T
Tølper
Gjest
Ulykken var selvfølgelig tragisk for den avdøde selv og for hans pårørende. Han kan for all del ha vært en god venn, ektemann og far. Selv ønsker jeg ikke at noen skal dø, og dødsstraff er jeg konsekvent motstandere av uavhengig av forbrytelse.
Men når alt det er sagt, er det virkelig så umenneskelig ikke å sørge over at Haider døde for egne hender? At en finner en viss poetisk rettferdighet i det? Samtidig som en føler med familien som med enhver annen familie.
Er det i dag umulig å skille mellom privat og offentlig? Haider var da en offentlig person.
F.eks. om en morsom person skulle komme til å be en kar, i respons til en stygg rasistisk vits i en rasistisk kontekst, å ta seg en haidertur med bilen - så er det uansett mye drøyere enn rasismen den er ment å besvare? Er rasisme blitt politisk korrekt om den bare uttrykkes på en sivilisert måte, mens døden fortsatt er tabu? Hva tror en har størst implikasjoner for tredjeparter, en vits over en dø jappefascist i et annet land langt borte, eller blatant rasisme? Hva er farligst? (Og nei, vitsen var ikke ment som noen oppfordring til selvmord, noe som ble presisert en fire til fem ganger.)
En annen ting jeg lurer på er hvorfor helgevold straffes så mye strengere om offeret skulle dø enn om offeret skulle komme fra det om volden er så og si den samme? De har gjort den samme forbrytelsen, en er i tillegg havnet i den tragiske situasjon at han har tatt livet av en person, noe som jeg vil tro en ikke glemmer med det første. Men fengselsstraffen, den mangedobles fort. Er ikke dette galt?
Fakkeltog mot vold som reaksjon på et slikt dødsfall slik vi hadde i Porsgrunn denne helgen, er ikke det å gjøre situasjonen verre ikke bare for gjerningsmannen som allerede har fått ødelagt mesteparten av livet sitt for noe som faller hver helg i en hvilken som helst småby, altså et slag, men også hans familie og venner? Selv om jeg selvfølgelig også på alle måter sympatiserer med den avdøde og hans familie. Og er det galt å mene at saken stiller seg noe annerledes i tilfeller med rasistisk motivert hatvold?
Dere kan jo prøve å diskutere momentene i teksten heller en hvor usmakelig dere finner min person. Men jeg tviler på at det kommer til å skje.
Mvh
Men når alt det er sagt, er det virkelig så umenneskelig ikke å sørge over at Haider døde for egne hender? At en finner en viss poetisk rettferdighet i det? Samtidig som en føler med familien som med enhver annen familie.
Er det i dag umulig å skille mellom privat og offentlig? Haider var da en offentlig person.
F.eks. om en morsom person skulle komme til å be en kar, i respons til en stygg rasistisk vits i en rasistisk kontekst, å ta seg en haidertur med bilen - så er det uansett mye drøyere enn rasismen den er ment å besvare? Er rasisme blitt politisk korrekt om den bare uttrykkes på en sivilisert måte, mens døden fortsatt er tabu? Hva tror en har størst implikasjoner for tredjeparter, en vits over en dø jappefascist i et annet land langt borte, eller blatant rasisme? Hva er farligst? (Og nei, vitsen var ikke ment som noen oppfordring til selvmord, noe som ble presisert en fire til fem ganger.)
En annen ting jeg lurer på er hvorfor helgevold straffes så mye strengere om offeret skulle dø enn om offeret skulle komme fra det om volden er så og si den samme? De har gjort den samme forbrytelsen, en er i tillegg havnet i den tragiske situasjon at han har tatt livet av en person, noe som jeg vil tro en ikke glemmer med det første. Men fengselsstraffen, den mangedobles fort. Er ikke dette galt?
Fakkeltog mot vold som reaksjon på et slikt dødsfall slik vi hadde i Porsgrunn denne helgen, er ikke det å gjøre situasjonen verre ikke bare for gjerningsmannen som allerede har fått ødelagt mesteparten av livet sitt for noe som faller hver helg i en hvilken som helst småby, altså et slag, men også hans familie og venner? Selv om jeg selvfølgelig også på alle måter sympatiserer med den avdøde og hans familie. Og er det galt å mene at saken stiller seg noe annerledes i tilfeller med rasistisk motivert hatvold?
Dere kan jo prøve å diskutere momentene i teksten heller en hvor usmakelig dere finner min person. Men jeg tviler på at det kommer til å skje.
Mvh


