjellen på hvor mye bedre en høyttaler med langt mer membranarealet kan låte.
Jeg har god forståelse for at mange ikke har mulighet til større basstiltak i stuer, samtidig kan det være greit å være klar over hvor stort kompromisset egentlig er. Bruk av double bass array eller flere subwoofere plassert ulike steder i rommet er andre løsninger, men fungerer kun i et begrenset frekvensområdet og har sine utfordringer.

Nå er det vel ikke helt det jeg sier. I det innlegget du siterte:

For de fleste vil en kombinert strategi med mest vekt på eq i dypbassen og mer diskrete akustiske remedier for mer høyfrekvente refleksjoner fungere bedre.

Fra et litt senere innlegg:

Ja, min erfaring er at det man kan gjøre i eq ved høyere frekvenser er klangjustering i forholdsvis brede frekvensbånd.

Vi begynner vel å nærme oss et slags konsensus her, tror jeg.

 

[Asbjørn]

Jeg er enig, jeg. Enig i at stående bølger kan trikses nesten helt vekk med enkle PEQs *Bilde kommer*

Interessant. Har du tilfeldigvis grafer av gruppeforsinkelse før og etter PEQ også? Min påstand er at det vil være mindre ujevnheter også i gruppeforsinkelse etter bruk av parametrisk eq, siden eq-filtret motvirker resonansen både i frekvens- og tidsdomenet heller enn å tilføre ekstra "faseproblemer".

Man kan forsåvidt se det av vannfallene også, men det ville vært enklere med et plott av GD før og etter.

 

[coolio]

Interessant. Har du tilfeldigvis grafer av gruppeforsinkelse før og etter PEQ også? Min påstand er at det vil være mindre ujevnheter også i gruppeforsinkelse etter bruk av parametrisk eq, siden eq-filtret motvirker resonansen både i frekvens- og tidsdomenet heller enn å tilføre ekstra "faseproblemer".

Man kan forsåvidt se det av vannfallene også, men det ville vært enklere med et plott av GD før og etter.

Jeg finner ikke de eksakte målingene, men jeg fant noen målinger fra da jeg fiklet med et par bassreflex-subber med samme eksperiment, så la oss se på det;

 

[Polka]

Man kan endre tonalitet på høyttalerne med EQ og justere frekvensresponsen. Her kan det gjøres veldig mye.

Det er derimot ikke helt det samme som tilføring av forvrengning. Det vil kreves enten komponenter eller emulering med plugins.

Allikevel vil jeg si at svaret på spørsmålet om matching faller vekk med bruk av DSP er i stor grad ja. Og enda mer når man jobber med akustikk og løser diverse svakheter i høyttalerne.

Her ligger nok noe av årsaken til uenigheten på sentralen når man diskuterer kvaliteten på komponenter. Man har to grupper som jobber med anlegget på helt ulike måter. De som jobber med aktive oppsett og gjerne gjør en del tiltak i rommet har sjelden bruk for noe annet gode målemessig elektronikk med lav forvrengning. Det tonale kan man endre på selv.

Igjen dette med tilføring av forvrengning. Nå er min kunnskap begrenset, men jeg spør igjen hva slags hørbar forvrengning er det du sikter til? F.eks. har en av mine komponenter THD+N=0.06% og intermodulasjon forvrengning på også 0.06%. Er dette hørbart Orso? Helt spesifikt hva er du mener tilfører hørbar forandring i klang i elektronikk som ikke er rørbasert? Jeg påstår ikke at absolutt alt låter identisk, men dette med at moderne elektronikk skal være så farget av forvrengning synes jeg høres rart ut.

 

[Asbjørn]

Jeg finner ikke de eksakte målingene, men jeg fant noen målinger fra da jeg fiklet med et par bassreflex-subber med samme eksperiment, så la oss se på det;
[...]
Vis vedlegget 562917

Takk! Ja, eksakt. Legg merke til at gruppeforsinkelsen rundt 40 og 60 Hz er betydelig jevnere etter eq enn før. Parametrisk eq som tiltak mot stående bølger i rommet tilfører ikke faseproblemer, men reduserer dem.

 

[Baard]

Kommer til å prøve DSP, men inntil videre går det i slike greier som denne artikkelen fra HF 1-96. Materialkunnskap er fremdeles relevant eller er det "motstand" mot det også...

 

[coolio]

Takk! Ja, eksakt. Legg merke til at gruppeforsinkelsen rundt 40 og 60 Hz er betydelig jevnere etter eq enn før. Parametrisk eq som tiltak mot stående bølger i rommet tilfører ikke faseproblemer, men reduserer dem.

Ja, iallefall i mitt tilfelle hvor jeg sitter tett på bakvegg i et rektangulært rom og hvor responsen domineres veldig av bølgen mellom frontvegg og bakvegg i det området. Hvordan det ser ut når man har flere stående bølger i samme område fra andre vegger vet jeg ikke. Kanskje man da må måle over flere sitteplasser for å få et inntrykk av hva som skjer rundt en enkelt mikrofon-plassering?

 

[Asbjørn]

Ja, et gjennomsnitt over flere mikrofonplasseringer vil hjelpe noe. Risikoen er at man kan få lokale nuller ved at den ene bølgen alltid står i motfase med den andre ved en viss frekvens på et visst punkt i rommet. Da vil det ikke fungere å korrigere med eq, siden begge bølger vil få samme pådrag og kanselleringen er der som før. Et gjennomsnitt over fler mikrofonplasseringer kommer ut av slike skarpe nuller, slik at man kan kompensere i en noe bredere frekvensbånd og hjelpe på klangbalansen, men kanselleringen i lytteposisjon blir man fortsatt ikke kvitt uten å flytte på noe.

 

[HCS]

Et lite spm...Hvorfor i det hele tatt kjøpe utstyr med en distinkt signatur om en søker å mer eller mindre fjerne den ? Vet ikke det ved kjøpstidpunkt ? Feks, liker jeg ikke Dratzeel går jeg ikke hen å kjøper den for så å knote, mer eller mindre vellykket , med DSP???

 

[Bergfinn]

Her er eksempel på hva man kan få til med DSP, og ingen akustiske tiltak. Riktignok et uferdig system, men det årnær seg etterhvert.

Respons (5 dB linjer)

Gruppeforsinkelse;

Når jeg har bassystemet og horna skrudd ferdig sammen skal det legges ut et vannfall også.

Edit: ferdig og ferdig, det blir jeg vel aldri så lenge jeg liker å holde på. Men håper da at ting og tang stadig blir litt bedre.

 

[larkrla]

Et lite spm...Hvorfor i det hele tatt kjøpe utstyr med en distinkt signatur om en søker å mer eller mindre fjerne den ? Vet ikke det ved kjøpstidpunkt ? Feks, liker jeg ikke Dratzeel går jeg ikke hen å kjøper den for så å knote, mer eller mindre vellykket , med DSP???

Jeg ser ikke at noen i denne tråden har hatt det til hensikt.

Mitt spørsmål handler om den signaturlyden som evt. finnes i DartZeel evt. kan identifiseres vha målinger og dermed gjenskapes vha EQ e.l. Bakgrunnen for spørsmålet dukket opp i en annen tråd der det ble hevdet at alt man hører, kan måles.

Jeg føler det er "konstatert" at signaturlyd som skyldes forvregninger, kan identifiseres, men ikke gjenskapes vha EQ. Men at signaturlyd som kommer av feks nivåheving i visse frekvensområder kan gjenskapes vha EQ.

 

[Valentino]

Selvfølgelig går det an å lage en DartZeel plugin.
Jeg ser ikke helt markedet for noe slikt. Man, altså den typiske DartZeel-kunde, vil vel heller ha ekte vare enn noe syntetisk?

 

[Asbjørn]

Det generelle svaret er ja, en "signaturlyd" er en transferfunksjon på det opprinnelige signalet, og den kan emuleres i DSP. Siden en forsterker står i serie med signalet er det en multiplikativ transferfunksjon og dermed mulig å gjenskape i en annen dings i serie med signalet. I gitarforsterkere og lignende er det nå helt rutine å bruke digital emulering av "rørlyd" i stedet for å dra med seg et lass av forskjellige analoge forsterkere. Eksempel: https://www.blackstaramps.com/uk/ranges/silverline

Så er det nødvendig å skille mellom lineære og ulineære transformasjoner, og mellom fenomener med minimum fase og fenomener som ikke er det. Lineære transformasjoner er sånt som påvirker frekvensgang og fase, men ikke tilfører noen frekvenser som ikke finnes i det opprinnelige signalet. Det er hva en eq gjør. Den kan være minimum fase med tett kobling mellom frekvens og fase (analog eller IIR), eller den kan ha lineær fase og dekoble de to (FIR).

Ulineære transformasjoner tilfører forvrengningskomponenter som ikke var i det opprinnelige signalet. Det er litt vanskeligere å emulere, siden nivået på de enkelte komponentene også vil avhenge av signalnivået, så man må ha en noe mer omfattende digital modell for å emulere f eks den dynamiske responsen av en rørforsterker som er på randen av klipping. (Det er der gitarister liker å holde til.) Det samme gjelder forsåvidt en høyttaler, pickup eller mikrofon. Det kan man ikke gjøre i eq, men det er fullt mulig å emulere det også i DSP ved å gjøre mange nok målinger ved forskjellige signalnivåer til å kunne modellere både den ulineære dynamiske responsen og lineær frekvens/fasegang. Slike dingser har eksistert i mange år allerede og har gradvis blitt bedre og bedre.

Jeg har en slik koblet mellom gitaren og en analog inngang på stereoanlegget, slik at jeg kan bruke det som backline i stua:

https://www.soundonsound.com/reviews/line-6-pod.

Vil du ha lyden av gitaren gjennom en Vox AC30 med tape echo og Tubescreamer pedal foran og en Shure SM57 i 45 graders vinkel mot kabinettet? No problem. Om du i stedet vil bytte til en Fender Blackface eller en Marshall JTM45 via en 4x12 cab med Fuzzface og stereo echo - bare trykk på et par taster, så har du de i stedet. Line6 Pod ble lansert i 1998, og jeg har hatt min nesten like lenge. Veldig mange av innspillingene du hører på har brukt slike i stedet for de "ekte" forsterkerne og effektpedalene.

Så er det noen akustiske fenomener som ikke kan emuleres eller inverteres. Det er når ulike transferfunksjoner adderes i stedet for å multipliseres, for eksempel når lyd reflekteres fra forskjellige steder og summerer seg med direktelyd. Den kamfiltreringen kan ikke inverteres med hverken lineær eller ulineær DSP. Det sier seg nesten selv, ettersom de fenomenene er lokasjonsbestemt i rommet og signalet fra høyttalerne ikke er det.

Hvis noen gadd ville det være enkelt å lage en DartZeel plugin, men markedet for emuleringer av klassiske Marshall-forsterkere er nok større.

 

[HCS]

Kunne vært en artig test... En gitt forsterker med sine særegenheter kontra en plug in emulering. Blindtest såklart. Men skeptisk til at noen lykkes helt. Ellers ville det vært gjort. For lenge siden

 

[Asbjørn]

Det har da også blitt gjort for lenge siden.
https://www.youtube.com/watch?v=qRvRZNg8L0w

 

[larkrla]

Jeg er selv gitarist, og har vært i studio veldig mange ganger og stått på scenen enda flere ganger.

Jeg lot meg overtale til å låne en Kemper til en spillejobb tidligere i år, og den låt jo som den skulle. Men jeg fikk aldri godfølelsen, derfor drar jeg fremdeles rundt på en diger Bogner Ecstasy og en Mesa Boogie Stilletto Deuce. Det handler ikke nødvendigvis om lyd, men om feeling. Veldig lite rasjonelt, men sånn kan det jo være med HIfi også for mange. Det er jo stas med tung klasse A hifi selv om Hypex ofte gjør jobben like bra, eller bedre.

For interessen rundt hifi dreier seg vel ikke kun om lyd, men også diverse feelgood-faktorer, status, eierglede osv der andre deler av sanseapparatet stimuleres.

Men det var en solid dose avsporing fra tråden...

 

[Bolinder]

Den kan være minimum fase med tett kobling mellom frekvens og fase (analog eller IIR), eller den kan ha lineær fase og dekoble de to (FIR).

FIR-filtre treng ikkje å ha lineær faseresposne, sjølv om det er det vanlegaste.

Så er det noen akustiske fenomener som ikke kan emuleres eller inverteres.

Er samd i at kamfiltre ikkje kan inverterast, men emulerast/simulerast kan dei. Det er det ein gjer når ein simulerer romtransferfunksjonar (impulsresponsar i tidsplanet). Ein enkel måte å simulera ein høgtalar-lyttar-transferfunksjon (det er eigentleg impulsresponsen ein simulerer) i eit rektangulært rom på er å modellera kvar einskild mode som eit 2. ordens ARMA-filter. Ein tek utgangspunkt i resonansfrekvens og Q-verdi til dei einskilde modane og genererer eit 2. ordens digitalt ARMA-filter via ein bilineær transformasjon. Transferfunksjonen mellom høgtalar og lyttar er ikkje minimum fase. Om ein plottar polar og nullpunkt i s-planet ligg sjøvsagt alle polane i venstre halvplan, men nullpunkta ligg som ei sky som dekkje både venstre og høgre halvplan. Når ein aukar dempinga i rommet flyttar nullpunktskya seg mot venstre, slik at fleire av nullpunkta hamnar i venstre halvplan.

 

[Asbjørn]

Ja, jeg nevnte FIR fordi det er en forutsetning for å få lineær fase. Det lar seg jo ikke gjøre i IIR eller analoge kretser.

Enig i at en romtransferfunksjon kan beregnes og simuleres, og forsåvidt også emuleres for gitte punkter i rommet. Det kalles ofte auralization.
https://www.mattmontag.com/auralization/media/Auralization - An Overview.pdf
https://www2.spsc.tugraz.at/www-archive/downloads/BA_Foerster_Auralization_in_Room_Acoustics.pdf

Det jeg mente var at lydfeltet fra slike fenomener ikke kan gjenskapes i en prosessor, eksempelvis at forskjellige refleksjoner og interaksjoner skaper nuller på bestemte steder i lytterommet. Man kan produsere et signal som tilsvarer lydgjengivelsen i hvert enkelt punkt, slik at det kan gjengis via hodetelefoner og oppleves som man er på et bestemt sted i et bestemt rom, men man kan ikke viske ut hele lytterommet og i stedet levere lydfeltet fra et annet rom via to stasjonære høyttalere. Dessverre, kan man si, for det har vært mange forsøk på å gjøre det før man innså at det ikke lar seg gjøre.

En oversikt over det temaet her: https://www.mdpi.com/2076-3417/8/1/16/pdf

 

[Bolinder]

Ja, jeg nevnte FIR fordi det er en forutsetning for å få lineær fase. Det lar seg jo ikke gjøre i IIR eller analoge kretser.

Er ikkje overtydd om at filtra treng å ha lineær fase. Ein ender da opp med ein impulsresponse som er ein sinc-funksjon, noko ein ikkje finn i naturen. Dei steile LP-filtra i dei fleste Sigma-Delta-omformerar er har lineær fase, og har difor sinc-forma impulsrespons. Dette er mest truleg ikkje ideelt.

Det jeg mente var at lydfeltet fra slike fenomener ikke kan gjenskapes i en prosessor, eksempelvis at forskjellige refleksjoner og interaksjoner skaper nuller på bestemte steder i lytterommet. Man kan produsere et signal som tilsvarer lydgjengivelsen i hvert enkelt punkt, slik at det kan gjengis via hodetelefoner og oppleves som man er på et bestemt sted i et bestemt rom, men man kan ikke viske ut hele lytterommet og i stedet levere lydfeltet fra et annet rom via to stasjonære høyttalere. Dessverre, kan man si, for det har vært mange forsøk på å gjøre det før man innså at det ikke lar seg gjøre.

I prinsippet kan ein gjera det med ein MIMO-equaliser, men etter som ein lyt ta omsyn til det spatiale sampelteoremet må avstanden mellom mikrofonane og mellom høgtalarane vera mindre ein ei halv bøljelengd. Så i praksis lyt romequaliserar avgrensast lågfrekvensområdet. Men det er ikkje så ille som det høyrest ut for, etter som det er det modale området (under Schröder-frekvensen) som treng å korrigerast. Men du har heilt rett i at ein ikkje kan fylla i nullpunkt i rommet.

Over Schrøder-frekvensen ynskjer ein ikkje å nytta equaliser i eit to-kanalssystem, etter som dette ville ruinera direktelyden. DIrektelyden bør ha ein flat amplituderespons, men det bør og effektresponsen. Dei fleste høgtalarane har ein noko ujamn effektrespons, på grunn av at drivarane ofte er direktive i øvre frekvensområde. Gradienthøgtalarar, med åttetal eller nyrekarakteristikk, er mykje betre på dette området. Effektresponsen treng kanskje ikkje å vera heilt flat; om han fell jamt med frekvensen kan det kanskje vera like bra. Men dette fallet kan ein òg oppnå på grunn av at absopsjonen i veggane aukar med frekvensen.

 

[Audiophile-Arve]

Jeg er selv gitarist, og har vært i studio veldig mange ganger og stått på scenen enda flere ganger.

Jeg lot meg overtale til å låne en Kemper til en spillejobb tidligere i år, og den låt jo som den skulle. Men jeg fikk aldri godfølelsen, derfor drar jeg fremdeles rundt på en diger Bogner Ecstasy og en Mesa Boogie Stilletto Deuce. Det handler ikke nødvendigvis om lyd, men om feeling. Veldig lite rasjonelt, men sånn kan det jo være med HIfi også for mange. Det er jo stas med tung klasse A hifi selv om Hypex ofte gjør jobben like bra, eller bedre.

For interessen rundt hifi dreier seg vel ikke kun om lyd, men også diverse feelgood-faktorer, status, eierglede osv der andre deler av sanseapparatet stimuleres.

Men det var en solid dose avsporing fra tråden...

Eg ser poenget ditt, og kan ikkje seie meg fri frå slike tendensar, at ein likar ein signert lyd betre enn realistisk lyd. Å skru lyden til å vere "rett" på alle måtar er forferdeleg vanskeleg. Dessutan er "rett" ein veldig variabel. Eit godt anlegg kan avsløre skilnaden på Carneige Hall før og etter ombygginga, men kva som er rettaste opptaket er ei vanskeleg nøtt. Referanseplatene frå 60-talet si referanse er borte.... og kva med eit oppforsterka orkester, kan det nokonsinne vere "rett" eller "feil"? Når du har jobba med anlegget så lenge at du har den fullkomne pinpointing bør du vere fornøgd - men har du høyrt ein konsertsal med slik pinpointing?
For meg har etter kvart målet vorte vegen... Skulle gjerne målt litt, kanskje prøvd litt DSP etterpå, dersom eg hadde visst kva eg heldt på med. Men inntil eg skulle få ei openberring, får eg bruke eige lett svekka gangsyn og noko overdrivne sjølvtillit på desse tinga.

 

[Bolinder]

Eg ser poenget ditt, og kan ikkje seie meg fri frå slike tendensar, at ein likar ein signert lyd betre enn realistisk lyd. Å skru lyden til å vere "rett" på alle måtar er forferdeleg vanskeleg. Dessutan er "rett" ein veldig variabel. Eit godt anlegg kan avsløre skilnaden på Carneige Hall før og etter ombygginga, men kva som er rettaste opptaket er ei vanskeleg nøtt. Referanseplatene frå 60-talet si referanse er borte.... og kva med eit oppforsterka orkester, kan det nokonsinne vere "rett" eller "feil"? Når du har jobba med anlegget så lenge at du har den fullkomne pinpointing bør du vere fornøgd - men har du høyrt ein konsertsal med slik pinpointing?

Etter mi meining er det musikarane si oppgåve å laga god lyd. Lydteknikarane, som tek opp lyden, bør vel legga seg i selen for at opptaket skal verta så lik lyden i opptaksrommet som mogleg, noko som ikkje er så beint fram. (Eg tenkjer her på akustisk musikk.) Når ein skal høyra på eit opptak er det, i alle fall for meg, eit mål å oppnå eit lydbilete så likt det i opptaksrommet som mogleg. Dette er lettare å få til for kvartettar og småorkester enn for eit synfoniorkester. Det er nok ikkje muleg å gje att lydbiletet til eit synfoniorkester i eit lite rom, så ein lyt nøya seg med å freista å få det så bra som ein kan.

Om ein har eit anlegg som på eit eller anna vis fargar lyden vil alle opptaka verta farga på same måte. Då har anlegget teke over jobben til musikarane. Eit slikt anlegg vil ikkje eg ha. Eg er klår over at både høgtalararane og rommet alltid fargar lyden, men målet mitt er å redusera denne farginga mest muleg.

 

[Asbjørn]

^ Samme tilnærming her. Man kan ikke unngå at høyttalere og rom setter sin signatur, men man kan forsøke å minimere den. Resten av kjeden kan gjøres så transparent at det ikke er noen hørbar signatur derfra. Jeg vil høre det samme som produsent og artist godkjente, ikke overprøve dem alle sammen med samme fargelegging på alt.

Det er ikke mulig å lytte seg frem til en transparent avspillingskjede uten å ha en forvrengningsfri referanse, men det hjelper ganske mye med måleresultater og litt kunnskap om psykoakustikk. Da kan man med ganske stor sikkerhet si om en gitt komponent sannsynligvis farger lyden i hørbar grad eller ikke. Det er også en viss trygghet i å vite at alle transparente komponenter låter klin likt.

 

[Olav2]

Eg ser poenget ditt, og kan ikkje seie meg fri frå slike tendensar, at ein likar ein signert lyd betre enn realistisk lyd. Å skru lyden til å vere "rett" på alle måtar er forferdeleg vanskeleg. Dessutan er "rett" ein veldig variabel. Eit godt anlegg kan avsløre skilnaden på Carneige Hall før og etter ombygginga, men kva som er rettaste opptaket er ei vanskeleg nøtt. Referanseplatene frå 60-talet si referanse er borte.... og kva med eit oppforsterka orkester, kan det nokonsinne vere "rett" eller "feil"? Når du har jobba med anlegget så lenge at du har den fullkomne pinpointing bør du vere fornøgd - men har du høyrt ein konsertsal med slik pinpointing?

Etter mi meining er det musikarane si oppgåve å laga god lyd. Lydteknikarane, som tek opp lyden, bør vel legga seg i selen for at opptaket skal verta så lik lyden i opptaksrommet som mogleg, noko som ikkje er så beint fram. (Eg tenkjer her på akustisk musikk.) Når ein skal høyra på eit opptak er det, i alle fall for meg, eit mål å oppnå eit lydbilete så likt det i opptaksrommet som mogleg. Dette er lettare å få til for kvartettar og småorkester enn for eit synfoniorkester. Det er nok ikkje muleg å gje att lydbiletet til eit synfoniorkester i eit lite rom, så ein lyt nøya seg med å freista å få det så bra som ein kan.

Om ein har eit anlegg som på eit eller anna vis fargar lyden vil alle opptaka verta farga på same måte. Då har anlegget teke over jobben til musikarane. Eit slikt anlegg vil ikkje eg ha. Eg er klår over at både høgtalararane og rommet alltid fargar lyden, men målet mitt er å redusera denne farginga mest muleg.

Interessane tanker. Dette er off-topic i tråden, men kunne du tenke deg å si noe mer om hvordan høyttalere du har, og hvordan de er satt opp når det gjelder elektronikk/deling og plassering/romakustikk? Får inntrykk av at du har tenkt grundig igjennom dette.

 

[Bolinder]

Dette er off-topic i tråden, men kunne du tenke deg å si noe mer om hvordan høyttalere du har, og hvordan de er satt opp når det gjelder elektronikk/deling og plassering/romakustikk? Får inntrykk av at du har tenkt grundig igjennom dette.

Det er elektrostatpanel, Martin Logan Spire. Dei har bogeforma panel, så strålemønstret er ikkje heilt åttetal.forma. Eg veit forresten ikkje nøyaktig korleis strålemønstret ser ut, for det er ikkje så lett å måla på slike høgtalarar (treng eit stort rom). Dei står ca. 1,5 m frå bakveggen og ca. 1 m frå sideveggane. Vil ikkje påstå at dette er den absolutt beste plasseringa, men det var det som høvde i dette rommet. Dei har lukka kasse basshøgtalarar, delefrekvensen er 320 Hz og det er innebygde klasse-D-forsterkarar for bassen. Panela er drevne av eksterne forsterkarar; eg nyttar Xindak PA-1 (dei var etter måten billige).

 

[Audiophile-Arve]

Eg ser poenget ditt, og kan ikkje seie meg fri frå slike tendensar, at ein likar ein signert lyd betre enn realistisk lyd. Å skru lyden til å vere "rett" på alle måtar er forferdeleg vanskeleg. Dessutan er "rett" ein veldig variabel. Eit godt anlegg kan avsløre skilnaden på Carneige Hall før og etter ombygginga, men kva som er rettaste opptaket er ei vanskeleg nøtt. Referanseplatene frå 60-talet si referanse er borte.... og kva med eit oppforsterka orkester, kan det nokonsinne vere "rett" eller "feil"? Når du har jobba med anlegget så lenge at du har den fullkomne pinpointing bør du vere fornøgd - men har du høyrt ein konsertsal med slik pinpointing?

Etter mi meining er det musikarane si oppgåve å laga god lyd. Lydteknikarane, som tek opp lyden, bør vel legga seg i selen for at opptaket skal verta så lik lyden i opptaksrommet som mogleg, noko som ikkje er så beint fram. (Eg tenkjer her på akustisk musikk.) Når ein skal høyra på eit opptak er det, i alle fall for meg, eit mål å oppnå eit lydbilete så likt det i opptaksrommet som mogleg. Dette er lettare å få til for kvartettar og småorkester enn for eit synfoniorkester. Det er nok ikkje muleg å gje att lydbiletet til eit synfoniorkester i eit lite rom, så ein lyt nøya seg med å freista å få det så bra som ein kan.

Om ein har eit anlegg som på eit eller anna vis fargar lyden vil alle opptaka verta farga på same måte. Då har anlegget teke over jobben til musikarane. Eit slikt anlegg vil ikkje eg ha. Eg er klår over at både høgtalararane og rommet alltid fargar lyden, men målet mitt er å redusera denne farginga mest muleg.

Når ein lyttar til både kammer- og symfonisk musikk på eit godt anlegg, vil det som regel vere nødvendig å gjere eit val om kva ein vil prioritere. Det finnest faktisk høgtalarar som evnar å formidle begge sjangrar veldig greitt (eg har eit par slike sjølv), men dei er dyre og ein del styr med dei. Men rommet vert du ikkje kvitt. Du får (på gode opptak, og med den rette elektronikken) ei god formeining om innspelingslokalet, men det faktiske lytterommet ditt er nok langt meir tydeleg.
Og det viktigaste av alt er naturlegvis kva plate du spelar...

 

[thohaug]

Jo, men nå selger du jo akustiske remedier også.

Begrensningen med det i bassområdet er at det blir så digert for å være effektivt. Lydbølgene er 17 meter lange ved 20 Hz, og f eks en porøs absorbent bør være minst en sjettedels bølgelengde tykk for å gi noen særlig effekt. Altså bør en absorbent for 20 Hz være nesten tre meter tykk. Nå er det vel ingen som behøver en absorbent ved den frekvensen, men i et rom på f eks 5 meter i lengde vil det være en stående bølge ved 34 Hz. Det er en halv bølgelengde på langs. En absorbent for 34 Hz blir fort 1,7 meter tykk den også.

Alternativt kan man bygge tunede plateabsorbenter for å ta ned bestemte frekvenser, men det blir også store og spesialbyggede konstruksjoner. I et normalt boligrom vil det fort stoppe seg selv hva man kan/får lov til å gjøre av akustiske tiltak som gjør noe særlig forskjell i bassen. For de fleste vil en kombinert strategi med mest vekt på eq i dypbassen og mer diskrete akustiske remedier for mer høyfrekvente refleksjoner fungere bedre.

Når det gjelder hørbarheten av disse meget omtalte "faseproblemene" er det enklere å se det som varierende gruppeforsinkelse enn som fasedreining. Det er to sider av samme sak, og avhenger av om man regner forsinkelsen i millisekunder eller i grader fase ved en gitt frekvens. En tommelfingerregel er at gruppeforsinkelse ikke er hørbar hvis den er kortere enn en periode av signalet, dvs 360 grader fasedreining. Ved 34 Hz er det 29 ms, og det skal være litt av et filter for å skape så stor gruppeforsinkelse. Husk at den stående bølgen vi forsøker å kverke også tilfører en ganske stor fasedreining/gruppeforsinkelse, og at korreksjonsfilteret helt eller delvis vil kansellere denne også hvis det ikke blir helt perfekt.

Kvålsvoll har mer, og demonstrerer også at han kan høre 20 ms ved 50 Hz, dvs eksakt en periode:
https://www.kvalsvoll.com/blog/2019/08/20/audibility-of-group-delay-at-low-frequencies/
Her viser han målinger av hva som skjer i tidsdomenet med eq i frekvensdomenet:
https://www.kvalsvoll.com/blog/2019/03/31/bass-og-lydkvalitet-diskusjon/

Jeg ser diskusjonen her og tenker umiddelbart at man fokuserer for mye på frekvensrespons. Problemet slik jeg ser det er tiden.
Hvordan korrigerer man det at den stående bølgen henger igjen i tid? Hva gjør man med decay mao. Om man hører på et system hvor det er brukt romkorreksjon til å korrigere med FIR for å prøve å bli kvitt henget i tid vs et rom der man har behandlet tiden med akustikk så er det vanvittig stor forskjell på lydkvaliteten.
Jeg synes generelt det fokuseres alt for mye på frekvensrespons når det skal ses på rom. (Ja jeg vet at all tidsinformasjon også finnes i frekvensrespons, men det er jammen ikke lett å få oversikt bare ved å se på den)

Jeg vil si at man generelt bruker akustiske tiltak for å få kontroll på decay og ETC. Hva som skjer med frekvensrespons er mindre viktig når man holder på akustisk. Vanskelig å gjøre ab testing, men en respons i bassen som er korrigert flat, men som henger tid vil låte mye verre enn en respons uten særlig decay men med litt db forskjeller i responsen feks +-4db. Vi er i mine ører mindre sensitive for volumendringer enn vi er for decay.


Edit: jeg er kjempefan av EQ bare så det er sagt altså. Om man ikke har mulighet for tiltak vil alltid forsiktig eq gi et bedre resultat enn ingen eq.

Edit 2: En klassisk problemstilling som er i mange vanlige rom med standard takhøyde er at man ofte har en dip som også henger i tid rundt 70hz pga bølge som står mellom tak og gulv. Mao en helt ordinær stående bølge. Dette er et problem som veldig mange vil kjenne seg igjen i. Og da er egentlig spørsmålet, hvordan løser man det? Det at gruppeforsinkelsen viser at dippen er minimum fase er greit nok og man kan heve dippen. Problemet er at man får med seg tidshenget på slep. Vil si meg ganske sikker på at de som har testet dette vil være hanske enige om at det er bedre å la dippen være, heller enn å EQ'e det flatt fordi ulempen med tidshenget er større enn ulempen ved volumendringen. Dette er et klassisk problem og jeg ser det går igjen omtrent i hvert tredje rom jeg er å kalibrerer i.

I eget rom hadde jeg det samme problemet, bare på 25hz. Og eneste måten å fornuftig løse det på var å designe et basstårn som fungerte som en absorbent. Det å løfte dippen med eq var bare å glemme lydmessig, selv om det så bra ut på målingene. Både på GD Plottet og på FR plottet.

 

[Bolinder]

Når ein lyttar til både kammer- og symfonisk musikk på eit godt anlegg, vil det som regel vere nødvendig å gjere eit val om kva ein vil prioritere. Det finnest faktisk høgtalarar som evnar å formidle begge sjangrar veldig greitt (eg har eit par slike sjølv), men dei er dyre og ein del styr med dei. Men rommet vert du ikkje kvitt. Du får (på gode opptak, og med den rette elektronikken) ei god formeining om innspelingslokalet, men det faktiske lytterommet ditt er nok langt meir tydeleg.
Og det viktigaste av alt er naturlegvis kva plate du spelar...

Meiner du at det er naudsynt å velja høgtalarar etter som ein lyttar mest på kammer- eller symfonisk musikk? Kva då om ein lyttar like mykje til begge delar? Martin Logan kan ikkje så spela styggeleg høgt djupt ned i bassen, men det er det ikkje så mykje vits i i ei typisk norsk stove. At det klirrar i skap og anna inventar har vel ikkje så mykje med musikk å gjera. Så eg er samd med deg i at lytterommet set begrensningar. Men det er i dyraste laget å utvida stova, spesielt i høgda.

Høgtalarane du nemnte, er det MBL? Dei er vel rundtstrålamde i horisontalretning? Da er vel både trykk- og effektresponsen ganske flat? Har du samanlikna dei med panelhøgtalarar?

 

[Asbjørn]

Jeg ser diskusjonen her og tenker umiddelbart at man fokuserer for mye på frekvensrespons. Problemet slik jeg ser det er tiden.
Hvordan korrigerer man det at den stående bølgen henger igjen i tid? Hva gjør man med decay mao. Om man hører på et system hvor det er brukt romkorreksjon til å korrigere med FIR for å prøve å bli kvitt henget i tid vs et rom der man har behandlet tiden med akustikk så er det vanvittig stor forskjell på lydkvaliteten.
Jeg synes generelt det fokuseres alt for mye på frekvensrespons når det skal ses på rom. (Ja jeg vet at all tidsinformasjon også finnes i frekvensrespons, men det er jammen ikke lett å få oversikt bare ved å se på den)

Min erfaring tilsvarer det som er vist i coolios fossefalldiagrammer. Hvis en stående bølge tas ned med eq, så vil også etterslepet i tid bli kraftig redusert. Effekten er størst i de første millisekundene, mens lengre ute har fasen dreid såpass mye at eq-pådraget er mindre effektivt. Man får likevel redusert nivået såpass at resonansen ikke er sjenerende lenger.

Her behøver man ikke FIR, siden det er minimum fase-delen av resonansen som tas ned, og da vil et IIR eller analogt eq-bånd gi en naturlig invertering av både frekvens og fase. Den gir automatisk riktig korreksjon i tidsdomenet når man har funnet riktig korreksjon i frekvensdomenet.

 

[thohaug]

Jeg ser diskusjonen her og tenker umiddelbart at man fokuserer for mye på frekvensrespons. Problemet slik jeg ser det er tiden.
Hvordan korrigerer man det at den stående bølgen henger igjen i tid? Hva gjør man med decay mao. Om man hører på et system hvor det er brukt romkorreksjon til å korrigere med FIR for å prøve å bli kvitt henget i tid vs et rom der man har behandlet tiden med akustikk så er det vanvittig stor forskjell på lydkvaliteten.
Jeg synes generelt det fokuseres alt for mye på frekvensrespons når det skal ses på rom. (Ja jeg vet at all tidsinformasjon også finnes i frekvensrespons, men det er jammen ikke lett å få oversikt bare ved å se på den)

Min erfaring tilsvarer det som er vist i coolios fossefalldiagrammer. Hvis en stående bølge tas ned med eq, så vil også etterslepet i tid bli kraftig redusert. Effekten er størst i de første millisekundene, mens lengre ute har fasen dreid såpass mye at eq-pådraget er mindre effektivt. Man får likevel redusert nivået såpass at resonansen ikke er sjenerende lenger.

Her behøver man ikke FIR, siden det er minimum fase-delen av resonansen som tas ned, og da vil et IIR eller analogt eq-bånd gi en naturlig invertering av både frekvens og fase. Den gir automatisk riktig korreksjon i tidsdomenet når man har funnet riktig korreksjon i frekvensdomenet.

Min erfaring er helt motsatt. En slik resonans er veldig sjenerende i mine ører. Dette går igjen i alle rom. Jeg har aldri klart å EQ'e resonansrygger til å ikke bli sjenerende i noen rom jeg har holdt på i noen sinne uten å gjøre noe annet med det for å få ned ryggen. Når man først har hatt "tørr bass" som kommer fra et rom med resonanser i bassen minimum 40-50db ned, så hører man slike ting umiddelbart.

Fossefall diagrammene til coolio er med FIR forøvrig såvidt jeg kan se. IIR vil ikke gi et slikt resultat i tidsdomenet. IIR vil kun endre nivået. Nivået på etterslepet vil bli lavere ja, men ikke relativt til volumet det spilles på.
Hvordan klarer IIR filteret å hindre at den stående bølgen bygger seg opp over tid. Det er greit at den kan senke nivået.

Igjen stiller jeg dette enkle spørsmålet:
Hvordan fikser du en dip som også har heng i tid? Dette er et problem som går igjen mange steder.

Jeg kan egentlig ikke annet enn å foreslå å ab teste dette. Det er veldig stor hørbar forskjell på bassområde under 100hz som kun er EQ'et vs et som er behandlet. Selv uten EQ i tillegg ville jeg satt en stor knapp på behandlet. Decay er bare så vanvittig hørbart. Om jeg måtte velge så ville jeg ofret førsterefleksjonskontroll mot bedre decay i bassen om det var mye trøbbel med det. Dette er forøvrig noe som har gått igjen i omtrent alle rom jeg noen sinne her kalibrert hos, så det er langt fra noe enkelt tilfelle.

 

[Bjørn ("Orso")]

Er det minimum fase, så følger tidsdomenet etter thohaug. Og IIR er da tilstrekkelig.
Men det er tilfellet stort sett bare ved veldig lavfrekvente peaker og til et begrenset område i rommet. Det har klare begrensninger. Bredbåndete tiltak fungerer i mye større frekvensområdet og forbedret det i hele rommet.

 

[thohaug]

Viktig å forstå at man EQe høyttalerne, men i stor grad kan man ikke EQe rommet på en fornuftig måte.

Noen mener en slik EQ bruk medfører faseproblemer, andre ikke. Jeg vet ikke - noen som VET?

Ja.

Det er ikke noe problem å eq'e høyttalere uten å introdusere faseproblemer. Høyttalere er tilnærmet minimum fase, dvs at fase og frekvensgang henger sammen. Et konvensjonelt eq-pådrag som korrigerer frekvensgangen vil også korrigere fasegangen. Hvis du vil ha skarpere verktøy kan du bruke FIR-filtre, hvor man kan endre fase- og frekvensgang uavhengig. DEQX måler responsen ut av høyttalerne og korrigerer i fase og frekvens samtidig, til f eks +/- 0,5 ms gruppeforsinkelse og +/- 0,5 dB frekvensgang.

Det samme gjelder i stor grad stående bølger i rommet. De er også tilnærmet minimum fase og går helt fint å korrigere med eq. Det man ikke kan gjøre noe med er f eks kamfiltrering mellom direktelyd og reflektert lyd, som "floor bounce" eller refleksjonen fra frontvegg bak høyttaleren. Kan ikke korrigeres i eq, så ikke forsøk.

Jeg fusker litt ved å la DEQX gjøre en "høyttalerkorreksjon" for subwoofer målt i lytteposisjon i stedet for kvasi-anekoisk. Da blir mye av romresponsen i bassen med i "høyttaleren" som skal korrigeres, og DEQX regner ut et korreksjonsfilter som treffer ganske bra. Det er uansett like greit å se rom og høyttaler som to sider av samme sak ved lave frekvenser, så det er ikke så sprøtt som det kan se ut til.

Er det minimum fase, så følger tidsdomenet etter thohaug. Og IIR er da tilstrekkelig.
Men det er tilfellet stort sett bare ved veldig lavfrekvente peaker og til et begrenset område i rommet. Det har klare begrensninger. Bredbåndete tiltak fungerer i mye større frekvensområdet og forbedret det i hele rommet.

Ja, klønete formulert av meg. Men det er veldig sjelden at det da er ren minimum fase når man skal korrigere noe. Det er ofte store bismaker av å korrigere feks dipper omtrent uansett hvilken frekvens. Selv i systemer med stor kapasitet. Jeg sliter uansett med å være enig med at man bare kan eq bort ryggene. Det låter ikke noe særlig. Selv om det ser pent ut på "papiret".

 

[Bjørn ("Orso")]

Man kan endre tonalitet på høyttalerne med EQ og justere frekvensresponsen. Her kan det gjøres veldig mye.

Det er derimot ikke helt det samme som tilføring av forvrengning. Det vil kreves enten komponenter eller emulering med plugins.

Allikevel vil jeg si at svaret på spørsmålet om matching faller vekk med bruk av DSP er i stor grad ja. Og enda mer når man jobber med akustikk og løser diverse svakheter i høyttalerne.

Her ligger nok noe av årsaken til uenigheten på sentralen når man diskuterer kvaliteten på komponenter. Man har to grupper som jobber med anlegget på helt ulike måter. De som jobber med aktive oppsett og gjerne gjør en del tiltak i rommet har sjelden bruk for noe annet gode målemessig elektronikk med lav forvrengning. Det tonale kan man endre på selv.

Igjen dette med tilføring av forvrengning. Nå er min kunnskap begrenset, men jeg spør igjen hva slags hørbar forvrengning er det du sikter til? F.eks. har en av mine komponenter THD+N=0.06% og intermodulasjon forvrengning på også 0.06%. Er dette hørbart Orso? Helt spesifikt hva er du mener tilfører hørbar forandring i klang i elektronikk som ikke er rørbasert? Jeg påstår ikke at absolutt alt låter identisk, men dette med at moderne elektronikk skal være så farget av forvrengning synes jeg høres rart ut.

Kjapt svar. Når man oppgir at en komponent har f.eks THD+N forvrengning på 0.06% så er dette bare et tall målt med en type frekvens ved en gitt watt. Så det sier svært lite og er mer passende i et reklameblad. Man må se på en rekke målinger med ulik effekt. Og andre typer forvrengning som støy og crossoverforvrengning for å kartlegge hele bildet.

Faktum er at det er svært få forsterkere som har så lav forvrengning (i alle fall med en del watt) at de ikke er hørbare. De aller fleste forsterkere tilfører hørbar forvrengning i ulik grad, noe som støttes opp under f.eks blindtestene til svenske LTS.

 

[OMF]

Disse trådene ender gjerne opp med at man diskuterer litt forbi hverandre og gjerne det man har mest lyst til å disktuere.

Jeg tror alle er enig om at det er best å gjøre høyttalere og rommet så bra som mulig før man begynner med noe annet.

Men - hva gjør man når man har de høyttalerne man ønsker å ha i stua, har plassert de der de skal stå og man har gjort de akustikktiltakene man får lov/har plass til.

Diskusjonene rundt DSP blir ofte veldig smal - jeg har brukt Audiolense de siste 10 årene.
Den utvilsomt viktigste funksjonen er digital deling og tids/fase alignment av driverne. Dette tror jeg alle er enig om at er utelukkende en god funksjon
Så kan bruke den til EQ & Voicing. Dette er også enighet om at fungerer bra.

Så er det delen med høyttaler/romkorreksjon - som er mer omdiskutert. Men igjen må man dele for ulike frekvenser.
1) Frekvenser under Schroder. Dette avhenger av rom, men la oss si opp til 150Hz.
2) Frekvenser fra Schroder og opp til ca 400Hz
3) fra 400 Hz og opp

I frekvensområde 1 - altså i bassen. Er det vel også enighet om at romkorreksjon/høyttalerkorreksjon fungerer bra. Dette er det såkalt "minimum fase området" hvor romkorrkesjon i stor grad gir samme reusltat i praksis som i teorien.
I frekvensområde 3 - fra ca 400Hz og oppover - er det også enighet om at man ikke gjør noe med refleksjonene - og "alle" løsninger gjør her høyttalerkorreksjon (Altså man gjør ingen korreksjon for refleksjoner fra rommet.) Men man kan korrigere responsen fra høyttalerne og man kan også korrigere tids/fase feil fra høyttalerne.

Så diskutereres det side opp og ned om hva som er best for området 150 til 400Hz. Har man sterke refleksjoner i dette området, så vil et forsøk på korreksjon kunne gi digitale artefakter. I audiolense (Som ofte er tema) så kan man enkelte sette parametrene slik at man har full kontrol på om man vil gjøre et forsøk på å korrigere eller la være.


Også lar det seg ikke gjøre å få tørr bass dersom man ikke har et rom hvor "decay" er kort - slik at lyden dør ut for de laveste frekvensene. Og det er vel en av grunnene til at skikkelig god bass er vanskelig. Thohaug, 8x12, Steinost og sikkert en del flere har skikkelig bra bass - men det vel ingen av disse oppsettene som hadde fått innpass i en normal stue - så det er jo greit å ha en blikk mot hva folk flest faktisk kan få til - før man slår fast at 5 kubikk med glava er bedre enn DSP i bassen.

 

[MusicBear]

Faktum er at det er svært få forsterkere som har så lav forvrengning (i alle fall med en del watt) at de ikke er hørbare. De aller fleste forsterkere tilfører hørbar forvrengning i ulik grad, noe som støttes opp under f.eks blindtestene til svenske LTS.

Betyr dette at "over-store" amper er å foretrekke, som med dette ikke presser ut all safta og dermed byr på renere vare?

 

[steinost]

Jeg er så heldig att jeg har hatt thohaug til hjelp.
Han har helt rett i det han sier, det var først når vi fikk full kontroll på rommet att alt kom på plass.
Man blir allergisk mot etterslep i bassen når alt dette virker.
Trodde jo att det var ganske bra før de store tiltakene i rommet kom på plass.
Men dette var jo en forbedring som bare ble helt enorm (behandle rommet)
Minst mulig EQ og mest mulig behandling av rom er dessverre eneste vei å gå.
EQ kun for å rette opp feil i frekvensgang.
Ja jeg forstår att ikke alle har muligheten til dette, da mange har en normal stue det står i.

 

[OMF]

Jeg er så heldig att jeg har hatt thohaug til hjelp.
Han har helt rett i det han sier, det var først når vi fikk full kontroll på rommet att alt kom på plass.
Man blir allergisk mot etterslep i bassen når alt dette virker.
Trodde jo att det var ganske bra før de store tiltakene i rommet kom på plass.
Men dette var jo en forbedring som bare ble helt enorm (behandle rommet)
Minst mulig EQ og mest mulig behandling av rom er dessverre eneste vei å gå.
EQ kun for å rette opp feil i frekvensgang.
Ja jeg forstår att ikke alle har muligheten til dette, da mange har en normal stue det står i.

Helt enig i dette, men du har vel et sted mellom 10 og 20 kubikk med glava i lytterommet - så det er jo ikke en løsning for alle.

 

[steinost]

Jeg er så heldig att jeg har hatt thohaug til hjelp.
Han har helt rett i det han sier, det var først når vi fikk full kontroll på rommet att alt kom på plass.
Man blir allergisk mot etterslep i bassen når alt dette virker.
Trodde jo att det var ganske bra før de store tiltakene i rommet kom på plass.
Men dette var jo en forbedring som bare ble helt enorm (behandle rommet)
Minst mulig EQ og mest mulig behandling av rom er dessverre eneste vei å gå.
EQ kun for å rette opp feil i frekvensgang.
Ja jeg forstår att ikke alle har muligheten til dette, da mange har en normal stue det står i.

Helt enig i dette, men du har vel et sted mellom 10 og 20 kubikk med glava i lytterommet - så det er jo ikke en løsning for alle.

Ja det er jo akkurat det jeg skriver, att ikke dette passer hos alle.
Men ikke legg på nå:=) har under 10m3 me isolasjon. Heller ikke Glava, da dette støver.
Jo har du eget rom er dette en av de bedre løsningene, hvis ikke noe skal stå iveien for godlyden.