BT
Æresmedlem
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.008
- Antall liker
- 6.235
Jeg har hatt gleden av å teste et sett Jorma Design Prime singlewire høyttalerkabler en stund nå. Jeg må innrømme at det har vært en sjokkartet opplevelse. Det har flyttet grensen for hvor mye jeg trodde en kabel kunne utgjøre på lydgjengivelsen. Jeg skulle likt å testet Prime signalkabel også, men har måtte jeg ta til takke med Jorma No.1, som var Jormas toppmodell før Prime ble utviklet. Jeg har testet No.1 hele veien før, og det var egentlig en større overraskelse. Denne gangen var jeg derfor litt mer forberedt på hva som kom.
Jorma Prime ble utviklet i forbindelse med prestisjeprosjektet The Swedish Statement, hvor 5 forskjellige leverandører gikk sammen og leverte hver sine komponenter til et oppsett hvor det ikke skulle spares på noe. Jorma hadde allerede hatt stor suksess med No. 1, og ble bedt om å utvikle noe som gikk enda et hakk lenger. De opsiktsvekkende høyttalerne Marten Coltrane Supreme, til drøy 2 mill inngår. Det man kan merke seg med en gang er at dette er komponenter beregnet på et begrenset marked med svært fyldig sparekonto.
Men hva er det disse kostbare kobbertrådene har å tilføre til lyden? Det er egentlig feil å si at de tilfører noe. Det er bare det at alt oppleves så mye mer naturlig. Lydbildet blir større, vokalen blir klarere, gitarer, piano og blåseinstrumenter får en riktigere klang, men den største forskjellen opplever jeg likevel i bassen. Som vanlig var spenningen stor da jeg koblet tilbake til mine egne kabler, som er (var) Synergistic Research Resolution Reference. Disse var de beste kablene jeg hadde testet i eget oppsett før Jorma, og er solide saker med aktiv skjermer. To ganger tidligere har jeg opplevd at det ikke har vært morsomt å høre eget oppsett etter å ha testet noe som var bedre. Den ene var da jeg testet Audio Physic Caldere, den andre da jeg testet Jorma No.1. Ikke uventet ble dette den tredje. Det som slo meg var at sammensetningen av de forskjellige frekvensene stemte ikke helt 100 % sammen. Jeg merket det spesielt på overtonene. Dette gjorde at lydbildet ble flatere, og at musikken ikke ble like organisk og naturlig.
Det jeg har gjort tidligere når det ikke var morsomt å høre eget oppsett var å ikke lytte til det på noen dager, så ble det strags bedre igjen. Men denne gangen lå det noen Jorma No.1 på bruktbørsen, og siden jeg hadde et sett xlr-kabler fra før som jeg ikke lenger brukte fikk jeg oppgradert til disse, uten at det kostet skjorta. Forskjellen fra å gå til Jorma Prime til No.1 var heldigvis ikke alt for stor. Prime er uansett et godt stykke utenfor min økonomiske rekkevidde. Men for de som har veldig god råd, og skal ha det beste vil jeg anbefale å teste ut disse. Men det burde stått advarsel på dem: Prøv ikke disse uten å mene alvor. Jeg er spent på hva Fidelity blir å skrive om disse i neste nummer. Det kan fort sparke nytt liv i kabeldebatten.
Takk for lånet til Audioroyal!
Her er en lekker billedserie fra produksjonen av Jorma Prime:
http://www.euphonia-audioforum.se/forums/index.php?showtopic=4092&hl=jorma+prime
Jorma Prime ble utviklet i forbindelse med prestisjeprosjektet The Swedish Statement, hvor 5 forskjellige leverandører gikk sammen og leverte hver sine komponenter til et oppsett hvor det ikke skulle spares på noe. Jorma hadde allerede hatt stor suksess med No. 1, og ble bedt om å utvikle noe som gikk enda et hakk lenger. De opsiktsvekkende høyttalerne Marten Coltrane Supreme, til drøy 2 mill inngår. Det man kan merke seg med en gang er at dette er komponenter beregnet på et begrenset marked med svært fyldig sparekonto.
Men hva er det disse kostbare kobbertrådene har å tilføre til lyden? Det er egentlig feil å si at de tilfører noe. Det er bare det at alt oppleves så mye mer naturlig. Lydbildet blir større, vokalen blir klarere, gitarer, piano og blåseinstrumenter får en riktigere klang, men den største forskjellen opplever jeg likevel i bassen. Som vanlig var spenningen stor da jeg koblet tilbake til mine egne kabler, som er (var) Synergistic Research Resolution Reference. Disse var de beste kablene jeg hadde testet i eget oppsett før Jorma, og er solide saker med aktiv skjermer. To ganger tidligere har jeg opplevd at det ikke har vært morsomt å høre eget oppsett etter å ha testet noe som var bedre. Den ene var da jeg testet Audio Physic Caldere, den andre da jeg testet Jorma No.1. Ikke uventet ble dette den tredje. Det som slo meg var at sammensetningen av de forskjellige frekvensene stemte ikke helt 100 % sammen. Jeg merket det spesielt på overtonene. Dette gjorde at lydbildet ble flatere, og at musikken ikke ble like organisk og naturlig.
Det jeg har gjort tidligere når det ikke var morsomt å høre eget oppsett var å ikke lytte til det på noen dager, så ble det strags bedre igjen. Men denne gangen lå det noen Jorma No.1 på bruktbørsen, og siden jeg hadde et sett xlr-kabler fra før som jeg ikke lenger brukte fikk jeg oppgradert til disse, uten at det kostet skjorta. Forskjellen fra å gå til Jorma Prime til No.1 var heldigvis ikke alt for stor. Prime er uansett et godt stykke utenfor min økonomiske rekkevidde. Men for de som har veldig god råd, og skal ha det beste vil jeg anbefale å teste ut disse. Men det burde stått advarsel på dem: Prøv ikke disse uten å mene alvor. Jeg er spent på hva Fidelity blir å skrive om disse i neste nummer. Det kan fort sparke nytt liv i kabeldebatten.
Takk for lånet til Audioroyal!
Her er en lekker billedserie fra produksjonen av Jorma Prime:
http://www.euphonia-audioforum.se/forums/index.php?showtopic=4092&hl=jorma+prime