Til dere som har litt mer peiling på dette enn meg; går det an å si noe generelt omkring eventuelle kvalitetsforskjeller mellom japanske vinylpressinger og f.eks europeiske? Mener å ha vært borti at de ikke alltid låter spesielt bra, selv om de holder en høy produksjonsmessig kvalitet/standard. Vurderer å bestille noen Deep Purple for å sammenligne med mine 180g Friday Music Records. Kan det ha noe for seg, tror dere?
|
Japanske pressinger
- Trådstarter K.H.
- Startdato
Ofte fine pressinger, ofte dårlige masteringer imo. De fleste av mine japanske kan du få billig av meg, selv om pressekvaliteten er super. Min mening.
R
rico
Gjest
Vet ikke om jeg har mer peiling enn deg men jeg har noen DP (samt andre..) både på F.M og på japanske pressinger, har også alle Harvest UK og Purple UK records utgivelsene. Først og fremst så har jeg blitt veldig skuffet av F.M. utgivelsene, ikke så mye grunnet lyden med at de veldig ofte skjemmes av knittring og skraping, ulyder som ikke forsvinner med vasking men er i selve pressingen. Fireball og In rock på F.M. gidder jeg ikke å spille. De nyere Japanske låter komprimert synes jeg, de blir litt slitsomme i lengden, fattige i bassen og litt pistrete oppover. Jeg har selvfølgelig ikke hørt alt så dette blir generelt. Eldre pressinger fra Japan derimot kan være veldig bra, disse låter ofte organisk, rent og med flott dynamik. Men skal du ha DP med best mulig lyd så vil jeg si sånn generelt at det beste er å finne pressingene på Harvest UK og Purple records UK, DP solgte jo rimelig bra så de bør være enkle å finne på brukten. Et annet tips kan være Machine Head fra Rhino og Made In Japan på DCC (denne må du nok lete etter...og betale litt for...) disse låter meget bra. Når det gjelder selve vinylkvaliteten og pressingen så er alltid de Japanske der oppe blant det beste.
Sist redigert:
Vet ikke hvor mye denne observasjonen er verdt, men jeg har akkurat lyttet til "Machine Head" på 180 g Warner Bros. og "Who Do We Think We Are" på standard vinyl på gamle Purple Records og jeg synes på ingen måte at sistnevnte står noe tilbake lydmessig, kanskje tvert om. Synes nesten det er mer liv og sprut i den. Siden det dreier seg om to forskjellige plater er vel dette lite å trekke noen konklusjon av, men jeg har også en mistanke om at de gamle orginale holdt bra lydmessig kvalitet. Nå skal jeg prøve "Fireball" på FM. Kan ikke huske at jeg merket overflatestøy da jeg fikk den.
Vidar; jeg kjøper gjerne dine japanske Deep Purple om du har noen. Høres i så fall ikke ut som de er utslitte akkurat.
Vidar; jeg kjøper gjerne dine japanske Deep Purple om du har noen. Høres i så fall ikke ut som de er utslitte akkurat.
Man må skille mellom nyere japanske repressinger og eldre japanske originaler (eller repress bare de er eldre!). Kvaliteten på Japanske pressinger var det som startet den audiofile plateindutrien med MOFI etc. På 70-tallet importerte amerikanske audiofile plater fra japan fordi de ganske enkelt låt bedre enn de hjemmelagede; dessuten var pressekvaliteten bedre. Dette skjedde etterhvert i stor skala slik at folkene bak MOFI så et businesskonsept; hvorfor ikke reutgi plater med slik kvalitet i USA? Resten er historie. MOFI fikk JVC i Japan til å presse platene sine i begynnelsen. Disse er av formidabel kvalitet - helt tyst (i motsetning til amerikanske pressinger). Masteringa til MOFI er diskutabel dog men det er en annen diskusjon.
Mot slutten av 70-tallet og inn på 80-tallet ble Japanerne oppmerksom på sitt ry og noen av dem (CBS Mastersouns spesielt) begynte å mastre platene deretter; en slags tidlig remasterfilosofi. Disse er ofte svært lystklingende og lite vellykede. Warner Brothers plater kan også være noe lyse men dette er hit'n'miss. Ellers er kvaliteten like god eller bedre enn det meste annet der ute og pressekvaliteten og alltid førsteklasses.
Jeg har flere hundre japanske pressinger. Du imidlertid regne med å betale noe mer for dem.
Her er hva andre har sagt om Japanske pressinger (fra EIL.COM):
Japanese vinyl releases are premium quality pressings, much sought after by audiophiles and collectors alike. In the 1960s Toshiba pioneered top quality red vinyl pressings using their trademark ‘Ever-Clean’ process this utilised a special ingredient intended to prevent the build-up of static electricity on the vinyl. Japanese pressings are synonymous with quality - the vinyl shines like no other vinyl everything about their releases feels special. When US audiophile label Mobile Fidelity Sound Lab first released their series of high quality pressings the records were manufactured in Japan. The sonic quality of Japanese pressings is considered to be among the best in the world and, in addition, they are beautifully presented, their covers usually printed on better quality heavy stock paper and often including a bonus lyric insert with dual language Japanese & English text. As with most other countries, Japan produced promotional LPs in advance of the commercial release for marketing purposes. There are numerous different forms of promotional LP; these vary from plain white labels simply bearing a catalogue number to customised white labels similar in design to the finished label copy but without any of the colour or artwork - basically just a white label with black print. The most common forms of promotional LP are those that appear to be finished stock albums, but on closer inspection are designated promotional on the label. Whilst some actually state ‘Promo or Sample’ in English, most of these simply display the Japanese Kanji character set equivalent - shown below
Nearly all Japanese LPs were issued with an ‘obi’ - literally translated this means ‘sash’ and is derived from the obi (sash) worn around the traditional kimono dress. This delicate paper strip, usually wrapped around the left side of the album cover, often contains marketing information and album content details, all printed in Japanese kanji and ~kana script. Obi designs can be as varied as the LPs they adorn, and some series’ of obi designs can be as collectable as the artists’ albums they decorate. However, not all promotional LPs were issued with the obi - the LP was often distributed before the obi was produced - it is rarer to find a promo with an obi than it is without one, especially on first pressings. They are more common on promo copies of reissue albums as the timing is not quite so important as for a brand new release so there was more time to put the whole package together. The rarest Japanese promotional LPs are those designed with exclusive custom picture sleeves, often compilations of previously released tracks issued to the media as a reminder of back catalogue success prior to the launch of new material, or an impending Japanese tour. These retrospective LPs can be the crowning glory of any collection and they rarely come up for sale. They are often some of the most expensive LPs to obtain, with prices ranging from £50 to £1500 for the extreme rarities...!
Mot slutten av 70-tallet og inn på 80-tallet ble Japanerne oppmerksom på sitt ry og noen av dem (CBS Mastersouns spesielt) begynte å mastre platene deretter; en slags tidlig remasterfilosofi. Disse er ofte svært lystklingende og lite vellykede. Warner Brothers plater kan også være noe lyse men dette er hit'n'miss. Ellers er kvaliteten like god eller bedre enn det meste annet der ute og pressekvaliteten og alltid førsteklasses.
Jeg har flere hundre japanske pressinger. Du imidlertid regne med å betale noe mer for dem.
Her er hva andre har sagt om Japanske pressinger (fra EIL.COM):
Japanese vinyl releases are premium quality pressings, much sought after by audiophiles and collectors alike. In the 1960s Toshiba pioneered top quality red vinyl pressings using their trademark ‘Ever-Clean’ process this utilised a special ingredient intended to prevent the build-up of static electricity on the vinyl. Japanese pressings are synonymous with quality - the vinyl shines like no other vinyl everything about their releases feels special. When US audiophile label Mobile Fidelity Sound Lab first released their series of high quality pressings the records were manufactured in Japan. The sonic quality of Japanese pressings is considered to be among the best in the world and, in addition, they are beautifully presented, their covers usually printed on better quality heavy stock paper and often including a bonus lyric insert with dual language Japanese & English text. As with most other countries, Japan produced promotional LPs in advance of the commercial release for marketing purposes. There are numerous different forms of promotional LP; these vary from plain white labels simply bearing a catalogue number to customised white labels similar in design to the finished label copy but without any of the colour or artwork - basically just a white label with black print. The most common forms of promotional LP are those that appear to be finished stock albums, but on closer inspection are designated promotional on the label. Whilst some actually state ‘Promo or Sample’ in English, most of these simply display the Japanese Kanji character set equivalent - shown below
Nearly all Japanese LPs were issued with an ‘obi’ - literally translated this means ‘sash’ and is derived from the obi (sash) worn around the traditional kimono dress. This delicate paper strip, usually wrapped around the left side of the album cover, often contains marketing information and album content details, all printed in Japanese kanji and ~kana script. Obi designs can be as varied as the LPs they adorn, and some series’ of obi designs can be as collectable as the artists’ albums they decorate. However, not all promotional LPs were issued with the obi - the LP was often distributed before the obi was produced - it is rarer to find a promo with an obi than it is without one, especially on first pressings. They are more common on promo copies of reissue albums as the timing is not quite so important as for a brand new release so there was more time to put the whole package together. The rarest Japanese promotional LPs are those designed with exclusive custom picture sleeves, often compilations of previously released tracks issued to the media as a reminder of back catalogue success prior to the launch of new material, or an impending Japanese tour. These retrospective LPs can be the crowning glory of any collection and they rarely come up for sale. They are often some of the most expensive LPs to obtain, with prices ranging from £50 to £1500 for the extreme rarities...!
En generell oppsumering om plater fra 60, 70 og inn på 80-tallet:
Japanske pressinger har lytefri vinyl og låter som ofte topp. Noen kan være for bright i mastringen (CBS Mastersound).
Amerikanske pressinger skjemmer av dårlig pressekvalitet med mye overflatestøy. Lydmessig er de ofte svinaktig gode; kjennetegnes ved en present og pågående sound som får dem til å låte friske. Dette er spesielt tydelig på Warner platene sammenlignet samme platene presset andre steder, men også på Columbia førsteutgivelser (sene repressinger av Columbia er ofte dårligere).
Engelske pressinger har OK vinylkvalitet. Lyden er variabel; ofte veldig bra men de kan ha en tendens til å være dølle. F. eks låter nesten alle platene på Island (i alle fall alle jeg har prøvd!) bedre i amerikansk utgave.
Tyske pressinger har ypperlig vinylkvalitet og er de beste med hensyn til støy utenom japanske. De kan ofte være litt lavt innspilt og er derfor mer mer følsom for støy og slitasje. Mastringen er litt opp og ned men for det meste opp. Tyske ECM er svært bra.
Norske pressinger låter som regel veldig bra. Vinylkvaliteten er også bra men ofte høres lyden fra skjærehodene!
Reutgivelser fra diverse labeler på 90- og 2000-tallet er en helt annen materie...
Det skal mye til for å slå de engelske originalene av eldre Deep Purple-skiver. Oftest et fantastisk fyrverkeri av musikk og teknisk kvalitet. Minnes med glede den massive lydopplevelsen av f.eks min originale førstepress av Fireball... du verden!
Takk for gode innspill, selv om det synes å herske litt delte meninger her. Har nylig kjøpt Uriah Heep "Look At Yourself" på japansk pressing og den virker i alle fall flott på alle måter, også lydmessig etter mitt øre.
rico, du må ha vært spesielt uheldig med dine FM-plater, tror jeg. Har nå hørt på første side av "Fireball" og hørte ikke et eneste lite knepp eller ulyd, noe som må sies å være sjelden, selv på ny vinyl. Ikke engang på rolige "Anyone's Daughter" var det noen forstyrrende lyder å høre. Du nevnte Rhino som et godt tips for "Machine Head". Det pussige er at på min "Fireball" står det Manufactured by Rhino Entertainment Company, selv om labelen er Friday Music. Det samme gjelder for "Deep Purple In Rock", også FM.
rico, du må ha vært spesielt uheldig med dine FM-plater, tror jeg. Har nå hørt på første side av "Fireball" og hørte ikke et eneste lite knepp eller ulyd, noe som må sies å være sjelden, selv på ny vinyl. Ikke engang på rolige "Anyone's Daughter" var det noen forstyrrende lyder å høre. Du nevnte Rhino som et godt tips for "Machine Head". Det pussige er at på min "Fireball" står det Manufactured by Rhino Entertainment Company, selv om labelen er Friday Music. Det samme gjelder for "Deep Purple In Rock", også FM.
Jeg har kun èn Friday utgivelse og det er Yes "Close to the Edge". Dette er en dårlig pressing med mye overflatestøy. Mastringen er slett ikke verst; bedre enn MOFI's versjon men kanskje ikke like crisp som den amerikanske førstepressinga.
Bare en liten kommentar til dette du nevner om overflatestøy på amerikanske pressinger, noe jeg også har hørt fra andre. Tilfeldighetene gjorde at da jeg bestilte min japanske "Look At Yourself" nylig, hadde jeg også bestilt samme plata fra usa, på amerikansk pressing. Synes ikke denne er plaget med overflatestøy, så dette kan vel variere. Har også noen Camel på amerikanske Janus og har ikke merket noe spesielt negativt med disse heller.
Får en tak i førstepressene til UK EMI med underselskaper(Parlophone, Harvest, Probe og andre) fra Japan, så står det orignale matrisenummer fra UK EMI med undeselskaper. Er slik på en del andre selskaper også, men lite på Warner sine presser. Der må en vite når ca nummerne kom ut. EMI fra Japan er meget bra IMO. Var Toshiba som presset disse.
Joda, bevares. Det finnes da unntak. Har flere lytefrie amerikanske pressinger. Men sånn generelt er amerkanske (og Kanadiske) plaget med mer oveflatestøy. Dette kan være spesielt merkbart dersom du hører mye med hodetelefoner (noe jeg gjorde mye før i tiden).
R
rico
Gjest
Ja det er mulig jeg har vært skikkelig uheldig med disse platene, har også Yes "Close to.." og den er akkurat som DP platene; støyer så mye at den blir ikke spilt, men har jo andre av denne som kan spilles...Den eneste FM plata jeg har som er 100% er America, låter forøvrig fantastisk...FM begynner å få en del titler i katalogen sin men jeg må nok si at jeg kommer ikke til å kjøpe flere, ihvertfall ikke uten at jeg har fått hørt dem først.
Jeg er nok ikke den eneste; her litt fra en anmeldelse av Fireball...."I would put 5 stars for the cover but only one for the sound mastering. From the beginning there was background noise, the vinyl sounded like a cheap CD. It's better to buy old releases instead of a new one like this."
Sist redigert:
"America" er veldig bra ja rico. De beste FM-albumene av mine er kanskje Heart sine to album "Little Queen" og "Dreamboat Annie", de anbefales på det varmeste! Fabelaktige album indeed, og fabelaktige remasteringer imo.
Beklager OT ift trådtittel, men det var opportunt siden tråden driftet dithen mot FM.
Beklager OT ift trådtittel, men det var opportunt siden tråden driftet dithen mot FM.
R
rico
Gjest
En du kanskje bør se etter når du handler, hvis du ikke allerede har den, er "Live in Japan" (Japanske utgaven av "Made in Japan", den kom ut i Japan før den kom ut som "Made in Japan" i resten av verden...). Mitt ex. er kjøpt på 70 tallet så dette er en original utgivelse, vet ikke om den er nyutgitt i Japan. Men uansett så er dette et eksempel på at Japanere kan låte bra. Den låter faktisk litt annerledes enn DCC utgivelsen som kanskje er litt "feitere" i lyden og som svinger som f..., Japaneren er veldig klar og oppløst med flott dynamik, dette er jo "moren" til alle konsert plater og den låter jo fantastisk bra på orig. Purple records også. FM utgaven har jeg ikke hørt men her fra en som har den....
| "Sadly this Is not a good addition to the remastered records out there.My British and Australian copies are a long way ahead of this mostly lifeless reissue." |