Ketil
Hi-Fi freak
- Ble medlem
- 11.05.2004
- Innlegg
- 2.318
- Antall liker
- 886
I et par år nå har jeg brukt Whistler Coanda i hovedanlegget mellom CD-Pre og Pre-Effekt. Dette har fungert veldig bra, og var i mine ører og mitt anlegg langt å foretrekke fremfor 2 strekk Nordost Heimdall. Når jeg nå i sommer satt sammen et hodetelefonanlegg hadde jeg derfor i tankene å bruke samme IC mellom Hegel HD10 og SPL Phonitor. Etterhvert fant jeg ut at jeg likevel kunne prøve noe nytt. Jeg vurderte først Kimber 1126, men denne viste seg etterhvert litt vanskelig få importert her til bjerget. Etter råd her på forumet fant jeg til slutt ut at jeg skulle prøve Chord Anthem 2. Kjøpt fra England og med moms havner denne ca på 6000 kr. Altså en tusenlapp dyrere enn Whistler Coanda.
Etter å ha hatt den i hodetelefonanlegget et par uker, fant jeg ut at tiden var inne til å prøve den i hovedanlegget og høre hvordan den sto seg mot Coanda. Kabelen mellom cd og pre ble byttet ut med Anthem 2, mens mellom pre og effekt hadde jeg altså alltid hele tiden Coanda oppkoblet. Bare for å sjekke at alt var koblet riktig opp tok jeg en liten prøvelytt etter at anlegget var slått på. Første reaksjonen var at huff dette låt rimelig forferdelig. Men nå pleier jeg aldri å lytte til kaldt anlegg, men slår det på om morgenen og lytter utover kvelden når det har stått påslått en 10 timers tid. I tillegg slo jeg på gulvvarmen i kjellerstuen (ja jeg synes faktisk at temperaturen i rommet innvirker på lydkvaliteten, så får heller objektivistene le seg fillete)
Når jeg så tok turen ned i lytterommet seint på kvelden var jeg ikke så veldig optimistisk på Anthem sine vegne. Men se her var det foregått en liten forvandling. Det som tidligere på dagen hadde lått kaldt og hardt, låt nå mye varmere og oppløst. Det som etter hvert gikk opp for meg var at Anthem var en særdeles lite tilgivende kabel både på godt og vondt. Dette er definitivt ikke en kabel man bare putter på hvilket som helst anlegg og kan forvente et godt resultat. Har man et anlegg som fra før har en litt slank klang og ønsker å få litt mer kjøtt på beina ved et kabelbytte, bør man nok se andre steder enn til Chord Anthem 2.
Sammenlignet med Coanda låter Anthem slankere, førstnevnte har atskillig mer kropp i sin gjengivelse. Samtidig låter Anthem mer luftig og er i mine ører hakket mer detaljert enn Coanda. Jeg vil si at Coanda er en mer tilgivende kabel som kan gi et anlegg mer fylde og pondus i lyden. Jeg vil si det sånn at Anthem fokuserer på fingrenes løp over strengene på en gitar, mens Coanda får frem mer av samspillet mellom streng og kasse. Gjennom Anthem fremstår musikken som lett, luftig og delikat med mye rom. Kanskje det mange forbinder med hifi. Coanda sitt fokus er det naturlige, analoge med en mer fyldig klang.
Dette er i mine ører to ganske forskjellig lydende kabler, og jeg greide ikke helt å bestemme meg for hvilken som egentlig var best. På en plate foretrakk jeg Anthem og på en annen Coanda. Et gjennomgående trekk var at på plater som profiterte på en luftig oppløst gjengivelse foretrakk jeg Anthem. På plater hvor det vesentlige var å gjengi et instrument slik at det fremstod med en ekte klang foretrakk jeg Coanda.
Det man sitter igjen med som spørsmål til slutt er hva som egentlig er en riktig fremstilling av musikken. Gjengir den ene kabelen musikken riktigere enn den andre, eller må man bare godta at musikk kan gjengis på flere forskjellige måter uten at den ene nødvendigvis er riktigere enn den andre.
Det som avgjorde saken for meg var platen Sudoku av gruppen Sharp Nine. På Coanda får man følelsen av å være tilstede på en live konsert med dette storjazzbandet. Med Anthem innkoblet låter det mer som gjengitt musikk. Selv om Anthem kanskje er hakket mer oppløst og luftig og spiller med enda litt mindre fnidder og støy enn Coanda, blir dette av litt mer underordnet betydning. For er ikke følelsen av å være tilstede egentlig det samme som hifi = høy troverdighet?
Etter å ha hatt den i hodetelefonanlegget et par uker, fant jeg ut at tiden var inne til å prøve den i hovedanlegget og høre hvordan den sto seg mot Coanda. Kabelen mellom cd og pre ble byttet ut med Anthem 2, mens mellom pre og effekt hadde jeg altså alltid hele tiden Coanda oppkoblet. Bare for å sjekke at alt var koblet riktig opp tok jeg en liten prøvelytt etter at anlegget var slått på. Første reaksjonen var at huff dette låt rimelig forferdelig. Men nå pleier jeg aldri å lytte til kaldt anlegg, men slår det på om morgenen og lytter utover kvelden når det har stått påslått en 10 timers tid. I tillegg slo jeg på gulvvarmen i kjellerstuen (ja jeg synes faktisk at temperaturen i rommet innvirker på lydkvaliteten, så får heller objektivistene le seg fillete)
Når jeg så tok turen ned i lytterommet seint på kvelden var jeg ikke så veldig optimistisk på Anthem sine vegne. Men se her var det foregått en liten forvandling. Det som tidligere på dagen hadde lått kaldt og hardt, låt nå mye varmere og oppløst. Det som etter hvert gikk opp for meg var at Anthem var en særdeles lite tilgivende kabel både på godt og vondt. Dette er definitivt ikke en kabel man bare putter på hvilket som helst anlegg og kan forvente et godt resultat. Har man et anlegg som fra før har en litt slank klang og ønsker å få litt mer kjøtt på beina ved et kabelbytte, bør man nok se andre steder enn til Chord Anthem 2.
Sammenlignet med Coanda låter Anthem slankere, førstnevnte har atskillig mer kropp i sin gjengivelse. Samtidig låter Anthem mer luftig og er i mine ører hakket mer detaljert enn Coanda. Jeg vil si at Coanda er en mer tilgivende kabel som kan gi et anlegg mer fylde og pondus i lyden. Jeg vil si det sånn at Anthem fokuserer på fingrenes løp over strengene på en gitar, mens Coanda får frem mer av samspillet mellom streng og kasse. Gjennom Anthem fremstår musikken som lett, luftig og delikat med mye rom. Kanskje det mange forbinder med hifi. Coanda sitt fokus er det naturlige, analoge med en mer fyldig klang.
Dette er i mine ører to ganske forskjellig lydende kabler, og jeg greide ikke helt å bestemme meg for hvilken som egentlig var best. På en plate foretrakk jeg Anthem og på en annen Coanda. Et gjennomgående trekk var at på plater som profiterte på en luftig oppløst gjengivelse foretrakk jeg Anthem. På plater hvor det vesentlige var å gjengi et instrument slik at det fremstod med en ekte klang foretrakk jeg Coanda.
Det man sitter igjen med som spørsmål til slutt er hva som egentlig er en riktig fremstilling av musikken. Gjengir den ene kabelen musikken riktigere enn den andre, eller må man bare godta at musikk kan gjengis på flere forskjellige måter uten at den ene nødvendigvis er riktigere enn den andre.
Det som avgjorde saken for meg var platen Sudoku av gruppen Sharp Nine. På Coanda får man følelsen av å være tilstede på en live konsert med dette storjazzbandet. Med Anthem innkoblet låter det mer som gjengitt musikk. Selv om Anthem kanskje er hakket mer oppløst og luftig og spiller med enda litt mindre fnidder og støy enn Coanda, blir dette av litt mer underordnet betydning. For er ikke følelsen av å være tilstede egentlig det samme som hifi = høy troverdighet?
Vedlegg
-
337.5 KB Visninger: 1.002
-
271.4 KB Visninger: 1.007